Funksjonshemmede

Funksjonshemmede er kvalifisert arbeidskraft

Funksjonshemmede er kvalifisert arbeidskraftDet blir galt når byrådet henviser til ulike attførings-, og rehabiliteringsstiltak når sysselsetting av funksjonshemmede skal drøftes. Derved opprettholdes en oppfatning av at funksjonshemmede som gruppe leverer dårligere enn andre. At det finnes funksjonshemmede som trenger en håndsrekning for å komme inn i arbeidsmarkedet, er åpenbart. Men å gå ut fra at dette gjelder alle funksjonshemmede, vil være å underkjenne funksjonshemmede som en nyansert gruppe. Vi vil løfte frem funksjonshemmede som kvalifisert arbeidskraft, understreker Synshemmede Akademikeres Forening som en reaksjon på et notat byråd Stian Berger Røsland har sendt fram til bystyrets finanskomite på bakgrunn av spørsmål fra meg.

De kan noe som Oslo ikke kan

De kan noe Oslo ikke kanMens byer som London, Chicago, Barcelona, Kristiansand og Berlin er blant dem som arbeider målbevisst for å bli tilgjengelige for alle, sakker Norges hovedstad akterut.

Chicago vil være USAs mest tilgjengelige by, og følger opp i praksis. Karen Tamley leder ordførerens kontor for funksjonshemmede. Alle byggesaker skal innom hennes seksjon for godkjenning. – Det er en traumatisk situasjon for arkitekt og byggherre. Hvis de ikke oppfyller våre krav, som vi håndhever meget strengt, får de ikke byggetillatelse, forteller hun.

Også i London jobbes det målbevisst for å gjøre den eldgamle byen mer tilgjengelig. Ordføreren har fått seg en egen rådgiver som skal sørge for at funksjonshemmedes interesser blir ivaretatt. Etter bare fem år med David Morris som ordførerens rådgiver er endringene i verdensmetropolen merkbare. Blant mye annet er bussene blitt langt mer tilgjengelige, skriver Magasinet Selvsagt!

Ansvarlig byråd Merete Agerbak-Jensen: En gang hadde Oslo ambisjon om å bli Europas mest tilgjengelige by, men det var dengang. Er du fornøyd med tingenes tilstand?

Les mer i Magasinet Selvsagt!

Byrådet og Flexus: OK med "litt" diskriminering av funksjonshemmede

Byrådet og Flexus: OK med Jeg er sikker på at byråd Jøran Kallmyr i sitt begrepsapparat snakker om å være "litt gravid". For når han konfronteres med Sporveiens manglende oppfølging av bystyrets krystallklare forutsetning om at billettsystemet Flexus skal  være "tilpasset funksjonshemmede", svarer han at det "isolert sett er riktig" at "billettautomatene på t-banestasjonene ikke i tilstrekkelig grad er brukervennlige for synshemmede", "men det betyr ikke at billettsystemet som helhet ikke er og vil være tilpasset alle kundegrupper når det er ferdig utrullet."

Og så forteller han at synshemmede (og kanskje også andre grupper funksjonshemmede?) som de eneste reisende på T-banen og buss ikke uten videre skal kunne betjenes av billettautomatene oss vanlige reisende bruker, men vil være avhengig av å oppsøke en kommisjonær eller Trafikanten. Jeg skjønner at byråd Kallmyr naturligvis aldri har besøkt ukjente hovedsteder rundt i verden som blind eller svaksynt, - uten reisefølge. Han tror det i en slik situasjon er helt kurant å lete etter den lokale kommisjonær eller Trafikanten for å komme seg med T-bane eller buss. Heldigvis har vi fått en ny diskriminerings- og likestillingslov som setter på plass politikere som viker unna. Jeg skal holde i saken, for bystyret mente ikke at billettsystemet skulle være "litt tilpasset funksjonshemmede"!

Kommunal avlat på luselønn

Kommunal avlat på luselønnI Norge har drøyt 7000 mennesker en jobb der den tariffestede minstelønna er tolv kroner og femti øre timen. De har små muligheter til å komme ut i vanlig jobb. De fleste er utviklingshemmet, heter det i en tankevekkende artikkel i magasinet Selvsagt. VTA-bedriftene (Varig Tilrettelagt Arbeid), er et arbeidsmarkedstiltak for folk som er uønsket på det ordinære arbeidsmarkedet. En hensikt med tiltaket er at de ansatte skal få utvikle sine ressurser og få hjelp til å komme inn i vanlige jobber. I praksis skjer det nesten aldri.

– Ordningen med VTA-bedrifter representerer en gruppetenkning som ligger snublende nær diskriminering, slår Jens Petter Gitlesen fast. Han er selv far til ei utviklingshemmet jente, og har engasjert seg sterkt i saken. – Den utbredte bruken av VTA bunner i stereotype oppfatninger om utviklingshemmede. Det er liksom opplest og vedtatt at de ikke kan jobbe på en vanlig arbeidsplass, og man forsøker som regel ikke å finne alternativer til en VTA-plass. Og er du først plassert der, blir du der, sier han til bladet. Og dermed fikk jeg en alvorlig påminnelse om et tema jeg er nødt til å se nærmere på når vi drøfter arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede i bystyret.

Les artikkelen

TT-transporten: De funksjonshemmede ut på prøve

TT-transporten: De funksjonshemmede ut på prøveUnder sterke protester fra brukerorganisasjonene innfører bystyreflertallet et prøveprosjekt med såkalt "samordning av bestillingstransport av TT-fritidsreiser" i noen bydeler.

Som Norges Blindeforbund har uttalt: "Vi mener at dette vil bety en kraftig innskrenkning av transporttilbudet for funksjonshemmede. Forslaget skaper allerede stor utrygghet blant blinde og svaksynte som er helt avhengige av dør til dør transport. En bestillingsordning vil komplisere hverdagen dramatisk for de TT-brukerne som ordningen opprinnelig var ment for. Kollektivtilbudet i Oslo i dag innebærer en fleksibilitet som også TT- brukere har behov for. Norges Blindeforbund Oslo kan ikke gå med på at funksjonshemmede skal måtte vente en halvtime eller mer på transport, mens alle andre forventer avganger så ofte som hvert femte minutt. En slik inngripen i folks hverdag ville aldri blitt tolerert av befolkningen for øvrig., sier Blindeforbundet.

Bystyreflertallet er ikke villig til å gjøre noen umiddelbare forbedringer av tjenesten, men utreder videre.....
Se innstillingen fra bystyrets samferdsels- og miljøkomite under. Saken sluttebehandles i bystyret onsdag førstkommende.

Flexus: Neglisjeres bystyrets forutsetning om tilgjengelighet for funksjonshemmede?

Flexus: Neglisjeres bystyrets forutsetning om tilgjengelighet for funksjonshemmede?Sporveiens/Ruters nye billett og betalingssystem er ikke bare helt på trynet når det gjelder budsjettoverskridelser, framdrift og gjennomføringsevne. Det er også helt på trynet når det gjelder selskapets vilje og evne til å gjennomføre de klare forutsetninger Oslo bystyre stilte for å garantere for låneopptak. Ikke minst gjelder dette at systemet skal være tilpasset funksjonshemmede. Jeg har derfor nå bedt byrådet skriftlig klargjøre overfor bystyrets finanskomite:

1. Vil byrådet fremme sak for bystyret om at bystyret endrer/fraviker/frafaller kravene for kommunens lånegaranti?

2. Eller alternativt: Vil byrådet sikre at Ruter AS/Oslo Sporveier AS oppfyller de krav kommunen her stilte som forutsetning for lånegarantien, og som senere også er blitt et krav i den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven?

Handikapforbund: Oslo svak på universell utforming

Handikapforbund: Oslo svak på universell utforming"Den 1. januar 2009 trådte diskriminerings- og tilgjenglighetsloven i kraft. Alle landets kommuner har hatt mulighet til å stille krav om tilgjenglighet for alle gjennom håndhevelse av plan- og bygningsloven siden 1995. Denne muligheten har Oslo kommune valgt å ikke benytte seg av. Bystyret har vedtatt at byrådet skal legge inn føringer for universell utforming i alle nye reguleringsplaner, men heller ikke dette blir fulgt opp. Alt dette medfører at Oslo ligger lenger og lenger bak andre store byer og hovedsteder i Skandinavia når det gjelder universell utforming," heter det bl.a. i en uttalelse fra årsmøtet i Norges Handikapforbunds Osloavdeling.

Oslo kommune som arbeidsplass for synshemmede

Oslo kommune som arbeidsplass for synshemmede Synshemmede Akademikeres Forening utfordret Oslo kommune på tiltak for rekruttere og inkludere funksjonshemmede arbeidstakere, og på dette grunnlag ba jeg byrådet avklare følgende: Hvilke tiltak/endringer av rutiner og regelverk mener Byrådet er aktuelle for å sikre ivaretakelse av aktivitetsplikten som følger av den nye diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 3?
Oslo kommunes bruk av terminalservere utestenger synshemmedes IKT-tilgang. Er Byrådet enig i målet om universelle IKT-løsninger, og vil Byrådet i så fall implementere de mål/tiltak som foreningen anbefaler?

Nå foreligger Byrådets svar, og sant og si er dette mange ord, men er det noe mer enn det minimum loven uansett krever? Les byrådets svar under, og skriv gjerne egne synspunkter og innspill i kommentarfeltet.

Livsløp og hverdagsliv med utviklingshemming

"Livsløp og hverdagsliv med utviklingshemming", er tittelen på en ny bok signert NOVA-forsker Kirsten Thorsen og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Vigdis Hegna Myrvang. De har registrerte det forslaget jeg har fremmet i bystyret om en evaluering at tilbudet til personer med utviklingshemning i Oslo. Som de skriver: "Det er høyst påkrevd."

Og de utdyper dette: "Boken gir inngående beskrivelser av hvordan hverdagslivet oppleves av de eldre foreldrene og deres voksne barn – bak idealene og hensiktene i den offentlige omsorgen. Foreldrene forteller at boligene til de utviklingshemmede personene ofte ikke holder mål. Manglende kontinuitet – mange tjenesteytere i korte engasjementer og små stillingsbrøker, og ofte ustabil ledelse – fører til uforutsigbare og utrygge livsforhold for dem som bor der. Hjelpen blir ofte tilfeldig og mangelfull, behov ivaretas ikke. Fordi de fleste utviklingshemmede har redusert språkevne – noen er uten talespråk – er det helt vesentlig med stabile relasjoner til personale som kjenner den enkeltes vaner, kroppsspråk og forhistorie. Diskontinuiteten i boligene gjør at oppfølgingen av beboernes helse svikter. Dette kan ha livstruende konsekvenser. Fortellingene om hverdagslivet viser en systemsvikt som truer med å undergrave HVPU-reformens hensikter om et godt liv for de utviklingshemmede. Dette må det gjøres noe med!", sier de to forskerne.

Les også en kronikk av dem

Oslo trenger en handlingsplan for funksjonshemmede

Oslo trenger en handlingsplan for funksjonshemmede Byrådets forslag til "handlingsplan" for mennesker med funksjonshemninger er langt fra lykkelig lesning, heter det i en uttalelse vedtatt av årsmøtet i Norges Handikapforbunds Osloavdeling. "Ettersom det har tatt kommunen over tre år å komme fram til et forslag hadde Norges Handikapforbund Oslo forventet et gjennomarbeidet dokument med klare mål, tiltak og tidsfrister, men planen inneholder ingen tiltak, enn si frister. Når det bestilles en handlingsplan, burde produktet også være en handlingsplan. Skal Oslo leve opp til målet om å bli Europas mest tilgjengelig hovedstad må det settes i gang nå," sier Handikapforbundet i sin uttalelse.

Utviklingshemmede i Oslo: Pendelen svinger

Forankret i begrunnelser om ensomhet, økonomi og faglig fellesskap skjer det nå i betydelig grad en samlokalisering av tjenester til personer med utviklingshemning, og personer med ulike diagnoser / ulike bistandsbehov. Det er blitt mye vanligere at personer med utviklingshemming plasseres i omsorgskomplekser beregnet på mange ulike grupper.  Konsekvensene er mange og ofte alvorlige for de det gjelder. Erfaring viser en klar sammenheng mellom samlokalisering og forekomst av utfordrende atferd, samt sammenheng mellom samlokalisering og bruk av tvang og makt.  De ansatte, representert ved FO i Oslo, er bekymret for utviklingen.