Funksjonshemmede

Bystyreflertallet åpner for omsorgsghettoer

Bystyreflertallet åpner for omsorgsghettoerRådet for utviklingshemmede, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, pårørende og brukerorganisasjoner har reagert meget skarpt på Bydel Sagenes planer for en omsorgsghetto med 48 beboere. Rådet for funksjonshemmede har bedt Husbanken si nei til midler.

Etter en befaring fra bystyrets helse- og sosialkomite konklluderte Byrådet slik i et brev til Bydel Sagene: ”.. Byrådsavdelingen har forstått det slik at komiteen ikke har innvendinger til det faktum at bydel Sagene ønsker å bygge om Mor Go’hjertas vei 25-27 til omsorgsboliger..”

Saken ble behandlet i onsdagens møte i bystyrets helse- og sosialkomite, og med komiteens innstilling til bystyret har i praksis bystyreflertallet (Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti) sagt ja til Byrådets forståelse av situasjonen.

Arbeiderpartiet og SV foreslo at "i den grad boliger skal samlokaliseres bør det tilstrebes enheter som ikke er større enn 4 til 6 boliger", oppnådde kun disse partienes stemmer. Saken sluttebehandles i bystyremøtet 16. juni.

Les fra bystyrets behandling
Les synspunktene til Norsk Forbund for Utviklingshemmede

Byrådet vil begrense friheten for bevegelseshemmede

Byrådet vil begrense friheten for bevegelseshemmedeFor de fleste av oss er det en selvfølge at vi kan stoppe en ledig drosje på gata, eller gå til nærmeste drosjeholdeplass, når vi trenger en taxi. I så mange sammenhenger snakkes det så vakkert om valgfrihet, og jeg fremmet i sin tid forslag i bystyret om at også TT-brukere burde ha denne valgfrihet. Bystyreflertallet ønsket ingen valgfrihet for bevegelseshemmede som ikke kan nyttiggjøre seg ordinær kollektivtrafikk.

Nå går Høyre/Fr.P-byrådet andre veien, og ønsker å ytterligere å stramme inn på bevegelseshemmedes frihet: forutsetning for å kunne benytte TT-tjenesten er at en forhåndsbestiller transport. I en tid hvor det skrytes av at du ikke trenger rutetider, for trikken går hvert 5. minutt, ønsker Byrådet å gi bevegelseshemmede en vanskeligere hverdag. Årsmøtet i Blindeforbundets Osloavdeling ( se under) reagerer meget skarpt på forslaget.

Les planene for en ny TT-modell (ppt - hvis problemer; høyreklikk og last ned til egen maskin)
Les om anbudskravene

Psykisk utviklingshemmede: Flere boliger, særlig i det private marked

Det er en relativ stor økning i antall boliger bydelene disponerer til psykisk utviklingshemmede. I øyeblikket disponerer bydelene 778 slike boliger. I løpet av de siste 5 år er det 139 flere psykisk utviklingshemmede som bor i bolig via bydelen. Hovedtyngden av økningen ligger på boligtilbud - som oftest med bemannet omsorgsbistand - kjøpt inn i det private marked.

Det framgår av opplysninger Byrådet på mitt initiativ har hentet inn fra bydelene, og sendt fram til bystyrets finanskomite. Med den praksis Byrådet/bydelene har intiert med å sette botilbud til psykisk utviklingshemmede ut på anbud betyr dette at stadig flere vil møte de problemer som anbud skaper for utviklingshemmede i bydel Frogner.

Det framgår ikke av disse tallene, men underliggende er nok også at en relativt større andel enn tidligere bor i relativt store samlokaliserte boliger/mini-institusjoner, slik vi har på Vestre Haugen og som planlegges i bydel Sagene.

Les byrådets notat til finanskomiteen (pdf- hvis problemer, høyreklikk og last ned til egen maskin)

Min søster er ikke en postpakke ...

Min søster er ikke en postpakke ..."Vi er fullstendig klar over at min søster koster mye, og det vil hun resten av sitt liv hvis hun skal ha et verdig liv. Hun er ikke en "postpakke"som Bydel Frogner kan sende rundt i systemet, etter hvordan det passer Bydel Frogner. Dette vitner om at hver bydel ikke kan sitte med et så stort ansvar som å fordele psykisk utviklingshemmede pasienter. Dette må sentraliseres for Oslo og fagpersoner må på banen!

At dette til nå har kostet penger får Bydel Frogner ta på sin kappe. Det er de som har satt i gang denne prosessen  - og dette kunne fint vært unngått, hvis de hadde involvert oss som verge. Når Bydel Frogner behandler både brukere og pårørende som ikke eksisterende, skyldes det utrolig dårlig jobb fra Bydel Frogner side. Vi spurte uttallige ganger Bydel Frogner om anbudsrunder og om lov ble overholdt, fordi vi ikke måtte komme i denne situasjonen. Vi ble lovet at alle plikter og regler var fulgt.

Hadde vi visst at J skulle ut på anbud tre måneder etter flytting til ny bolig, så hadde Dikemark Sykehus og utsatt flytting", skriver en opprørt søster av en dame med diagnosen infantil autisme og gjennomgripende psykisk utviklingshemming, og som bydel Frogner vil tvangsflytte.

TT-tjenesten og service

Marit HeggelundOss ikke-funksjonshemmede forventer at bestilt drosje kommer til avtalt tid. Og funksjonshemmede rullestolbrukere, avhengig av TT-transport, skal naturligvis måtte forvente det samme for sin kollektivtransport. Spesielt fordi de som rullestolbrukere ikke har samme fleksibilitet til å takle avvik som oss andre. Men skal de en kald vinternatt risikere å bli sittende å vente i det uendelige? Uforutsette forhold kan sikkert oppstå også innenfor transporttjenesten for funksjonshemmede, og rullestolbruker Marit Heggelund spør seg hva slags serviceholdning TT-brukere kan forvente i en slik situasjon.

Les mer under, og skriv gjerne dine egne synspunkter.

Ressurskrevende funksjonshemmede: Boligtilbudet ditt på anbud hvert 8. år

Ressurskrevende funksjonshemmede: Boligtilbudet ditt på anbud hvert 8. årBydel Frogner har nå levert en redegjørelse for den saken jeg omtalte forleden dag: Ressurskrevende funksjonshemmede ønskes tvangsflyttet fordi boligtilbudet deres har vært ute på anbud. 3 av 5 beboere nekter å flytte, og sloss for å bli værende i sin nåværende bolig.

Bydelen omtaler det som  "et problem for det offentlige at den forretningsmessige beslutningen utsettes og at man over tid må betale en langt høyere pris for tjenestene enn det markedet etter konkurransen har vist at er riktig kvalitativt og prismessig nivå.". Bydelen mener de har ivaretatt "brukernes interesser og sikre behovet for stabile, langsiktige og trygge avtalepartnere" gjennom at "nye avtaler er gitt et 8 års perspektiv, vesentlig lenger enn hva som er vanlig etter gjeldende konkurranseregler."

Konsekvensen av dette betyr altså at er du ressurskrevende funksjonshemmede og trenger kommunal bolig risikerer du altså at boligtilbudet ditt blir satt ut på anbud hvert 8. år. Jeg mener dette er en uverdig politikk, og jeg ba i gårsdagens møte i bystyrets finanskomite byrådet sende fram en redegjørelse til komiteen slik at dette kan drøftes nærmere.

Les bydelens redegjørelse under.

Anbud: Hjelpetrengende tvangsflyttes fra sitt hjem

"Jeg har en sterkt funksjonshemmet bror som i sommer ble lagt ut på anbud av Bydel Frogner. Resultatet ble at leverandøren som leverte det rimeligste tilbudet vant konkurransen (!) og resultatet var at min bror ble igjen pålagt å bytte hjem (for 8. eller 9. gang på 8 år). Bydelen gikk bak pårørendes rygg og startet anbudsinnhenting uten noen form for brukermedvirkning. Vi har midlertidig fått stanset flyttingen, men bydelen nekter å gi seg - selv om vi kan dokumentere slett saksbehandling full av lovbrudd", skriver Dag Ljosland blant annet.

En sak kan sikkert ha flere sider, men skal vi altså ha en kommune hvor hjelpetrengende føler at de tvangsflyttes rundt omkring i byen, avhengig av hvilken leverandør som til enhver tid kan levere det laveste anbudet?

Fr.P. på Stortinget: Drepende kritikk av Fr.P-byråd Listhaug

Fr.P. på Stortinget: Drepende kritikk av Fr.P-byråd Listhaug– Dette er oppbevaringsbokser. Nok er nok. Jeg trodde etter reformen at vi var enige om at vi skulle bort fra institusjonaliseringen. Det sier leder for Stortingets arbeids- og sosialkomité Robert Eriksson (Frp) til tidsskriftet Fontene som reaksjon på at kommunene bygger ut store samlokaliserte boliger for hjelpetrengende. Etter ansvarsreformen i 1991 ble det innført et tak på fem utviklingshemmede per bolig. Flere store og mellomstore kommuner i ferd med å bygge ut store boligkomplekser for å gi husrom og tjenestetilbud til brukerne sine, bl. a. Oslo. 

– Dette er helt uverdig og uakseptabelt. Det strider fullstendig imot lovverket hvor intensjonen er at hvert enkelt menneske skal ses som unikt og være en integrert del av samfunnet. Mens her plasserer du personer som har en skavank, en psykisk lidelse eller synlig funksjonshemning inn i en bås, sier Fr.Ps fremste sosialpolitiker på Stortinget, Robert Eriksson.

Les: Dette er oppbevaringsbokser
Les: Omsorgsghettoer reiser seg
Les: Kommunene må bla opp
Les: Byråd Listhaug synes "oppbevaringsbokser" er helt greit

Utviklingshemmede: Spesialskoler i strid med Opplæringsloven

Utviklingshemmede: Spesialskoler i strid med OpplæringslovenSamarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) mener at Oslo kommunes nåværende permanente spesialskoler og byomfattende spesialgrupper er i strid med opplæringsloven. Opplæringsloven slår fast at alle elever skal ha tilhørighet i nærskolen og klassen, og at det kun er midlertidig og under svært særskilte forhold, at eleven skal få undervisning utenfor klassen og/eller på annen arena enn i skolen.

Derfor bør bystyret ha som mål å avvikle disse. Deres kompetanse og ressurser vil være avgjørende for å styrke nærskolenes kapasitet til å inkludere elever med nedsatt funksjonsevne og ikke minst bidra til lærerens tilrettelegging i den enkelte klasse – i tråd med opplæringslovens formål.

Juridisk rådgiver Ivar Stokkereit i Norsk Forbund for Utviklingshemmede gjennomgår nedenfor relevante juridiske rettskilder for å underbygge standpunktet.

Det er ikke lov å benytte buss eller trikk mellom klokken 13.30 og 16

Det er ikke lov å benytte buss eller trikk mellom klokken 13.30 og 16Anne-Margrethe har sendt meg denne tankevekkende henvendelsen:

"Hei. "Det er ikke lov å benytte buss eller trikk mellom klokken 13.30 og 16". Denne overskriften ville nok skapt ramaskrik, men for oss som benytter TT spesialbil er det virkeligheten. Jeg opplever stadig vekk at det er umulig å få TT til fritidsturer i "rusj-tiden".

I dag skulle jeg bestille TT for meg selv. Jeg er støttekontakt for ei dame på 81 år. Hun bor på Torshov og der er det ikke brøytet slik at jeg ikke tør ta sjangsen på å benytte bilen min. Jeg ville mest sannsynlig ikke få parkeret slik at jeg kunne få ut rullestolheisen. Så jeg bestilte TT med henting hos meg på Trosterud kl. 11 og retur kl 14.30. Det fikk jeg ikke. Jeg kunne bli hentet kl 11, men returen måtte være før 13.30 eller etter kl 16! De hadde ikke kapasitet på grunn av kjøring/henting på skoler, arbeid, dagsentre mm. At jeg "jobber" som støttekontakt er ikke medregenet som arbeidsreise...Hun jeg er støttekontakt for ønsket at vi skulle spise middag sammen. Nå må jeg skuffe henne fordi jeg blir hentet for tidlig! Hadde jeg kunne ville  jeg benyttet buss, men det har jeg ikke mulighet til med rullestol.

TT skal jo være for oss som ikke kan benytte offentlig kommunikasjon, men vi er altså utestengt fra dette i visse tidsrom! Her må noe gjøres. Jeg føler meg diskriminert!   Med vennlig hilsen Anne-Margrethe."

På T-banen blir det satt opp ekstraavganger og ekstra vogner i rush-tiden, men rullestolbrukere gis ikke mulighet til en likeverdig liv.

De blinde og svaksynte ble sviktet

De funksjonshemmede ble sviktet2009 ble avsluttet med at bystyreflertallet sviktet byens funksjonshemmede. 

Bystyret har tidligere satt som en uttrykkelig forutsetning at det nye billett- og betalingssystemet for Oslo Sporveier/Ruter skal være tilpasset funksjonshemmede. Og det gjorde bystyret allerede i 2003 – det året daværende Bondevikregjeringen la fram stortingsmeldingen som banket inn kravet om ”universell utforming”. Den offisielle definisjon av begrepet er: "Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.”

Men Sporveien/Ruter – og Byrådet – har totalt neglisjert bystyrets krystallklare beskjed. Og i siste bystyremøtet sviktet bystyreflertallet (Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti) som ikke ønsket å stille noe krav om universell utforming, skriver jeg i en debattartikkel i Aften.