Funksjonshemmede

Bystyret forbedret handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelse

Bystyret forbedret handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelseI desember i fjor sa flertallet i bystyret nei til mitt forslag om at "Oslo kommune skal ha som mål at 5 % av alle nytilsatte skal være personer med nedsatt funksjonsevne. Byrådet utvikler en personalpolitisk handlingsplan for hvordan dette mål skal nås."

Men da bystyret i sitt siste møte behandlet "Plan for mennesker med funksjonshemninger vedtok bystyret enstemmig  at kommunen skal ”dele statens målsetting om at 5 % av alle nyansatte i de neste to årene skal være personer med nedsatt funksjonsevne”. Så det beveger seg framover, om enn sakte.

Bystyret foretok også betydelige forbedringer i den plan byrådet hadde lagt fram slik at handlingsplanen nå er blitt et relativt godt dokument.

Les opprinnelig plan fra Byrådet
Les bystyrets behandling og vedtak

Utviklingshemmedes botilbud: Flyttes utenbys, mot sin vilje?

Fra fagfolk som arbeider med habilitering av psykisk utviklingshemmede har jeg fått denne henvendelsen:

"Vi erfarer oftere og oftere at bydelene i Oslo ønsker å kjøpe tilbud til utviklingshemmede hos private aktører. Disse botilbudene ligger ofte et stykke utenfor Oslo kommune. Har du sett på denne praksisen opp mot intensjonene i ansvarsreformen om å få botilbud i nærmiljøet/der en er vokst opp? Jeg ønsker å følge opp dette litt videre da jeg ser at mange pårørende blir "presset" til å gi samtykke til denne type flytting da de kanskje over år ikke har vært fornøyd med tilbudet i bydelen.Denne problemstillingen har vært særdeles gjeldende for utviklingshemmede som har bodd på Dikemark sykehus på avdeling for psykotisk psykisk utviklingshemmede og autister. Det er kun et fåtall av de som har bodd der i flere tiår som har blitt flyttet til hjemme bydelen. De har nå i hovedsak bolig hos private aktører."

Er det andre som kan bidra med erfaringer og synspunkter?

Funksjonshemmede og arbeid: Kommunen ivaretar ikke aktivitetsplikten

Vi oppfatter kommunens sysselsettingspolitikk overfor funksjonshemmede, som uegnet til å ivareta funksjonshemmedes interesser på det ordinære arbeidsmarkedet. Hvis kommunens etater tillates å ivareta sin aktivitetsplikt ved bare å gjennomføre tiltak i tråd med de tiltakene kommunen selv skisserer for å inkludere funksjonshemmede i arbeidsstyrken vil Oslo kommune etter vår mening ikke ivareta aktivitetsplikten overfor funksjonshemmede arbeidssøkere og arbeidstakere på en tilfredsstillende måte, skriver Synshemmede Akademikeres Forening i en henvendelse til Byrådet.

Hva er det som skjer? Politikk og funksjonshemmede i Oslo

Hva er det som skjer? Politikk og funksjonshemmede i Oslo"Norge skal ha en inkluderende skole, men det som skjer i Osloskolen er alvorlig. Oslo har den høyeste andel i % av elever i spesialskoler. Foreldre som kommer med sitt funksjonshemmede barn til den lokale skolen blir ofte møtt av en skoleledelse som stiller følgende spørsmål. ”Hadde ikke spesialskole vært det beste?” Dette til tross for at vi har en lov om en inkluderende og ikke diskriminerende skole", skriver Bjørn Hansen fra Handikapforbundet i Oslo ii en gjennomgang av det som skjer i Oslo-politikken hva gjelder funksjonshemmede-spørsmål.

Krevende å ha et multifunksjonshemmet barn

Krevende å ha et multifunksjonshemmet barnJeg har nylig fått avslag på søknad om høyere hjelpestønad for min multifunksjonshemmede sønn. Saken er helt sikkert riktig behandlet ut fra gjeldende lovverk, og jeg ønsker ikke å trette trygdevesenet ved å klage en gang til. Avslaget begrunnes blant annet med det faktum at jeg står oppført i arbeidsregisteret som værende i 100 % stilling. Underforstått kan altså ikke situasjonen være så ille, siden jeg tydeligvis også kan være i ”full jobb”, skirver Anne i en henvendelse til Arbeids- og inkluderingsministeren.

Og hun fortsetter: "Som i mange to-foreldre familier, opplever mange av oss aleneforsørgere at vi har om lag 100 % stilling med koordinering og opprettholdelse av nødvendige tiltak rundt barnet. Det vil altså si 2x100 % stilling iberegnet vårt inntektsbringende arbeid. I tillegg har vi et ekstra omsorgskrevende/pleietrengende barn når han er hjemme fra skolen, i helger og i ferier. Vi elsker dette barnet like høyt som de fleste mødre elsker sine barn – de syke og de friske. Derfor har vi ikke noe valg: vi gjør denne omsorgsjobben. Det går i stor grad ut over hva det er mulig å levere til en arbeidsgiver, og det går i stor grad ut over egen helse."
Klokt innspill, som det er verdt å lytte til.

Rådet for funksjonshemmede: Får ytre seg, men får ikke info

Rådet for funksjonshemmede: Får ytre seg, men får ikke infoSpesialundervisningen i Oslo grunnskoler har utfordringer, både når det gjelder organisering, innhold og dimensjonering. Derfor har Byrådet fått utredet og forbereder sak til bystyret om "samordning og styrking av spesialundervisningen i grunnskolen." Kommunens "Rådet for funksjonshemmede" er bedt om å avgi høringsuttallelse til saken. Men det utrolige skjer: Rådet gis ikke innsyn i sakens dokumenter, verken selve saken eller de 4 omfattende dokumenter/utredninger som er grunnlaget for saken.

Som rådet skriver i sitt vedtak: "I høringer som dette er det nødvendig med et høyt presisjonsnivå for at tiltakene skal bli best mulig. Rådet for funksjonshemmede i Oslo beklager derfor at selve innstillingen ikke fulgte med brevet og at den er unntatt offentlighet. Det samme gjelder tilgangen til underlagsmaterialet. Rådet vil derfor ta denne høringspraksisen opp til diskusjon da vi mener rådet som kompetent organ ikke har fått de opplysninger vi trenger i saken for å kunne gi utfyllende svar på høringen." Som et medlem av Rådet skriver til meg: "Situasjonen er ren Kafkas", og sånn kan vi ikke ha det. Se rådets høringsuttalelse under.

Borger, ikke bruker

Borger, ikke brukerJeg sitter i nattetimene og skriver brev for min datter. Igjen. Hun har Downs og er helt avhengig av at jeg skriver for henne, selv om hun forlengst er voksen. Etter at hun flyttet hjemmefra har mange helger og nattetimer vært brukt til å skrive søknader og klager, i håp om å bedre hennes livskvalitet. Dette er naturlig for meg som mor.

Jeg er også, som offentlig oppnevnt hjelpeverge, juridisk forpliktet til å ivareta hennes interesser. Samtidig som samfunnet har forpliktet meg til denne (ulønnede) oppgaven, unnlater samfunnets byråkrati å lytte til det jeg har å si. Det oppleves på mange måter bortkastet å sitte og file på formuleringer. De vil likevel havne i en skuff i byråkratiet. I beste fall vil det jeg skriver bli lest av en forsker om femti år. Kommuneadministrasjonene bør prøve å skaffe seg kunnskap i stedet for å utvikle teknikker for å psyke oss ned,  skriver Kari Gåsvatrn etter mange års erfaring med Oslo kommune.

Les kronikk i Aftenposten

Ansvarsreformen for psykisk utviklingshemnede: Bystyret vil ha brukerundersøkelse

Ansvarsreformen for psykisk utviklingshemnede: Bystyret vil ha brukerundersøkelseJeg har tatt initiativ i bystyret til at Oslo skal skal evaluere statusen for ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede. Bystyret vedtok i går at : "Byrådet bes gjennomføre en brukerundersøkelse i gruppen som er berørt av ansvarsreformen, både brukerne selv og deres pårørende, dessuten personale i bydelene som arbeider med gjennomføring av ansvarsreformen. Hensikten er å få avdekket hvordan de berørte selv opplever gjennomføringen av reformen."

Les mitt innlegg i bystyret under.

Pasienttransport, diskriminering og sunn fornuft

En ung student i Oslo har sendt meg denne mailen:

"Jeg har kronisk sykdom som jeg er helt avhengig av at skal følges opp av helsevesenet, og fordi jeg er blind er jeg også avhengig av pasienttransport. Jeg er også enslig mor til en 8 måneder gammel gutt. Da jeg på vanlig måte skulle bestille pasienttransport her om dagen, fikk jeg beskjed om at reglene tilsier at man ikke har lov til å ta med seg barn. Jeg måtte finne barnevakt til sønnen min. Førerhunden som kunne greid å ligge hjemme alene kunne jeg ta med. En ledsager også. Sønnen min går ikke i barnehage, og jeg fullammer ham ennå. Dermed har jeg i praksis to valg: Å ikke følge opp egen helse, eller å presse de som formidler pasienttransporten hver gang til å bryte regelverket og la meg ta med ungen min. Jeg har forsøkt å finne ut av dette, men folk kan bare bekrefte at regelen eksisterer. De kan ikke svare meg på hvorfor jeg ikke skal kunne ta med sønnen min til legen eller sykehuset når jeg må dit selv. Kan du? Og hva gjør jeg den dagen jeg støter på en person i pasienttransportformidlingen som ikke er villig til å bryte reglene?"

Jeg har lest forskriftene for pasienttransporten, og den er så detaljert at den ikke engang åpner for ved en bisetning for en bitteliten mulighet for saksbehandlerne til å gi dispensasjon og mulighet for å utøve alminnelig sunn fornuft der forskriften kolliderer med virkelighetens verden. Jeg skal gripe fatt i saken.

Ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede: Byrådet vil ikke vite

Meldingene fra pårørende, brukere og ansatte innenfor tilbudet til de psykisk utviklingshemmede i Oslo har vært tydelige: I mange år var ansvarsreformen en vellykket boligreform, men utviklingshemmedes rett til egen bolig er nå svekket. Både når det gjelder bolig, skole og sysselsetting kommer det bekymringsmeldinger. Derfor har jeg fremmet forslag i bystyret om en evaluering. Nå foreligger Byrådets uttallelse: de ser intet behov for å skaffe seg mer kunnskap. De vil ikke vite. Svaret gjengis under.

Bystyrets helse- og sosialkomite skal nå sluttbehandle saken og fremme sin innstilling til bystyret. Dersom pårørende, brukere og ansatte ønsker en evaluering bør de derfor sende mail til eller ta kontakt med medlemmene av komiteen. For kontaktinformasjon; se under.

Les forslaget
Kontaktinformasjon til medlemmene av bystyrets helse- og sosialkomite

TT: Transport til avlastning ikke fritidsreiser

TT: Transport til avlastning ikke fritidsreiserI Oslo har det vært praksis at transport til avlastning for funksjonshemmede barn regnes som fritidsreiser, og bystyret har vedtatt at funksjonshemmede barn over 7 år kan få innvilget 150 fritidsreiser i året. For familier med barn som er avhengige av spesialtransport kan dette innebære at en stor del av - eller alle - tildelte fritidsreiser brukes opp til transport til og fra avlastning, og at det ikke blir igjen noe til det som fritidsreisene var ment å dekke; besøk til familie og venner, utflukter etc. Dette er helt urimelig.

Forholdet er tatt opp med Byrådet og som overfor bydelene nå har understreket at "ved innvilgelse av søknad om avlastning er det naturlig at bydelene samtidig sikrer at det foreligger en transportordning mellom hjem/skole og avlastningstiltaket. Transporten skal ordnes uavhengig av om avlastningen gis i eller utenfor kommunens grense. Det understrekes at tildelte fritidsreiser (TT) ikke skal anvendes til transport knyttet til avlastning. Dette gjelder kjøring for alle (både under og over 18 år) som er på avlastningstiltak. Det er viktig med en enhetlig praktisering av transporten til og fra avlastning og jeg vil understreke dette overfor bydelene."

Da er den saken løst.