Eldreomsorg

Handlingsplan for en aldersvennlig Oslo

Handlingsplan for en aldersvennlig Oslo

Byrådet i Oslo har to omfattende plandokumenter om eldresektoren ute på høring.

I den sammenheng skriver byrådet blant annet:

"Byrådet har som visjon at Oslo skal bli en grønnere, varmere og skapende by med plass til alle. Byen skal være et godt sted å vokse opp i og bli gammel i. En aldersvennlig by legger grunnlag for god folkehelse, økt mestring og selvstendighet, og kan bidra til å øke sosial deltagelse og redusere ensomhet. Dette kan i neste omgang redusere behov for helse- og omsorgstjenester. Å gjøre Oslo til en aldersvennlig by krever utbredt tverrsektoriell innsats og samarbeid.

For å tydeliggjøre en helhetlig og tverrsektoriell satsning på å gjøre Oslo til en aldersvennlig by for alle, er Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester i gang med å utarbeide Handlingsplan for en aldersvennlig by.

Oslo er den byen i Europa som har høyest befolkningsvekst. På kort sikt er det en liten utflating i befolkningsveksten blant de eldste innbyggerne, men det forventes at det blir høyest vekst i de eldste aldersgruppene etter 2020. Fram mot 2040 vil antall 80-åringer dobles. Sammenlignet med andre kommuner har Oslo et høyt antall sykehjemsplasser, og lavt omfang av hjemmetjenester til eldre innbyggere. Oslo har også få tilrettelagte botilbud for eldre.

Byrådet ønsker å tilrettelegge for at eldre innbyggere i Oslo får bo trygt i egne hjem, sykehjem eller i tilrettelagte boliger. Byrådet ønsker å styrke forebygging, helsefremmende arbeid og rehabilitering. Styrking av hjemmetjenestene, flere sosiale møteplasser og flere dagtilbud vil kunne bidra til at flere eldre føler seg trygge og får oppleve fellesskap og mening.

For å belyse dagens utfordringer og behovet for omstilling av helse- og omsorgstjenestene til eldre, er Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester i gang med å utarbeide Plan for trygg og mangfoldig eldreomsorg. Parallelt med utarbeidelse av Handlingsplan for en aldersvennlig by og Plan for trygg og mangfoldig eldreomsorg, pågår det et arbeid med Strategisk boligplan for eldre med heldøgns hjelpebehov."

Jeg er trygg på at mange flere kan gi kloke innspill her, ut over de formelle høringsinstanser. Derfor: skriv gjerne kommentarer og innspill i kommentarfeltet nedenfor.

Oslo: Sykehjemsplass innen 14 dager etter vedtak

Oslo: Sykehjemsplass innen 14 dager etter vedtak

Stortinget vedtok for et år siden lovendringer om rett til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og ventelister. Lovendringene tydeliggjør retten til slikt opphold og skal bidra til bedre forutsigbarhet og åpenhet rundt tildelingsprosessen ved å pålegge kommunene å gi forskrifter med kommunale kriterier for tildeling og å føre ventelister. Pasientens og brukerens rett til vedtak dersom de oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste skal bedre rettsstillingen for den enkelte.

Regjeringen har ennå ikke innført nasjonale kriterier og kommunene har inntil disse foreligger plikt til å fastsette slik forskrift.

Byrådet har nå sendt fram forslag til slik forskrift for vedtak i Oslo bystyre.

Etter Oslo kommunes allerede vedtatte måltall tildeles sykehjemsplass i dag innen 14 dager etter at vedtak er fattet. Pasienter og brukere som ikke får tilbud om plass innen 14 dager skal settes på venteliste.

Den midlertidige forskriften i Oslo vil medføre at dagens føringer, nedfelt i Inntakskriterier og innhold i Oslo kommunes sykehjemstilbud, vil bli revidert i 2017 og gjøres om til en veileder til den kommunale forskriften.

Hva synes du om forslaget? Treffer den i forhold til den virkelighet du kjenner? Fanger den opp det som er ønskelig? Selv tror jeg at Stortinget burde hatt mer fokus på den perioden som går fram til man får vedtak om plass.

 

Helseetaten-evaluering: De som trenger sykehjemsplass får det

Helseetaten-evaluering: De som trenger sykehjemsplass får det

Helseetaten fikk i oppdrag å se på bydelenes praksis når det gjelder behandling av søknader om sykehjemsplass, ut fra følgende føringer for oppdraget:  

- Gjennomgang av avslag på sykehjemsplass i et utvalg av bydeler

- Hvilke tjenester gis til de som får avslag på søknad om sykehjemsplass

- Er det faktorer som kan forklare forskjellene mellom bydelene  

I sin rapport konkluderer etaten blant annet slik:  

"Ut fra gjennomgangen har vi inntrykk av at de som trengte sykehjemsplass fikk innvilget søknaden sin. Alle søkerne som fikk avslag mottok tjenester fra bydelen. Dette innebar at de også fikk jevnlig oppfølging og helsehjelp, slik at endringer i deres helsetilstand og hjelpebehov raskt ble fanget opp og tjenestene endret.  

Statistikken viser at det er færre som søker sykehjem nå enn tidligere. Sammenlignet med rapporten «Gjennomgang av et utvalg klager på avslag på langtidsplasser i sykehjem» er det fortsatt få avslag på søknader om sykehjemsplass og få klager på de avslagene som er gitt (20 klager på 84 avslag). Av de som klaget fikk 75 % omgjort vedtaket til sin gunst. Andelen søknader som er trukket er derimot gått ned fra 15 % i 2012 til 6 % i 2015 for hele Oslo.  

Både statistikk og saksgjennomgangen viser at de som søkte om langtidsplass var en pasientgruppe med betydelig nedsatt helsetilstand. Denne gruppen har en helse- og livssituasjon som kan endre seg raskt. Situasjonen kort tid etter avslag kan derfor være forverret og behovet endret. Det at bydelene omgjør avslag, kan derfor like gjerne tyde på at søkers funksjonsnivå er endret, som at de har vært for strenge i sin avgjørelse."

Men et spørsmål rapporten ikke drøfter er kvaliteten på sykehjem, knyttet til om det er tilstrekkelig bemanning. Les det skarpe brevet en sykehjemsbeboer forleden dag sendte til byrådslederen. Jeg deler hans synspunkter på at sykehjemmene har for lav grunnbemanning.

Hvordan er andres erfaringer rundt dette? Stemmer evalueringen med folks opplevelser? Skriv gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet.

- Det er så viktig for meg at det er de samme som kommer

- Det er så viktig for meg at det er de samme som kommer

Byråd Inga Marte Thorkildsen på besøk i hjemmetjenesten i bydel Østensjø:

"- Jeg blir glad i dem! utbrøt Monica, en funksjonshemmet kvinne på Østensjø, da jeg var med hjemmetjenesten på besøk her om dagen. Jeg spurte hvordan de endringene vi gjør nå oppleves for henne, og hun svarte: - Det er derfor det er så viktig for meg at det er de samme som kommer. Så la hun til: - Når det kommer fremmede, blir jeg nervøs og redd.

Jeg spurte også medarbeiderne i det selvstyrte teamet i hjemmetjenesten på Østensjø hvordan det kjennes når de får ansvar for færre mennesker, i et team som jobber fast sammen: - Når vi blir kjent med brukerne våre, blir vi tryggere, sa de. En mann sa: - Jeg blir glad på jobb! Nå er jeg nesten aldri borte lenger. Han la til at han ofte var engstelig før. Han visste ikke hvem han kom hjem til, og han kjørte seg ofte bort på veier han ikke kjente. Tida gikk...

Østensjø er blant de første bydelene som prøver ut tillitsmodellen, en modell som skal gi mer fleksibilitet, mer myndighet til fagfolk og mindre byråkrati. Og, noe jeg brenner spesielt for: relasjoner og innbyggernes behov skal stå i sentrum. Det er utrolig morsomt å se at det som før er blitt sett på som dyrt og potensielt ineffektivt ofte virker stikk motsatt! Nå får de gjort bedre utredninger, og de slipper å sløse bort tid og krefter på å bli kjent med stadig nye folk og kjøreruter. Likevel: På vei ut døra ropte noen etter meg: - Men vi trenger flere stillinger!

Og ja, det skal de få. Flere folk, og bedre kompetanse, fordi folk ikke bare skal få bo lenger hjemme, de skal ha det trygt! Og med flere dagtilbud kan vi gi folk som Monica fellesskap og varme i hverdagen! Takk for at jeg fikk være med deg hjem, Monica. Og takk, Gunn-Mari for at du tok meg med på jobb," skriver byråd Inga Marte Thorkildsen.

Inga Marte Thorkildsen vil rive gjerder, knuse siloer og ha studenter og gamle i samme bygg

Inga Marte Thorkildsen vil rive gjerder, knuse siloer og ha studenter og gamle i samme bygg

Byråd Inga Marte Thorkildsen:

"I går møtte jeg Aase på 95, som er så inderlig ensom på sykehjemmet. Hun er helt klar, men bor med mennesker som stort sett ikke er klare. Hun gjorde dypt inntrykk på meg. Mange gamle jeg treffer er ensomme. Noen på sykehjem, andre alene hjemme. Mange tør ikke å bli venner med andre gamle, fordi de er redde for at de skal dø fra dem!

Min drøm er at vi skal legge til rette for flere vennskap på tvers mellom unge og gamle. At studenter skal få billig rom på sykehjem/omsorg+ mot at de sprer varme og glede. At flere skal få bo i fellesskap med andre, i egne leiligheter, med felles måltider og opplevelser. At flere kan bli kjørt og henta så de kan møte vennene sine, spise sammen og oppleve fellesskap. Og at de som trenger mye hjelp i Oslo skal få faste hjelpere.

En sterkt funksjonshemmet kvinne jeg møtte i forrige uke sa at hun er så glad i hjelperne sine. Men at når hun ikke vet hvem som kommer, så blir hun så engstelig. For henne er hjelperne solskinn som lyser opp en mørk hverdag. Å møte alle disse menneskene gir enorm inspirasjon og engasjement.

Tenk hva vi kan få til, når vi bare jobber sammen! Når vi bruker penger på det som virkelig betyr noe, og viser alle som er glad i folk - også i gamle folk - at dette er jobber som gir mulighet til å utgjøre en forskjell."

Unicare/Hovseterhjemmet: Fylkesmannen vurderer tilsynssak

Hovseterhjemmet: Fylkesmannen vurderer tilsynssak

En pårørende slo alarm om forholdene ved velferdsprofitøren UNICAREs sykehjem Hovseterhjemmet/avd. Økern og ba om uanmeldt tilsyn. Pasienten ble tre uker etter overført  til sykehus,og døde etter få timer. Hun ble 59 år.  

Få uker etter at den pårørende slo alarm, ble pasienten overført døende til Diakonhjemmet sykehus med lungebetennelse og væskende sår og skorper over store deler av kroppen, hun falt i koma og døde i løpet av få timer. De pårørende mottok ikke informasjon fra sykehjemmet om pasientens alvorlige tilstand . Pårørende har bedt Fylkesmannen vurdere tilsynssak mot UNICARE/sykehjemmet, og har også informert Pasientombudet som vil følge opp saken. - Jeg gjør dette for å sette søkelys på forholdene ved dette sykehjemmet og UNICAREs drift av det, for å få klarhet i  hva som faktisk har skjedd og unngå at andre syke rammes av det samme. Jeg mener det er tegn på at kvaliteten i tjenestene ikke er gode nok, og at dette resulterer i omsorgssvikt overfor de sykeste blant oss, sier den pårørende.  

I brevet til Oslo Kommune beskrev den pårørende sjokkert i et besøk  ved sykehjemmet tre uker før dødsfallet, på følgende måte; 40 mennesker i samme spisesal, alarmer som hvinte og gikk, rom uten bad og toalett, manglende oppfølging av pasientene, veldig mange pasienter og få  ansatte, ansatte uten navneskilt, en tv på deling i en svært ukoselig "stue" utenfor  heisene, var blant merknadene.  

Pasienten var midlertidig overført til Hovseterhjemmet/Økern fra et kommunalt sykehjem og for å vente på plass på Hovseterhjemmet/Hovseter som er under bygging, men slik skulle det altså ikke gå. Da hun ble overført til Hovseterhjemmet/Økern ble  hennes fysiske helsetilstand vurdert som tilstrekkelig stabil til at en flytting var tilrådelig. Pasienten mistrivdes sterkt på Økern fra første dag, og sluttet stort sett å spise og allmenntilstanden forverret seg hurtig og endte altså med døden seks uker etter overføringen.

Unicare-sykehjem kan ikke redusere på fagkompetansen

Unicare-sykehjem kan ikke redusere på fagkompetansen

Dagens sykehjemsbeboere er svært syke og har behov for tilstrekkelig fagkompetanse for å ivareta sine behov. Dette gjelder selvsagt kommunale så vel som private sykehjem. For private sykehjem er det derfor avtalt at de skal ha en pleiefaktor som for kommunale sykehjem. Det er dette som er grunnlag for den betaling de private sykehjem får fra kommunens side.

Sykehjemsetaten følger opp de private sykehjem i kontraktsoppfølging, og gjennom stikkprøver sjekkes det også at faktisk bemanning stemmer med det som er kontraktsfestet. Oppfyller de ikke kontrakten får de selvsagt redusert betaling.

Høyres bystyremedlem James Stove Lorentzen reagerer på dette og omtaler det som at Unicare og private sykehjem bøtelegges. Unicare ønsker, i følge Høyre-politikeren, å erstatte fagfolk med ikke-faglærte som er under helsefagarbeiderutdanning. Her er det selvsagt mye penger å spare.

Men en slik forringelse av kvaliteten er selvsagt helt uakseptabelt. Unicare sine sykehjem må levere omsorg i tråd med den kvalitet de forpliktet seg til når de vant anbudet.

Denne gangen handlet det om Unicare, men kan sikkert også gjelde andre. Kanskje også kommunale sykehjem?

Skal mennesker lønne seg?

Skal mennesker lønne seg?

Skal mennesker lønne seg? spør byråd Inga Marte Thorkildsen, og skriver:

"Nei, mennesker skal ikke lønne seg. Og gamle mennesker, syke mennesker, de skal tas godt vare på. Jeg føler meg litt sentimental, jeg innrømmer det.

Dveler ved noen bilder fra Midtåsenhjemmet, jeg må ofte tenke gjennom hva jeg har opplevd på jobb. I dag: En eldre mann sitter og stryker og stryker kona si over kinnet mens han synger barnesanger som hun kanskje hører og husker, kanskje ikke. En annen holder kona gjennom 40 år i hånda, mens han ler og gråter til hennes usammenhengende utbrudd, ofte fulgt av en latter som smitter over på alle som er i nærheten. Før hadde hun høytstående jobber, det er vanskelig å forstå. Han har forsonet seg med det, men var lenge deprimert, forteller han. Nå virker han mest av alt glad for livet.

I et rom ligger babyer og pludrer til pianospillet og allsangen. En barselgruppe har tatt turen, det er første gang de er her. På skjermet avdeling har en av de pårørende tatt portrettbilder av beboerne, de henger etter hverandre på veggen. De ser så vakre ut. Ikke syke, bare sterke. Noen av medarbeiderne har tatt med seg effekter fra en gammel tante, ting som gir minner og noe å snakke om.

Et sykehjem rommer så mye. Smerte, glede, kjærlighet, sorg og humor. Kreativitet og frustrasjoner og fortvilelse. De som har sine her har ofte stått på ufattelig mye, ofte FOR mye. Vi skal ha respekt for dem. For innsatsen og følelsene. Og plutselig er det deg og meg. Vi er i samme båt, vi mennesker. Vi tar ikke vare på hverandre bare fordi vi er snille. Og ikke bare fordi det er lønnsomt (det er det!). Men fordi vi trenger det, alle som en. I døden er vi alle like. Før døden er vi alle like sårbare. Og på veien er det lov å le!"

Hovseterhjemmet: Pårørende ber kommunen gripe inn

Hovseterhjemmet: Pårørende ber kommunen gripe inn

Forleden dukket en alvorlig melding opp i Rådhusets postjournal fra pårørende til en sykehjemsbeboer:

«Jeg har en slektning midlertidig på Hovseterhjemmet, avdeling Økern {120+20 pasienter). Et privat sykehjem i regi av UNICARE-kjeden. Jeg er dypt sjokkert over det jeg så der, og håper kommunen raskt kan foreta en uanmeldt inspeksjon.»

Fra noe av det hun reagerte på:

«Lukt av urin ved inngang til avdeling oppe. Lange korridorer, et enormt og ukoselig spiserom.

40 pasienter i hver avdeling, gamle og syke, alle serveres middag samtidig. Høyt støynivå. Lite oppmerksomhet fra de ansatte. De virrer rundt, men ingen setter seg ned og hjelper på bordene!

De ansatte har ikke skilt som er klart merket med navn og tittel. Mange ansatte, men flere ved bordet jeg satt fikk liten eller ingen oppmerksomhet. En eldre dement mann uten språk satt alene uten oppmerksomhet i den tiden jeg var der, 1,5 timer. Han sugde på en tom kopp.

Klaging ved bordet jeg satt om at det ikke er noen informasjon om hvor pasienter skal etter dette for de fleste midlertidige oppholdet. De jeg snakket med virket ikke demente, men hadde gitt opp å få noe informasjon.

Etter middag trilles alle ut til en enkelt TV som står i et ukoselig fellesområde. Flere ga uttrykk for at de ønsket TV på rommet, men flere hadde ikke fått dette installert.  En beboer hadde hatt tv-en stående på gulvet i tre uker. En annen hadde fått TV opp på veggen, men den virket ikke.

Alarmen går stadig i gangen, det blinker og piper, en gammel pasient ligger med sonde i nesen og ser redd ut. Jeg informerer en av de ansatte, og spør hva det er. Hun sier, det er vel noen som vil oss noe, og fortsetter uforstyrret med det hun holdt på med. Pasienter velter glass, mister bestikk på gulvet. Ingenting skjer.

Det står oppslag om smittsom oppkastsyke overalt, og jeg forsøker å vaske meg i en spring på kjøkkenet, ikke vann. Bruker desinfeksjonsmidler i stedet. En pasient klager over at kniven er skitten, noe den var. Får ikke ny. Jeg gir henne min, da min slektning ikke er sulten likevel. Jeg gir en ansatt beskjed om at min slektning må mates, hun stiller seg stående opp ved siden av skjærer opp maten, men min slektning har mistet appetitten. Hun har gått ned flere kilo, spiser og drikker lite, ingen følger med på hva pasientene får i seg.»

Les hele brevet nedenfor. Jeg er trygg på at byråd Inga Marte tar slike henvendelser svært alvorlig, og - om nødvendig - setter inn tiltak. Unicare er velkommen med sin kommentar.

Hjemmetjenester i bydel Østensjø: Kloke innspill fra tilsynsutvalg

Hjemmetjenester i bydel Østensjø: Kloke innspill fra tilsynsutvalg

Et viktig bidrag til forbedringsarbeid er blant annet innspill fra tilsynsutvalg. Bydel Østensjø har et aktivt og offensivt tilsynsutvalg for hjemmetjenestene. I sin siste rapport har de fokus på blant annet disse to sakene:

«Det er etter utvalgets vurdering en for høy avslagsprosent på søknader om praktisk bistand. Det kan delvis skyldes mangelfull og dårlig informasjon om tilbudet av praktisk bistand og forutsetningene for at søknaden blir innvilget. Den høye avslagsprosenten kan også være en følge av at bydel Østensjø praktiserer for strenge krav til innvilgning av søknader om praktisk bistand.

Utvalget mener det vil være ønskelig med en uavhengig gjennomgang av Søknadskontorets praktisering av kriteriene for innvilgning av søknader om praktisk bistand. En slik gjennomgang kan foretas i forbindelse med utarbeiding av sentrale retningslinjer og kriterier for innvilgning av søknader om hjemmetjenester.»

«Utvalget har gjennomgått anonymiserte eksempler på vedtak om hjemmesykepleie, praktisk bistand og dagsenterplass. Felles for alle vedtakene er at de er skrevet i et byråkratisk språk, er formalistiske og ikke alltid lett å forstå. Det er generelt et behov for en språklig gjennomgang av brev om vedtak i bydel Østensjø.  Utvalget foreslår (..) at brev til søkere som har fått innvilget hjemmetjenester skrives på en klar og vennlig måte. Brevet om vedtaket må utformes på en slik måte at mottakeren og eventuelle pårørende kan forstå det som er skrevet.»

Les hele rapporten på link nedenfor.

Sykehjem: Viktig også å måle faktisk, ikke bare følt, kvalitet

Sykehjem: Viktig å måle faktisk, ikke følt, kvalitet

I gårsdagens bystyremøte diskuterte vi kvalitet på sykehjem, og jeg sa blant annet:

"Kvalitetsarbeid er mangsidig: Vi må jevnlig spørre medarbeidere, beboere og pårørende hva som fungerer og hva som må forandres, og ta tak i det som kan gjøres noe med, med en gang. Ikke vente i ett eller to år. Store skjemamessige beboer- og pårørendeundersøkelser er ikke nødvendigvis det beste. Ammerudlunden sykehjem skåret bra på beboer- og pårørendeundersøkelser, men var jo allikevel en katastrofe.

Tilsynsorganers besøk kan gjennom sine observasjoner styrke kvaliteten på sykehjemmene. Og ikke minst: Kvalitet må måles gjennom objektive kvalitetsfaktorer, som antall liggesår, ernæring m.v.

Det er viktig med en kultur for at avviksregistrering er ønskelig. Dette er krevende, for dette handler jo om at det skal tydeliggjøres at det anses som en positiv ting å melde om kvalitetsavvik, for derigjennom å ha mulighet til å skape endringer og forbedringer. Ved at man positivt griper fatt i avvikene, vil man også framstå med kvalitet i det offentlige mediabildet.

Innføring av tillitsmodellen og Bedre hverdagsliv i alle sykehjem er viktige virkemidler også for å styrke kvaliteten. Og ikke minst: at sykehjemmene opererer med faste, hele stillinger og har en høy organiseringsgrad, slik at folk tør å si fra," sa jeg blant annet i bystyret.

Les hele innlegget mitt under "les mer."