Funksjonshemmede

Carl Berners plass og rullestol-tilgjengelighet: Saken løst

Carl Berners plass og rullestoltilgjengelighet: Saken løstOsloombudet er til for byens befolkning, og for å løse saker.

Carl Berners plass har fått en betydelig opprustning. Men rullestolbruker Johan Wiqvist påpekte overfor meg at enkelte fortauskanter er blitt betydelige høyere enn før, og derfor har forverret tilgjengeligheten for rullestolbrukere.

Jeg tok saken opp med etatssjefen i Samferdselsetaten, som satte Statens Vegvesen på saken. Relativt raskt kunne de gi Johan Wiqvist følgende svar:

"Byggeledelsen på Carl Berner prosjektet har sett på problemet som gjaldt fremkommeligheten på fortauet i krysset Jørgen Løvlandsgate x Chr. Michelsensgate (slik vi forstår det utifra mailen), og det er ikke tilfredsstillende slik det er pr i dag med høy fortauskant. Det har dessverre skjedd en feil her, men vi vil ta tak i problemet og vil få endret kantsteinshøyden slik at den blir fremkommelig også for rullestolbrukere. Dvs med en lavere fortauskant. Vi beklager de ulempene dette har medført for deg som bruker."

Og saken løses.

Institusjoner snikes inn bakveien

Institusjoner snikes inn bakveienInstitusjonene for mennesker med utviklingshemning er nedlagt i Norge. På papiret. Rundt i kommunene snikinnføres institusjonene igjen. Gjeninnføringen skjer på tvers av faglig kunnskap og politiske vedtak. Kommunene trenger ikke bry seg med statlige føringer. De har jo selvstyre. Derfor bygger de opp omsorgsgettoer som er til forveksling lik de institusjonene som ble nedlagt, og kaller det «samlokalisering». Kommunale administrasjoner velger å se bort fra faglig kunnskap som viser at det er uheldig med store boenheter for mennesker med spesielle behov. All erfaring viser at slik oppsamling fører til stigmatisering, ekskludering fra fellesskapet, pasifisering og tap av livskvalitet. Individuelle behov drukner i gruppetenkningen, skriver Kari Gåsvatn i Nationen.

Les kommentaren

Er blinde bevegelseshemmede?

Er blinde bevegelseshemmede?Å være blind betyr ikke at du er bevegelseshemmet, skal en tro Bærum kommune. De mener blinde ikke er berettiget til parkeringstillatelse. Som det heter i en henvendelse jeg har fått:

"Å være blind betyr at du ikke er bevegelseshemmet i følge Bærum Kommune og følgelig ikke berettiget parkeringstillatelse - forstå den som kan ? En som blir blind i godt voksen alder får flere funksjonshemninger på en gang-blindhet- tap av balanse/orienteringsevne- psykisk redd - sosial isolasjon - kan ikke ta offentlig transport- må ha følge og støtte til alle gjøremål - og problemet med å bli forlatt øker med grad av blindhet - Derfor søkes det om parkeringstillatelse grunnet forflytningshemning med basis i blindhet og nedsatt mobilitet. I følge kommunen er ikke en blind person forflytningshemmet og får avslag - da lurer jeg på hva hadde du gjort om du ble blind og ikke hadde balanse og var psykisk redd for å bli forlatt?"

Mener Bærums politikere dette er en akseptabel praksis?

Ekskluderende billettsystem godkjent av politikerne

Ekskluderende billettsystem godkjent av politikerneDen nye billettsystemet til Oslo Sporveier er diskriminerende. Det mener Norges Blindeforbund og Synshemmede Akademikeres Forening. Blindeforbundet meldte saken inn for Likestillings– og diskrimineringsombudet allerede i august. Oslo-politikerne finansierer systemet, uten å stille krav om universell utforming. Slik situasjonen er i dag, risikerer svært mange mennesker å bli gjort til kriminelle, fordi det er umulig å bruke systemet dersom man har nedsatt syn, og dermed mangler billett når man går ombord på trikken i hovedstaden.

Les mer hos Selvsagt!

Flexus: ikke krav til universell utforming

Flexus: ikke krav til universell utformingBystyreflertallet sviktet i går, onsdag. Bystyret stiller ikke krav til Ruter AS om universell utforming av billett- og betalingssystem som forutsetning for utvidelse av lånegarantien. SV, Arbeiderpartiet og Rødt stilte dette som en forutsetning, men bystyreflertallet (Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti) ønsket ikke å stille noe slikt krav.

Tvangsbosetting og omsorgsghettoer for utviklingshemmede

Tvangsbosetting og omsorgsghettoer for utviklingshemmede"I Oslo, i likhet med en rekke andre kommuner, er det en tiltakende og urovekkende tendens til at utviklingshemmede styres inn i samlokaliserte boliger. Det siste er at det i Bydel Sagene planlegges et botiltak for i alt 48 beboere. Slik NFU, Oslo fylkeslag oppfatter bosituasjonen for utviklingshemmede og andre svakstilte grupper, er det grunn til alvorlig bekymring. Derfor sier fylkeslaget seg glad for at bystyret nå går inn for å foreta en brukerundersøkelse. I den settingen må de foresatte og deres interesseorganisasjoner være bredt og godt representert", skriver Harald Korsgaard, nestleder i Oslo fylkeslag av Norsk Forbund for Utviklingshemmede  bl.a. i denne artikkelen. Det er bra at forbundet er fornøyd med at mitt bystyreinitiativ fører til en brukerundersøkelse.

Kollektivtrafikken: Universiell utforming ikke så viktig?

Kollektivtrafikken: Universiell utforming ikke så viktig?Enstemmig stilte bystyret som forutsetning for lånegaranti til Sporveiens nye billett- og betalingssystem, at det "er tilpasset funksjonshemmede.” Etter min oppfatning burde et minimum da være at systemet tilfredsstiller det lovmessige kravet om universell utforming: "Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming," heter det i den offisielle, autoriserte definisjonen av begrepet.

Sporveien/Ruter har ikke oppfylt denne forutsetning og når bystyret onsdag skal behandle nye garantistillelser for Flexus foreslår jeg at forutsetningen for at Oslo kommune stiller slik garanti er at "billett- og betalingssystemet ivaretar hensynet til universell utforming, slik at funksjonshemmede kan betjenes på samme sted som øvrige trafikanter."

Det ser ut til at bystyreflertallet (Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre) ikke ser dette som viktig nok, og vil stemme ned forslaget.

Les dokumentet "Universell utforming - begrepsavklaring" fra Miljøverndepartementet

Omsorgsghetto på Sagene: Brukerne reagerer

Omsorgsghetto på Sagene: Brukerne reagererOslo kommune, ved bydel Sagene, planlegger å bygge 48 ”omsorgsboliger” i et stort boligkompleks. Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener planene er horrible: - Dette er sortering og fordeling av mennesker ut fra diagnose og funksjonsnivå. Man lager et samfunn som på ingen måte vil fungere som et godt samfunn. Dette lukter av Norge på 1930-tallet, sier en opprørt forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Jens Petter Gitlesen til Magasinet Selvsagt.

les mer her
les også fra Pårørende-nytt, Landfsforeningen for pårørende innen psykiatri

Omsorgsghetto på Sagene: Rådet for funksjonshemmede ber Husbanken si nei

Omsorgsghetto på Sagene: Rådet for funksjonshemmede ber Husbanken si neiFriskt initiativ fra det sentrale Rådet for funksjonshemmede i Oslo kommune.

I Bydel Sagene planlegges det å bygge et boligkompleks med 48 omsorgsboliger for blant annet utviklingshemmede. Planen er å samle personer med ulike omsorgs behov i  boligkomplekset. Oslo kommune vil søke Husbankfinansiering av prosjektet. Da saken ble behandlet i bydelen ble innvendingene og kommentarene til Rådet for funksjonshemmede i bydel Sagene ikke tatt i betraktning.

Det sentralte Rådet for funksjonshemmede har derfor nå sendt et brev til Husbanken hvor de sterkt fraråder Husbanken å imøtekomme en slik søknad. Rådet mener det vil være i direkte strid med de rikspolitiske retningslinjene som gjelder for boligløsninger for denne gruppen.  Les hele henvendelsen under.

Rett til spesialundervisning, også i privatskoler

Rett til spesialundervisning, også i privatskolerEn mail fra en fortvilet mor: "Grunnet min sønns sammensatte funksjonsnedsettelser og hans sterke sider tross alt, valgte jeg xx skole for ham. (Prinsippielt støtter jeg den offentlige enhetsskolen, men situasjonen var spesiell her, og disse skolene får nå en gang offentlig støtte)
 
Gutten går nå i 3. klasse, og har fått gode venner ved skolen. Men læresituasjonen blir dårligere og dårligere, og jeg opplever at skolens ledelse opptrer uærlig. Fylkesmannen sier at barna ikke har de samme rettigheter i privatskolene og råder meg til å bytte skole. Dette er drastisk for en liten gutt som han. Skolens ledelse avviser nå møter med faginstanser om gutten, og jeg føler jeg må gjøre noe. Det er i tillegg sløsing med offentlige ressurser at dyktige fagfolk ved Ullevål og ulike stadped-sentra bruker tid på grundige utredninger, som ikke blir fulgt opp i skolen som er den viktigste lærearenaen.
 
Er det hensikten at privatskolene ikke skal være et tilbud for barn med lærevansker / funksjonsnedsettelser?"

Jeg tok saken opp med den politiske ledelse i Kunnskapsdepartementet, og deres svar følger under.

Omsorgsghettoer: Byrådet unnlater å reagere

Omsorgsghettoer: Byrådet unnlater å reagereBydel Sagene planlegger en omsorgsghetto på 48 boliger, over 5 etasjer, med autister, multihandikappede, epilepsi, de med utfordrende adferd og barnevernet. I et notat til bystyrets helse- og sosialkomite skriver byråd Sylvi Listhaug at hun "ved flere anledninger har tatt til orde for at det ikke skal samles for mange personer eller grupper med ulik problematikk i store boligkomplekser, og kommer til å følge nøye med, når det gjelder etablering av omsorgsboliger til denne målgruppen." Men det blir nok med ord, for hun har ingen innvendinger til bydel Sagenes planer.

Og mens det ville vært naturlig at bydelen drøftet planene i bydelens utpekte organ til å uttale seg om slike saker: "Rådet for funksjonshemmede", bare "opplyser" byrådet at bydelen "har forespurt flere pårørende", og dermed vel anser at brukerinnflytelse er ivaretatt. Les byrådens svar under.