Norske kommuner, med Oslo i spissen, kjøper utenlandsk helsepersonell på slavekontrakter for å spare penger og skaffe folk. I løpet av det siste året har Oslo kommune utbetalt over 20 millioner kroner til vikarbyrået ASOR – som kommunen ble advart om at drev useriøst allerede i 2004, het det i noen grundige oppslag i Dagsavisen. ASOR er av de største private leverandøren innenfor brukervalgordningen i hjemmetjenesten.
Jeg ba byråd Jøran Kallmyr om å stille opp i bystyrets finanskomite for å svare på spørsmål om saken. Byråden var svært unnvikende og ga ikke den ønskede avklaring. Jeg har derfor sendt fram 22 spørsmål som han må besvare overfor finanskomiteen.
Nesten hver tredje ansatte i pleie og omsorgssektoren i Oslo har innvandrerbakgrunn, de fleste fra ikke vestlige land. Med eldrebølgen vil Norge ha behov for stadig flere innvandrere til å pleie våre eldre og syke. Men framtidas arbeidskraft får ikke utdanne seg til hjelpepleiere. De snakker for dårlig norsk. Hele sju av ti ufaglærte innvandrere i pleie- og omsorgssektoren, ble avvist fra hjelpepleierkurset til Oslo kommune fordi de har får dårlige norskkunnskaper eller mangler praksis, viser en rapport som forsker Håkon Høst har laget for Rokkansenteret i Bergen.
Paradokset er at de som er gode nok til å pleie eldre mennesker med svekket hørsel og demens, ikke er gode nok til å få relevant utdanning. Forslaget fra forsker Håkon Høst er konstruktivt og pragmatisk: Oslo kommune må sammen med staten utvikle et system som sikrer de som faktisk jobber i eldreomsorgen, den utdanning de trenger, inkludert nødvendig språkopplæring. For norske ungdommer ønsker slett ikke å jobbe på sykehjem. Uten innvandrerne stopper omsorgs-Norge, skriver Dagbladet på lederplass.
Byrådet kaller det bemanningsutjevning, men for mange ansatte ved byens sykehjem framstår det som bemanningskutt i en fra før altfor knapp bemanning. Byråden er utfordret på den faglige begrunnelsen for kuttene, og skriver bl.a. "Ved gjennomføringen av bemanningsutjevningen vil Sykehjemsetaten tilstrebe at hvert enkelt sykehjem har en god sammensetning av fagkompetanse og forsvarlig pleiefaktor på de ulike avdelingstypene, hvilket er viktig for å kunne ivareta brukere med store pleie- og omsorgsbehov." Synspunkter mottas gjerne!
Oslo kommune kjøper utenlandsk helsepersonell på slavekontrakter for å spare penger og skaffe folk. I løpet av det siste året har Oslo kommune utbetalt over 20 millioner kroner til vikarbyrået ASOR – som kommunen ble advart om at drev useriøst allerede i 2004, skriver Dagsavisen. Kommunen fikk alvorlig tips, men unnlot å følge opp saken. Jeg har bedt byrådet om stille i møte onsdag i bystyrets finanskomiite for å orientere og svare på spørsmål. Jeg tar gjerne i mot henvendelser/informasjoner fra dem som har opplysninger om forholdet.
Byrådet har i dag satt igang ekstern granskning av firmaet ASOR, som om dette bare gjelder dette firmaet. Realiteten er at anbuds- og konkurranseregimet til Høyre og Fremskrittspartiet inviterer til useriøsitet. Det ser vi mange eksempler på - f.eks. når det gjelder eiendomsforetakene. Det er ikke mulig å drive seriøst for den pris kommunen er villig til å betale. I brukervalgsordningen i hjemmetjenestene førte det til at f.eks. Kirkens Bymisjon trakk seg.
Sykehjemsetaten har en plan om såkalt utjevning av bemanningsforskjellene på Oslos sykehjem. Mens Lindeberg sykehjem kan glede seg over 16 nye stillinger, må Økern sykehjem gi fra seg nærmere 11 stillinger. 60 stillinger kuttes ved 14 sykehjem for at andre sykehjem skal få økt bemanning. Dette omtales som å ta fra de rike og gi til de fattige. Men som jeg understreker i Aften i dag: Ingen av byens sykehjem har en eneste stilling å avgi dersom beboerne skal få tilstrekkelig pleie. Dette er å ta fra de fattige og gi til de fattige.
Eldre med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn utgjør en svært liten andel av mottakerne i pleie- og omsorgssektoren. Det gjelder hjemmetjenesten så vel som institusjonstjenesten. I Oslo hadde én prosent av beboerne på alders- og sykehjemsinstitusjonene ikke-vestlig bakgrunn. I de andre kommunene gjaldt det en halv prosent, skriver NOVA i rapport til Storbyforskningsprogrammet.
"I mange ti-år har ideelle organisasjoner tatt initiativ og drevet ulike tiltak innefor helse- og sosialsektoren. Jeg er bekymret, ikke for Frelsesarmeens situasjon, men for utviklingen for det norske samfunnet. Om flere ideelle organisasjoner gjør som Frelsesarmeen, så vil mangfoldet utarmes. Mange har valgt seg til Ensjøtunet fordi det har vært Frelsesarmeen som har drevet stedet. Mange har valgt seg Paulus sykehjem fordi Bymisjonen har drevet. Deres ”fritt valg av sykehjem” er for øyeblikket ingenting verdt. Oslo kommune har valgt Bymisjonen bort for beboerne og deres pårørende. Det er vitne til er en innskrenking av mangfoldet som ideelle organisasjoner har stått for, både fordi ansatte har hatt en lojalitet til sin arbeidsgiver, og i tillegg har mange frivillige fra menigheter og organisasjoner bidratt på mange måter," sa Frelsesarmeen bl.a. da de mandag møtte bystyrets finanskomite.
Hun klarer ikke stå opp, spise eller legge seg selv. Hukommelsen er dårlig. Hun er redd for å være alene og har hatt en rekke stygge fall det siste året. Likevel får ikke 100 år gamle Dagny Hauge sykehjemsplass fra bydel Ullern. Ansvarlig byråd (Fr.P) Jøran Kallmyr skylder som vanlig på bydelene.
Seniorsaken forteller også om et eksempel fra nabobydelen: Et barnebarn har tatt kontakt med Seniorsaken for å få hjelp i en situasjon der Oslo kommune har utskrevet hennes bestemor fra Hovseterhjemmet. Bestefaren er ute av stand til å stelle sin sterkt pleietrengende kone. Datterdatteren beskriver en lang og trist historie som startet med søknad om fast sykehjemsplass i 2007. I tiden som fulgte har bestemoren fått flere korttidsopphold, men er stadig blitt sendt hjem på grunn av plassmangel. I mellomtiden er bestefaren blitt dårligere – ikke minst av stresset og fortvilelsen, noe som har resultert i sykehusinnleggelser. Oslo kommune risikerer i stedet for å få en ny sykehjemspasient, snart å få to.
Rundt halvparten av de ansatte i hjemmetjenesten i Norge har møter med sine sjefer høyst en gang i måneden. Innenfor sykehjemmene er kontakten ennå sjeldnere; mer enn 6 av 10 ansatte har møter med sine sjefer en gang i måneden eller sjeldnere. Studier viser at personer som har bra kontakt med sin sjef kjenner større arbeidsglede og rammes ikke like mye av stress og utbrenthet, sier forsker Gun-Britt Trydegård ved Stockholms universitet.
Tidligere denne måneden ble Kantarellen bo- og rehabiliteringssenter av beboerne kåret til et av byens beste sykehjem. Nå foreslår Sykehjemsetaten å kutte sykehjemmets bemanning med 7 pleiestillinger gjennom en såkalt omfordeling av ressursene mellom Oslos sykehjem. "Med fokus på en bedret kvalitativ eldreomsorg, er det meningsløst å foreta reduksjon av bemanningen ved omfordeling av budsjettmidlene til sykehjemmene i Oslo, i stedet for å tilføre friske midler! Dette medfører at alle sykehjemstilbudene fortsatt er for dårlige – i strid med politiske ambisjoner", skriver Brukerrådet ved sykehjemmet i en henvendelse til Oslos politikere.
Beboerne ved sykehjem i Oslo kommune er godt fornøyd med institusjonen de bor på. Hele 89 prosent svarer at de i stor eller svært stor grad ”alt i alt” er fornøyd med sykehjemmet der de bor. Det er liten forskjell i resultatene mellom private og kommunale sykehjem, men de kommunale ligger noe foran i positiv respons. Dette kommer fram i en spørreundersøkelse blant 675 sykehjemsbeboere i Oslo, som utgjør 14 prosent av det totale antallet sykehjemsbeboere. Men - og det er et viktig men - beboerundersøkelse blant demente og tungt syke mennesker har naturligvis sine svakheter og feilkilder. Bl.a. at det er ledelsen ved det enkelte sykehjem som definerer hvem som kan/skal delta i undersøkelsen.
Nesten hver tredje ansatte i pleie og omsorgssektoren i Oslo har innvandrerbakgrunn, de fleste fra ikke vestlige land. Med eldrebølgen vil Norge ha behov for stadig flere innvandrere til å pleie våre eldre og syke. Men framtidas arbeidskraft får ikke utdanne seg til hjelpepleiere. De snakker for dårlig norsk. Hele sju av ti ufaglærte innvandrere i pleie- og omsorgssektoren, ble avvist fra hjelpepleierkurset til Oslo kommune fordi de har får dårlige norskkunnskaper eller mangler praksis, viser en rapport som forsker Håkon Høst har laget for Rokkansenteret i Bergen. 
Byrådet kaller det bemanningsutjevning, men for mange ansatte ved byens sykehjem framstår det som bemanningskutt i en fra før altfor knapp bemanning. Byråden er utfordret på den faglige begrunnelsen for kuttene, og skriver bl.a. "Ved gjennomføringen av bemanningsutjevningen vil Sykehjemsetaten tilstrebe at hvert enkelt sykehjem har en god sammensetning av fagkompetanse og forsvarlig pleiefaktor på de ulike avdelingstypene, hvilket er viktig for å kunne ivareta brukere med store pleie- og omsorgsbehov." Synspunkter mottas gjerne!
Oslo kommune kjøper utenlandsk helsepersonell på slavekontrakter for å spare penger og skaffe folk. I løpet av det siste året har Oslo kommune utbetalt over 20 millioner kroner til vikarbyrået ASOR – som kommunen ble advart om at drev useriøst allerede i 2004, skriver Dagsavisen. Kommunen fikk alvorlig tips, men unnlot å følge opp saken. Jeg har bedt byrådet om stille i møte onsdag i bystyrets finanskomiite for å orientere og svare på spørsmål. Jeg tar gjerne i mot henvendelser/informasjoner fra dem som har opplysninger om forholdet.
Sykehjemsetaten har en plan om såkalt utjevning av bemanningsforskjellene på Oslos sykehjem. Mens Lindeberg sykehjem kan glede seg over 16 nye stillinger, må Økern sykehjem gi fra seg nærmere 11 stillinger. 60 stillinger kuttes ved 14 sykehjem for at andre sykehjem skal få økt bemanning. Dette omtales som å ta fra de rike og gi til de fattige. Men som jeg understreker i Aften i dag: Ingen av byens sykehjem har en eneste stilling å avgi dersom beboerne skal få tilstrekkelig pleie. Dette er å ta fra de fattige og gi til de fattige.
Tidligere denne måneden ble Kantarellen bo- og rehabiliteringssenter av beboerne kåret til et av byens beste sykehjem. Nå foreslår Sykehjemsetaten å kutte sykehjemmets bemanning med 7 pleiestillinger gjennom en såkalt omfordeling av ressursene mellom Oslos sykehjem. "Med fokus på en bedret kvalitativ eldreomsorg, er det meningsløst å foreta reduksjon av bemanningen ved omfordeling av budsjettmidlene til sykehjemmene i Oslo, i stedet for å tilføre friske midler! Dette medfører at alle sykehjemstilbudene fortsatt er for dårlige – i strid med politiske ambisjoner", skriver Brukerrådet ved sykehjemmet i en henvendelse til Oslos politikere.