Funksjonshemmede

9 måneders klagebehandlingstid akseptabelt?

9 måneders klagebehandlingstid akseptabelt?

En ung dame lider av den progressive muskelsykdommen Spinal muskel atrofi type III. NAV anså sykdommen som så alvorlig og hemmende for henne at de innvilget full støtte til sertifikat og også maksbeløp kr. 153.000 til kjøp av bil. Blant argumentene for denne avgjørelsen lå nevrologenes utredning fra Ullevål Sykehus og legeattest på at bruk av kollektivtransport blir for energiutmattende for henne.

Men mens NAV altså ga henne støtte til bil fordi de legger til grunn at hun er så bevegelseshemmet at hun ikke kan benytte ordinær kollektivtrafikk sier Oslo kommune gang etter gang nei til at hun kan tildeles parkeringsbevis for funksjonshemmede. Og rettmessig klage til Klagenemda for forflytningshemmede er ennå ikke behandlet - etter 9 måneder. Etaten begrunner "lang saksbehandlingstid med manglende ressurser."

Må vi leve med at den kommunale forvaltning påfører hjelpetrengende slike tilleggsbelastninger? Som hennes far skriver: "Legeattesten dokumenterer at hun blir sliten etter maks 50-60 meters gange. Dette har saksbehandler ignorert. Han har heller ikke sjekket hennes gåavstand som var 800 kuperte og til dels svært glatte meter hver vei til T-banestasjonen. Hun kommer gjennomsvett og i en utmattet og uverdig tilstand til skole, til jobb og til andre gjøremål i byen da bilbruk er utelukket. Vi er nå inne i den niende måneden siden klagenemnden mottok papirene (med utfyllende opplysninger ettersendt). Snart er det sommerferie. Slitasjen hun utsettes for kan meget vel akselerere sykdommen så hun havner i rullestol."

Jeg tar saken opp med byrådet.

Funksjonshemmede: Bra med kommunal trainee-ordning

Funksjonshemmede: Bra med kommunal trainee-ordning

Da vi i bystyret for et par år siden drøftet innføring av en trainee-ordning for mennesker med funksjonsnedsettelse heiet jeg på dette, og sa blant annet:

"De funksjonshemmede får arbeidstrening, og ikke minst: de får vist at de som oftest – med litt tilrettelegging – yter en fullverdig innsats, på linje med øvrige arbeidstakere. Ja, i mange sammenhenger gir deres livserfaring en kunnskapstilførsel for arbeidslivet som man ofte mangler. Evalueringen av Statens trainee-ordning bekreftet vel det mange av oss ofte sier: de funksjonshemmede representerer en særs viktig arbeidskraftressurs."

Nå utlyses de første stillingene, og dette kan bli veldig bra.

Handikapforbundet: Skarp reaksjon på BPA-endring i Oslo

Handikapforbundet: Skarp reaksjon på BPA-ordning

Oslo kommunes avvikling av driftskonto for BPA-brukere skaper sterke reaksjoner hos organisasjonene, som f.eks. Handikapforbundet:"NHF Oslo vil påpeke at en slik ordning vil gjøre det umulig for brukerne å nyttiggjøre seg av BPA på en selvstendig måte. Det vil for eksempel være en umulighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne å reise på ferie om ordningen slik byråden skisserer blir vedtatt. Det vil være vanskeligere å delta i organisasjons- og samfunnsliv. Ikke minst er dette problematisk i forhold til arbeidsdeltakelse og studier. Om BPA ordningen skal kunne benyttes som det likestillingsverktøyet det er ment som, kan en ikke innskrenke ordningen med slike vedtak som nevnt over. Slik ordningen fungerer i dag kan brukeren ta bussen, gå på konserter, og reise på ferie med assistanse uten å måtte søke offentlige myndigheter om lov til dette. Ordningen som skissert over vil medføre isolasjon og er i sterk kontrast med byrådens tidligere signaler. Vi frykter at den skisserte ordningen vil gi en BPA som minner mer om ordinær hjemmehjelpstjeneste, enn assistanse for brukeren uavhengig av hvor vedkommende befinner seg," skriver Handikapforbundet blant annet.

Hjelpemiddelformidling: Nær en katastrofe

Hjelpemiddelformidling: Nær en katastrofe

Ansvaret for hjelpemiddeltekniske tjenester ble fra 2010 overført fra bydelene til en byomfattende hjelpemiddelteknisk pool som administreres av bydelsdirektør i Bydel Bjerke. Målet for endringen ble formulert slik fra Byrådets side: Byrådet vil tilrettelegge for at personer som har behov for hjelpemidler skal kunne få dette på en enklere og raskere måte enn før. Byrådet forventer at de foreslåtte endringene vil føre til økt brukertilfredshet, mer effektive arbeidsprosesser og et nært og godt samspill mellom NAV hjelpemiddelformidling i Oslo og Oslo kommune, til beste for brukerne. Dette forventes å gi positive ringvirkninger for rehabiliterings-, pleie - og omsorgstjenestene i kommunen.

Men når Byrådet nå, på spørsmål fra meg, spør fagmiljøene og brukerorganisasjonene om erfaringene er svarene relativt entydige. Dette har slett ikke blitt noe bedre verken for virksomhetene eller brukerne. Ja, det er vel kanskje grunn til å si at dette er nær en katastrofe?

Les svarene som foreligger, og byrådens kommentar. Er du fornøyd med hvordan byråden nå griper an situasjonen?

BPA-brukere: Opphør av driftskonto

BPA-brukere: Opphør av driftskonto

Jeg har i det siste fått mange henvendelser fra BPA-brukere som har fått beskjed om at ordningen med driftskonto opphører. Derfor har jeg bedt Byrådet sende fram informasjon til bystyret om hvorfor dette skjer, og hvilke konsekvenser dette får for brukerne. I sitt notat skriver byråden blant annet:

"UKE opplyser at de i forbindelse med konsesjonsprosessen og i forkant av innføring av brukervalgsordningen for BPA var kjent med at enkelte leverandører opererte med det som blant annet har vært kalt «brukerkonto», «driftskonto», «administrasjonskonto» og lignende. Det varierte fra leverandør til leverandør hvordan dette ble gjort i praksis. I arbeidet med tjenestekonsesjonsordningen for BPA valgte UKE å ta inn som en egen bestemmelse i kontrakten at det er kommunen som skal dekke arbeidsleders driftsutgifter. Dette fordi denne utgiftsdekningen anses som en oppgave for forvaltningen, og ikke noe som bør overlates til leverandørene. Begrunnelsen for dette var at det kan medføre ulik behandling avbrukere ut fra hvilken leverandør som står for utgiftsdekningen. Dette kan i sin tur medføre at valg av leverandør i brukervalgordningen blir styrt av hvor en mottar den mest generøse utgiftsdekningen."

Arbeidslederens driftsutgifter i ordningen dekkes av kommunen, med kr 400,- per måned. Byråden opplyser: "De 400 kr. er ment å skulle dekke brukers direkte utgifter knyttet til det å organisere arbeidet assistentene gjør i hans/hennes ordning. Det kan være bruk av telefon, porto, papir til skriver, skriverblekk og lignende. I tillegg er de ment å skulle dekke merutgifter ved å ha assistentene i brukers hjem. Det kan være ekstra toalettartikler, tørkeruller, vaskemidler og lignende. Til disse formålene mener UKE at summen normalt er tilstrekkelig. Dersom det skulle være utgifter knyttet til ordningen som gjør at et beløp på 4800 pr. år ikke dekker disse, har brukeren anledning til å søke bydelen om dekning av ytterligere utgifter."

Les hele notatet nedenfor, og legg gjerne inn synspunkter og innspill i kommentarfeltet.

Universell utforming?

Universell utforming?

Byrådet har fremmet sak for bystyret om felles prinsipper for universell utforming i Oslo kommune. Og det er jo utmerket. Men så får jeg følgende mail fra Norges Blindeforbund:

"Hei Ivar. Kan du skaffe meg en utgave av denne saken i word-format? Evt om du vet hvem som er saksbehandler på den i kommunen? Dette fordi PDF i liten grad er lesbart for synshemmede."

Ja, Blindeforbundet har rett: det er kun en pdf-utgave som finnes på kommunens nettsider. Kanskje strøk kommunen på de gode prinsipper for universell utforming allerede på hoppkanten?

Jeg har tilskrevet byråden og bedt ham skaffe meg en Word-utgave av saken, slik at jeg kan legge det ut her på bloggen min.

Og dokumentene ligger nå nedenfor, i Word-format. Da er den saken løst.

Camilla ble nektet å reise med bussen

Camilla ble nektet å reise med bussen

"Jeg har ikke lov å ha med sånne rullestoler, de kan ødelegge gulvet," hevdet en sjåfør da han nektet å la Camilla Huggins Aase (33) være med bussen.

- Utsagnet viser at en del av Ruters sjåfører enten er for dårlig informert eller at de har holdninger som ikke hører hjemme i et serviceyrke, sier Camilla til Handikapnytt.

33-åringen reiser med buss i Oslo i hvert fall 3-4 ganger i uken. Det er mer regelen enn unntaket at hun må krangle med sjåførene for å komme inn på bussen. Noen ganger blir hun rett og slett nektet å komme om bord.

Her er det opplagt en jobb å gjøre! Vi kan jo ikke ha det sånn.

Handikapforbundets Stine Machlar: Ikke glem trikkene!

Handikapforbundets Stine Machlar: Ikke glem trikkene!

"Debatten om t-baner med store mellomrom til plattformer, bussjåfører som ikke vipper ut rampa av seg selv og TT-taxier som er forsinket, er noe de fleste funksjonshindrede tar til orde for. Men hva med trikken, tenker jeg.

De fleste ungdommene i Handikapforbundet har tilgang på TT-kort, likevel er ikke det godt nok. 75 turer  tur/retur i året er ikke mye å snakke om for en ungdom i en løsrivelsesprosess. Og det er det bare de med størst behov som får, mange får mindre. Et annet aspekt her er inkludering i det sosiale fellesskapet. Den uplanlagte samtalen og den spontane turen innom en venn, kjøpesenteret eller favorittkaféen som ofte oppstår når ungdommen sammen forflytter seg med kollektivtrafikk, blir funksjonshindret ungdom holdt borte fra når de ikke kan benytte all kollektivtrafikken på lik linje som sine venner.

Kan dere være så snill å ta kampen for tilgjengelige trikker snart? Jeg vil også kunne forflytte meg kollektivt på Grünerløkka og ta raskeste vei til jobb. Ikke synes jeg det er for mye for langt at vi skal kunne forflytte oss med våre venner heller. Vi er sosiale mennesker som vil være en del av det norske fellesskapet. Det gjelder også kollektivtrafikken, da inklusiv trikkene," skriver Stine Machlar, ungdomskoordinator Norges Handikapsforbunds Ungdom, i dette gjesteblogginnlegget.

Byråd Kvalbein baserer seg på ikke-gyldig rundskriv

Byråd Kvalbein baserer seg på ikke-gyldig rundskriv

"Representanten Ivar Johansen peker på en viktig problemstilling, og jeg deler hans anliggende. Etter helse- og omsorgstjenesteloven har de som oppholder seg i kommunen rett til nødvendig helse- og omsorgstjenester. Når noen flytter mellom bydelene i Oslo har tilflytningsbydelen ansvar for å gi tjenester. Fra- og tilflyttingsbydel skal samarbeide for å sikre en god faglig løsning for bruker, og at det ikke blir opphold i tjenesten. Dette fremgår av fellesskriv til bydelene 4/2013 som fastsetter bydelenes ansvar i saker om personrettede tiltak," skriver byråd Aud Kvalbein som svar på spørsmål fra meg.

Tilsynslatende høres jo dette beroligende ut. Det er bare en alvorlig svakhet med byrådens svar. Det rundskrivet hun henviser til er et rundskriv som ikke lenger er gjeldende. Det er i alle fall den beskjed alle kommunens ansatte får beskjed om når de går inn på Oslo kommunes intranett-sider. Der er rundskrivet ikke ført opp blant "gjeldende rundskriv og fellesskriv."

Så da er det kanskje ingen grunn til å være beroliget like vel?

Bystyresak om prinsipper for universell utforming

Bystyresak om prinsipper for universell utforming

Oslo kommunes første strategiske plan for universell utforming ble vedtatt i bystyret i 2009. Planen ble forutsatt revidert hvert 4. år.

På oppdrag fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, har Velferdsetaten gjennomført en revisjon av planen, og Byrådet fremmer nå sak for bystyret om felles prinsipper for universell utforming i Oslo kommune. Et bredt utvalg etater, bydeler og foretak i Oslo kommune samt representanter for Det sentrale eldreråd og Rådet for funksjonshemmede, har bidratt i arbeidet.

Strategisk plan for universell utforming fra 2009 er utdatert på grunn av innføringen av nytt nasjonalt lovverk og allerede innførte forskrifter og veiledere. Oppfølgingen har avdekket et behov for bedre koordinering og forankring av arbeidet for å sikre at kommunen oppfyller lov- og forskriftskrav. I denne saken tilpasser kommunen seg gjeldende lover og retningslinjer og innfører felles prinsipper for universell utforming. Er dette godt nok?

Les saken og kom med innspill.

For mange ikke-universelt utformede T-banestasjoner

Få universelt utformede T-banestasjoner

Handikapforbundet bruker den oppgraderte Karlsrud T-banestasjon som eksempel: Etter oppgraderingen er avstanden mellom plattform og vogn så stor at en rullestol eller rullatorbruker vil ha store problemer med å komme inn og ut av vognen uten å sette fast hjulene.

Våren 2012 gjennomførte Ruter en kartlegging av universell utforming og tilgjengelighet ved 94 metrostasjoner i Oslo og Akershus. Kartleggingen omfatter hele reisekjeden. Resultatet viser at 65 av 94 stasjoner er å anse som ikke tilgjengelige stasjoner. Ingen av de 94 stasjonene kommer inn under definisjonen «høystandard metrostasjon». Jeg har utfordret Byrådet/Ruter til å kommentere Handikapforbundets kritikk.

Byråden skriver:

"Byrådet legger til grunn at alle nye T-banestasjoner som bygges skal ha universell utforming etter gjeldende normer.

Når eksisterende stasjoner skal oppgraderes, kan det imidlertid være vanskeligere å få disse til å  tilfredsstille kravene til universell utforming. Jeg har bedt Ruter kommentere kritikken fra tidsskriftet Quarten (se vedlagte brev). Som det fremgår av Ruters svar, er det ofte flere hensyn som gjør det vanskelig eller umulig fullt ut å oppfylle kravene til universell utforming ved oppgradering av eksisterende infrastruktur."

Les Byrådets/Ruters kommentar. Er dette godt nok? .