Aldri tidligere har etterspørselen etter geriatrisk behandling vært større enn de siste ti årene. For de sykeste av de eldre er det innleggelser i sykehus- og sykehjem som har vært mest kritisk, og hovedutfordringen har vært å unngå køer.
Hans Knut Otterstad, Norsk institutt for omsorgstjenester og Harald Tønseth, Statistisk Sentralbyrå, presenterer her en undersøkelse som viser at det er store forskjeller mellom fylkene i det sentrale østlandsområdet, og forklaringen er at det er en sterk sammenheng mellom tilgjengeligheten til sykehjem og presset på sykehusene for aldersgruppen 80 år og eldre.
Den gode nyheten er at tilgjengeligheten for eldre pasienter i sykehus er blitt kraftig forbedret i denne tiårs perioden. Men konsekvensen er at sykehusoppholdet er blitt mye kortere enn tidligere. Dette kan også tolkes som at sykehusene har økt sin produktivitet i forhold til eldre pasienter. Følgen av dette er ”utskrivingsklare” sykehuspasienter – og mange flere havner nå i sykehjemskø.
Den dårlige nyheten er at situasjonen i Oslo er verre enn i nabofylkene og at dette har vært i lang tid, tilsynelatende uten særlige forbedringer når det gjelder sykehjemsdrift.
Les hele artikkelen, også offentliggjort i siste Sykepleien (Word-dokument)
Det er ikke alltid like lett å forstå hvorfor instrukser er laget som de er, hverken for den som trenger hjelp eller den som skal gi hjelpen.
Høgskolelektor Borghild Løyland forteller i en Aftenposten-kronikk forleden en erfaring hun hadde fra hjemmetjenesten: "En formiddag jeg var innom sto det noen stemorsblomster hun ville jeg skulle plante i balkongkassene hennes. Hun sa hun ønsket å ha noe pent å se på mens hun satt i stolen hele dagen. Hun hadde fått hjemmehjelpen til å kjøpe blomstene, men hadde fått beskjed om at hjemmehjelpen ikke hadde mulighet til å plante dem. Jeg kom i et dilemma om hvorvidt jeg skulle plante stemorsblomstene eller ikke. Flere ganger hadde jeg fått beskjed om at sykepleierne ikke skulle gjøre oppgaver som falt utenfor «instruksen». Planting av stemorsblomster i balkongkasser falt helt klart utenfor en slik «instruks». Jeg kunne selvfølgelig følge de instruksene som var gitt og argumentere for hvorfor jeg ikke kunne plante stemorsblomstene. Det ville vært det enkleste, vil noen mene. Jeg ble i tvil og måtte bruke skjønn. Jeg valgte til slutt å bruke tid på å plante stemorsblomstene."
Men som hun retorisk spør: "Hvem har ansvaret for å vanne stemorsblomstene?"
Et eldre ektepar, hun 79 år og han 85 år, avspises av kommunen med 1,5 til 2 timers praktisk bistand hver fjerde uke.
Nå reagerer sønnen, Ivar Johansen og stiller spørsmål om Fredrikstad kommune samlet sett for tiden har en eldreomsorg som tilfredsstiller lovens minimumskrav om tilstrekkelig hjelp. Hans 79 årige mor er blant annet plaget med leddgikt og angina. Hun er tidligere operert ved Fering-klinikken, men må daglig ta nitroglyserin for å holde hjertekrampen i sjakk.
Den 84 årige faren har store bevegelsesproblemer, har hatt lungeemboli og har et funksjonsnivå som i løpet av kort tid har blitt betydelig forverret. Han har problemer med hukommelsen og har store problemer med å ivareta sine egne basale behov.
Jeg tar saken opp med ordfører og administratriv og politisk ledelse i Fredrikstad kommune. En standard på 1,5 times hjelp pr. måned holder ikke.
Rune Thorsteinsen i Hjelp 24 er helt berettiget bekymret for tilstanden ved noen av de tidligere trygdeboligene i Oslo. Han jobber i Hjelp24, et firma som drifter trygghetsalarmer i Oslo, og som han sier i en mail til meg:"vi føler litt på hvordan syke og gamle i Oslo har det. Han bruker Tøyen som eksempel:
"På Tøyen hørte jeg en trist historie fra en gammel dame som hadde bodd der i årevis og tidligere likte seg godt og, ikke minst følte seg trygg. Nå tør hun ikke gå ut uten følge. Opplever stadig bråk i gangen, folk som kjenner på døren om den er låst osv. I det siste har heisen stått, og reparatørene har nektet å reparere før det er ryddet for sprøytespisser og søppel i kjelleren. Hva er det som har skjedd siste 10 år? Hvorfor er forholdene så annerledes i dag?"
Les hans synspunkter under, og skriv gjerne egne synspunkter.
Flere ganger i året legges det fram bruker- og pårørendeundersøkelser for beboere på sykehjem og brukere av hjemmetjenestene basert litt på det gamle mentometerprinsippet. Og byråden deler ut ros og ris i media. Ofte kommer undersøkelsene så tett på hverandre at tjenesteapparatet ikke har mulighet til å gjøre eventuelle korringeringer før ny undersøkelse er i gang.
Men det gjøres også regelmessig mer faglig kvalitative undersøkelser, selv om disse ikke får samme oppmerksomhet i det offentlige rom og det politiske miljø. Disse er et betydelig bedre grunnlag for tjenesteapparatets forbedringsarbeid. Nylig er det gjennomført kvalitetsrevisjoner ved bestillerkontorer og kommunale og private utførere av hjemmetjenester. Gjennomgående er det gode resultater, men naturligvis forbedringspotensiale. Jeg tar gjerne i mot synspunkter på resultatene.
Fr.Ps prestisjeprosjekt om at Oslo kommune skulle bygge et sykehjem i Altea i Spania havererte. Dette skulle ha stått ferdig i 2007. Men prosjektet kollapset, og nå prøver kommunen å finne ut hvordan dette kunne skje. Hittil har det blitt brukt 30 millioner kroner på advokater, konsulenter, reiser og selve tomtekjøpet. Men kommunen fikk aldri byggetillatelse. Nå eier Oslo kommune en tomt i Spania som de i dag ikke vet hva de skal gjøre med. – Det kritikkverdige er at byråden ikke har hatt styring på prosjektet, sier jeg bl.a. til TV 2.
Sist uke har det vært mye fokus på betydelige bydelsforskjeller i hvem som får innvilget sykehjemsplass. Hver fjerde som søker sykehjemsplass i bydeler som Gamle Oslo, Grünerløkka og Alna får nei. Men i bydeler som Østensjø, Frogner og St. Hanshaugen får praktisk talt alle som ønsker det sykehjemsplass. Byråd Listhaug sier at "i Oslo skal innbyggerne få et likt tilbud uansett hvor man bor. Det er svært uheldig at det har utviklet seg ulik tildelingspraksis i bydelene".
Det finnes ingen enkle svar på dette. Det er ikke nødvendigvis slik at de eldre i bydelene Alna eller Gamle Oslo får et dårligere tjenestetilbud enn i bydelene Østensjø eller Frogner. Eldre, hjelpetrengende, er enkeltindivider med forskjellige ønsker og muligheter til å nyttiggjøre seg et hjelpetilbud. For mange er en sykehjemssøknad ikke uttrykk for de reelle ønsker, men en konsekvens f.eks. av at hjemmetjenestetilbudet ikke er tilstrekkelig. Det er også slik at eldre selv og de pårørende ofte ikke har sammenfallende ønsker.
En god eldreomsorg er den som møter de eldre som enkeltindivider. Som tar deres hjelpebehov på alvor ved å gå i dialog om hva som kan gjøres for å legge til rette for en best mulig livskvalitet. En sykehjemssøknad er av og til bare uttrykk for et varsel om en fortvilelse, og hvor det vil være respektløst ukritisk bare å benytte ja- eller nei-stemplet, uten å se på hvordan en kan gi den enkelte den reelt beste livskvalitet. Og tilsvarende: dersom pårørende sender en alvorlig bekymringsmelding, plikter bydelen å vurdere behovet for nødvendig omsorgstilbud, selv om den enkelte ikke selv har sendt søknad om sykehjemsplass.
Den eldre skal få en bred tilbudsskala å velge blant.
Tirsdag i forrige uke fikk den alvorlig syke kvinnen Elly Haugsand (77) nei til en midlertidig sykehjemsplass i Alna bydel. To dager senere skjer ulykken som legene sier vil koste henne livet. Etter et besøk av sin yngste datter Mona tar den eldre kvinnen seg en sigarett. Ettersom ingen av døtrene liker røyk, venter moren alltid til de hadde gått. Denne gangen gikk det helt feil. Ulykken inntraff som kostet henne livet.
Og i VG 16. februar leser jeg om Inger Bokerød (33) som har omsorgen for sin kreftsyke sønn Fabian (6) og sin senile bestemor Lillian (90). Oslo kommune, ved bydel Gamle Oslo, nekter å gi Lillian sykehjemsplass. Men som etter presseoppslaget bøyde av, og allikevel tildelte plass.
Dette er Høyre/Fr.P-kommunen. Det politiske ansvaret for at eldre i Oslo ikke får tilstrekkelig hjelp har Fremskrittspartiet, ved byråd Sylvi Listhaug. I VG i dag, 17. februar, heter det at hun "vil nå saumfare avslagspraksis i samtlige bydeler", som om: her er det noen (andre enn Listhaug) som ikke har gjort jobben sin. Men svaret ligger i Rådhuset. Svaret er at Byrådet/bystyreflertallet ikke har gitt bydelene tilstrekkelige økonomiske driftsrammer til å kjøpe de plasser Listhaugs Sykehjemsetat tilbyr.
5,2 millioner kroner må eldre på sykehjem i Oslo årlig betale i bankgebyrer for å få gjort opp for seg overfor sykehjemmet de bor på. Beboere har regninger til frisør, fotpleie, aviser og lignende. Disse blir sendt til sykehjemmets kontor, som administrerer beboernes økonomi. Den enkelte regning oversendes bank for utbetaling og banken tar 50 kr i gebyr for å belaste beløpet. Bare på Uranienborghjemmets nærmere 100 beboere må de eldre legge på bordet 150.000 kroner til dette.
Med de volumer Oslo kommune har på dette må kommunen ha gjort en særs dårlig avtale med banken, for dette er rådyrt. Men: bare ved å samle seg om en faktura pr. måned, i stedet for gjennomsnittlig 3, kunne man årlig spart Oslos eldre for 3,4 millioner.
Jeg tar saken opp med Byrådet, som må svare overfor bystyrets finanskomite.
At de private sykehjemmene kan hevde at streiken dreper gamle gjør meg sint. Jeg vil bare nevne at det tar ganske mange år å dø, og det kommer sjeldent som en bombe på sykehjem. Riktignok hender det, men da er det, i alle fall der jeg jobber, ikke en ofte brukt strategi å begynne med gjenoppliving, snarere tvert om, vi lar de gamle få gå bort på en så verdig måte som mulig. Med eller uten sykepleier tilstede. Å si at et dødsfall på sykehjem skyldes den pågående streiken vil være som å si at uten sykepleiere får ikke pasientene medisiner, mat, drikke eller omsorg. Det vil være å si at under en sykepleiestreik bedriver man ufrivillig dødshjelp. Jeg er uenig.
Å bruke dødsfall og omgangsyke som pressmiddel for å kneble streiken er skittent spill. Forklar heller hvorfor det bør være sånn at lik lønn for likt arbeid ikke er så viktig. Forklar hvorfor det er rettferdig at noen sykepleiere ikke fortjener samme lønns- og arbeidsvillkår som andre. Ikke dytt andres sorg og lidelse foran dere for å slippe å betale kostnaden av å være rettferdig, skriver Vegard Jensvold, selv ansatt på et Oslo-sykehjem.
Aldri tidligere har etterspørselen etter geriatrisk behandling vært større enn de siste ti årene. For de sykeste av de eldre er det innleggelser i sykehus- og sykehjem som har vært mest kritisk, og hovedutfordringen har vært å unngå køer. 
Det er ikke alltid like lett å forstå hvorfor instrukser er laget som de er, hverken for den som trenger hjelp eller den som skal gi hjelpen. 
Et eldre ektepar, hun 79 år og han 85 år, avspises av kommunen med 1,5 til 2 timers praktisk bistand hver fjerde uke. 
Rune Thorsteinsen i Hjelp 24 er helt berettiget bekymret for tilstanden ved noen av de tidligere trygdeboligene i Oslo. Han jobber i Hjelp24, et firma som drifter trygghetsalarmer i Oslo, og som han sier i en mail til meg:"vi føler litt på hvordan syke og gamle i Oslo har det. Han bruker Tøyen som eksempel:
Flere ganger i året legges det fram bruker- og pårørendeundersøkelser for beboere på sykehjem og brukere av hjemmetjenestene basert litt på det gamle mentometerprinsippet. Og byråden deler ut ros og ris i media. Ofte kommer undersøkelsene så tett på hverandre at tjenesteapparatet ikke har mulighet til å gjøre eventuelle korringeringer før ny undersøkelse er i gang.
Fr.Ps prestisjeprosjekt om at Oslo kommune skulle bygge et sykehjem i Altea i Spania havererte. Dette skulle ha stått ferdig i 2007. Men prosjektet kollapset, og nå prøver kommunen å finne ut hvordan dette kunne skje. Hittil har det blitt brukt 30 millioner kroner på advokater, konsulenter, reiser og selve tomtekjøpet. Men kommunen fikk aldri byggetillatelse. Nå eier Oslo kommune en tomt i Spania som de i dag ikke vet hva de skal gjøre med. – Det kritikkverdige er at byråden ikke har hatt styring på prosjektet, sier jeg bl.a. til TV 2.
5,2 millioner kroner må eldre på sykehjem i Oslo årlig betale i bankgebyrer for å få gjort opp for seg overfor sykehjemmet de bor på. Beboere har regninger til frisør, fotpleie, aviser og lignende. Disse blir sendt til sykehjemmets kontor, som administrerer beboernes økonomi. Den enkelte regning oversendes bank for utbetaling og banken tar 50 kr i gebyr for å belaste beløpet. Bare på Uranienborghjemmets nærmere 100 beboere må de eldre legge på bordet 150.000 kroner til dette.