Eldreomsorg

Sykehjemsetaten: Mindre behov for lindrende behandling?

Sykehjemsetaten: Mindre behov for lindrende behandling?

Sykehjemsetaten har besluttet å redusere antall plasser på Lindrende enhet med en tredjedel - fra 16 til 11, begrunnet i mangel på etterspørsel.

Det er hver enkelt bydel som søker plass for sine pasienter, til den lindrende enheten som ligger ved Akerselva sykehjem. Dette betyr at det kan være stor forskjell på terskelen på å få tildelt plass på lindrende enhet, ut i fra hvilken bydel man er bosatt i. Årsaken er i all hovedsak økonomi. Det er billigere for bydelene å tildele plasser på ordinære sykehjemsavdelinger, fremfor å tildele plass ved Lindrende enhet.

Hospiceforum skriver: «Hospice Lovisenberg kan tilby bare snaut halvparten av de som søker plass, - hvorfor blir det da ikke søkt plass på lindrende enhet i stedet for? Hvor blir søknadene av? Svaret ligger nok i at bydelene ikke påføres noen økonomiske utgifter ved tildeling av plass på Hospice Lovisenberg, da dette ligger under spesialisthelsetjenesten, og ikke under det kommunale, eller bydelenes, budsjett. De økonomiske utgiftene starter først å rulle ved tildeling av plass på lindrende enhet, og da stopper antallet søknader på plass helt opp. Dette er noe Sykehjemsetaten er meget klar over, men tydeligvis ikke ønsker å sette fokuset på.»

Handler dette om at tjenesteapparat og innbyggerne ikke kjenner til tilbudet, eller er det snakk om bydelsøkonomi? Kanskje bør vi igjen se på prisfastsetting for sykehjemsplasser. I dag er det en enhetspris på alle langtidsplasser, og kanskje er det riktig å ha dette også for korttidsplasser. Hva er andres erfaringer rundt Lindrende enhet og hva slags behov det er for dette?

Kjønnsdiskriminering i norsk eldreomsorg?

Kjønnsdiskriminering i norsk eldreomsorg?

Ja, forskning tyder på det.

"Kjønnet til eldre brukeres barn kan spille en rolle for tildeling av offentlige pleie- og omsorgstjenester i Norge. Eldre kvinnelige brukere med døtre vurderes å ha langt mindre behov enn andre. Disse døtrene må derfor yte mer uformell omsorg enn sønner fordi deres mødre får mindre offentlig omsorg – som igjen kan ha en negativ effekt på deres arbeidstilbud og helse.

En eldre kvinne med datter ville i snitt fått tildelt 492 minutter/uke, mens en eldre kvinne med en sønn ville fått tildelt 25 % mer tid," skriver seniorforsker Astri Syse ved Forskningsavdelingen ved Statistisk sentralbyrå.

Les mer under "les mer."

Frivillighet i pleie- og omsorgen?

Frivillighet i pleie- og omsorgen?

Er det riktig at de gamle og pleietrengende skal være avhengig av frivillige og pårørende for å få en verdig eldreomsorg?

"NRK hadde en reportasje i Dagsreyen 15. oktober om et nederlandsk sykehjem som forventet at de eldres pårørende jobbet på sykehjemmet. Det fremkommer i reportasjen at pårørende blir satt under et sterkt moralsk press for å avlaste sykehjemmets alt for lave bemanning. Nederland har en annen tradisjon for frivillighet og organisering av denne, enn den norske velferdsstaten. Men i Oslo er dette tankesettet også på fremmarsj.

Vi er bekymret for den undervurdering av faglighet, som vi synes å observere hos enkelte politikere. Som omsorgsprofesjonelle vil vi sterkt advare mot dette. Å gi mennesker med fysiske plager eller kognitiv svikt et verdig liv, krever fagkunnskap. Profesjonelle pleie- og omsorgsarbeidere, mennesker som har den fagkunnskap, det refleksjonsnivå og de praktiske ferdigheter som kreves for å gi gode og stabile tilbud er, bør og skal være velferdstjenestenes kjernetropper.

En nedvurdering av den profesjonelle omsorgen kan bidra til å påføre unødvendig skyld og skam til de som overlater sine nære og kjære til nettopp profesjonell omsorg," skriver Ingvar Skjerve, Tim Sørensen, Siri Follerås og Fredrik Olstad, tillitsvalgte i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo, som dagens gjestebloggere.

Oslos eldreomsorg: Utilstrekkelig

Oslos eldreomsorg: Utilstrekkelig

Sammen med Fabian Stang og Tone Tellevik Dahl møtte jeg denne uka brukerne av St. Hanshaugen Eldresenter.

Et av mine synspunkter var det opplagte: Det er klokt at eldre skal få bli boende i eget hjem så lenge de kan.

Men det har selvsagt to forutsetninger:

At den eldre kan være trygg på å få sykehjemsplass når behovet faktisk er der. Mange er – med rette – usikker på om så skjer.

Og ikke minst: at den som bor hjemme får tilstrekkelig bistand. Også der er det mye usikkerhet. Folk må slåss både for å få sykehjemsplass og for å få tilstrekkelig hjemmehjelp eller hjemmesykepleie. En må ofte - dessverre - være rimelig frisk, ressurssterk og oppegående for å få hjelp.

Årsaken til dette er bydelenes utilstrekkelige budsjetter. Bydelene har over mange år hatt en reell reduksjon i budsjettrammene, og det rammer også eldretilbudet.

Les mer om hva jeg sa nedenfor. Og: kom gjerne med dine synspunkter.

Sykehjemskvalitet: Byrådet har noe de vil skjule

Sykehjemskvalitet: Byrådet har noe de vil skjule

Full åpenhet om kvalitetsbrudd ved sykehjem i Trondheim, men høyrestyrte Oslo tør ikke å gi offentligheten innsyn i fakta.

I Kvalitetslosen skal ansatte varsle om avvik i kvalitet eller rutiner, og antallet avvik er betydelig: i fjor ble det f.eks. varslet om 3.097 "avvik med høy alvorlighetsgrad." Jeg spør meg da: Hvor mange førte til dødsfall eller dødstruende tilstand? Hvor mange var feilmedisinering? Hvor mange avvik var forårsaket av for liten bemanning? Eller at hjelpemidler ikke var tilstede? Eller at avtalte rutiner ikke ble fulgt?

Åpenhet om eldreomsorgen i Oslo er særs viktig fordi

- Kunnskap er forutsetning for at folkevalgte kan ta de nødvendige initiativ, og sette inn de riktige tiltak

- Informasjon om hvilke kvalitetskrav som foreligger til leverandørene er en forutsetning for at de ansatte skal kunne varsle om avvik

- Innbyggernes tillit til kommunen betinges av at de ikke føler at topp-politikerne og forvaltningen prøver å skjule noe

- I et system basert på valgfrihet, at innbyggerne kan velge hvilket sykehjem de vil på, er avhengig av at valgene kan gjøres på informasjon om kvalitet- og kvalitetsforskjeller.

Trondheim kommune har gitt Adresseavisa fullt innsyn i alle kvalitetsavvik ved Trondheims sykehjem, mens Oslo kommune har sagt blankt nei. Det er uakseptabelt at Oslos innbyggere og politiske ledelse skal ha mindre tilgang på faktainformasjon om situasjonen ved sykehjem og hjemmetjenester enn i Trondheim. Hva er det de har å skjule?

Og som avisa Klassekampen skrev i går: Jeg har tatt saken opp med byrådet og byråd Aud Kvalbein (bildet), som må begrunne hemmeligholdet overfor bystyret. Dersom byrådet ikke endrer standpunkt vil jeg måtte bringe saken fram til avstemming i bystyret.

Stoppeklokkeomsorgen, slik Geir Lippestads mor møtte den

Stoppeklokkeomsorgen, slik Geir Lippestads mor møtte den

Advokat Geir Lippestad setter ord på hva stoppeklokkeomsorgen i Oslos eldreomsorg innebærer.

– Eldreomsorgen i Oslo er blitt effektivisert i så stor grad at det ikke er mulig å følge de behovene brukerne har, sier Geir Lippestad til Dagsavisen, som beskriver problemene med å få tilstrekkelig hjelp til sin syke mor.

Til middag pleide hjemmehjelpen å sette igjen en boks ferdigmat fra Fjordland. Problemet var bare at moren etter hvert var så dårlig at hun ikke visste hvordan den skulle åpnes. Hjemmehjelpen hadde ikke tid til å hjelpe henne. Boksen sto urørt helt til familien kom på besøk på kvelden. – Det hjelper ikke å komme med mat hvis man ikke passer på at de gamle får den i seg.

Da ordfører Fabian Stang i sommer uttalte til VG at Oslo kommune heller må sørge for mer effektiv drift enn å «belaste folk med mer skatt», reagerte Lippestad og svarte han i et åpent brev i samme avis. Han er fortsatt oppgitt av utspillet. – I dag har man vedtatt at det skal ta to minutter å gi eldre øyedråper. Tenk å foreslå at dette skal effektiviseres mer. Det ville jeg ikke hatt samvittighet til, sier Lippestad.

Samme hva familien fortalte, mente bydelen at moren ikke var syk nok til plass. Etter tre år med forhandlinger, var til slutt morens tilstand så dårlig at fastlegen slo alarm og fikk henne akutt innlagt på sykehus. Da var Lippestads mor underernært og dehydrert, og hun måtte mates intravenøst. Først da mente bydelen at hun hadde krav på sykehjemsplass. – Når hjemmehjelptjenesten ikke får med seg at en person har gått ned 20 kilo på kort tid, da har det gått for langt, sier Lippestad.

Moren måtte være på tre ulike sykehjem før hun til slutt fikk en permanent plass.

Sykepleierforbundet: Samhandlingsreformen krever økt kompetanse og ressurser i Oslos eldreomsorg

Sykepleierforbundet: Samhandlingsreformen krever økt kompetanse og ressurser i Oslos eldreomsorg

Lederen av Sykepleierforbundet i Oslo, Line Orlund, utfordrer meg og jeg svarer.

Samhandlingsreformen er bra. Det er riktig at kommunene snarest mulig tar i mot såkalte ferdigbehandlede pasienter. Ellers vil dette blokkere for at syke pasienter venter unødvendig lenge på å komme inn på sykehusene. Men når det er sagt: jeg tror Oslos-sykehusene har en uforsvarlig utskrivningspraksis, og at pasientene utskrives for raskt. Re-innleggelsestallene underbygger dette.

Samhandlingsreformen har som resultat at sykehjem og hjemmetjenester tar i mot betydelig mer hjelpetrengende enn før. Sykehjemmene er på mange måter blitt mini-sykehus. Sykehjem og hjemmetjenester har verken tilstrekkelige ressurser eller kompetanse til å gi god nok hjelp. Legeforeningen advarer når det gjelder underdekning på sykehjemsleger, og Sykepleierforbundet varsler at det er for knappe ressurser av sykepleiere, og ikke minst: de mangler nødvendig spesialkompetanse. Bystyret må selvsagt styrke både bemanningen og kompetansen.

Dette er et, av flere, temaer Sykepleierforbundet utfordrer meg på. Hør mine svar på video-en.

En tillitsreform i hjemmetjenestene

En tillitsreform i hjemmetjenestene

Jeg vil ha en tillitsreform i hjemmetjenestene, utfordrer Ingunn Gjerstad. Og jeg svarer.

Er det noe som i særlig grad gjelder for sykdom og hjelpetrengende er jo at hjelpebehovet varierer fra dag til dag, time for time.

Derfor er det som så megetsigende omtales som stoppeklokkeomsorg svært dårlig omsorg. Ved minutt-fokuset i hjemmetjenesten i Oslo har det nærmest blitt slik at helhetlig omsorg blir et avvik. Hvis man gjør noe utenfor det planlagte så er det feil. Dagene er forskjellige. Formen til dem som trenger tjenestene varierer. Fordi mennesker er forskjellige må tjenestene også være det.

Marianne Borgen og jeg fremmet derfor på vegne av SV forslag i bystyret om å innføre et forsøksprosjekt med tillitsreform i hjemmetjenesten. Et enstemmig bystyre støttet vårt initiativ.

En tillitsreform skal gi økt frihet for ansatte i hjemmetjenesten til å disponere arbeidstiden sin til det beste for hjelpetrengende, og mer tid som personer med store hjelpebehov kan bestemme over selv.  Et stikkord er: mer fleksibilitet. Vi må avskaffe unødvendig markeds- og målstyring og overdreven kontroll og rapportering. Slik kan vi redusere byråkratiet. Vi må i større grad vektlegge de ansattes faglighet og gi dem ansvar og medbestemmelse. Slik skapes det bedre tjenester for brukerne av hjemmetjenestene.

Tre alvorlige trusler mot framtidig god eldreomsorg i Oslo

Tre alvorlige trusler mot framtidig god eldreomsorg i Oslo

Veldokumentert notat om Oslos eldreomsorg.

«Dersom eldreomsorgen i Oslo skal kunne opprettholdes med en god kvalitet og høy standard på tjenestene fram mot 2035 er det tre trusler som må avverges, mangel på faglært personell, mangel på sykehjemsplasser og mangel på midler til å dekke kostnadene med eldreomsorg. Settes det ikke inn tiltak nå for å avverge disse truslene, forventer vi en reduksjon i kvaliteten og standarden på eldreomsorgen og en økende privatisering av denne omsorgen i Oslo.

Vår konklusjon er at en slik utvikling vil bety at eldre med høy inntekt fortsatt vil kunne bo godt hjemme i åra fram til 2035. Eldre med lav inntekt og behov for bistand fra kommunale hjemmetjenester, vil gradvis oppleve en alderdom der det blir mindre godt å bo hjemme,» er konklusjonen på et omfattende notat utarbeidet av Kristin Borg, Leder av Nasjonalforeningens fylkesstyre i Oslo, Knut Elgsaas, medlem av Omsorgskomiteen i bydel Østensjø, Kolbjørn Forfang, styremedlem i Eldre legers forening og Bergfinn Aabø, nestleder i Det sentrale eldrerådet i Oslo.

Les hele notatet på linkene nedenfor.

Også Oslos eldreomsorg: 101-åring fikk fiskebåt-tur i bursdagsgave

Også Oslos eldreomsorg: 101-åring fikk fiskebåt-tur i bursdagsgave

Dagsenteret på Vinderen Bo og Servicesenter får det til:

For første gang på flere år var nylig 101 år gamle Ruth Smerthu på fisketur på Oslofjorden. Det er dagsenterleder Åse Westbye, med hjelp fra Slemdal Lionsklubb, som fikset den spesielle bursdagsgaven til 101-åringen.

– Jeg har jobbet med eldre mennesker i flere år. Det å møte dem på det de ønsker seg og ikke sette begrensninger, er kjempeviktig.

Det er nok sannhet i det dagsenterlederen sier, for Ruth har nemlig gledet seg så mye til båtturen at hun har glemt sine vanlige plager. – Jeg har ikke vondt i ryggen lenger for nå tenker jeg bare på det positive som skal skje, fortalte Ruth henne.

Man kan se på hele Ruth at hun har funnet stillheten og roen som hun er så glad i. – Dette er en kjempeopplevelse! Jeg hadde ikke trodd at jeg ville få oppleve å være ute på båt igjen, sier hun mens hun ser fredfullt utover sjøen. Det er 18 grader ute og sola skinner så vidt gjennom skyene. Det er snart på tide å ta frem fiskestanga.

– Jeg håper jeg får torsk eller makrell, sier Ruth, som har planer om å invitere til middag om hun får napp.

Dagsenteret er et tilbud til hjemmeboende eldre i Vestre Aker bydel. Ikke minst Facebook-sidene viser at her skjer det mye spennende. Oppfinnsomme og initiativrike ansatte i Oslos eldreomsorg heier jeg på!

Sykehjemmene bør få kulturarbeidere

Sykehjemmene bør få kulturarbeidere

Bystyret skal i morgen stemme over om sykehjemmene bør få kulturarbeidere, men forslaget kan bli nedstemt.

Ingeborg Selnes (30) har skapt yrende kulturliv på Paulus sykehjem.

- Vi har fått mye oppmerksomhet for at vi blant annet har biergarten med ølservering og en kafé inne på sykehjemmet, noe som strengt tatt ikke burde være uvanlige tilbud for eldre. Vi arrangerer jevnlig konserter og turer til kunstutstilling, men å sette i stand til et hyggelig, sosialt måltid er også en del av et godt kulturtilbud. Det vi har vært opptatt av, og som jeg er stolt over at vi har fått til, er å skape naturlige møteplasser som er åpne for alle, både beboere, pårørende og folk utenfra.

Jeg heier veldig på det Ingeborg Selnes får til som kulturleder på sitt sykehjem.

Jeg ønsker desidert at dette skal få høyere prioritet. I bystyret i morgen vil det ble stemt over et forslag jeg på vegne av SV fremmet i bystyrets finanskomite: «Bystyret ber byrådet legge fram en plan for å innføre kulturarbeidere på alle sykehjem i Oslo.»

Det overrasker meg at ikke et eneste parti støttet dette i finanskomiteen. Men det er fortsatt mulig å snu. Men: det gjorde bystyret ikke. Forslaget ble nedstemt i bystyret.