Funksjonshemmede

Rådet for funksjonshemmede: Får ytre seg, men får ikke info

Rådet for funksjonshemmede: Får ytre seg, men får ikke infoSpesialundervisningen i Oslo grunnskoler har utfordringer, både når det gjelder organisering, innhold og dimensjonering. Derfor har Byrådet fått utredet og forbereder sak til bystyret om "samordning og styrking av spesialundervisningen i grunnskolen." Kommunens "Rådet for funksjonshemmede" er bedt om å avgi høringsuttallelse til saken. Men det utrolige skjer: Rådet gis ikke innsyn i sakens dokumenter, verken selve saken eller de 4 omfattende dokumenter/utredninger som er grunnlaget for saken.

Som rådet skriver i sitt vedtak: "I høringer som dette er det nødvendig med et høyt presisjonsnivå for at tiltakene skal bli best mulig. Rådet for funksjonshemmede i Oslo beklager derfor at selve innstillingen ikke fulgte med brevet og at den er unntatt offentlighet. Det samme gjelder tilgangen til underlagsmaterialet. Rådet vil derfor ta denne høringspraksisen opp til diskusjon da vi mener rådet som kompetent organ ikke har fått de opplysninger vi trenger i saken for å kunne gi utfyllende svar på høringen." Som et medlem av Rådet skriver til meg: "Situasjonen er ren Kafkas", og sånn kan vi ikke ha det. Se rådets høringsuttalelse under.

Borger, ikke bruker

Borger, ikke brukerJeg sitter i nattetimene og skriver brev for min datter. Igjen. Hun har Downs og er helt avhengig av at jeg skriver for henne, selv om hun forlengst er voksen. Etter at hun flyttet hjemmefra har mange helger og nattetimer vært brukt til å skrive søknader og klager, i håp om å bedre hennes livskvalitet. Dette er naturlig for meg som mor.

Jeg er også, som offentlig oppnevnt hjelpeverge, juridisk forpliktet til å ivareta hennes interesser. Samtidig som samfunnet har forpliktet meg til denne (ulønnede) oppgaven, unnlater samfunnets byråkrati å lytte til det jeg har å si. Det oppleves på mange måter bortkastet å sitte og file på formuleringer. De vil likevel havne i en skuff i byråkratiet. I beste fall vil det jeg skriver bli lest av en forsker om femti år. Kommuneadministrasjonene bør prøve å skaffe seg kunnskap i stedet for å utvikle teknikker for å psyke oss ned,  skriver Kari Gåsvatrn etter mange års erfaring med Oslo kommune.

Les kronikk i Aftenposten

Ansvarsreformen for psykisk utviklingshemnede: Bystyret vil ha brukerundersøkelse

Ansvarsreformen for psykisk utviklingshemnede: Bystyret vil ha brukerundersøkelseJeg har tatt initiativ i bystyret til at Oslo skal skal evaluere statusen for ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede. Bystyret vedtok i går at : "Byrådet bes gjennomføre en brukerundersøkelse i gruppen som er berørt av ansvarsreformen, både brukerne selv og deres pårørende, dessuten personale i bydelene som arbeider med gjennomføring av ansvarsreformen. Hensikten er å få avdekket hvordan de berørte selv opplever gjennomføringen av reformen."

Les mitt innlegg i bystyret under.

Pasienttransport, diskriminering og sunn fornuft

En ung student i Oslo har sendt meg denne mailen:

"Jeg har kronisk sykdom som jeg er helt avhengig av at skal følges opp av helsevesenet, og fordi jeg er blind er jeg også avhengig av pasienttransport. Jeg er også enslig mor til en 8 måneder gammel gutt. Da jeg på vanlig måte skulle bestille pasienttransport her om dagen, fikk jeg beskjed om at reglene tilsier at man ikke har lov til å ta med seg barn. Jeg måtte finne barnevakt til sønnen min. Førerhunden som kunne greid å ligge hjemme alene kunne jeg ta med. En ledsager også. Sønnen min går ikke i barnehage, og jeg fullammer ham ennå. Dermed har jeg i praksis to valg: Å ikke følge opp egen helse, eller å presse de som formidler pasienttransporten hver gang til å bryte regelverket og la meg ta med ungen min. Jeg har forsøkt å finne ut av dette, men folk kan bare bekrefte at regelen eksisterer. De kan ikke svare meg på hvorfor jeg ikke skal kunne ta med sønnen min til legen eller sykehuset når jeg må dit selv. Kan du? Og hva gjør jeg den dagen jeg støter på en person i pasienttransportformidlingen som ikke er villig til å bryte reglene?"

Jeg har lest forskriftene for pasienttransporten, og den er så detaljert at den ikke engang åpner for ved en bisetning for en bitteliten mulighet for saksbehandlerne til å gi dispensasjon og mulighet for å utøve alminnelig sunn fornuft der forskriften kolliderer med virkelighetens verden. Jeg skal gripe fatt i saken.

Ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede: Byrådet vil ikke vite

Meldingene fra pårørende, brukere og ansatte innenfor tilbudet til de psykisk utviklingshemmede i Oslo har vært tydelige: I mange år var ansvarsreformen en vellykket boligreform, men utviklingshemmedes rett til egen bolig er nå svekket. Både når det gjelder bolig, skole og sysselsetting kommer det bekymringsmeldinger. Derfor har jeg fremmet forslag i bystyret om en evaluering. Nå foreligger Byrådets uttallelse: de ser intet behov for å skaffe seg mer kunnskap. De vil ikke vite. Svaret gjengis under.

Bystyrets helse- og sosialkomite skal nå sluttbehandle saken og fremme sin innstilling til bystyret. Dersom pårørende, brukere og ansatte ønsker en evaluering bør de derfor sende mail til eller ta kontakt med medlemmene av komiteen. For kontaktinformasjon; se under.

Les forslaget
Kontaktinformasjon til medlemmene av bystyrets helse- og sosialkomite

TT: Transport til avlastning ikke fritidsreiser

TT: Transport til avlastning ikke fritidsreiserI Oslo har det vært praksis at transport til avlastning for funksjonshemmede barn regnes som fritidsreiser, og bystyret har vedtatt at funksjonshemmede barn over 7 år kan få innvilget 150 fritidsreiser i året. For familier med barn som er avhengige av spesialtransport kan dette innebære at en stor del av - eller alle - tildelte fritidsreiser brukes opp til transport til og fra avlastning, og at det ikke blir igjen noe til det som fritidsreisene var ment å dekke; besøk til familie og venner, utflukter etc. Dette er helt urimelig.

Forholdet er tatt opp med Byrådet og som overfor bydelene nå har understreket at "ved innvilgelse av søknad om avlastning er det naturlig at bydelene samtidig sikrer at det foreligger en transportordning mellom hjem/skole og avlastningstiltaket. Transporten skal ordnes uavhengig av om avlastningen gis i eller utenfor kommunens grense. Det understrekes at tildelte fritidsreiser (TT) ikke skal anvendes til transport knyttet til avlastning. Dette gjelder kjøring for alle (både under og over 18 år) som er på avlastningstiltak. Det er viktig med en enhetlig praktisering av transporten til og fra avlastning og jeg vil understreke dette overfor bydelene."

Da er den saken løst.

Funksjonshemmede er kvalifisert arbeidskraft

Funksjonshemmede er kvalifisert arbeidskraftDet blir galt når byrådet henviser til ulike attførings-, og rehabiliteringsstiltak når sysselsetting av funksjonshemmede skal drøftes. Derved opprettholdes en oppfatning av at funksjonshemmede som gruppe leverer dårligere enn andre. At det finnes funksjonshemmede som trenger en håndsrekning for å komme inn i arbeidsmarkedet, er åpenbart. Men å gå ut fra at dette gjelder alle funksjonshemmede, vil være å underkjenne funksjonshemmede som en nyansert gruppe. Vi vil løfte frem funksjonshemmede som kvalifisert arbeidskraft, understreker Synshemmede Akademikeres Forening som en reaksjon på et notat byråd Stian Berger Røsland har sendt fram til bystyrets finanskomite på bakgrunn av spørsmål fra meg.

De kan noe som Oslo ikke kan

De kan noe Oslo ikke kanMens byer som London, Chicago, Barcelona, Kristiansand og Berlin er blant dem som arbeider målbevisst for å bli tilgjengelige for alle, sakker Norges hovedstad akterut.

Chicago vil være USAs mest tilgjengelige by, og følger opp i praksis. Karen Tamley leder ordførerens kontor for funksjonshemmede. Alle byggesaker skal innom hennes seksjon for godkjenning. – Det er en traumatisk situasjon for arkitekt og byggherre. Hvis de ikke oppfyller våre krav, som vi håndhever meget strengt, får de ikke byggetillatelse, forteller hun.

Også i London jobbes det målbevisst for å gjøre den eldgamle byen mer tilgjengelig. Ordføreren har fått seg en egen rådgiver som skal sørge for at funksjonshemmedes interesser blir ivaretatt. Etter bare fem år med David Morris som ordførerens rådgiver er endringene i verdensmetropolen merkbare. Blant mye annet er bussene blitt langt mer tilgjengelige, skriver Magasinet Selvsagt!

Ansvarlig byråd Merete Agerbak-Jensen: En gang hadde Oslo ambisjon om å bli Europas mest tilgjengelige by, men det var dengang. Er du fornøyd med tingenes tilstand?

Les mer i Magasinet Selvsagt!

Byrådet og Flexus: OK med "litt" diskriminering av funksjonshemmede

Byrådet og Flexus: OK med Jeg er sikker på at byråd Jøran Kallmyr i sitt begrepsapparat snakker om å være "litt gravid". For når han konfronteres med Sporveiens manglende oppfølging av bystyrets krystallklare forutsetning om at billettsystemet Flexus skal  være "tilpasset funksjonshemmede", svarer han at det "isolert sett er riktig" at "billettautomatene på t-banestasjonene ikke i tilstrekkelig grad er brukervennlige for synshemmede", "men det betyr ikke at billettsystemet som helhet ikke er og vil være tilpasset alle kundegrupper når det er ferdig utrullet."

Og så forteller han at synshemmede (og kanskje også andre grupper funksjonshemmede?) som de eneste reisende på T-banen og buss ikke uten videre skal kunne betjenes av billettautomatene oss vanlige reisende bruker, men vil være avhengig av å oppsøke en kommisjonær eller Trafikanten. Jeg skjønner at byråd Kallmyr naturligvis aldri har besøkt ukjente hovedsteder rundt i verden som blind eller svaksynt, - uten reisefølge. Han tror det i en slik situasjon er helt kurant å lete etter den lokale kommisjonær eller Trafikanten for å komme seg med T-bane eller buss. Heldigvis har vi fått en ny diskriminerings- og likestillingslov som setter på plass politikere som viker unna. Jeg skal holde i saken, for bystyret mente ikke at billettsystemet skulle være "litt tilpasset funksjonshemmede"!

Kommunal avlat på luselønn

Kommunal avlat på luselønnI Norge har drøyt 7000 mennesker en jobb der den tariffestede minstelønna er tolv kroner og femti øre timen. De har små muligheter til å komme ut i vanlig jobb. De fleste er utviklingshemmet, heter det i en tankevekkende artikkel i magasinet Selvsagt. VTA-bedriftene (Varig Tilrettelagt Arbeid), er et arbeidsmarkedstiltak for folk som er uønsket på det ordinære arbeidsmarkedet. En hensikt med tiltaket er at de ansatte skal få utvikle sine ressurser og få hjelp til å komme inn i vanlige jobber. I praksis skjer det nesten aldri.

– Ordningen med VTA-bedrifter representerer en gruppetenkning som ligger snublende nær diskriminering, slår Jens Petter Gitlesen fast. Han er selv far til ei utviklingshemmet jente, og har engasjert seg sterkt i saken. – Den utbredte bruken av VTA bunner i stereotype oppfatninger om utviklingshemmede. Det er liksom opplest og vedtatt at de ikke kan jobbe på en vanlig arbeidsplass, og man forsøker som regel ikke å finne alternativer til en VTA-plass. Og er du først plassert der, blir du der, sier han til bladet. Og dermed fikk jeg en alvorlig påminnelse om et tema jeg er nødt til å se nærmere på når vi drøfter arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede i bystyret.

Les artikkelen

TT-transporten: De funksjonshemmede ut på prøve

TT-transporten: De funksjonshemmede ut på prøveUnder sterke protester fra brukerorganisasjonene innfører bystyreflertallet et prøveprosjekt med såkalt "samordning av bestillingstransport av TT-fritidsreiser" i noen bydeler.

Som Norges Blindeforbund har uttalt: "Vi mener at dette vil bety en kraftig innskrenkning av transporttilbudet for funksjonshemmede. Forslaget skaper allerede stor utrygghet blant blinde og svaksynte som er helt avhengige av dør til dør transport. En bestillingsordning vil komplisere hverdagen dramatisk for de TT-brukerne som ordningen opprinnelig var ment for. Kollektivtilbudet i Oslo i dag innebærer en fleksibilitet som også TT- brukere har behov for. Norges Blindeforbund Oslo kan ikke gå med på at funksjonshemmede skal måtte vente en halvtime eller mer på transport, mens alle andre forventer avganger så ofte som hvert femte minutt. En slik inngripen i folks hverdag ville aldri blitt tolerert av befolkningen for øvrig., sier Blindeforbundet.

Bystyreflertallet er ikke villig til å gjøre noen umiddelbare forbedringer av tjenesten, men utreder videre.....
Se innstillingen fra bystyrets samferdsels- og miljøkomite under. Saken sluttebehandles i bystyret onsdag førstkommende.