Funksjonshemmede

Stillingsannonsetekst: Ikke inkluderende?

Stillingsannonsetekst: Ikke inkluderende?I Oslo kommunes fellesannonser på nett og papir heter det: "Arbeidsplassene i Oslo kommune skal preges av mangfold - og våre ansatte skal gjenspeile byens befolkning. Vi ønsker representasjon av kvinner og menn i alle stillinger. Personer med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke. Oslo kommune legger vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene for personer med nedsatt funksjonsevne."

Som tidsskriftet Selvsagt, litt lakonisk, slår fast i siste nummer: "Oslo kommune ønsker kjønnslikestilling, oppfordrer etniske minoriteter til å søke, mens de kan tilrettelegge for funksjonshemmede."

Funksjonshemmede har kontaktet meg fordi de synes annonseteksten ikke er inkluderende. Jeg har tatt saken opp med Byrådet, som - på min anmodning - vil drøfte saken med Rådet for funksjonshemmede.

Les min henvendelse til Byrådet
Les Byrådets svar til bystyrets finanskomite

Å være en feil

Å være en feil"Hvorfor snakker vi ikke også med den største selvfølgelighet om personer med nedsatt funksjonsevne når vi snakker om likestilling?

Både fagfolk, politikere og andre jeg snakker med bruker ofte en omsorgs- og synes synd på-retorikk. Men bak denne retorikken skimter jeg noe mer – og noe farligere – enn den klamme omsorgen: ideen om at du er feil. De fleste av oss tenker og bygger vår tilnærming til folk med nedsatt funksjonsevne på at de egentlig vil være som oss – være som meg. Dermed står jeg litt over deg, med noe du vil ha. Og hvordan kan likeverd og gjensidighet bygges i det møtet?", skrev likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

"Stadig opplever jeg holdninger og praksiser i alle deler av samfunnet som både diskriminerer og utestenger funksjonshemmede," skriver blant annet Ida Martine Nilsen, leder for Norges Blindeforbunds Ungdom. "Som oftest blir jeg oppgitt, men av og til blir jeg både fortvila, skremt og forbanna. vi har en lang vei å gå mot likestilling og inkludering. Men med kunnskap og bevissthet rundt egne muligheter og behov, en god dose viljestyrke og pågangsmot ispedd konstruktivt temperament kommer vi langt. Tør å stå opp, bli sint, si fra," skriver Ida Martine Nilsen blant annet.

Les mer nedenfor.

Handikapforbundet: Økt overtidsbruk gir dårligere kvalitet på tjenestene

Handikapforbund: Økt overtidsbruk gir dårligere kvalitet på tjenesteneBystyrets finanskomite gjennomførte sist uke høringen jeg tok initiativ til vedrørende de altfor mange brudd på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser i kommunen. Det ble en nyttig høring, som gir muligheter for tettere å følge opp dette viktige temaet.

Arbeidsmiljøloven er i utgangspunktet til for de ansatte, men har også konsekvenser for brukerne av kommunens tjenester. Dødsslitne helseansatte etter doble vakter eller mye overtid gir dårligere tjenester, og representerer i ytterste konsekvens en dødsrisiko for de hjelpetrengende. Vi inviterte derfor også Norges Handikapforbund, slik at vi kunne høres deres syn.

Deres syn ble oppsummert slik:

Norges Handikapforbund Oslo ønsker at arbeidsmiljølovens bestemmelser for arbeidstid overholdes fordi:

1) Økt bruk av overtid kan gå utover kvaliteten på tilbudet. Det viktigste er at brukerens behov er i sentrum.

2) Vi mener også at arbeidsmiljøloven allerede gir fleksible nok rammer og tilstrekkelig med muligheter for dispensasjon. God dialog mellom arbeidstaker/tillitsvalgte, arbeidsgiver og brukere er en forutsetning.

3) Vi ønsker å øke antall mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeid.

Les mer nedenfor.

Eldre funksjonshemmede: forverret økonomisk situasjon?

Eldre funksjonshemmede: forverret økonomisk situasjon?Bernt Støylen er, med rette, opptatt av det han omtaler som "systematisk nedbygging av de økonomiske vilkårene" for eldre funksjonshemmede. Som han bl.a. skriver:

"Jeg skulle ønske at du kunne sette fingeren på et område som påvirker eldre uføre i hele landet; nemlig den "systematiske" nedbygging av de økonomiske vilkårene for denne gruppen.

1. Pensjonister får underregulert sin pensjon med 0,75 % per år. Dette betyr - med rente og rentersrente ca 10 % underregulering av pensjonen i en 10 års periode.
2. Skattefradrag for store sykdomsutgifter fjernes. Det er til dels store beløp det gjelder for de aktuelle personene! Opp til 30-50.000 kr i fradrag på inntekten for store utgifter som denne gruppen har. (I kr tilbakebetalt utgjør dette ca 30 % av det hittil fradragsberettigede beløp.)
3. Fjerning av mindre hjelpemidler fra listen over saker som Hjelpemiddelsentralene / NAV betaler.
4. Innstramming av vilkår for å få hjelp fra NAV."

Dette hjertesukket fra Støylen. Hvordan ser du på dette?

Les hele hans henvendelse nedenfor.

Psykisk utviklingshemmede mister dagtilbud

Psykisk utviklingshemmede mister dagtilbudDagtilbud er trolig et av de aller viktigste forebyggende tiltak for psykisk utviklingshemmede. Dagsenteret skal være en arbeidsplass hvor den enkelte blir stimulert til faglig og menneskelig vekst, medansvar og maksimal utnyttelse av sine kunnskaper. Men viktig er også: motvirke sosial isolasjon.

Men så ser vi at bydeler dessverre nå kutter i disse tilbudene til psykisk utviklingshemmede. Sakte kuttes det litt og litt. Ofte med begrunnelse at alternative tilbud skal gis i egen bolig, men som parallelt også har fått kutt i bemanning og derfor tvilsomt samtidig kan påta seg økte oppgaver. Som en av LUPEs (Landsforbundet for Utviklingshemmede og Pårørende) likemenn skriver:

"De fleste av disse har bare tilgang til en liten del av de goder vi andre kan "fråtse i", de har gjerne sin bolig og sitt dagtilbud, ellers sitter de fleste isolert i sine leiligheter. Ved å ta fra dem dagtilbudet øker man isolasjonen, det kan medføre problemer av f eks psykisk karakter, noe det vil koste langt mer å reparere enn det man sparer på å ta bort en dag av dagsentertilbudet. Dette er kjent kunnskap, som tydeligvis ikke vektlegges fordi innsparing i øyeblikket er det eneste fokus. Å ta fra de svakeste blant de svake de få tilbud/"goder" de har er uverdig, for de det her gjelder er utviklingshemningen heller ikke selvforskyldt."

Og en annen konsekvens av disse kuttene er at det over tid også vil underminere virksomheten til dagsentrene, som pr i dag på bortimot nonprofitt basis gir utmerkede tilbud til de svakeste blandt de utviklingshemmede.

En av sakene som pågår i bydel Nordre Aker (Word)
Bekymringsbrev fra LUPE til bydel Nordre Aker (Word)

Oslo: Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Oslo: Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelserByrådet har - ca et år forsinket - lagt fram forslag til rullering av "handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser" for 2012 og 2013.

Bystyret skal nå ferdigbehandle forslaget, og det er klokt om du bruker muligheten til å få innflytelse på hvordan sluttproduktet skal se ut.

Så langt jeg kan se inneholder planen alle de "riktige" sakene, men hovedproblemet er: en "handlingsplan" bør våre såpass konkret at det er mulig i etterkant å oppsummere: ble planen nådd? Dette er nok mer de store, riktige, ordenes plan.

Men, hva synes du? Skriv gjerne synspunkter i kommentarfeltet nedenfor.

Les planen her
Si din mening til medlemmene av bystyrets helse- og sosialkomite

Funksjonshemmede arbeidstakere ikke ønsket i Oslo kommune?

Funksjonshemmede arbeidstakere ikke ønsket i Oslo kommune?I Oslo kommunes fellesannonser på nett og papir heter det: "Arbeidsplassene i Oslo kommune skal preges av mangfold - og våre ansatte skal gjenspeile byens befolkning. Vi ønsker representasjon av kvinner og menn i alle stillinger. Personer med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke. Oslo kommune legger vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene for personer med nedsatt funksjonsevne."

Som tidsskriftet Selvsagt, litt lakonisk, slår fast i siste nummer: "Oslo kommune ønsker kjønnslikestilling, oppfordrer etniske minoriteter til å søke, mens de kan tilrettelegge for funksjonshemmede."

Ja, dette kan leses som om at funksjonshemmede verken ønskes eller oppfordres til å søke stillinger i Oslo kommune, men om de allikevel søker skal det legges tilrette for det - en plikt kommunen jo uansett har i henhold til lovverket. Jeg har tidligere fått henvendelser fra funksjonshemmede som reagerer på annonseteksten, da de føler at dette gir inntrykk av en lite inkluderende holdning fra kommunens side.

Jeg tar saken opp med Byrådet, som bes om å gi en begrunnelse og utdypning overfor bystyrets finanskomite.

"Det enkle som er så vanskelig". Les Knut Olav Åmås sin kommentar i gårsdagens Aftenposten.

Les fra tidsskriftet Selvsagt

Byrådet skjerper inn vedr kommunale boliger: Eldre og funksjonshemmede skal ha mer forutsigbar bosituasjon

Byrådet skjerper inn vedr kommunale boliger: Eldre og funksjonshemmede skal ha mer forutsigbar bosituasjonoppfordring fra LUPE (Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende) har jeg tatt opp det forhold at bydelene ikke ser ut til å følge opp et bystyrevedtak fra 2003 om leiekontrakter i kommunale boliger/omsorgsboliger:

Hovedregelen er at det i kommunale boliger kun gis tidsbestemte kontrakter på 5 år, men bystyret innførte en regel om at eldre over 65 år, varig funksjonshemmede og utviklingshemmede allikevel kan få tidsubestemte kontrakter.

Byrådet har, på min anmodning, sendt fram en orientering til bystyret, og som konkluderer slik: "LUPEs uttalelse tyder på at praksis i kommunen kan variere, jeg vil derfor sørge for at det sendes et brev til alle bydeler og der minne om de muligheter som er for å inngå leiekontrakter av lengre varighet enn 5 år."

Det gjør de klokt i, for det er helt urimelig at en 70-åring ikke skal ha en trygg bosituasjonen mer enn 5 år fram i tid, eller at tunge psykisk utviklingshemmede skal måtte få vurdert sin bosituasjon - og ha trusselen om å måtte flytte - hvert 5. år.

Les Byrådets notat

Når det mest uforutsigbare skjer

Når det mest uforutsigbare skjerLivet er uforsigbart. Slik var det også for 34-årige Geir, som - uten noen forvarsler - fikk betennelse og hevelse i ryggen. Virus havnet i sentralnervesystemet og ryggmargen.

Med trening regnet han med raskt å komme tilbake til arbeidslivet, men Sunnaas ba ham forberede seg på uføretrygd. Geir blir opprørt. Han er ikke arbeidsudyktig, og har en jobb som står og venter på ham. Han ville ikke forbli en pasient, og er i dag - med rullestol - i heltidsjobb.

Hjemmet tilpasses den nye tilværelsen. Det bygges rullestolrampe, trappeheis og dørstokker fjernes. Det er kommunen og bydelens ansvar. Bydelen vil plassere Geir på sykehjem mens han venter på at arbeidene skal bli ferdige. Geir protesterer, og Catosenteret lar ham få være der, til han kan dra hjem, fordi de har en ledig plass. Helt tilfeldig. Han er heldig.

Er det ikke noe grunnleggende galt her? Arbeidsdyktige pådyttes et liv som varig ufør. Og en 34-åring tilbys et opphold på syklehjem.

Les reportasjon om retten til å delta i samfunnslivet.

Les fra LO-aktuelt her (pdf)

Kamp nytter: Byrådet stopper institusjonaliseringsplaner

Kamp nytter: Byrådet stopper institusjonaliseringsplanerKamp nytter! De funksjonshemmedes organisasjoner, støttet av mange av oss andre, har engasjert seg i å stoppe Oslo kommunes/bydel Sagenes planlegger om å bygge en omsorgsghetto i Mor Go'hjertas vei, et boligkompleks, med 48 omsorgsboliger for forskjellige grupper med nedsatt funksjonsevne. 

Nå bøyer Byrådet av, som følge av bystyrets vedtak i 2010. I et brev til Rådet for funksjonshemmede skriver Byrådet at prosjektet nå er stoppet fordi planene ikke er i samsvar med intensjonene bak bystyrets vedtak.

Godt jobbet av av blant annet Handikapforbundet. "- Vi vil at alle som ønsker det skal få bosette seg i ordinære bomiljø i den bydelen man selv ønsker. Det er derfor nødvendig med gode rutiner for å sikre at det ikke oppstår situasjoner der man har flere bofellesskap som hver for seg oppfyller kravet til maks 4-8 samlokaliserte boliger, men som ligger i umiddelbar nærhet til hverandre og dermed likevel skaper en institusjonspreget boform. Retten til egen bolig i et ordinært bomiljø er avgjørende for funksjonshemmedes likestilling, sier leder i Handikapforbundets Osloavdeling, Magnhild Sørbotten."

Byrådet har til nå tolket bystyrevedtaket slik at dette prosjektet allikevel kunne realiseres, og det er derfor utmerket at de nå har endret standpunkt.

Angelique Tangen: Grov offentlig omsorgssvikt

Angelique Tangen: Grov offentlig omsorgssvikt"Dette er et glimrende eksempel på slett politisk arbeid der den ene hånden ikke vet hva den andre gjør. Hadde stat og kommune vært et foreldrepar måtte de dømmes for grov omsorgssvikt. Dette er det politiske Babel-språk: Den ene tungen sier til folket "alle skal få muligheter til et fullverdig liv", den andre tungen sier til tjueåringen "bli uføretrygdet, deg vil vi ikke ha blandt oss "."

Angelique Tangen legger ikke noe imellom når hun, ut fra eksempelet Stine Slettås Machlar, kritiserer lokale og nasjonale politikeres holdning til unge funksjonshemmede.

Og det er - dessverre - en berettiget kritikk hun fremmer.