At Oslo kommune har ledige sykehjemsplasser og fritt sykehjemsvalg, hjelper ikke 93 år gamle Liv Angell. Hun må klare seg med to lynvisitter av hjemmesykepleier daglig.
Les også Wenche Svoors erfaring.
På pleie- og omsorgssektoren er Oslo hovedproblem en betydelig dårligere utbygging enn landet forøvrig; særlig når det gjelder
hjemmebaserte tjenester og omsorgsboliger. Se faktanotat om behovsdekning, effektivitet og kostnadsnivå.
Hvis du nekter å reise hjem, og insisterer på fortsatt å bo på Adamstuen Sykehjem
Rehabiliteringshjemmet, så er du husokkupant. Dette var sluttreplikken til konsulenten fra bydel St. Hanshaugen til en 79 år gammel dame, som lider av benskjørhet, reumatisme, leddgikt, balanse- og lungeproblemer.
Mange kommuner organiserer i dag omsorgstjenestene etter profittmodeller fra næringslivet. Hjemmehjelp blir service i stedet for omsorg, pasientene blir kunder i stedet for brukere.
- Begrunnelsen er rettferdighet og likhet, men det innebærer mer byråkrati, og det blir vanskeligere å endre hjelpen på kort sikt. Det er et mer rigid system. Svært mange brukere i hjemmetjenesten er veldig skrøpelige. Mange har ikke ressurser til å opptre som kunde på et marked, sier Kirsten Thorsen til Aftenposten. Thorsen er psykologiprofessor og forsker ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring).
Les mer i Aftenposten
Byråd Torger Ødegaard (H) mener det i dag er overskudd på sykehjemsplasser i hovedstaden. "- Betyr det i praksis at alle som er pleietrengende, skal få plass? - Ja, det gjør det. Det er en oppnevnt nemnd som i hvert enkelt tilfelle avgjør hvem som har behov for sykehjemsplass," sa Ødegaard til VG tidligerere i høst. Helse- og sosialombud Petter Holm understreket imidlertid at listen ligger for høyt for hvem som blir tildelt en sykehjemsplass i kommunen: "- Ut ifra de klagene jeg får, er det ting som tyder på at det er altfor strengt å få en plass", sa Holm.