Funksjonshemmede

TT for de over 67 år: Målet må være å avvikle aldersdiskrimineringen

TT for de over 67 år: Målet må være å avvikle aldersdiskrimineringenBystyret har ved behandling av budsjett 2013 vedtatt:

For primærbrukere av transporttjenesten for forflytningshemmede over 67 år som er blinde eller svaksynte eller spesialbilbrukere gis en kvote på 150 fritidsreiser pr. år. For primærbrukere som for første gang søker etter 1. juli, settes kvoten til 75 fritidsreiser første året. Det gis anledning til å søke om begrenset antall tilleggsreiser. 

Kvoten for fritidsreiser for forflytningshemmede over 67 år som ikke er blinde eller svaksynte settes til 70 fritidsreiser (en liten økning av dagens 50). Tilsvarende er kvoten til fritidsreiser for denne gruppen satt til 35 (i dag 25) fritidsreiser første året for brukere som søker etter 1. juli. Det er fortsatt anledning til å søke et begrenset antall fritidsreiser.

Jeg mener vi er nødt til å komme dit at TT-tjenesten ikke skal diskriminere på alder. Transporttjenesten for funksjonshemmede gjelder for den som pga forflytningshemming ikke i stand til å nyttiggjøre seg ordinær kollektivtrafikk. Det er nok slik at ingen blir mindre forflytningshemmet ved høyere alder!

Ny seier og nye kampar for Norges Handikapforbund

Ny seier og nye kampar for Norges Handikapforbund"Byrådets formål er å kutte kostnader. 25 millioner kroner, cirka 10 prosent av TT-kostnadene, skal innsparast ved rasjonalisering og kutt i fritidsreisekvotene. Då er det forstemmande å sjå kor lite fokus Byrådet har på universell utforming av t-banestasjonar, buss, trikk, t-bane, holdeplasser etc. Hadde alt dette vore universelt utforma ville mange av dei som i dag kjører TT, kunne benytta ordinær kollektivtrafikk. Eg skulle ønske dagens Byråd kunne vise betydelig større evne til å tenke sammenhengar. Det ville gitt eit bedre Oslo – ikkje berre for mennesker med nedsatt funksjonsevne, men for alle. Å planlegge heilheitleg er normalt også langt billegare og meir effektivt," skriver Magnhild Sørbotten, regionleder i Norges Handikapforbund Oslo.

Les hele artikkelen nedenfor.

Trygg kommunal bolig, også for de som livsvarig trenger dette

Trygg kommunal bolig, også for de som livsvarig trenger detteDet aller viktigste for den som er i en krevende og vanskelig livssituasjon er i alle fall å ha et fast holdepunkt i livet: egen bolig. Det har derfor ingen mening at personer over 60 år, psykisk utviklingshemmede og varig funksjonshemmede som trenger kommunalt bolig ikke skal få dette for en lengere periode enn 5 år av gangen der det er grunn til å tro at de noen gang selv vil kunne fremskaffe egen bolig. LUPE (Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende) har erfaringer for at kommunens praksis er uakseptabel.

Flertallet i bystyret (Ap, Fr.p, SV, R og MDG) har nå skåret igjennom og vedtektsfestet at hovedregelen er at disse gruppene skal ha en leiekontrakt som har lenger varighet enn 5 år. Det er bra, men det er skuffende at H, V og Kr.F. ikke kunne støtte et slikt vedtak.

Les nedenfor mitt innlegg fra bystyret i går om endring av forskrift om tildeling av kommunal bolig

 

TT-avvisning: Mangler dokumentasjon, sier Byrådet

TT-avvisning: Mangler dokumentasjon, sier ByrådetJeg mener drosjeselskaper som bevisst unnlater å ta med TT-brukere, f.eks. blinde som har med førerhund, må avvises ved framtidige konsesjonstildelinger. Dette har jeg tatt opp med Byrådet, som bl.a. skriver:


"Velferdsetaten har mottatt meldinger om avvisning av reisende fra flere brukere. Dette er å regne som mislighold i kontrakten som er inngått med drosjeselskapet, jf. kontraktens pkt. 9.1.d, Å nekte transport av TT-bruker. Mislighold kan sanksjoneres med krav om retting og dagmulkt. Mislighold ved sjåføroppgaver kan også medføre utestenging av sjåfør, jf kontraktens pkt. 9.1.2 Midlertidig utestenging av sjåfør.

Sjåfør i TT-ordningen er pliktig til å ta med brukers hund, med mindre drosjen er forbeholdt allergikere eller sjåfør har attest på at han/hun er allergisk, jf kravspesifikasjon Drosjetransport i TT-tjenesten pkt. 6.4 Krav til service, sjette ledd.

Problemet i disse sakene har vært at bruker ikke har hatt opplysninger om løyve eller annen identifikasjon av sjåfør. Det har derfor ikke vært mulig å spore sjåfør og selskap, og avviket har ikke vært mulig å forfølge. Etaten har følgelig ikke dokumentasjon som gjør det mulig å avvise drosjeselskap(er) ved senere konsesjonstildelinger," skriver Byrådet bl.a. i et svar til meg.

Jeg tar gjerne i mot henvendelse fra folk som har helt konkrete, dokumenterbare, erfaringer her. Og viktigst: de som opplever dette må bringe saken inn for Velferdsetaten.

Les hele svaret her

Blinde, med førerhund, nektes TT-taxi

Blinde, med førerhund, nektes TT-taxiGående TT-brukere kan velge mellom 5 navngitte taxiselskaper. Valgfrihet kalles det. Mange blinde opplever at dette i noen av selskapene er gjort til drosjesjåførenes valgfrihet. Blir det en lang drosjetur sier sjåfører nei, fordi det blir lav fortjeneste. Og når blinde kommer til drosjekøen med sin førerhund kan de oppleve at både første, andre og tredje drosje nekter å ta dem med. 

 

Verstingen på dette området er NorgesTaxi. Likestillings- og diskrimineringsombudet har nylig konkludert med at Norgestaxi AS har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 4.  tredje ledd.

Men under klagebehandlingen har Norgestaxi bestridt at dette er deres bord. Som det heter: "Norgestaxi AS hevder de imidlertid ikke er den juridiske enheten som skal anklages dersom sjåførene handler i strid med lovverket. Norgestaxi AS erkjenner at sjåførene er deres ansikt utad, men kan ikke akseptere at det settes likhetstegn mellom Norgestaxi AS som en sentral, og hva den enkelte sjåfør begår av feil overfor kundene."

Jeg forutsetter at ikke-diskriminering er en forutsetning for dem som skal få konsesjon for TT-transport. Jeg utfordrer derfor Byrådet til å avklare om kommunen kan gi konsesjon til et en drosjesentral som sier det er sentralen helt uvedkommende om sjåførene bryter diskrimineringsloven ved f.eks. å avvise blinde med førerhund?

Les uttalelsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet

Oslo kommune: Traineeprogram for mennesker med funksjonsnedsettelse

Oslo kommune: Traineeprogram for mennesker med funksjonsnedsettelseTrainee-ordning for mennesker med funksjonshemmede er at av tiltakene i handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser:

Jeg understreket blant annet dette i mitt innlegg i bystyret: "Staten har hatt dette i noen år, og FAFOs evaluering viser gode resultater både for de ansatte som har vært i trainee-stillinger og for arbeidsgiverne. De funksjonshemmede får arbeidstrening, og ikke minst: de får vist at de som oftest – med litt tilrettelegging – yter en fullverdig innsats, på linje med øvrige arbeidstakere. Ja, i mange sammenhenger gir deres livserfaring en kunnskapstilførsel for arbeidslivet som man ofte mangler. Evalueringen av Statens trainee-ordning bekreftet vel det mange av oss ofte sier: de funksjonshemmede representerer en særs viktig arbeidskraftressurs.

Oslo – som en landets største arbeidsplasser kan ikke her være dårligere enn f.eks. Telenor eller Staten. Så her er det bare å trå til," sa jeg blant annet.

TT: Større valgfrihet kommer på plass

TT: Større valgfrihet kommer på plassmitt initiativ vedtok bystyreti  2007 at funksjonshemmede som ikke kan nyttiggjøre seg ordinær kollektivtrafikk, TT-brukerne, bør ha samme mulighet til å velge taxi-selskap som alle oss andre.

Nå, etter tragedien med Samres, kommer dette på plass, i første omgang for fritidsreiser til gående brukere. Forleden la Oslo kommune ut utlysning for tjenstekonsesjon for TT-tjenestens fritidsreiser:

"Velferdsetaten skal tildele konsesjon for drosjetransport innen TT-tjenesten, og inviterer drosjesentraler i Oslo og Akershus løyvedistrikt til å søke konsesjon.

Konsesjonstildelingen skal sikre at TT-brukerene selv kan bestemme hvilke transportører de ønsker skal utføre tjenesten. Oppdraget gjelder all fritidstransport for gående brukere i TT-tjenesten. I 2011 utgjorde dette ca. 550 000 turer."

Ser utlysning- og kravspesifikasjonen grei ut? Si i fra.

Les innbydelsen (pdf)
Les kravspesifikasjonen (pdf)

"Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør?"

"Selvaag Bolig og OBOS hamrar systematisk inn påstanden om at hensynet til rullestolbrukarar medfører at unge ikkje kjem inn på boligmarknaden i Oslo. Ein gamal markedsførings-ringrev som meg kjenner lukta av PR-byråa sitt arbeid på lang avstand," skriver Magnhild Sørbotten, leder for Norges Handikapforbund i Oslo.

Les mer nedenfor, bl.a. tilsvar fra OBOS

Ansettelse i Oslo kommune av mennesker med nedsatt funksjonsevne

Ansettelse i Oslo kommune av mennesker med nedsatt funksjonsevne

Bystyret vedtok 21. oktober 2009 en "målsetting om at 5 % av alle nyansatte i de neste to årene skal være personer med nedsatt funksjonsevne". Jeg stilte Byrådet dette spørsmålet: Hvor mange personer med nedsatt funksjonsevne ble tilsatt i 2010, sett i relasjon til bystyrets vedtak?

Byråd Aud Kvalbein svarer ved notat til bystyrets finanskomite datert 25. januar 2012:

"Tidligere Helse- og velferdsetaten har på oppdrag av Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester innhentet informasjon fra virksomhetene i kommunen på hvordan tiltak og vedtak i handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser er fulgt opp. Av tilbakemeldingen knyttet til vedtak om dele statens målsetning om at 5% av alle nyansatte i de neste to årene skal være personer med nedsatt funksjonsevne, framgår det at det er store utfordringer knyttet til oppfølging av en slik målsetting. Disse er både av definisjonsmessig-. juridisk- og administrativ karakter. Hva er nedsatt funksjonsevne i denne forbindelse? Mange vil ikke gi denne typen opplysninger i søknaden sin, og det er heller ikke anledning for kommunen å be om slike opplysninger.

Det kan muligens gjennom en anonym undersøkelse likevel rettslig forsvares at slike spørsmål stilles til nyansatte, men per i dag er det ikke planer om å iverksette en slik undersøkelse."

På tross av byrådens beskrivelse ovenfor har Byrådet - prisverdig - i den reviderte handlingsplan for mennesker med nedsatt funksjonsevne Byrådet har sendt fram til bystyret foreslått å videreføre denne målsetting.

Jeg har derfor sendt fram dette spørsmål til Byrådet: Hvordan vil Byrådet sikre/sette inn tiltak for at målet nåes, og hvordan skal måloppnåelse måles?

Og Byrådet svarer slik

Utenomparlamentarisme: Viktig med organisasjonsbygging

Utenomparlamentarisme: Viktig med organisasjonsbyggingAv de viktige ting jeg bruker tid på er å veilede og bistå ulike interesseorganisasjoner. Sterk utenomparlamentarisk mobilisering er bra, ikke minst for å nå igjennom i folkevalgte organer. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har startet et ambisiøst arbeid, der de har som mål å sette preg på valgkampen 2013 gjennom satsingen «Velferdsvalget 2013». I dette inngår det blant annet å jobbe tett opp mot fylkesledd, skolere dem, og sette dem i stand til å jobbe interessepolitisk utover våren, sommeren og frem mot valget neste år. En av deres ambisjoner er å formulere «FFOs velferdspakke», som skal danne grunnlag for hvilke saker de skal være opptatt av og forsøke å sette på dagsorden i tiden fram til valget neste år.


Fredag møtte jeg ledelsen i FFO og drodlet sammen med dem om dette. Mitt viktigste innspill var kanskje: I stedet for å være på krav og rettighetssiden, så vær på tilbudssiden. Det stilles spørsmål med om Norge har økonomisk bæreevne til de etablerte velferdsordninger, og dessuten: i løpet av få år kan velferdssektoren stå overfor en betydelig mangel på arbeidskraft. Meld dere å si: Her er vi, tusener på tusener av funksjonshemmede som vil i arbeid, framfor passivt å motta stønad.

I dag innledet jeg i Norges Handikapforbund. NHF kjører et talentutviklingsprogram, og rundt 20 ungdommer fra hele landet er denne helga samlet på Gardermoen. Mitt bidrag var å snakke om bruk av sosiale medier og hvordan man kan jobbe i forhold til å påvirke i politiske beslutningsprosesser.En flott gjeng, som vi sikkert hører mer fra i årene som kommer. Organisasjonsbygging er bra!

Kutt i dagtilbud: Sosial isolasjon gir dårligere livskvalitet

Kutt i dagtilbud: Sosial isolasjon gir dårligere livskvalitetDatteren til Margrethe Hjortnæs (85 år) har Downs syndrom, hun har ikke språk og er helt blind. Kikki, eller Christine om du vil, har vært på Ragna Ringdals Dagsenter et - ressurssenter for psykisk utviklingshemmede, siden hun var 13 år. Christine er nå 55 år. Hun har det så fantastisk på Ragna Ringdal, sier Margrethe.  Datteren har siden mamma ble pensjonert bodd på bosenter på Østhorn, og risikerer nå, sammen med to andre personer, å miste enda en dag på dagsenteret. Tilbudet har ved flere anledninger blitt redusert tidligere. Denne gangen er det snakk om å gå fra 4 dager til 3 dager i uka.

  – Dette er faglig svært uklokt. Noen grupper, blant annet autister og de med Downs Syndrom, er særs sårbare for endringer. Det kan ta år å bygge opp et fortrolig og godt miljø rundt dem, og endringer kan ha alvorlige og langsiktige skader, sier bystyrepolitiker Ivar Johansen (SV).

– Disse profiterer veldig godt på tilbud som det Ragna Ringdal har etablert, og det er svært kortsiktig økonomisk tenkning når bydelen her tror de sparer penger. Kostnadene kan komme igjen mangedoblet, men viktigst: ytterligere sosial isolasjon gir selvsagt en dårligere livskvalitet for Christine og hennes venner på dagsenteret, sier Johansen.

Les nyhetsoppslag i Nordre Aker Budstikke
Les min kommentar til Nordre Aker Budstikke