Funksjonshemmede

Angelique Tangen: Grov offentlig omsorgssvikt

Angelique Tangen: Grov offentlig omsorgssvikt"Dette er et glimrende eksempel på slett politisk arbeid der den ene hånden ikke vet hva den andre gjør. Hadde stat og kommune vært et foreldrepar måtte de dømmes for grov omsorgssvikt. Dette er det politiske Babel-språk: Den ene tungen sier til folket "alle skal få muligheter til et fullverdig liv", den andre tungen sier til tjueåringen "bli uføretrygdet, deg vil vi ikke ha blandt oss "."

Angelique Tangen legger ikke noe imellom når hun, ut fra eksempelet Stine Slettås Machlar, kritiserer lokale og nasjonale politikeres holdning til unge funksjonshemmede.

Og det er - dessverre - en berettiget kritikk hun fremmer.

Duellen: Et Oslo for alle

Duellen: Et Oslo for alleHandikapforbundet i Oslos blad, Christiania Quarten, har utfordret Høyres Ola Kvisgaard og meg til en duell.  Som de skriver: "Posisjon og opposisjon er utfordret på hvordan vi skal få et Oslo for alle. Så hvordan er det de to politikerne, på hver sin side av det politiske spektrum i Oslo, ser for seg at Oslo kan bli byen som inkluderer og likestiller?"

Hva tenker du om det jeg sier? Er det riktig? Kom gjerne med korreksjoner og innspill.

Les duellen (pdf)

Unge funksjonshemmede på sykehjem, mot sin vilje

Det har lenge vært en helt entydig målsetting både nasjonalt og lokalt at ingen unge personer - under 50 Unge funksjonshemmede på sykehjem, mot sin viljeår - med nedsatt funksjonsevne skal bo på eldreinstitusjoner mot sin vilje. Ved behandlingen av St. meld. nr. 34 (1996 – 97) henstilte f.eks. Stortingets sosialkomite til Regjeringen å fremme forslag til tiltak, slik at alle unge funksjonshemmede, som i dag oppholder seg i eldreinstitusjoner, og som ønsker å flytte ut, får flytte ut innen år 2005, og at ikke nye unge funksjonshemmede, i samme tidsrom, flyttes inn i eldreinstitusjoner dersom de ikke ønsker det.

Oslo handlingsplan for funksjonshemmede har i mange år hatt denne formulering:  "Funksjonshemmede under 50 år skal få alternative botilbud til aldersinstitusjoner/ sykehjem."

På tross av dette: Byrådet opplyser, på spørsmål fra meg, at antall unge funksjonshemmede under 50 år på eldreinstitusjoner i Oslo er relativt konstant: ved årsskiftet var det 32 personer.

Jeg stiller derfor oppfølgingsspørsmål til Byrådet:

1. Har hver enkelt av disse flyttet inn på eldreinstitusjon i samsvar med eget ønske?

2. Har hver enkelt av disse  fått tilbud om alternativt botilbud?


Les Byrådets notat her

TT-transport til besvær

TT-transport til besværTT-avhengige Ann Karin Fronth sendte meg i går denne mailen:

"Jeg er frustrert over Samres. I går, 14. maiskulle jeg hentes på Malmøgaten Aktivitetssenter kl. 14.00. Da bilen ikke kom ringte vi og etterlyste den, og fikk da beskjed om at det skulle komme bil kl. 14.40 da det var blitt problemer med bilen som opprinnelig skulle hente meg. Jeg fikk beskjed om at da jeg er gående skulle jeg hentes sammen med 2 andre rullestolbrukere. Jeg er da ikke gående. Hvor har Samres fått disse opplysningene fra? Jeg bruker elektrisk rullestol og jeg gjør ikke det for morro skyld, men som en dyd av nøvendighet.

I går gikk jeg glipp av svømmetimen min pga. at jeg ble hentet for sent. Jeg har uttallige eksempler på at Samres ikke oppfyller kravene som stilles til dem. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg er blitt hentet for sent og ikke kommet presis til avtaler jeg har hatt.

Nå har det gått så langt at jeg slutter på Malmøgaten Aktivitetssenter, pga. av alt rotet som Samres steller i stand for brukerne.Jeg er oppgitt og forbanna. Noe må gjøres med Samres. Vi er lei av å bli behandlet som annenrangs borgere."

TT-tjenesten skal sikre bevegelseshemmedes deltakelse i samfunnet, bl.a. til et viktig aktivitetssenter som Malmøgata. I dag har vi ikke TT-tjeneste som sikre dette, og Byrådet er dessverre ikke i stand til å være den profesjonelle innkjøper som stiller nødvendige krav til eksterne leverandører av tjenester.

Ikke godt nok

Ikke godt nokArbeidslinja. Det høres jo så bra ut, på papiret. I alle fall dersom man ikke havner uti den fella Erna Solberg ønsker å legge, og som betyr at ikke-arbeidsføre kan måtte leve for 70 kroner dagen.

Hovedproblemet er jo ikke at folk ikke vil jobbe. Tusener av funksjonshemmede står i en kø for å få jobb, men vi har ikke et arbeidsliv som i tilstrekkelig grad slipper dem til. Bystyret vedtok i 2009 en «målsetting om at 5 % av alle nyansatte i de neste to årene skal være personer med nedsatt funksjonsevne». Men Byrådet har ikke peiling på hvordan det har gått.

Dette er ikke godt nok, skriver jeg blant annet i Dagsavisen i dag.

Ulike mennesker - like muligheter

Ulike mennesker - like muligheterJeg innledet lørdag på årsmøtet i Norges Handikapforbunds Osloavdeling. Og begynte min innledning slik:

"Det er alltid hyggelig å møte Handikapforbundet. Dere – framfor noen – levendegjør det aller beste politiske slagordet jeg kjenner: «Ulike mennesker – like muligheter.» Dette slagordet minner meg på en god måte på at mennesker har forskjellig utgangspunkt og forutsetninger. Og for at hver enkelt av oss skal få et mest mulige likeverdig liv, kreves det forskjellsbehandling. Det kreves forskjellsbehandling for å få resultatlikhet."

Les hele innledningen nedenfor

Viktig med universell utformet IKT-infrastruktur

Viktig med universell utformet IKT-infrastrukturUniversell utforming av IKT skal også omfatte kommunens arbeidstakere, presiserer  Byrådet. Med denne avklaringen i bunnen har kommunen det beste utgangspunkt for å gi sine arbeidstakere med funksjonsnedsettelser gode rammer for et godt fungerende fysisk arbeidsmiljø. Med et slikt utgangspunkt styrkes også mulighetene for en vellykket individuell tilrettelegging i tilfeller der universell utforming ikke er mulig. Skal de gode intensjonene omsettes i praksis, må de imidlertid nedfelles i innkjøpsregler og konkrete funksjonskrav.

Som en stor arbeidsgiver og organisasjon, vil Oslo kommune ha grupper av ansatte med tilretteleggingsbehov, for eksempel synshemmede. Men slike tilrettelegginger er ofte fordyrende, ustabile og de bidrar i mange tilfeller til at synshemmede arbeidstakere ikke kan utføre alle arbeidsoppgaver som naturlig skulle tilfalle stillingene de innehar. Vi vil derfor understreke at det helt fra planleggings- og anskaffelsesfasen må stilles krav om at IKT-systemer og løsninger skal være universelt utformet. Økonomisk vil det også i de fleste tilfeller lønne seg å gjøre IKT-systemer og løsninger universelt utformede. Videre vil en solid universelt utformet IKT-plattform gjøre individuelle tilpasninger betydelig lettere og mindre omfattende.

Organisasjonen Synshemmede Akademikere har kloke innspill på temaet.

BPA: Lovstridig avslag i bydelene

BPA: Lovstridig avslag i bydeleneDet er en menneskerett å få lov til å bosette seg hvor man vil her i landet, også for den som er avhengig av omfattende offentlig bistand, som sykehjemsplass, hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistent m.v. Men enkelte er helt avhengig av trygghet for at man faktisk får sykehjemsplass eller BPA dit man flytter før flyttingen kan skje, og før man kjøpe bolig eller juridisk underskrive en boligleieavtale.

Stine Machlar er ei sånn dame. Hun henvender seg derfor til bydeler i Oslo og spør: "Finnes det noen bydeler/kommuner som er villig til å innvilge 126 timer med BPA i uken slik at jeg kan få leve et liv der det er tillatt å bli syk og mulig å ta eksamen? Er jeg velkommen i deres bydel/kommune? Dette er å betrakte som en forhåndssøknad om BPA, da min personlige situasjon er slik at jeg ikke på ny kan risikere å flytte til en ny bydel uten på forhånd å ha sikret at jeg får tilstrekkelig BPA."

Men Oslos bydeler nekter å forholde seg til spørsmålet. Som bydel St. Hanshaugen skriver: "Bydel St. Hanshaugen kan dessverre ikke behandle denne søknaden. Søker må oppholde seg i kommunen (her bydelen) før søknad kan behandles jfr. Helse- og omsorgstjenestelovens § 3-1 skal kommunen sørge for at du som oppholder deg i kommunen, tilbys nødvendig helse- og omsorgstjenester." Oslos bydeler mener altså at Stine må flytte på måfå, og først etter at hun har flyttet få den fatale erfaring at hun ikke får tilstrekkelig hjelp. Det har Stine prøvd en gang før, når hun valgte bydel Nordre Aker, og valgte feil. Hun kan ikke gjøre dette en - eller 14 - ganger til.

Men bydelene praktiserer loven galt, for departementet har i rundskriv til landets kommuner uttalt: «Departementet har ... kommet til at i de tilfeller hvor muligheten til å gjennomføre flyttingen forutsetter at tilflyttingskommunen behandler søknaden og fatter vedtak før søkeren faktisk flytter, kan en kommune ikke avvise eller avslå en søknad om tjenester med den begrunnelse at vedkommende ikke bor eller oppholder seg i kommunen på søknadstidspunktet."

Bydel/kommune som kan gi meg et liv søkes snarest!

Bydel/kommune som kan gi meg et liv søkes snarest!Tirsdag mottok alle Oslos 15 bydeler en henvendelse fra Stine Machlar, hvor hun bl.a. skriver:

"Bydel Nordre Aker nekter å omgjøre sitt vedtak. Der får jeg ingen støtte. Siden det er umulig å finne noen løsning i min bydel ser jeg meg nødt til å flytte. Derfor spør jeg: finnes det noen bydeler/kommuner som er villig til å innvilge 126 timer med BPA i uken slik at jeg kan få leve et liv der det er tillatt å bli syk og mulig å ta eksamen?

Er jeg velkommen i deres bydel/kommune?

Dette er å betrakte som en forhåndssøknad om BPA, da min personlige situasjon er slik at jeg ikke på ny kan risikere å flytte til en ny bydel uten på forhånd å ha sikret at jeg får tilstrekkelig BPA."

Lese hele henvendelsen nedenfor
Kontakt bystyrepolitikere om Stines sak

Bystyreflertallet: Stine må få flere BPA-timer

Bystyreflertallet: Stine må få flere BPA-timerLibe Rieber-Mohn, gruppeleder Ap, Carl I Hagen, gruppeleder Fr.P, Bjørnar Moxnes, gruppeleder Rødt, Harald Nissen, gruppeleder Miljøpartiet De Grønne og Marianne Borgen, gruppeleder SV representerer til sammen bystyrets flertall. De overleverte i ettermiddag en krystallklar appell til byråd Aud Kvalbein:

"Vi vil med dette brevet rette en innstendig oppfordring til byråd Aud Kvalbein om umiddelbart å ta de nødvendige grep overfor bydel Nordre Aker for å sikre at Stine Machlar får bevilget flere brukerstyrt personlig assistanse (BPA)-timer, slik at hun ikke må avbryte studiet hun er i gang med.

Stine Machlar flyttet til Oslo høsten 2011. Hun fikk da innvilget egne assistenter (BPA), og startet på et journalistikkstudium. Nå er det imidlertid fare for at Machlar må avslutte studiet, fordi hun ble influensasyk en uke i vinter. De ekstra timene med assistanse som hun trengte mens hun var syk, trekkes fra det totale timeantallet hun har fått tildelt. Machlar har dermed et "merforbruk" av timer, som nå må spares inn.

Eksamen er nært forestående, men siden Machlar nå mangler BPA-timer står både eksamen og videre studier i fare. Hvis Machlar ikke kan fullføre studiet vil ikke Lånekassen omgjøre studielånet til stipend. Får hun ikke fullført utdanning vil hun kunne miste muligheten til å komme seg ut i arbeidslivet og til å gi noe tilbake til samfunnet. Alternativet kan være et liv på trygd.

Vi ønsker å understreke at utmåling av BPA-timer må kunne ta høyde for uforutsette ting, som for eksempel sykdom. Sykdom, eller andre forhold som tilsier en dramatisk endret bruk av tildelte BPA-timer, må være grunn nok til å revurdere tildelte timer. Dette for å sikre at brukerne fortsatt skal kunne gjennomføre den aktivitet som lå til grunn ved opprinnelig søknad.

Vi vil be byråden kontakte bydelene og medvirke til at de bevilger BPA-timer ut fra en langsiktig helhetsvurdering. Etter hva vi kjenner til varierer praksisen for tildeling av BPA-timer mellom ulike bydeler. Det kan ikke være slik at kvaliteten på tilbudet bestemmes av hvor i Oslo man bosetter seg. Vi vil be om at byrådet kommer tilbake med en sak hvor det redegjøres for bydelenes praksis for tildeling av BPA- timer, og vurderer hvorvidt det er behov for endringer."

Dette er bra! Selv tok jeg Stines situasjon opp i bystyrets spørretime i dag, men byråd Aud Kvalbein var tydelig på ikke å ta ansvar.


Ja visst nytter det

"Ja visst nytter det Jeg hører av og til folk si at kampen for å bedre vilkårene for mennesker med nedsatt funksjonsevne er som å slåss med vindmøller – det tar aldri slutt. Og ja, det kan nok av og til føles slik, men det er heller ingen tvil om at vi faktisk vinner fram – om ikke hver gang," skriver Magnhild Sørbotten, leder for regionstyret for Norges Handikapforbund, Oslo region.