Funksjonshemmede

Funksjonshemmede: Stillingsannonsetekst endret

Funksjonshemmede: Stillingsannonsetekst endretULOBAs tidsskrift Selvsagt slo, litt lakonisk, fast i et tidligere nummer: "Oslo kommune ønsker kjønnslikestilling, oppfordrer etniske minoriteter til å søke, mens de kan tilrettelegge for funksjonshemmede." Funksjonshemmede tok kontaktet med meg fordi de synes Oslo kommunes stillingsannonsetekst ikke er inkluderende.

Jeg tok spørsmålet opp med Byrådet. I et notat til bystyrets finanskomite skriver nå Byrådet:

"Jeg viser til mitt notat av 04.09.2012 til Finanskomiteen, jf vedlegg.

Jeg vil nå orientere komiteen om at byrådet som varslet har hatt kontakt med Rådet for funksjonshemmede om kommunenes tekst ved utlysning av ledige stillinger i Oslo kommune. Teksten er nå endret til følgende:

”Arbeidsplassene i Oslo kommune skal preges av mangfold, og våre ansatte skal gjenspeile byens befolkning. Vi oppfordrer alle som er kvalifisert til å søke jobb hos oss uansett alder, funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering, religion eller etnisk bakgrunn. Oslo kommune legger vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene dersom du har behov for det.”

Da krysser jeg av denne saken som løst.

Brukervalgte omsorgstilbud for mennesker med utviklingshemninger

Brukervalgte omsorgstilbud for mennesker med utviklingshemningerHanne Svarstad og Mette Grieg i Familieforeningen ved Nordre Aasen var mandag 11. februar på møte med arbeidsutvalget til Helse- og sosialkomiteen i Oslo. Der fortalte de om negative konsekvenser med dagens situasjon med anbudsutsettinger. Videre presenterte de et alternativ for hvordan kommunen kan legge om til brukervalgte omsorgstilbud. "Kommunen bør kvalitetssikre og godkjenne bo‐ og avlastningssteder, mens vi foreldre er best i stand til å velge det mest hensiktsmessige alternativet i hvert enkelt tilfelle," sa de blant annet til bystyrepolitikerne.

- “Valgfrihet” og “brukermedvirkning” for brukere av helsetjenester fremheves i lover, policydokumenter og utsagn fra politikere og politiske partier. Vårt forslag til løsning innebærer at foreldre til mennesker med utviklingshemninger og omfattende helse‐ og omsorgsbehov gis reell valgfrihet og brukermedvirkning.
- Fra et brukerperspektiv opplever vi anbudsutsettelser av enkeltmennesker som uetisk fordi de er uakseptable, ydmykende og uverdige.
- Kommunen bør kvalitetssikre og godkjenne bo‐ og avlastningssteder, mens vi foreldre er best i stand til å velge det mest hensiktsmessige alternativet i hvert enkelt tilfelle.

Dette er noen av punktene i forslaget de to foreldrene la fram for bystyrets helse- og sosialkomite, og som de oppsummerte slik: "Familier med barn med store utviklingshemninger i Oslo opplever i dag en stor ekstrabelastning ved at bydelene mot familienes vilje tvinger gjennom anbudsutsettinger eller plasseringer av barna i bydelenes egne institusjoner."

Les deres Power-Point-plansjer (hvis problemer; høyreklikk og last ned til egen maskin)

TT: Bekymring for ny løsning med "penger på kort"

TT: Bekymring for ny løsning med De funksjonshemmedes organisasjoner har sendt en alvorlig bekymringsmelding til Oslo bystyre hvor de avviser en ny fremtidig organisering av TT-ordningen («penger på kort») som de mener innebærer:         

·         Fare for sosial isolasjon
·         Færre turer
·         Geografisk ulikhet internt i Oslo
·         Mindre anledning til å leve aktive liv
·         Mindre anledning til aktiv samfunnsdeltakelse
·         Økende avstand mellom TT-tilbudet og det ordinære kollektivtilbudet
·         Usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling av reisetilbudet

Som de understreker: "TT-brukere som bor geografisk i ytterkanten av Oslo vil få langt mindre ut av et kronebeløp enn de som bor i sentrumsnære områder, gitt at mye aktivitet foregår i sentrum. Tilsvarende vil forflytning fra ytterkant til ytterkant av kommunen innebære at beløpet brukes opp raskere. Ordinær kollektivtransport koster det samme over hele Oslo."

Jeg skjønner veldig godt deres bekymring, og håper i det lengste at Byrådets forslag som snart skal fremmes for bystyret avviser den varslede løsning med "penger på kort."


Les organisasjonenes henvendelse nedenfor

Fortell medlemmene av bystyrets samferdsels- og miljøkomite hva du mener

Sivilombudsmannsrefs på nekting av klagemulighet

Sivilombudsmannsrefs på nekting av klagemulighetMuligheten for såkalt second opinion, fornyet vurdering, av forvaltningens avgjørelse gjennom klageadgang er en særs viktig rettsikkerhetsgaranti for brukerne av kommunens tjenester. At derfor Byrådet hårdnakket argumenterer for at nektelse av å få såkalt hvitt TT-kort "ikke var å anse som et enkeltvedtak, men en organisatorisk avgjørelse" som den hjelpetrengende bare måtte finne seg i å få avslag på, og at det ikke var adgang til å få prøvd beslutningen som klagesak, overrasker meg.

Sivilombudsmannen har behandlet en henvendelse om dette, og Byrådet fikk - selvsagt - full stryk. Dette er en praksis som ikke holder mål. Dette er kortversjonen av Sivilombudsmannens beslutning:


"Klageren, som er lett psykisk utviklingshemmet, ble godkjent av Oslo kommune som TT-bruker (tilrettelagt transport). Han ble tildelt det ordinære røde TT-kortet, og ikke det hvite, som tildeles brukere som behøver særskilt tilrettelegging. Han ble heller ikke gitt anledning til å påklage avgjørelsen om å få tildelt hvitt kort. Kommunens begrunnelse var at tildelingen av type kort ikke var å anse som et enkeltvedtak, men en organisatorisk avgjørelse.

Ombudsmannen fant at ikke bare godkjenningen som TT-bruker, men også tildelingen av ulike kort, dreier seg om en form for rettighet, som må kunne påklages. Byråden ble gjort oppmerksom på mangelen ved praksis her, og mangler ved kommunens TT-forskrift, og Samferdselsdepartementet ble underrettet i et eget brev."


Jeg ber nå Byrådet avklare om de lojalt forholder seg til Sivilombudsmannens uttalelse, og endrer praksis.

Les hele saken her

BPA: For lite langsiktighet og forutsigbarhet?

BPA: For lite langsiktighet og forutsigbarhet?Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en tjeneste for at de med assistansebehov skal få leve et fritt og selvstendig liv. BPA går ut på at de som får assistanse selv leder sine assistenter, og slik kan bestemme hvem som skal komme, når de skal komme og hva de skal gjøre. Slik får man kontroll over egen tilværelse og kan leve et variert og selvstendig liv.

Byrådet har sendt fram en orientering til bystyret om hvordan ordningen praktiseres i Oslo. Den viser at  pr. 30. sept. 2012 var det 311 personer inne på ordningen, og vedtaksvarigheten var fra 6 - 18 måneder.

Jeg tror det er grunn til å problematisere det siste, for i departementets rundskriv heter det:

"Det er viktig å unngå at det fattes vedtak om BPA som har svært kort varighet i forhold til personer som har varige og stabile hjelpebehov og som har krav på bistand etter sosialljenesteloven § 4-3. jf. § 4-2 bokstav a-d. For personer som har krav på bistand kan ikke kommunen fri seg fra ansvaret for å sørge for at bistandsbehovene til enhver tid er dekket ved å fatte kortvarige vedtak. Departementet anbefaler at det ved varige og stabile bistandsbehov fattes vedtak om BPA som revurderes med fastsatte mellomrom, eller dersom personens behov endrer seg vesentlig. Kortvarige vedtak kan gi dårlig forutberegnlighet for brukerne og uforutsigbare ansettelsesvilkår for assistentene. Det kan vanskeliggjore rekruttering av personlige assistenter og hindre at man klarer å beholde personlige assistenter som ønsker langsiktige arbeidsforhold."

Vi trenger alle mest mulig langsiktighet og forutsigbarhet i våre liv, og jeg synes nok Byrådets notat tyder på at de som har varig, stabilt og langsiktig hjelpebehov i Oslos BPA-ordning ikke får nødvendig forutsigbarhet. Hva er brukeres og fagfolks erfaringer og synspunkter?

Les Byrådets notat til bystyret

TT: Likestillings- og diskrimineringsombudet tviler på om kommunen oppfyller diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

TT: Likestillings- og diskrimineringsombudet tviler på om kommunen oppfyller lov om diskriminering og tilgjengelighetLikestillings- og diskrimineringsombudet har mottatt mange klager og henvendelser fra TT-brukere. Som ombudet oppsummerer:

"Folk beskriver at de ikke blir hentet hjemme til avtalt tidspunktom morgenen, av og til ikke i det hele tatt når de skal på jobb, at det på grunn av samkjøring med flere i samme bil må kjøres omveier og at reisen derfor tar mye lenger tid enn normalt til arbeidsplassen. Dette resulterer i at man stadig kommer for sent på jobb. Tilsvarende omveier med påførte forsinkelser på hjemturen resulterer i at foreldre kommer for sent til barnehage eller skolefritidsordning når de skal hente barna sine eller skal rekke andre avtaler man har. På denne måten forringes både arbeidsdeltagelse og sosial deltagelse i forhold til slik det var tidligere.

Når ordningen har blitt dårligere i løpet av omleggingen til Samres, vil ombudet sette spørsmålstegn ved om Oslo kommune som en offentlig aktør jobber aktivt for full deltagelse og flere funksjonshemmede i arbeid i tråd med formålsparagrafen i dtl."

I sin henvendelse til Oslo kommune konkluderer Likestillings- og diskrimineringsombudet:

"Ombudet mener det er bekymringsfullt at ordningen fungerer så dårlig for så mange og håper Oslo kommune vil åpne for mer fleksible og individuelle løsninger som passer enhver best i sin daglige situasjon så langt det lar seg gjøre, slik at også funksjonshemmede kan få likeverdige muligheter som arbeidstakere og i det sosiale liv."

Byrådet skal i løpet av kort tid legge fram for bystyret forslag til en ny TT-ordning. Det vil da være helt uakseptabelt om ikke bystyret da rydder opp i de forhold som her påpekes.

Les uttalelsen nedenfor
,

Rettighetslov for bolig til sterkt funksjonshemmede?

Rettighetslov for bolig til sterkt funksjonshemmede?Malmø stad må betale 100 000 kroner i avgift til staten, som straff for at det tok over et år før en sterkt funksjonshemmet fikk bolig, skriver avisa Sydsvenskan.

Svenskene har en rettighetslov for dette feltet "Lag om stöd och service till vissa funktionshindrade", og Helsedirektoratet har tidligere drøftet denne lovgivningen, særlig på BPA-området. Når jeg ser kjennelsen i Malmø så tenker jeg: er slik lovgivning nødvendig også i Norge for å sikre at sterkt funksjonshemmede får på plass stabil, forutsigbar og kvalitetsmessig god boligsituasjon?

TT: prisøkning på 31 %

TT: prisøkning ppå 31 %Thor Sandmel og Hilde Seip er TT-brukere, og har sendt et direkte spørsmål til samtlige av bystyrets 59 medlemmer:

"Det vises til brev fra Oslo kommune om økede egenandeler for oss TT-brukere fra kr 35 pr tur i 2012 til kr 46 pr tur i 2013, en prisøkning på 31 %. Hvem andre utsettes for liknende prisøkning? 

Det er tidligere argumentert med at alle må betale ekstra for billett kjøpt «om bord». Ja det hadde vært greit hvis vi

1. hadde hatt samme mulighet som andre til å kjøpe rabatterte billetter hos for eksempel Narvesen eller på nett eller mobil.

2. hadde fått rabatt ved forhåndskjøpt billett. Selv om vi kjøper billetthefter fra Oslo Taxi i Trondheimsveien 100, opptil flere hundre om gangen, betaler vi imidlertid samme pris og må bruke 2 fritidsreiser og betale 2 egenandeler ekstra for å få kjøpt dem. Det er mange av oss som ikke kan kombinere med andre ærender i nærheten.

Er det noen som kan forklare og forsvare denne store prisøkningen og forskjellsbehandlingen for oss?".

Nedenfor et det svaret de har fått fra meg.

TT for de over 67 år: Målet må være å avvikle aldersdiskrimineringen

TT for de over 67 år: Målet må være å avvikle aldersdiskrimineringenBystyret har ved behandling av budsjett 2013 vedtatt:

For primærbrukere av transporttjenesten for forflytningshemmede over 67 år som er blinde eller svaksynte eller spesialbilbrukere gis en kvote på 150 fritidsreiser pr. år. For primærbrukere som for første gang søker etter 1. juli, settes kvoten til 75 fritidsreiser første året. Det gis anledning til å søke om begrenset antall tilleggsreiser. 

Kvoten for fritidsreiser for forflytningshemmede over 67 år som ikke er blinde eller svaksynte settes til 70 fritidsreiser (en liten økning av dagens 50). Tilsvarende er kvoten til fritidsreiser for denne gruppen satt til 35 (i dag 25) fritidsreiser første året for brukere som søker etter 1. juli. Det er fortsatt anledning til å søke et begrenset antall fritidsreiser.

Jeg mener vi er nødt til å komme dit at TT-tjenesten ikke skal diskriminere på alder. Transporttjenesten for funksjonshemmede gjelder for den som pga forflytningshemming ikke i stand til å nyttiggjøre seg ordinær kollektivtrafikk. Det er nok slik at ingen blir mindre forflytningshemmet ved høyere alder!

Ny seier og nye kampar for Norges Handikapforbund

Ny seier og nye kampar for Norges Handikapforbund"Byrådets formål er å kutte kostnader. 25 millioner kroner, cirka 10 prosent av TT-kostnadene, skal innsparast ved rasjonalisering og kutt i fritidsreisekvotene. Då er det forstemmande å sjå kor lite fokus Byrådet har på universell utforming av t-banestasjonar, buss, trikk, t-bane, holdeplasser etc. Hadde alt dette vore universelt utforma ville mange av dei som i dag kjører TT, kunne benytta ordinær kollektivtrafikk. Eg skulle ønske dagens Byråd kunne vise betydelig større evne til å tenke sammenhengar. Det ville gitt eit bedre Oslo – ikkje berre for mennesker med nedsatt funksjonsevne, men for alle. Å planlegge heilheitleg er normalt også langt billegare og meir effektivt," skriver Magnhild Sørbotten, regionleder i Norges Handikapforbund Oslo.

Les hele artikkelen nedenfor.

Trygg kommunal bolig, også for de som livsvarig trenger dette

Trygg kommunal bolig, også for de som livsvarig trenger detteDet aller viktigste for den som er i en krevende og vanskelig livssituasjon er i alle fall å ha et fast holdepunkt i livet: egen bolig. Det har derfor ingen mening at personer over 60 år, psykisk utviklingshemmede og varig funksjonshemmede som trenger kommunalt bolig ikke skal få dette for en lengere periode enn 5 år av gangen der det er grunn til å tro at de noen gang selv vil kunne fremskaffe egen bolig. LUPE (Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende) har erfaringer for at kommunens praksis er uakseptabel.

Flertallet i bystyret (Ap, Fr.p, SV, R og MDG) har nå skåret igjennom og vedtektsfestet at hovedregelen er at disse gruppene skal ha en leiekontrakt som har lenger varighet enn 5 år. Det er bra, men det er skuffende at H, V og Kr.F. ikke kunne støtte et slikt vedtak.

Les nedenfor mitt innlegg fra bystyret i går om endring av forskrift om tildeling av kommunal bolig