Eldreomsorg

Hovseterhjemmet får toppkarakter, men .....

90 prosent av beboerne på Hovseterhjemmet er fornøyde, mot under 70 prosent for ett år siden. - Resulatet av den siste brukerundersøkelsen på Hovseterhjemmet er meget gledelig, sier administrerende direktør Petter Furulund i Servicebedriftenes Landsforening.

Men så viste det seg i etterkant; - Såvidt jeg kan forstå, var det ansatte ved institusjonen som plukket ut beboerne som skulle intervjues. Utvelgelsen bør selvsagt gi et tifeldig gjennomsnitt av beboerne, plukket ut av nøytrale personer. For det annet ble undersøkelsene varslet god tid i forveien. Slike undersøkelser bør naturlig nok komme overraskende, uten at institusjonsledelsen skal få anledning til å foreta forberedelser i forkant, sier sivilingeniør Øivind Lorentsen. Lorentsen er daglig leder i Rehab-Nor AS. Selskapet har erfaring fra en rekke brukerundersøkelser og samarbeider i dag med flere kommuner i Norge for å utvikle tjenestene ved offentlige institusjoner for eldre.


Les oppslag med Øivind Lorentsen i Aftenposten

Dansk eldreomsorg: Byråkratiseringen sluker tid

Danske kommuners detaljstyring og byråkratisering av eldreomsorgen er så omfattende,at det blir mindre tid til å ta seg av de eldre. I Danmark bruker de fleste kommuner det standariserte kommunikasjonsverktøyet "Fælles sprog", et redskap for funksjonsvurdering for å sikre ensartede hjemmetjenesteytelser. I de kommuner som bruker "Fælles sprog" for tildeling av ytelser, er det imidlertid mindre direkte tid til de eldre enn i kommuner som ikke anvender verktøyet. Samtidig øker tiden anvendt på administrative oppgaver ikke bare for det administrative personale, men også for pleiepersonalet, når det anvendes standardiserte og regelstyrte systemer i eldreomsorgen. Dette fremgår af undersøkelsen 'Den danske ældrepleje under forandring", som er foretatt af Institut for Folkesundhedsvidenskab ved Københavns Universitet. Mao; mer byråkrati og mindre fleksible tjenester.


Les rapporten
(pdf-format)

- Vi har allerede erstattet nybakte kaker til kaffen med Mariekjeks

- Vi har allerede erstattet nybakte kaker til kaffen med Mariekjeks og gått over fra saft til bare vann til middag. Må vi kutte kostnadene enda mer for å vinne neste anbudsrunde, er det bare de ansattes lønns- og arbeidsvilkår det monner å kutte i. Roger Johansen er hovedtillitsvalgt for de ansatte i Kommunal Konkurranse KF i Oslo og vet hva konkurranseutsetting fører til for beboerne på sykehjemmene.

Les mer

Hjemmetjenester i Oslo: Kostnadseffektisering gir dårlig omsorg

Professor Rolf Rønning har evaluert forskjeller i en Oslobydel mellom en hjemmetjeneste som er konkurranseutsatt og en som blir drevet i kommunal regi. Hans konklusjon er at det ikke er noen forskjeller av betydning mellom det ikke-konkurranseutsatte hjemmetjenestedistrikt og det konkurranseutsatte. Årsaken er at styringssignalene fra Rådhuset er meget sterke, og kravet om å snu på alle steiner er mottatt hos de pleie- og omsorgsansvarlige. Hovedmålet i begge distrikter er ikke nødvendigvis styrt av ønsket om å lage bedre tjenester, men å begrense utgiftene. Kostnadseffektiviseringstenkningen blir så dominerende at det gir dårlige vekstforhold for omsorgstenkning.

Særlig påpeker Rønning uheldige sider ved bestiller-/utførerorganiseringen.

 

Må svare for sykehjemfadese

Byrådsleder Erling Lae (H) og en rekke andre kommunetopper er kalt inn på teppet i bystyrets finanskomité onsdag etter fadesen Midtåsen sykehjem. Byrådsleder Erling Lae (H), tidligere og nåværende eldrebyråder Bård Folke Fredriksen (H) og Margaret Eckbo (Frp), tidligere bydelsdirektør på Nordstrand, Erik Kjelstadli og kommunaldirektør Nils Holm må forklare seg for blant andre SVs Ivar Johansen:  – Det dreier seg om mye penger. Her har man altså bygd et sykehjem, sannsynligvis til en merkostnad for kommunen på 24 millioner kroner. Det er dobbelt så dyrt å leie Midtåsen sykehjem som Ammerudlund sykehjem, som er bygd på samme tid.

– Er Bystyret ført bak lyset i saken?

– Vi hadde i alle fall ikke fått fullstendig informasjon når vi tok beslutningen, sier Johansen.

Les mer hos NRK Østlandssendingen

Sterk kritikk av Madserud Sykehjem

Mattilsynet refser Madserud sykehjem i Oslo for dårlige kjøkkenrutiner. Sykehjemmet har servert mat uten godkjenning siden 2003, og ledelsen får nå pålegg om å rydde opp og lære de ansatte bedre hygiene. Det sier seksjonssjef Gry Holmbakken: – De mangler en god internkontroll. De har ikke en god nok styring på temperaturen i oppvaskmaskiner og kjøleskap. Dessuten mangler de rutiner for opplæring av de ansatte i gode hygieniske rutiner.

Alderdomsforskning i Norden

Arbeidet i eldreomsorgen oppleves som meningsfull og givende, samtidig som det er både fysisk og psykisk krevende. I alle landene meldes det om økende grad av tidspress (ikke minst mangel på tid til arbeidets sosiale oppgaver), mindre handlingsrom og økende følelse av utilstrekkelighet overfor hjelpetrengendes behov, går det fram av ny studie.

Kundevalg (brukervalg) er blitt en del både av eldreomsorgen og tjenestene for funksjonshemmede i de nordiske landene, men brukerne sliter ofte med å forstå hva valgmulighetene innebærer. Mellom 20 og 30 prosent av de eldre hadde ikke klart å velge uten bistand. Studien har bl.a. et kapittel som gir innblikk i forskning om New Public Management.

Les boken

Omsorg med stoppeklokke

"Haakon Lie (99) sitter i godstolen, mens hjemmehjelperen strever for å vaske ferdig innen de 25 tilmålte minuttene.

Hjemmehjelper Per-Audun Moen må holde tidsskjemaet. Derfor er det umulig for ham å rekke en kaffekopp eller en prat med den gamle Ap-høvdingen. - Det er for jævlig, vet du. Dette er omsorg på akkord, fnyser Haakon Lie.- Du kan jevnføre med det Stalin kalte kvotering. Du måtte hver dag nå din kvote, og aller helst overskride den. Den nesten 100 år gamle Haakon Lie bor fortsatt i sitt eget hjem. Han er smilende og solbrun, men alderen krever sitt. Han har rullestol og rullator innenfor rekkevidde.En gang i uken kommer hjemmehjelperen. I vedtaket fra Nordstrand bydel i Oslo har han fått tildelt hjemmehjelp i nøye tilmålte minutter", skriver VG.

Stoppeklokke: for hjemmehjelpsbrukere eller sosialbyråder?

Oslos bydeler er nå i ferd med å innføre stoppeklokke-skjemaet som brukes i hjemmetjenestene i bydel Nordstrand. Det synes Høyre og Fr.P. er OK.

Men når bystyret truer med innføre stoppeklokke, tidsfrister, for en Fr.P-byråd som ikke makter å sende fram for bystyret de saker hun har varslet er svaret hennes: ”- Hvis de vil ha sakene fram så fort som de nå sier, vil de få dårlige saker”.

"Sosialbyråd Margaret Eckbo vil – for sitt eget arbeid – ha tilstrekkelig tid, for å sikre kvalitet, men for hjemmehjelpebrukerne er det annerledes. Stoppeklokke-skjemaene fra bydel Nordstrand er nå i ferd med å bli innført for hjemmetjenesten i alle Oslos bydeler, som en konsekvens av den markeds- og kommersialiserte omsorgen Høyre og Fr.P. sloss for. Jeg tror jeg vil foretrekke stoppeklokke og tidsfrister for den oppegående Fr.P-byråden framfor stoppeklokke for hjemmehjelperen som skal gi 99-åringer omsorg", skriver Ivar Johansen.

Stoppeklokke-hjelp: De eldre og deres hjem gjøres til en vare

Vedtaket om offentlig hjelp til Haakon Lie hjerteskjærende. Det blir så tydelig at eldreomsorgen er blitt produksjon. Den eldre og hennes hjem gjøres til en vare som skal vedlikeholdes akkurat nok hver uke. Den menneskelige faktor er eliminert så godt det lar seg gjøre.

Høyre-toppene Erna Solberg og Erling Lae har allerede vist i VG hvor vanskelig det er å argumentere i mot Haakon Lies historie. De har forsvart tidsskjemaene med at hjemmehjelpstjenesten er blitt mer effektiv enn den var. Da man ikke målte noe som helst, viste det seg at en stor del av hjemmehjelperens arbeidstid var såkalt uproduktiv. Det er sikkert riktig, men Lae og Solberg klarer ikke en gang å overbevise Høyres egne veteraner om nødvendigheten av å drive systemet til en slik ytterlighet. Selv advokater og konsulenter har rubrikker i sine skjemaer der de kan føre opp tid brukt på tilsynelatende unyttige ting. Det har ikke de offentlige hjemmehjelperne, skriver kommentatoren Aslak Bonde i Morgenbladet.


Les hele artikkelen fra Morgenbladet
Les spm. fra Bymisjonen: Hvem passer på at Otto får legehjelp?

Konkurranseutsetting gir ikke bedre kvalitet

Tidligere var argumentet for konkurranseutsetting og privatisering at en skulle spare penger. Så ble argumentet at det var et virkemiddel for å heve kvaliteten. Men så viser det seg at heller ikke det virker:

Asplan Viak har undersøkt 5 sykehjem i Oslo og Akershus. To av sykehjemmene i undersøkelsen er offentlige, tre er private. I tillegg til å dokumentere at beboerne er mest fornøyd, forteller undersøkelsen at liten forskjell det er på de private og de offentlige sykehjemmene. Dette bekreftes også av en tilsvarende undersøkelse for alle Oslos sykehjem.

Les mer om undersøkelsen