Funksjonshemmede

TT: Bekymring for samkjøring fra nyttår

TT: Bekymring for samkjøring fra nyttårFra 1. januar blir det større grad av samkjøring i TT-tjenesten, og jeg har bedt Byrådet besvare følgende spørsmål overfor bystyret:

1) Hvordan blir funksjonshemmede arbeidstakere som ikke kan kjøre spesialbil behandlet? Hvordan skal dette meldes inn? Hvilket selskap skal denne gruppen kjøre med?

2) Skal funksjonshemmede arbeidstakere som har førerhund kjøre spesialbil? Må da andre arbeidstakere melde fra om de har allergi eller ikke? Hvor mange førerhunder kan man påregne at skal samkjøre i spesialbil?

3) Mange arbeidstakere har fleksibel arbeidstid - så også funksjonshemmede. Hvordan skal arbeidstakere som idag har kunnet reise til og fra jobb tilpasset den jobben de utfører forholde seg fra 1.1.11? Må arbeidsgivere påregne mindre fleksibilitet? 

 

En viktig TT-forbedring

En viktig TT-forbedringPå mitt initiativ vedtok bystyret i  2007 at funksjonshemmede som ikke kan nyttiggjøre seg ordinær kollektivtrafikk, TT-brukerne, bør ha samme mulighet til å velge taxi-selskap som alle oss andre.

Nå er dette under realisering: Fra neste år kan drosjekunder med TT-kort selv velge hvilke drosjeselskap de vil reise med. Kommunen har gitt konsesjon til 6 drosjeselskaper.

Jeg reiste saken den gang med bakgrunn i mange henvendelser fra TT-brukere og funksjonshemmedes organisasjoner. Saken har fått en veldig god løsning, og den viser at det nytter: kloke innspill fra brukerne til oss folkevalgte gir grunnlag for politiske initiativ, og senere vedtak, som kan gjøre hverdagen noe lettere for mange i denne byen.

Les hos NRK Østlandssendingen
Les info fra etaten
Les fra bystyrebehandlingen i 2007

Utviklingshemmede har rett til å bo hvor de vil

Utviklingshemmede har rett til å bo hvor de vilKlokt initiativ fra Audun Lysbakken i Dagbladet i dag:

Inkluderingsministeren kommer med en kalddusj til kommuner som truer og presser utviklingshemmede til å bo der kommunen selv vil. Statsråden er alvorlig bekymret over stadig å høre om utviklingshemmede som tvangsflyttes eller nektes å flytte dit de vil, og har bedt Helsedepartementet kartlegge omfanget av problemet.

- Utviklingshemmede har den samme retten som andre til å bo hvor de vil, selv om de er avhengige av et tjenestetilbud som er mer omfattende enn for andre. Det er utgangspunktet og selve intensjonen i lovverket. Jeg er veldig opptatt av at dette skal etterleves i praksis rundt om i Norge, sier Lysbakken. 

I Oslo har vi som kjent hatt flere tilfeller av tvangsflytting som følge av anbud og konkurranseutsetting.

Les mer her

Har psykisk utviklingshemmede mindre behov for sosial kontakt ved passering 67 år?

Har psykisk utviklingshemmede mindre behov for sosial kontakt etter 67 år?Bydel Vestre Aker mener en psykisk utviklingshemmet kvinne som bor i en kommunalt bofelleskap i bydelen bør få begrenset sin bevegelsesfrihet fordi hun passerer 67 år. Eller rett nok; bystyreflertallet mener TT-tjenesten skal være slik. Som en pårørende til kvinnen spør: Er det meningen at noen psykisk utviklingshemmede skal bli nødt til å sitte hjemme uten mulighet til å være med på aktiviteter fordi de er eldre? Denne gruppa har ofte hele livet behov for spesielle tilbud for å fungere i hverdagen.

Dette er uklok politikk.

Kapellveien og Nordre Asen reduserer tilbudet til utviklingshemmede

Kapellvein reduserer tilbudet til utviklingshemmede"Tilbudet til barn med utviklingshemning, autisme, Asperger syndrom og spesifikke språkvansker i Oslo er i ferd med å bli rasert. Det ligger an til at Kapellveien Habiliteringssenter og Nordre Aaasen bo- og habiliteringssenter får et kutt på 25 %  neste år. Dette betyr en alvorlig forringelse av tilbudet til familier med store behov. Først og fremst i Stovner, Grorud og Alna, men også i resten av Oslo. Kan vi sitte stille og se på dette? Selvfølgelig kan vi ikke det", skriver Cato Brunvand Ellingsen på sin blogg.

Og han fortsetter: "Kapellveien habiliteringssenter har i mange år vært et av de viktigste vernepleiefaglige miljøene i Norge. De har gitt et tilbud som ikke finnes andre steder. I tillegg til vanlige ambulante tjenester i barnehager og skoler, gir de tjenester som innebærer både innleggelse på døgn og dagtilbud, samt tett oppfølging av foreldre, støttepedagoger og andre nærpersoner. Meg bekjent, et unikt tilbud i Norge. De har brukt lang tid på å bygge opp et av de mest kompetente miljøene i Norge, særlig knyttet til behandling og habilitering av barn med autisme, språkvansker og utviklingshemning med store atferdsproblemer. Ahus vil slik det ser ut nå ikke tilby tilsvarende tjenester som Kapellveien gir."

Nanna spør: "Er det noe jeg gjøre for å endre disse forslagene? Går det an å være lobbyist, og hvordan gjør man det?". Og mitt svar er: "Dette gjelder jo beslutninger innenfor Helse Sør-Øst, og derfor Staten. Du kan påvirke styrene for disse, og i og med at de aktuelle bydelene jo er, eller skal,  overflyttes til A-hus, er det nok styret for A-hus som er riktig adressat. 

Men så kan du jo ta kontakt med helsepolitikere på Stortinget og den politiske ledelse i helsedepartementet 
Og naturligvis: du kan bruke media, enten skrive selv eller få en journalist til å lage noe.

Les mer på Cato Brunvand Ellingsens blogg
Les en orientering fra Stiftelsen Nordre Aasen (Word)

Hvordan gi unge uføre et verdig liv?

Jeg har fått et klokt spørsmål fra Anita, ung og varig ufør. Hun spør bl.a.:

"Jeg lurer litt på  hvilke tanker partiet har for å lette situasjonen det er å bo som ung, aleneboende funksjonshemmed - men ikke en som trenger hjemmespleiebesøk fordi en er syk på en annen måte enn hjemmesykepleien kan bistå med. Vi som lever på en svært liten 'pensjon'. Så liten at søsken i voksen alder kommer med kommentarer om at det er 'pinlig' at jeg ikke har råd til å spleise på og gå ut på restaurant ifb feiring av gammel mor. Og vi med absolutt fravær av å tjene seg opp pensjonspoeng - har et økonomisk håp. Vi er utelukket fra noen  å dele matpakken med, og for de fleste er pc'n det sosiale liv en lever."

Skulle jeg gitt et foreløpig svar, ville jeg sagt:

1.  At vi jobber med endringer i uføresystemet.
2.  At SV er spesielt opptatt av unge uføre (nettopp av de grunnene Anita beskriver)
3.  At vi jobber for å sikre anstendige ytelser videre
4.  At SVs landsstyre vedtok vår politikk på dette i helgen
5. Videre har vi jo utvidet bostøtten med 50 000 mottakere (selv om det streves en del med å få alle som bør være i ordningen inn i den)

Men jeg spør videre til mine mange bloggbesøkende: Hva tenker og tror dere er de viktigste tiltakene for unge og varig uføre?

Les Anitas henvendelse under.

Min bror er for dyr for kommunen

"Min bror er for dyr for kommunenMin bror er svært syk, men tross advarsler fra legehold tvinges han til å flytte fra sitt hjem. Som ressurskrevende multifunksjonshemmet er han for dyr for Oslo kommune.

Så syk som han er, frykter vi det verste ved en ny flytting. Pleiernes rapporter understreker hans behov for kontinuitet. Fastlegen som besøker ham ukentlig, advarer mot at han kan bli skadelidende i flere år om han flyttes. I sakens anledning innhentet vi også uttalelser fra landets ledende fagekspertise fra Sunnaas sykehus, som sier han kan bli «svært skadelidende» av et slikt miljøskifte,"  skriver Dag Ljosland.

Tilbake til institusjonene?

Tilbake til institusjonene?Er det sant, det som står i de politiske partienes programmer og i deres formuleringer om ideologi og grunnleggende prinsipper? Da bør partirepresentantene avvise planer om samlokalisering av 48 omsorgsboliger i Bydel Sagene når saken behandles i bystyret.

Oslo kommune har i strid med nasjonale føringer, reetablert institusjonsomsorgen. Personer med utviklingsnedsettelse, psykiske lidelser og rusproblemer samles under samme tak. Dette tilsløres ved å kalle prosjektene ”samlokaliserte” boliger en fritt velger. Nærmere usannhet kommer man ikke når det er kun ett alternativt å velge mellom, skriver Angelique Tangen blant annet.

Brukervalg for BPA

Brukervalg for BPAByrådet foreslår overfor bystyret at brukerne av brukerstyrt personlig assistanse-ordningen selv skal få bestemme hvem som skal være leverandør av tjenesten.

Som Byrådet skriver: "Byrådet vurderer det slik at brukere av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal gis reell rett til å velge hvem som skal utføre tjenesten, for på den måten å få innflytelse over tjenestens kvalitet. Brukervalg vil sikre brukernes valgmulighet. Det vil også innebære likebehandling av brukerne, uansett hvilken bydel de bor i."

Dette er vel et rimelig forslag? Er det spesielle forhold bystyret bør være oppmerksom på når saken blir behandlet?

Men så vil jeg vil undre meg på om anbudsregimet er forenlig med brukervalg og brukerstyring. Sist ute var bydel Alna som tirsdag utlyste "begrenset anbudskonkurranse for kjøp av brukerstyrt personlig assistent."

Les Byrådets forslag

Byrådet endrer TT-tjenesten

Byrådet endrer TT-tjenestenByråd Sylvi Listhaug har nok rett i at det - iisolert sett - ikke kreves ny bystyrebehandling for den betydelige innstramming Byrådet nå planlegger for TT-tjenesten, ved at det for arbeids-, utdanningsreiser m.v. legges opp til økt samkjøring. Men konsekvensen er betydelig for brukerne, og jeg håper brukerne sier tydelig fra overfor bystyrepolitikerne hvordan dette vil virke i praksis. Det bør skapes et politisk press mot denne innstramming.

Men samtidig er det et positivt signal fra Byrådet: Jeg har tidligere foreslått i bystyret at TT-brukere skal ha samme rett til å stoppe en drosje på gata, og selv kunne velge hvilket drosjeselskap som skal transportere meg, som alle oss andre. Byrådet varsler nå at de vil jobbe for å innfri dette, og det er bra at Byrådet støtter mitt tidligere initiativ.

Les Byrådets notat til bystyrets finanskomite under "Les mer".

Funksjonshemmede må påregne inntil 2 timers reisetid til jobb eller skole, hver dag

Funksjonshemmede må påregne inntil 2 timers reisetid til jobb eller skole, hver dagI et notat Byrådet har sendt fram til bystyret heter det bl.a.:

"Byrådet legger opp til at en skal ha en økt grad av samkjøring, altså at flere personer deler den samme spesialbil til arbeid, utdanning og annen fastkjøring, uavhengig om de har blått eller rødt TT- kort.  (...)

Bystyret fastsetter reglene i Forskrift for transport av funksjonshemmede og de årlige reiser til brukerne. Byrådet har ansvaret for å følge opp forskriften og kontrakter knyttet til tilrettelagt transport. Dette innebærer et ansvar for en effektiv ressursbruk og rasjonell utnyttelse av denne transporten. Det er vurdert og konkludert med at en innenfor bestemmelsene i ovennevnte forskrift kan gjennomføre økt grad av samkjøring av faste reiser. Ved å utnytte tilgjengelig teknologi er det vurdert at samkjøring ikke vil medføre vesentlige ulemper for brukerne."

Det er denne paragrafen i forskriften Byrådet nå vil skjerpe inn praktiseringen av : "En TT-reise er en kollektivreise og felles transport med andre må påregnes. Bydelen kan avtale reisetidspunkt som fraviker fra brukerens bestilling for å tilpasse fellestransport. Henting kan avvike med +/- 15 minutter fra avtalt hentetidspunkt og brukerens tid i bilen må normalt ikke overstige 1 time. I rushtid morgen og kveld må lengre tid i bil påregnes."

Og mens funksjonshemmede nå altså skal måtte påregne inntil 2 timers reisetid hver dag for å komme til og fra jobb eller skole kan oss andre "glede oss" over 5-minutters ruter på trikken i indre by, og 7,5-minutters ruter på T-banen i rushtrafikken. Tror Byrådet at foreleseren venter inntil en time før han starter undervisningen på byens utdanningssteder?

(Aftenposten Aften 10. aug. 2010)

Les byrådets notat