Eldreomsorg

Sykepleierstreiken: En rettferdig kamp

Sykepleierstreiken: En rettferdig kampSykepleiere ved de private, kommersielle, sykehjemmene Oppsalhjemmet, Midtåsenhjemmet, St.Hanshaugen omsorgssenter, Paulus sykehjem, Lambertseter sykehjem og Madserud sykehjem er i streik. De sloss for et helt rettferdig krav om en lønn på linje med sine sykepleiekolleger i kommunesektoren og de frivillige organisasjoner.

Kirkens Bymisjon måtte i fjor overlate driften av Paulus sykehjem til det private Attendo Care. Og sykepleier Silje Tollefsen forteller overfor  Dagbladet denne uka hvorfor Bymisjonen tapte kommunens anbud: Hun får 17.000 kroner mindre i årslønn enn kollegaene på offentlige sykehjem og de som drives av frivillige organisasjoner. Hun får ingen ansiennitetsstige. Ingen garanti for full lønn under sykdom, svangerskap, fødsel eller adopsjon. Ingen tariffestet pensjonsordning. Sykepleierne fører en rettferdig og forståelig kamp.

I det Høyre/Fr.P-styrte Oslo snakker de som varmt om konkurranseutsetting av sykehjem, og bystyret har til behandling forslag om konkurranseutsetting av 8 nye sykehjem. Men dette er en konkurranseutsetting hvor aktørene konkurrerer på ulike vilkår. Carema, Adecco, Norlandia og Attendo er garantert å vinne ethvert anbud bl.a. fordi de har en lønns- og pensjonsordning som er svært mye dårligere enn så vel de ideelle organisasjoner som kommunens eget foretak.

Facebookgruppe til støtte for de streikende
Norsk Sykepleierforbunds leder begrunner streiken
Her streikes det
Les om sykepleiere med 53.000 under minstelønn

Sykehjemmene får driftsstyrer, og mye preik

Sykehjemmene får driftsstyrer, og mye preikBystyret vedtok onsdag å opprette driftsstyrer for sykehjemmene, angivelig for å styrke beboere og pårørendes, ansattes, frivillige organisasjoners og bydelenes påvirkning. Men for de fleste av disse gruppene er det allerede etablert gode rutiner og organer for medvirkning, og som fungerer.  Byens sykehjem har godt fungerende brukerråd, de ansatte har gode kanaler for påvirkning gjennom medbestemmelsesutvalg og arbeidsmiljøutvalg, og bydelene har etablert gode rutiner for samarbeid gjennom møter med etaten og de lokale sykehjem.

Det er intet folkekrav ute i byen for å etablere driftsstyrer. Dette er stunt som bare politikere kan finne på og som fagfolk rister litt på hodet av.  Jeg foreslo at driftsstyrene i alle fall skulle ha reell beslutningsmyndighet, men bystyreflertallet ville ikke legge det som en forutsetning. Da stemte vi fra SVs side i mot. Preikeorganer har vi nok av.

Brukerundersøkelser i omsorgstjenester: Dårlig mål på kvalitet

Brukerundersøkelser i omsorgstjenester: Dårlig mål på kvalitet88 prosent av hjemmetjenestens brukere i Oslo er fornøyd med tjenestetilbudet, viser en ny brukerundersøkelse. Det er bra. Utrolig nok framhever byråden brukervalg som noe av det viktigste. Men hjelpetrengende er relativt lite opptatt av firmalogoen på ansattes jakke. Det som er avgjørende er kvalitetsfaktorer som å få tilstrekkelig hjelp, antallet forskjellige hjelpere, når hjelperen kommer og ikke minst: fleksibilitet og påvirkningsmulighet på innholdet i tjenesten.

Før jul ble det lagt fram en tilsvarende brukerundersøkelse for sykehjemmene. Kun 1/5-del av beboerne deltok, og som naturligvis er altfor svak deltakelse til at undersøkelsen er representativ. Byråd Sylvi Listhaug skrøt av at de private, kommersielle, sykehusene kom godt ut. Men det er nok mer byrådens ideologiske ønske enn det man med noen grad av sannsynlighet kan si utfra tallmaterialet. Når kun 10 av 92 beboere svarer på det private Paulus sykehjem eller 7 av 85 på på det private St. Hanshaugen Omsorgssenter er nesten undersøkelsen uten verdi.

Min klare oppfatning er at faktisk kvalitet verken måles gjennom brukerundersøkelser eller tilsynsutvalg som stikker innom. Da må man ty til mer objektive kvalitetsindikatorer, og det foretas også slike målinger ved Oslos sykehjemmene. Men svarene passer kanskje ikke byråden, slik at det blir ikke presseutspill på sånt.

Les brukerundersøkelsen for hjemmetjenestene
Les brukerundersøkelsen for sykehjemmene
Les undersøkelsen på objektive kvalitetsindikatorer

Oslos sykehjem: Nytt supperåd?

Oslos sykehjem: Nytt supperåd?"Det opprettes en prøveordning med driftsstyrer ved halvparten av de kommunalt drevne sykehjemmene", heter det i et forslag som Byrådet har fremmet for bystyret. "Driftsstyrer skal legge til rette for medvirkning på driften av sykehjemmet for beboerne/pårørende og ansatte, samt for andre interessenter som oppnevnes, så som representanter fra frivillige organisasjoner og offentlige oppnevnte representanter for bydelene", sies det og det høres jo tilsynelatende bra ut. For et styre kan jo bestemme!

Men ikke her. Byrådet sier "driftsstyret skal være en samspillspartner for institusjonssjefen om hvordan sykehjemmets oppdrag skal gjennomføres innenfor gjeldende økonomiske og juridiske rammer." Sagt med andre ord; preik. Det er underlig hvor mye skinndemokrati og byråkrati Høyre/Fr.P-byrådet ønsker seg i Oslo.

Det er to veier å gå her: Tildele driftsstyrene reell makt. Eller om dette ikke er mulig å få støtte til får vi kanskje si at skinndemokrati har vi nok av, så dette dropper vi. For brukermedvirkning fra beboere og pårørende er allerede ivaretatt gjennom brukerråd på det enkelte sykehjem. Hva mener andre?

Les byrådets forslag

Hjelpetrengende i hjemmetjenesten får mindre hjelp

Hjelpetrengende i hjemmetjenesten får mindre hjelpOslo-sykehusene skriver ut såkalte ferdigbehandlede pasienter raskere enn før, ut fra den forutsetning av at videre oppfølging skal skje gjennom de kommunale tjenester. Det har som konsekvens at brukere av såvel sykehjem som hjemmetjenester er sykere og mer hjelpetrengende enn før. Samtidig er det et paradoks at bydelenes hjemmetjenester får flere brukere, men hver bruker får - på tross av et sterkere hjelpebehov - mindre hjelp enn før.

Dette er godt illustrert i det foreliggende budsjettforslag for 2010 for bydel Gamle Oslo:

For hjemmehjelp fikk hver bruker i snitt 6,54 timer hjelp pr. måned i fjor, hittil i år er tallet 5,91 og målet for neste er å få dette ned i 5,9 timer pr. måned. I 2008 fikk hver bruker av hjemmesykepleien i sinitt 17,26 timer hjelp pr. måned, hittil i år er tallet 16,26 og målet for neste år er å presse dette ned i 14 timer pr.måned. (side 153)

Bydelen skriver: "I 2010 vil bydelen redusere vedtakstiden på kveld og helg i hjemmesykepleien, for at vedtakstiden bedre skal stå i sammenheng med tilgjengelig personell. Dette vil føre til en kvalitetsreduksjon på tjenesten. Bydelen har som mål at kvalitetsreduksjonen i minst mulig grad skal få konsekvenser for brukerne." (side 164).

Her er det ikke samsvar mellom de vakre ord og den virkelighet eldre og hjelpetrengende i Oslo møter. Byrådet snakker om kvalitetsøkning og aktivitetsøkning, mens realiteten i f.eks. bydel Gamle Oslo er kvalitetsreduksjon.

Les budsjettforslaget til bydel Gamle Oslo (pdf)

Hjemmetjenesten i sterk økning, og yngre brukere

Hjemmetjenesten i sterk økning, og yngre brukereDet er en sterk økning av årsverk og brukere i hjemmetjenesten som har preget den kommunale omsorgstjenesten de siste 15 årene, og det er de yngre brukerne som har stått for veksten, konkluderer NIBR-forsker Ivar Brevik:

- Stillstand i ’eldreomsorgen’ etter 2001
- Framveksten av heimebaserte tjenester dominerer
- Yngre har stått for all økning i brukere av hjemmetjenester etter 1990

Les PowerPoint fra hans foredrag på RO-konferanse

Slipp data fri

Slipp data friDet er mange dårlige grunner til å kjempe mot publisering av data. Det skrives og snakkes mye om dataåpenhet for tiden, fra Sverre Andreas Lunde-Danbolts spissfindige kronikk i Aftenposten, der han foreslår et Altut til å komplementere Altinn, til Vox Publicas kampanje for å finne og synliggjøre offentlige datakilder. Dataåpenhet er viktig, for, som Hans Rosling sier, med skikkelige data endres debatten fra ideologi til pragmatisme, fra «vi mener» til «dataene sier», skriver Espen Andersen i E24.

Les hans artikkel

Fr.P-byrådens hjemmehjelpsgaranti gjelder ikke

Fr.P-byrådens hjemmehjelpsgaranti gjelder ikkeVed byrådets budsjettforslag for 2007 – valgåret – foreslo byrådet det som ble presentert slik i finanstalen: ”I dette budsjettet foreslår byrådet en helt ny tidsgaranti for Oslos hjemmehjelpsbrukere. Alle som har fått vedtak om hjemmehjelp i Oslo skal få tilbud om minst 4 timer hjemmehjelp i måneden, og brukerne selv skal ha stor innflytelse på hvordan denne tiden blir disponert.” Bystyret vedtok forslaget.

Men som så ofte ellers; det er ikke samsvar mellom vakre vedtak og den praktiske hverdag. Jeg får flere henvendelser fra brukere som  – mot deres ønske – får beskjed om at de i framtida får redusert tid, for eksempel 3 timer pr. måned. En slik bydel er f.eks. bydel Grorud. Jeg tok saken opp med Byrådet, som i notat til finanskomiteen av 29. juni år bl.a. skrev:

"1. -Forskrift om praktisk bistand i hjemmet" som ble fastsatt av byrådet med hjemmel ibystyrets vedtak H6/2007 - sak 458/07 er ikke tidsbegrenset. Retten til minimum fire timers bistand i måneden er derfor en rett som fortsatt gjelder.

2. Alle bydeler praktiserer vedtaket i henhold til forskriften.".

Men det er ikke sant. For få uker siden fikk Ragnhild Trosterud brev fra Bestillerenheten i bydel Grorud, hvor det står at hun får redusert hjemmehjelpen fra 4 til 3 timer i måneden. Hun får ikke lenger hjelp til å handle mat på butikken. Jeg ber påny byråd Sylvi Listhaug forklare seg overfor bystyrets finanskomite.

Les byrådets tidligere notat til finanskomiteen

Dårligere tannhelsetilbud til eldre og rusavhengige

Dårlige tannhelsetilbud til eldre og rusavhengige- Tilbudet på dagsenterbrukere på sykehjem opphører
- Redusert tilbud til rusavhengige
- Redusert tilbud til pasienter på sykehjem og i hjemmesykepleien

Dette er konsekvensen av Byrådets forslag for Tannhelsetjenesten for 2010. Byråd Sylvi Listhaug bestrider ikke dette, men toer sine hender, og skriver til bystyret:  "Tannhelsetjenesten må innenfor den tildelte rammen for 2010, prioritere de viktigste målgruppene. Innenfor de ressurser som Oslo kommune vil ha til disposisjon i 2010, har det ikke vært mulig å bevilge midler til samtlige av de tiltak som Tannhelsetjenesten søker om midler til for 2010. Følgelig må målsettingene justeres i takt med tildelt ramme for 2010. Tannhelsetjenesten oppgir at de mangler 8,8 mill. kroner for å videreføre tilbudet på samme nivå som i 2009.

Men på det verbale plan snakker Byrådet så vakkert om at de prioriterer tjenestetilbudet til eldre og rusavhengige.

Mangfoldig omsorg

Alt tyder på at norske kommuner må forberede seg på større etterspørsel etter pleie- og omsorgstjenester fra eldre innvandrere. Det skyldes både at det blir flere eldre innvandrere, og at mange har problemer med helsa allerede tidlig i alderdommen.  Innvandrernes innstilling til å bruke tjenestene blir stadig mer lik holdningen til resten av befolkningen, i tillegg til at tjenestene blir mer attraktive, skriver Trude Brita Nergård fra NOVA i en rapport til KS.

Les mer om rapporten
Les selve rapporten

Trivselmidler til sykehjemmene? Ja, men bare i et valgår

Trivselmidler til sykehjemmene? Ja, men bare i et valgår2009 var valgår. Stortingskandidater arrangerte fest på sykehjemmet, og byrådet sørget for at sykehjemmene disponerte 5 millioner i såkalte trivselsmidler. Disse midlene har skapt mye glede, og intiert 8 turneer og 300 sykehjemskonserter, og de eldre har fått muligheter til å se alt fra opera og teaterforestillinger til Sputnikshow. F.eks. et besøk av teaterforestillingen Gensern t'en Johansen med en ubetalelig skuespiller som forteller røverhistorier og jøgler og synger.

"- Å aktivisere beboerne på Oslos sykehjem, samt øke trivselen blant disse, er en prioritet for byrådet. Ved å sette av fem millioner kroner til trivselstiltak, vil Oslos eldre gå en fin tid i møte med sommerfester, utflukter, konserter, kafébesøk og kulturkvelder, sa Listhaug til Nordstrand Blad. Men det var i et valgår. Når byråd Sylvi Listhaug nylig la fram budsjettforslaget for 2010 var disse budsjettmidlene strøket.