Funksjonshemmede

Ja visst nytter det

"Ja visst nytter det Jeg hører av og til folk si at kampen for å bedre vilkårene for mennesker med nedsatt funksjonsevne er som å slåss med vindmøller – det tar aldri slutt. Og ja, det kan nok av og til føles slik, men det er heller ingen tvil om at vi faktisk vinner fram – om ikke hver gang," skriver Magnhild Sørbotten, leder for regionstyret for Norges Handikapforbund, Oslo region.

Oslo kommune og funksjonshemmede: Hvorfor oppfordres ikke funksjonshemmede til å søke stillinger?

Oslo kommune og funksjonshemmede: Hvorfor oppfordres ikke funksjonshemmede å søker stillinger?I Oslo kommunes handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser heter det bl.a.  "Oslo kommune skal arbeide for at virksomhetene oppfordrer mennesker med nedsatt funksjonsevne til å søke stillinger der det er mulig."

I Oslo kommunes stillingsannonser ligger denne teksten: "Arbeidsplassene i Oslo kommune skal preges av mangfold, og våre ansatte skal gjenspeile byens befolkning. Vi ønsker representasjon av kvinner og menn i alle stillinger. Personer med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke. Oslo kommune legger vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene for personer med nedsatt funksjonsevne".

Funksjonshemmede reagerer på denne teksten, for her blir jo ikke funksjonshemmede oppfordret til å søke, slik handlingsplanen forutsetter.

Hvorfor kunne en ikke f.eks. i stedet formulert seg som Akershus fylkeskommune: "Kommunen er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer derfor alle som er kvalifisert til å søke hos oss, uansett alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn. Vi tilpasser arbeidsplassen om du har behov for det."

La Stine få et fullverdig liv

La Stine få et fullverdig livI filmen «Brevet til Jens» var Stine Machlar isolert på en institusjon for fysisk og psykisk funksjonshemmede. Høsten 2011 endret alt seg. Stine flyttet til Oslo. Etter å ha fått innvilget egne assistenter (BPA) skulle endelig livet begynne med egen leilighet og journalistikkstudier.

Men gleden over at en selvstendig fremtid ventet ble kortvarig.... For selv om Stine, i følge hovedlærer i journalistikk ved Norges Kreative Fagskole, er blant de beste studentene, må hun nå kanskje avslutte studiene. For som mange av oss andre, ble Stine influensasyk en uke i vinter. For Stine kan det få store konsekvenser. Timeantallet Stine har med assistenter per uke er nemlig beregnet ut i fra en ideell og forutsigbar verden der ingenting uforutsett kan hende. Det holder, så lenge ingenting "unormalt" skjer, f.eks. sykdom.

Etter seks måneder med BPA innså Stine at BPA-timene hun fikk tildelt av sin bydel, ikke strakk til. For da hun på nyåret ble syk trengte hun mer assistanse enn vedtaket åpnet for. Dermed brukte hun opp mange av timene for fremtiden. Stine søkte derfor om flere timer. Søknaden ble avslått av kommunen. Hun klaget deretter til Fylkesmannen. Klagen ble også avslått. Fylkesmannen er siste instans, og Stine kan ikke klage videre. Nå nærmer eksamen seg, men siden Stine nå mangler (BPA) timer står både eksamen og videre studier i fare.

Dette er en viktig, og prinsipiell, sak om BPA-ordningen og retten til et verdig liv.

Delta i Facebook-gruppa La Stine få et fullverdig liv
Les tidligere oppslag om Stines sak her på bloggen
Kontakt medlemmene i bystyrets helse- og sosialkomite
Kontakt leder/nestleder ui bydelsutvalg Nordre Aker

Les mer om Stines nåsituasjon under

Forhåndsbetalt TT?

Forhåndsbetalt TT?Jeg har fått dette spørsmålet:

"Min funksjonshemmede sønn fikk tidligere tilsendt betalingshefter fra Oslo Taxi. Dette var meget praktisk. Så ble det kuttet helt å sende ut, men kan kjøpes hos Oslo Taxi i Trondheimsveien. Meget upraktisk, da han må bruke TT for å komme dit. Han sitter i rullestol, og har litt vanskelig med å passe sine penger.

Kan man ikke heller betale inn en sum penger, og trekke dette fra sitt TT kort? Dagens praksis er i alle fall altfor tungvint. Kan du se på dette?"

Det skal jeg selvsagt gjøre. Noen som forøvrig har erfaringer eller kloke innspill?

Rådet for funksjonshemmede, tilbake til Rådhuset

Rådet for funksjonshemmede, tilbake til RådhusetVed lov er det fastsatt at "Kommunane og fylkeskommunane skal sørgje for at menneske med nedsett funksjonsevne blir sikra open, brei og tilgjengeleg medverknad i arbeidet med saker som er særleg viktige for menneske med nedsett funksjonsevne. Dette gjeld mellom anna tilkomst, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsett funksjonsevne og tenester for menneske med nedsett funksjonsevne," og at dette skal skje ved "å opprette råd eller anna representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne."

Oslo har hatt et slikt råd siden 1996, men Rådet har hatt en begrenset politisk betydning, og ofte "blitt glemt" i  viktige saker hvor de burde ha fått uttale seg før beslutning fattes. En av årsakene til det er nok at mens Rådets sekretariat tidligere lå i en byrådsavdeling, er det de siste årene vært lagt til en av de ytre etatene.

Rådet selv er krystall i sin kommentar til politikerne: "Plasseringen av dette politikkområde i en ny Helseetat vil innebære en snevrere definisjon av politikken for funksjonshemmede i Oslo. Man forbinder ofte helse-begrepet med sykdom. Det å ha en funksjonsnedsettelse behøver ikke ha med sykdom å gjøre. Utad vil plasseringa av Rådet i tilknytning til Helseetaten virke smalt og lite hensiktsmessig."

I en sak som nå ligger til behandling i bystyret kan bystyret nå rydde opp, og flytte Rådets sekretariat tilbake til Rådhuset og gi det sin naturlige plass i beslutningsprosessen.

Les Byrådets forslag til bystyret
Les Rådets eget innspill (pdf)
Les Rådets nettsider
Fortell bystyrets gruppeledere hva du mener

Å være fri

Å være friJa, dette er et vanskelig tema, fulle av dilemmaer, men jeg mener - enig eller uenig - det er verdt å lytte til Marte Wexelsen Goksøyr når hun skriver:

"I vårt samfunn prøver vi å utrydde mennesker med Downs syndrom. I dagens samfunn har vi teknologi til å oppdage om barn har Downs syndrom før de blir født. Ni av ti norske kvinner som får påvist Downs syndrom hos fosteret, velger abort. I Danmark fødes nå sjelden barn med Downs syndrom.

Der er det gjort økonomiske beregninger som viser hvor mye samfunnet sparer ved å luke dem bort før de blir født. Da innføringen av tidlig ultralyd ble evaluert, ble prosjektet betegnet som vellykket fordi aborterte fostre med Downs syndrom hadde økt dramatisk. Abort etter 12 uker må søkes om, unntatt når fosteret har Downs syndrom eller en annen funksjonshemning som blir betegnet som alvorlig. Da er det fri abort. Det er snakk om senaborter, så sent som i uke 20 av svangerskapet. Noen fostre har altså ikke samme beskyttelse. Igjen må jeg spørre: Hører vi ikke til? Vil vi ha et sorteringssamfunn hvor vi dyrker det perfekte, hva nå det er, og fjerner de uønskede? Et slikt samfunn ønsker ikke jeg."

Les hele artikkelen i VG

TT-reiser: Hva skjer?

ArTT-reiser: Hva skjer?beidet med en forbedret TT-tjeneste er inne i en viktig fase. Jeg lar en medlemsmail sendt fra Blindeforbundet og til deres medlemmer være en orientering om hva som akkurat nå er situasjonen. Mye av informasjonen her er relevant også for mange andre TT-brukere.

I den fasen vi nå er inne i er det viktig at TT-brukerne er tydelig, og raske, med å melde inn sine erfaringer og klager, slik at vi vet hvor skoen noen trykker.

Skriv kommentarer nedenfor, eller ta kontakt med din interesseorganisasjon.

Les også info fra Handikapforbundet

Funksjonshemmedes vaktbikkje

Funksjonshemmedes vaktbikkjeJeg blir ydmyk når Norges Blindeforbund i sitt siste medlemsblad har et portrettintervju med meg under overskriften "Funksjonshemmes vaktbikkje", og artikkelen innledes slik:

"– Ivar Johansen arbeider utrettelig og intenst for å sette funksjonshemmedes utfordringer på dagsorden, sier Blindeforbundets fylkessekretær i Oslo om SV-politikeren.

For Blindeforbundets fylkeslag i Oslo er Johansen en viktig alliert, som har tatt opp saker i bystyret, informert om politiske vedtak og satt blindesaken på dagsorden. SV-politikeren er blitt omtalt som en funksjonshemmedes «vaktbikkje», en som taler funksjonshemmedes sak og sier fra når noe ikke er bra nok.

– Han har et glødende engasjement som har hjulpet Oslo fylkeslag i en rekke saker. Vi hadde for eksempel arbeidet lenge i møter med byråden rundt transportsituasjonen for våre seniorer. Johansens spørsmål til bystyret satte fart på saken og det løste seg få dager etter dette. Det er veldig godt å vite at det finnes mennesker som Johansen, skryter fylkessekretær Oslo, Aina Kaupang."

Les artikkelen i tidsskriftet Norges Blinde (pdf)

Byrådet: Bystyrevedtak om arbeid for personer med nedsatt funksjonsevne ikke realisert

Byrådet: Bystyrevedtak om arbeid for personer med nedsatt funksjonsevnee ikke realisertBystyret vedtok 21. oktober 2009 "målsetting om at 5 % av alle nyansatte i de neste to årene skal være personer med nedsatt funksjonsevne". Og jeg har presset fram Byrådet til å svare på følgende enkle spørsmål: Hvor mange personer med nedsatt funksjonsevne ble tilsatt i 2010, sett i relasjon til bystyrets vedtak?

Byråd Aud Kvalbein svarer ved notat til bystyrets finanskomite datert 25. januar:

"Tidligere Helse- og velferdsetaten har på oppdrag av Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester innhentet informasjon fra virksomhetene i kommunen på hvordan tiltak og vedtak i handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser er fulgt opp. Av tilbakemeldingen knyttet til vedtak om dele statens målsetning om at 5% av alle nyansatte i de neste to årene skal være personer med nedsatt funksjonsevne, framgår det at det er store utfordringer knyttet til oppfølging av en slik målsetting. Disse er både av definisjonsmessig-. juridisk- og administrativ karakter. Hva er nedsatt funksjonsevne i denne forbindelse? Mange vil ikke gi denne typen opplysninger i søknaden sin, og det er heller ikke anledning for kommunen å be om slike opplysninger.

Det kan muligens gjennom en anonym undersøkelse likevel rettslig forsvares at slike spørsmål stilles til nyansatte, men per i dag er det ikke planer om å iverksette en slik undersøkelse."

Å komme drassende med ei haug med motforestillinger etter 2 år - på et vedtak som er identisk med Statens, og som Staten praktiserer - er vel bare en annen måte å si: dette har ikke prioritet hos oss.

Ansettelse av funksjonshemmede: Når kommunen målene?

Ansettelse av funksjonshemmede: Når kommunen målene?Bystyret fattet 21. oktober 2009 et klokt vedtak, ved å fastslå en målsetting for Oslo kommune "5 % av alle nyansatte i de neste to årene skal være personer med nedsatt funksjonsevne." Jeg ba derfor Byrådet besvare dette relativt enkle spørsmål overfor bystyret: Hvor mange personer med nedsatt funksjonsevne ble tilsatt i 2010, sett i relasjon til bystyrets vedtak?"

Men utrolig nok; byråd Aud Kvalbein synes dette er et ubehagelig spørsmål, og vil ikke svare:

"I Oslo kommunes handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser 2010-2011 har bystyret vedtatt at kommunen skal dele statens målsetting om at 5 % av alle nyansatte i de neste to årene skal være personer med nedsatt funksjonsevne. Videre er det vedtatt at planen skal rulleres annet hvert år. Rulleringsarbeidet er igangsatt. Det legges til grunn at vurderinger og utkvittering av vedtak gjøres i tilknytning av dette arbeidet. Spørsmålet vil dermed bli besvart som en del av dette arbeidet."

Men så enkelt er det ikke. Det foreligger selvsagt ikke regelverk eller praksis som tilsier at bystyrets ikke har løpende tilsynsansvar også på saksområder der det foreligger handlingsplaner, slik byråden her legger til grunn. Jeg har derfor igjen bedt Byrådet besvare spørsmålet, og må evt om nødvendig bringe ordføreren inn i saken.

Usortert menneskeverd

Tankevekkende uttalelser fra barnelege Saugstad:

Vi trenger å se funksjonshemmede i gatene.  Mangfoldet sikrer menneskeligheten i samfunnet, mener barnelege Ola Didrik Saugstad. Han er sorteringssamfunnets verste fiende.

Vi risikerer å skape en etterspørsel etter effektive mennesker som er tilpasset foreldrenes behov, sier han bl.a. i et intervju med tidsskriftet Handikapnytt.

Les intervjuet i Handikapnytt (pdf)