Funksjonshemmede

Dataplattform: Det brenner kraftig under bena til de synshemmede arbeidstakerne i Oslo kommune

Dataplattform: Det brenner virkelig kraftig under bena til de synshemmede arbeidstakerne i Oslo kommune

Synshemmede Akademikere er mer bekymret enn før når de leser finansbyrådens svar til bystyrets finanskomite på spørsmål fra meg vedrørende innføring av ny dataplattform i Oslo kommune. "Det brenner virkelig kraftig under bena til de synshemmede arbeidstakerne i Oslo kommune nå," konkluderer de.

De skriver: "Når Byråden skriver at de enkelte virksomhetene skal sørge for den universelle utformingen, gir det rett og slett ikke mening.   Definisjonen på universell utforming er at hovedløsningen skal være utformet slik at alle, synshemmede inkludert, skal kunne bruke den.   Hovedløsningen i dette tilfellet er kommunens hoveddatanettverk, dvs. det nettverket som innbefatter alle kommunens bydeler og virksomheter, og det er dette nettverket som må være utformet slik at alle kan bruke det. Å snakke om at de enkelte virksomheter skal utforme datanettverket universelt, gir altså ingen mening ettersom de enkelte virksomheter jo ikke forvalter hovedløsningen.

Å utforme hoveddatanettverket universelt er forutsetningen for at de enkelte virksomhetene i det hele tatt skal kunne foreta individuelle tilrettelegginger. Uten universell utforming av hoveddatanettverket, er det rett og slett ikke mulig å tilrettelegge individuelt, slik Byråden sier hun vil gjøre, så det brenner virkelig kraftig under bena til de synshemmede arbeidstakerne i Oslo kommune nå," skriver Nina Tveter og Magne Bolme på vegne av foreningen.

TT-tjenesten: Fortsatt usikkerhet

TT-tjenesten: Fortsatt usikkerhet

Det er bra at TT-brukere og funksjonshemmedes organisasjoner fortsatt engasjerer seg i forhold til bystyrepolitikerne for å få en god løsning på TT-saken. Ap, SV og Rødt er tydelige på å avvise Byrådets forslag, men er avhengig av å få med Fr.P. for å skape flertall.

Norsk Forening for Osteogenesis Imperfecta (NFOI) er en interesseorganisasjon for personer med medfødt benskjørhet, og foreningen skriver nå til Fr.Ps bystyrerepresentanter for å få en avklaring på partiets stillingtaken.  Foreningen oppfordrer sterkt til at partiet sier nei til Byrådets forslag.

Samtidig reiser foreningen 2 nye problemstillinger:

- Det står ingenting i forslaget om hvordan dette praktisk skal gjennomføres mht "penger på kort". Skal ALLE taxier i Oslo måtte ha en kortleser for dette (selv om man går bort fra anbudsløsning)? Hvis det kun skal være en frivillig løsning kan vi jo gjette hvor mange som gidder å ha det. Er taxiselskapene spurt om dette?

  - Er Taxi-selskapene spurt om de i det hele tatt vil opprettholde maxitaxier i så stort omfang hvis fritt brukervalg innføres? I Bærum har visst antallet blitt sterkt redusert, fordi dette er en kundegruppe med mye styr som medfører lite penger. Hvis taxifirmaene ikke er spurt om råd, vil vi si dette er en stor mangel i hele saksbehandlingen. Etter det vi har klart å bringe på det rene er også taxiselskapene (Oslo Taxi og Gode Bussa) imot den foreslåtte løsningen, i tillegg til at et stort flertall av brukerne mener den vil rasere tilbudet.

Jeg oppfordrer byens TT-brukere til å opprettholde trykket, og ta kontakt med bystyrepolitikere. Les foreningens henvendelse nedenfor.  

 

Ny kommunal dataplattform: Tilpasning for synshemmede?

Ny kommunal dataplattform: Tilpasning for synshemmede?

Etter anmodning fra organisasjonen Synshemmede Akademikere har jeg tatt opp følgende spørsmål med Byrådet: "Oslo kommune skal fra august av innføre en ny dataplattform kalt Oslofelles 2.0. Denne vil føre til at synshemmede arbeidstakere i kommunen står i fare for å miste sitt viktigste arbeidsredskap om det ikke umiddelbart tas grep. Etter hva SAF har brakt i erfaring, har kommunen ikke gjortnoe for å sikre at synshemmede arbeidstakere får tilgang til den nye dataplattformen. Det synes å være en utbredt oppfatning at bare programmene er tilgjengelige, kan de brukes på hvilken som helst dataplattform, men slik er det ikke. Det hjelper ikke hvor tilgjengelig et dataprogram er hvis plattformen programmet ligger på er utilgjengelig."

Byrådet ble bedt om å svare på hva Byrådet sette inn av tiltak i forhold til dette. Og jeg kan vel ikke oppfatte Byrådets svarnotat til bystyrets finanskomite som annet enn at: dette ordner nok virksomhetene opp i, som best de kan.

Les notatet selv, og ta gjerne kontakt med meg dersom det er eksempler på virksomheter som ikke har gjort de forberedelsesaktiviteter som Byrådet beskriver i sitt notat.

Arbeidsmarkedsbedrift-sentralisering: Fagfolk advarer

Arbeidsmarkedsbedrift-sentralisering: Fagfolk advarer

Fagfolkene nærmest brukerne, ved den enkelte arbeidsmarkedsbedrift for yrkeshemmede, er særs kritiske til Byrådets høringsdokumentforslag om å sentralisere og samle all aktivitet i en bedrift. Oslo Produksjon & Tjenester AS uttaler f.eks.:

"Vi tror ikke at den foreslåtte organisasjonsmodellen er til det beste for de svakeste av brukerne av våre tjenester – alle våre ansatte på Varig Tilrettelagt Arbeid.

- Når lik produksjon samles, vil utviklingsmulighetene innenfor hver avdeling vil bli svært begrenset. NAV -og selvsagt de VTA-ansatte selv - forventer utviklingsmuligheter i jobben, akkurat som ordinært ansatte gjør det, og det er i dag vanlig at personer bytter mellom ulike type produksjon i løpet av sitt arbeidsforhold.

- En person som ønsker nye arbeidsoppgaver/ trenger nye utfordringer må faktisk også bytte arbeidssted - og ikke minst kollegaer. Sosial tilknytning er en svært stor utfordring for denne gruppen brukere, og for mange er arbeidskollegaene den eneste sosiale omgangen de har. Å bytte arbeidssted er for mange derfor en svært stor påkjenning.

- Svært mange av de VTA-ansatte, vil måtte flytte til en ny bedrift for å følge arbeidsoppgavene når omorganiseringen gjennomføres. Mange har jobbet samme sted med mange av de samme kollegaene i over 20 år, og vil oppleve dette som svært traumatisk.

- Det vil bli kjempestore avdelinger/miljøer på noen områder (for eksempel pakking/montering). Noen brukere trives med det, men andre gjør det ikke. De som kun ønsker/mestrer denne type enkle arbeidsoppgaver, men ikke mestrer å jobbe i store miljøer, vil mao ikke lenger ha et egnet tilbud. Det vil heller ikke være tilstrekkelig å lage mindre skjermede områder innenfor avdelingene, siden fellesområder (for eksempel kantine) og antall medarbeidere fortsatt vil være stort og uhåndterlig for disse.

- Vi får en samling av de sterkeste/svakeste i ulike avdelinger avhengig av kompleksiteten i produksjonen avdelingen skal håndtere, med de negative konsekvenser det gir for et godt arbeidsmiljø, manglende rollemodeller med mer.

- Hver avdeling vil kun ha én arena for kartlegging av en nyansatt på VTA, mens vi i dag har et spekter og over litt tid kan finne ut hvor personen trives og fungerer best uten at personen må bytte arbeidssted/kollegaer.

- Én bedrift og samlede produksjonsområder vil gi én bedriftskultur og arbeidsform og ingen/færre reelle valg. Vi ser at en arbeidstaker på VTA som per i dag ikke finner seg helt til rette i Bedrift A, like etterpå finner seg svært godt til rette i Bedrift B – med de samme arbeidsoppgavene. Og omvendt – fordi det ikke dreier seg om gode/dårlige bedrifter, men om personlige preferanser – akkurat slik ordinære arbeidstakere har når de velger sitt arbeidssted og -miljø. For dette er faktisk et ansettelsesforhold som for mange varer til pensjonsalderen, og for noen også lenger enn det, fordi den sosiale tilknytningen er så viktig."

Her kan det sikkert være forskjellige oppfatninger, så legg derfor gjerne inn synspunkter i kommentarfeltet. Særlig er jeg interessert i hva de ansatte på VTA, ved deres interesseorganisasjoner som Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Handikapforbundet, selv mener. Byrådet har ikke en gang ønsket å spørre dem ved sin høringsrunde.

Saker som dette må behandles i åpenhet. Jeg velger å offentliggjøre høringsdokumentet Byrådet vil hemmeligholde.

Arbeidstrening: Sårbare unge med ulike diagnoser utelukkes

Arbeidstrening: Sårbare unge med ulike diagnoser utelukkes

En mor til et funksjonshemmet barn skriver til meg: "Finnes det framtidsutsikter for  våre sårbare unge med ulike diagnoser etter videregående skole? Dette bekymrer mange foreldre og lærere.

Det er opprettet såkalte ”Vernede bedrifter” som BYPRO osv. for denne gruppen av de mest sårbare unge.Tidligere var det enkelt for elevene å få hospitere på disse vernede bedriftene mens de gikk på videregående skole. Nå strever både foreldre og lærere med å finne bedrifter eller andre tilbud som kan ta imot til hospitering. Bedriftene har så stort krav til inntjening at de ikke har råd til å ha elever på hospitering to dager i uken. Da må de ha en person som følger de opp og de har ikke lønnsmidler til dette. I så fall må bydelene betale, og det er de ikke villige til i de fleste tilfellene.  Her er det noe som er helt galt.

Elevene får ikke arbeidstrening på de tilrettelagte bedriftene fordi elevene ikke er produktive nok når de er i læresituasjon. Det vil si de får heller ikke prøvd de ulike bedriftene, som i prinsippet skulle være opprettet for dem. De får ikke lære seg til å gå til arbeid og få en meningsfylt hverdag. Skolen ønsker å få prøvd ut potensialet til elevene, og få sikret framtiden til elevene, men de får lite napp. Fordi det i prinsippet blir to tilbud elevene får, både skole og arbeidstrening, setter systemet foten ned. Det blir for dyrt for samfunnet. Det er etter min menig svært korttenkt.

Hvem er det som setter så høye krav til effektivitet for disse bedriftene at de stenger ute dem de er ment for? Jeg er selv mamma til en jente som trenger denne hjelpen, og jeg kjenner til samme problematikk fra andre foreldre og lærere."

Hva er andres erfaringer, og ikke minst: hva sier de aktuelle bedriftene?

Nye kommunal dataplattform: Blinde får ikke gjort jobben sin

Nye kommunal dataplattform: Blinde får ikke gjort jobben sin

Oslo kommune skal fra august av innføre en ny dataplattform kalt Oslo felles 2.0. Denne vil føre til at synshemmede arbeidstakere i kommunen står i fare for å miste sitt viktigste arbeidsredskap om det ikke umiddelbart tas grep. Det sies at kommunen ikke har gjort noe for å sikre at synshemmede arbeidstakere får tilgang til den nye dataplattformen. Det synes å være en utbredt oppfatning at bare programmene er tilgjengelige, kan de brukes på hvilken som helst dataplattform, men slik er det ikke. Det hjelper ikke hvor tilgjengelig et dataprogram er hvis plattformen programmet ligger på er utilgjengelig.

I den grad tilgjengelighetsperspektivet faktisk viser seg å være fraværende, vil dette føre til at synshemmede arbeidstakere i Oslo kommune ikke får gjort jobben sin.

Dette er selvsagt alvorlig og jeg har bedt Byrådet besvare spørsmål om saken overfor bystyrets finanskomite.

TT-saken: Svikter Fr.P?

TT-saken: Svikter Fr.P?

Oslo kommune har i dag en TT-ordning som gir brukerne max 150 turer pr år. TT-ordningen er gradert. Det er nå forslag om at TT-tjenesten skal legges om fra antall turer pr år til beløp på kort. Brukerorganisasjonene har i en felles uttalelse avvist en ny framtidig organisering av TT-ordningen (”penger på kort”) som organisasjonene mener innebærer fare for isolasjon, færre turer,geografisk ulikhet internt i Oslo, mindre anledning til å leve aktive liv, mindre anledning til aktiv samfunnsdeltakelse, økende avstand mellom TT-tilbudet og det ordinære kollektivtilbudet, og usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling av reisetilbudet.

Bystyrets samferdsels- og miljøkomite utsatte behandling av saken i siste møte, og har berammet et ekstramøte 6. juni. Ap, SV og Rødt støtter brukerne og vil avvise Byrådets forslag. Men for å få flertall for avvisning må Fr.P havne ned på riktig side. Frps Mazyar Keshvari omtaler Byrådets forslag som en rasering av TT-tilbudet, men partiet har ikke bestemt seg for hvordan de vil stemme.

Derfor: fortell Fr.Ps bystyrepolitikere hva du mener

Gledelig nyhet: Mindre anbud

Gledelig nyhet: Mindre anbud

Det å være funksjonshemmet eller ha et multifunksjonshemmet barn er krevende. Neste år slipper disse i alle fall en bekymring: De skal få større innflytelse på egen hverdag ved at de slipper å bli satt ut på anbud. I stedet skal leverandørene prekvalifiseres og brukerne og deres pårørende kan selv velge mellom dem.

Dette er et av resultatene av forhandlinger jeg/SV har ført med byrådspartiene de siste dagene.  SV, Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartis bystyregrupper har inngått følgende avtale:

"Det igangsettes umiddelbart et arbeid for å innføre fritt brukervalg på dagsenter-, bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende som etter vedtak skal ha dette tilbudet. Dette gjøres ved å prekvalifisere og inngå rammeavtaler med leverandører som brukerne og deres pårørende kan velge mellom. Det tas sikte på gjennomføring av dette fra høsten 2014."

Hanne Svarstad og Mette Grieg i Familieforeningen ved Nordre Aasen var for noen uker siden i møte med bystyrets helse- og sosialkomite. Der fortalte de om negative konsekvenser med dagens situasjon med anbudsutsettinger. Videre presenterte de et alternativ for hvordan kommunen kan legge om til brukervalgte omsorgstilbud. "Kommunen bør kvalitetssikre og godkjenne bo‐ og avlastningssteder, mens vi foreldre er best i stand til å velge det mest hensiktsmessige alternativet i hvert enkelt tilfelle," sa de blant annet til bystyrepolitikerne.

De er blitt hørt.

Psykisk utviklingshemmede: Glemt av alle?

Psykisk utviklingshemmede: Glemt av alle?

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik har en nyttig påminning på bloggen sin, hvor hun blant annet skriver: "I Norge har vi liten tradisjon for å jobbe mot diskriminering av folk med nedsatt funksjonsevne generelt og folk med psykiske lidelser spesielt. Verken myndighetene, mediene, organisasjonene eller vi i Likestillings- og diskrimineringsombudet har klart å løfte psykisk helse inn i menneskerettighets- og antidiskrimineringsarbeidet.  Illustrerende nok er det fortsatt helse- og omsorgsministeren som snakker om folk med nedsatt funksjonsevne, mens antidiskrimineringsministeren stort sett er stille.

Jeg tar utfordringen om å bidra til økt oppmerksomhet om den diskrimineringen folk med psykiske funksjonsnedsettelser utsettes for. Men jeg trenger drahjelp fra flere av dere. Jeg trenger hjelp fra enkeltmennesker som opplever diskriminering. Si ifra til oss. Jeg trenger hjelp fra organisasjonene. Fortell om diskrimineringen, fortell om at vi har et vern mot diskriminering også for folk med psykiske lidelser i Norge. Og ikke minst trenger jeg hjelp av våre politikere. Bruk den ferske FN-konvensjonen til å sette Norge i førersetet i kampen mot diskriminering av mennesker med psykiske funksjonsnedsettelser. Tiden er overmoden," skriver hun blant annet.

Et inkluderende samfunn?

Et inkluderende samfunn?

"Politikere snakker varmt om menneskeverd, farene ved et sorteringssamfunn og verdien av et fellesskap med plass til alle. Et inkluderende samfunn som ivaretar verdigheten til den enkelte koster, men er det riktig at vi som foreldre til funksjonshemmede barn skal betale med liv og helse for å ivareta disse verdiene?

Den politiske debatten bør ikke begrenses til hvorvidt vi ønsker et sorteringssamfunn eller ei, men fokusere mer på hvordan vi skal ivareta de funksjonshemmede barna som faktisk blir født. Og hva med min deltagelse i samfunnet? Slik det er i dag betaler jeg faktisk med min verdighet, min karriere, mine vennskap, min privatøkonomi og min helse for å ivareta disse verdiene på vegne av fellesskapet," skriver Anita i dette gjesteblogginnlegget. Av hensyn til sønnen er hun anonym.

Hun har konkrete, nylige, erfaringer med en Oslo-bydel, som gjør henne fortvilet.

Rådet for funksjonshemmede: Avvis forslaget om ny TT-ordning

Rådet for funksjonshemmede: Avvis forslaget om ny TT-ordning

Det kommunale Rådet for funksjonshemmede er krystallklar i en henvendelse til bystyret: "Rådet for funksjonshemmede vil innledningsvis minne om at prinsippene om inkludering, likestilling og likeverd skal danne grunnlaget for alt arbeid og alle tiltak som gjelder mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette er det nasjonal enighet om.

Rådet har registrert at brukerorganisasjonene i en felles uttalelse avviser en ny framtidig organisering av TT-ordningen (”penger på kort”) som organisasjonene mener innebærer fare for isolasjon, færre turer,geografisk ulikhet internt i Oslo, mindre anledning til å leve aktive liv, mindre anledning til aktiv samfunnsdeltakelse, økende avstand mellom TT-tilbudet og det ordinære kollektivtilbudet, og usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling av reisetilbudet."

Og rådet konkluderer slik overfor bystyret:

- Bystyret og byrådet legger det foreliggende forslaget i skuffen.

- Byrådet opprettholder ordningen med antall turer.

Og det er en klok konklusjon, som jeg støtter 100 prosent.