Funksjonshemmede

Omsorg+ må være tilgjengelig også for yngre

Omsorg+ må være tilgjengelig også for yngre funksjonshemmede

Hanne har sendt meg denne henvendelsen:  

"Jeg jobber som BPA med en mann med ... som er 39 år. Han er nå så kognitivt svekket at han trenger trygghet og å flytte til et sted han er trygg.

Jeg er sammen med mor, bestillerkontoret i bydelen, fastlegen, m.fl. i prosessen med å finne et sted for han å bo. Det er i denne prosessen jeg har oppdaget at tilbudet avhenger hvor i byen du bor.

Noen bydeler har omsorgsboliger for mennesker under 67 (eks St. Hanshaugen), mens f.eks. Gamle Oslo ikke har et slikt tilbud. Sistnevnte har flott tilbud til de over 67, men det ser altså ut som et menneske på 39 år må plasseres på sykehjem med gamle, demente, osv.  

Jeg skriver til deg fordi jeg synes det må opprettes flere tilbud til unge uføre som har behov for 24 timers trygghet. Bo i en Omsorg+ leilighet, men fremdeles ha tilgang til tjenester som BPA og hjemmesykepleie for å ha et så normalt liv som mulig.

Du er en kar som løfter viktige spørsmål for funksjonshemmede i Oslo, så håper spørsmålet løftes politisk slik at alle bydeler får et tilfredsstillende tilbud til denne gruppen."  

Det er jo et svært viktig spørsmål Hanne reiser, og jeg har fått følgende kommentar fra byrådssekretær Mette Kolsrud:  

"Dette er et eksempel på at noen dessverre kan falle mellom flere stoler.  

For mennesker med behov for heldøgns omsorg under 67 år finnes et byomfattende tilbud i samlokalisert bolig Stigenga omsorg i bydel Stovner. Det er et tilbud for bl.a. mennesker med MS.  

I forskriften til Omsorg+ er det satt en aldersgrense på 67 år, men det er en åpning for noen yngre som har tilsvarende problemer som eldre. Men det er satt en grense nedad på 60 år. Det virker som om en grense på 60 ikke bør være en nedre grense dersom fysisk og psykisk tilstand kan sammenlignes med eldre enn reell alder.  

Vi må se på denne forskriften på nytt."  

Da er noe på gang, og det er bra. Takk for Hannes henvendelse.

Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

KS sitt hovedstyre skal fredag behandle høringsuttalelse på NOU 2016:17 «På lik linje: åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming» som regjeringen har sendt på høring.

Utvalget ble ledet av rådmann i Drammen kommune, Osmund Kaldheim. Utvalgets mandat var (bl.a.) å utrede og fremme forslag til konkrete tiltak for å styrke grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming, slik at nasjonale politiske mål om likestilling og likeverd, selvbestemmelse, deltakelse og integrering innfris.

Utvalget foreslår åtte løft på disse områdene:

- Selvbestemmelse og rettssikkerhet

-  Likeverdig og inkluderende opplæring

- Arbeid for alle

- God helse og omsorg

- Eget hjem

- Kompetanse og kunnskap

- Koordinerte tjenester

- Målrettet styring

Innenfor hvert av disse områdene foreslås en rekke konkrete tiltak.

Det foreligger følgende forslag til vedtak i KS sitt hovedstyre:"Administrasjonen får fullmakt til å ferdigstille et høringssvar fra KS til NOU 2016: 17: På lik linje, åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming, basert på følgende hovedsynspunkter:

1. Det er problematisk at det foreslås lovfestet nye regler som allerede følger av dagens lovverk, men hvor gjennomføringen er utfordringen.

2. Det er problematisk at en gruppe mennesker med en type funksjonshemming gis særrettigheter.

3. Konsekvensene av forslagene må gjennomgående vurderes også for andre grupper med nedsatt funksjonsevne."

Jeg skal møte i hovedstyrets møte. Jeg vil gjerne lytte til fagfolk, enten de er utdannet eller fått kompetansen som bruker: hva bør være mine synspunkter/forslag ved behandlingen.

I folkets tjeneste: Utviklingshemmede Kine-Margrethe får jobb

I folkets tjeneste: Utviklingshemmede Kine-Margrethe får jobb

Etter initiativ fra meg: "Byråkratisk surr sørget for at psykisk utviklingshemmede Kine-Margrethe Roaldset (22) sto to år på venteliste for en jobb. Først da Aftenposten tok kontakt, løste det seg," skriver Aftenposten i dag.

Saken historie er alvorlig:

En rådgiver ved en av byens videregående skoler kontaktet meg i sin fortvilelse: Hun har mange utviklingshemmede som etter 5 års skolegang ikke kommer over i tilpasset arbeid, VTA. Særskilt strevde hun med bydel Alna.

I løpet av en periode sørget jeg for at saken ble reist i 3 organer:

- I september ble den konkrete saken tatt i helse- og sosialkomiteen i bydel Alna. Intet synlig resultat for Kine-Margrethe.

- Jeg tok saken opp skriftlig med byrådet, samtidig som jeg skrev om saken her på bloggen. Byrådet kommenterte situasjonen med VTA-plasser i notat til bystyret datert 12. desember 2016. Situasjonen i bydel Alna ble omtalt særskilt, med bakgrunn i uttalelse fra bydelen. Intet synlig resultat for Kine-Margrethe.

- Jeg må da også ta ut neste mulighet: jeg utfordret Aftenposten til å skrive om saken.

Som Aftenposten skriver:

"Jan-Henrik Karlsen i bydel Alna ringer tilbake. Han har sett nærmere på saken etter at Aftenposten tok kontakt. Etter to år på venteliste, ett og et halvt år på sofaen etter videregående og en usikker fremtid, kommer nyheten: Hun får jobben hun har lyst på.

– Hun har stått på venteliste i to år. Så kommer det en telefon fra Aftenposten, og så ordner det seg? Er denne saken håndtert godt nok av bydelen?

– Nei, håndteringen så langt har ikke vært god nok.

Det viser seg at tjenestekontoret i bydel Alna og NAV i bydel Alna ikke har snakket sammen. Karlsen understreker at det er hans ansvar.

– Jeg har ikke hele bildet. Men halvannet år tilbake i tid ble det bestemt at alle vurderinger rundt behov for dagløsninger skulle tas på tjenestekontoret. Det er ennå ikke fullt gjennomført. Denne saken er blitt håndtert etter det gamle regimet, hvor det var en ren NAV-sak å vurdere slike søknader.

Karlsen mener det sannsynligvis ikke ville tatt så lang tid, dersom Tjenestekontoret i bydel Alna fikk vite om det med en gang."

Bydel Alna kunne tatt hintet om systemsvikt allerede da saken ble reist i det lokale folkevalgte organet i september, de kunne tatt hintet når jeg skrev om den på bloggen min, de kunne tatt hintet når byrådet - med bakgrunn i mitt spørsmål - ble utfordret. Men først når jeg måtte utfordrere Aftenposten til å skrive om saken aksjonerte bydelen. Dette er ikke godt nok.

Denne saken løste seg, men det er 66 andre utviklingshemmede i samme situasjon som Kine-Margrethe. Hva skjer med dem? For egen del vil jeg si: Saken illustrerer at jeg som folkevalgt, i ombudsrollen, er nødt til å gå inn i enkeltsaker, og sørge for at hjelpetrengende blir behandlet på en ordentlig måte og får tilstrekkelig hjelp. Jeg skal være i folkets tjeneste, og ikke bare forholde meg til overordnede prinsippdokumenter og Excel-ark.

Traineeordning for mennesker med funksjonsnedsettelser

Traineordning for mennesker med funksjonsnedsettelser

Oslo kommune har et prosjekt med trainee for mennesker med funksjonsnedsettelser.

Som kommunen selv skriver om prosjektet: "Vi ønsker å bidra til at flere mennesker med funksjonsnedsettelser får mulighet til å komme i jobb. Prosjektet Traineeordningen for mennesker med funksjonsnedsettelser legger til rette for at Oslo kommunes virksomheter utlyser stillinger forbeholdt personer med funksjonsnedsettelser."

Det er lyst ut 25 stillinger gjennom ordningen, de første fire ble lyst ut i mai 2014. Det er ansatt 15 personer i prosjektet. Planmessig ansettes tre personer til i begynnelsen av 2017.

FAFO har nå foretatt en midtveisevaluering av prosjektet for å få kunnskap om hvordan traineeordningen er organisert og implementeringen av den ute i virksomhetene, samt å få innsikt i traineenes, mentorenes og virksomhetsledernes refleksjoner omkring og erfaringer med ordningen. Funnene skal kunne fungere som læringsgrunnlag for andre storbykommuner som vurderer å innføre lignende ordninger.

Les rapporten, og kom med dine innspill i kommentarfeltet under.

Ny BPA-tjenestekonsesjon for Oslo

Ny BPA-tjenestekonsesjon for Oslo

Oslos tjenestekonsesjon for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble kunngjort i mai,  men ble trukket tilbake etter sterke reaksjoner fra flere interesseorganisasjoner når det gjaldt enkelte bestemmelser i tjenestekonsesjonsgrunnlaget.

Reaksjoner og spørsmål var spesielt knyttet til at konsesjonen ikke omfattet «ordninger hvor bruker har vedtak om tvang og makt etter helse- og omsorgsloven kapittel 9, eller bor i samlokaliserte boliger.» Dette i tillegg til at reiser over 3 døgns varighet skulle varsles til leverandør 4 uker før planlagt avreise og at varsling skulle gå til ansvarlig bydel.

Det ble gjort en god jobb i å involvere interesseorganisasjoner, fagorganisasjonene samt Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidet med å bedre konsesjonsgrunnlaget.

BPA-ordningen i Oslo får nå en ordning som er i tråd med Rundskriv I-9/2015 Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse.

Takk for kloke reaksjoner og innspill fra organisasjonene.  Ser den nye utlysningen nå bra ut?

Alle skal med, - også funksjonshemmede

Alle skal med, også funksjonshemmede

Det finnes lyspunkter innenfor konkurranseregimet. Et av dem beskrives i forskriften til lov om offentlige anskaffelser § 3-12: «Oppdragsgiver kan begrense konkurransen til virksomheter hvor flertallet av de berørte ansatte er funksjonshemmede, og arten eller omfanget av deres handikap innebærer at de ansatte ikke kan utøve arbeid på ordinære vilkår. Dersom oppdragsgiver benytter denne muligheten, må det opplyses om dette i kunngjøringen.»

I Oslo kommune er det derfor bestemt at ved anskaffelser av varer og tjenester innenfor følgende områder:

1. Trykking, kopiering og ferdigstilling av grafisk materiell, 2. Pakking, emballering. konvoluttering, masseutsendelse, 3. Fruktordninger (fruktabonnement)

skal det alltid gjennomføres konkurranse som en reservert kontrakt slik forskriften gir mulighet for. Først dersom dette ikke lar seg gjennomføre, gjennomføres en ny ordinær konkurranse i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser.

I Rådhuset får man f.eks. nå levert frukt fra Empo AS, i samarbeid med Helt Opplagt på jobben.

Empos formål er å tilby tilrettelagt arbeid til yrkeshemmede som faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Empo skal gjennom sin virksomhet bidra til å styrke og aktivere arbeidstakernes egne ferdigheter, slik at de erverver seg nødvendige ferdigheter for å kunne mestre hverdagen. Empo skal bidra til større forståelse og aksept for tilrettelagt arbeid hos bedrifter i Ski og Omegn og i befolkningen generelt. Arbeidstilbudet i avdelingene Produksjon og TV er Empos virkemidler for å nå dette formålet.

Ved anskaffelser av varer og tjenester som nevnt nedenfor skal det alltid vurderes før kunngjøring om man skal bruke ordningen med reserverte kontrakter:

1. Catering, 2. Dekkhotell, 3. Distribusjon/transportoppdrag og fast, rutinemessig varetransport, 4. Enkle monteringsoppdrag, 5. Produksjon av skilt, og 6. Søm/reparasjoner/tekstiltrykk

Dette er bra, og sånt heier jeg på. Opplagt bør man også tilstrebe å utvide saksområdene.

Utviklingshemmede: Stå opp om morran, uten jobb

Utviklingshemmede: Stå opp om morran, uten jobb

Arbeidsplikt, sies det overfor sosialhjelpsmottagere. Andre sloss for å få jobb, men får det ikke: Etter 5 års skolegang tilbyr Oslo kommune mange psykisk utviklingshemmede ungdommer et eneste tilbud: jobbventeliste, med håp om jobb om noen år.

Psykisk utviklingshemmede "Anne" har nylig fullført 5 år på videregående skole og skal nå ut i arbeidslivet. Læreren hennes har i samarbeid med sosiallærer og foreldrene vært rundt og sett på forskjellige VTA-arbeidsplasser hvor hun vil kunne fungere. Ikke alt passer for datteren som trenger god oppfølging av voksne. Til slutt fant foreldrene et sted som passet for henne og hvor hun likte seg med en gang. En liten avdeling ved vvvvvv . Det ble avtalt en prøvedag. Hun arbeidet der en dag og kom hjem og var så stolt over å ha vært på jobb. Der ville hun arbeide.

Foreldrene var spente på om det var ledig plass til henne. Det var det!!! De har holdt av denne plassen for henne.  Foreldrene måtte bare søke VTA-plass gjennom Nav Alna. Men nei. De kan ikke hjelpe henne fordi det ikke fantes penger til flere VTA-arbeidsplasser i bydelen. Hun ble satt venteliste, noe som kan vise seg å ta flere år før det er hennes tur for arbeid. De kunne kanskje flytte til en annen bydel?

Mor og skolens rådgiver fikk på møte med NAV vite at hun sto på ventelisteplass nr. 7. Da rådgiver kontaktet NAV-Alna noen måneder senere, fikk hun vite at hun sto på plass nr. 8 – rykket en plass bakover i køen. Skolen fikk også beskjed om at det kunne ta flere år før det ville bli noe ledig VTA-plass hos NAV-Alna og jobb for eleven, selv om hun hadde hatt en prøveperiode og kunne få VTA-plass hos xxxxxx, avd. med ekstra bemanning.

De hadde heller ingen andre tilbud å tilby denne jenta som sitter hjemme. Foreldrene har forsøkt å klage til Nav Alna, men de dekker seg bak at hun ikke har fått avslag, men står på en venteliste. Få folk raskt i arbeid gjelder tydeligvis ikke for psykisk utviklingshemmede. De har vel også krav på et innholdsrikt liv. Det er essensielt å føle seg nyttig. Vi kan jo selv tenke oss hva det gjør med psyken til disse ungdommene som blir sittende hjemme for seg selv. Mange har få eller ingen venner, lite aktiviteter på fritiden.

Vi kan ikke ha det sånn. Jeg tar dette tema opp med byrådet som bes orientere bystyret om hvilke tiltak byrådet mener må settes inn både i bydel Alna og øvrige bydeler.

Les mer om saken nedenfor.

Dysleksivennlig skole

Dysleksivennlig skole

Utdanningsetaten følger opp bystyrets vedtak.

Dette forslaget sendte jeg sammen med Marianne Borgen fram til behandling i Oslo bystyre: "Bystyret ber byrådet legge fram konkrete forslag og tidsplan for at alle Osloskolene blir dysleksi- og dyskalkulivennlige."

Oslo bystyre vedtok med bakgrunn i vårt initiativ enstemmig:

1. Byrådet bes oppfordre skolene i Oslo til å bli sertifisert som dysleksivennlig skole.

2. Bystyret ber byrådet legge frem en plan innen utgangen av 2016 med konkrete tiltak for hvordan Osloskolen skal bli mer dysleksi- og dyskalkulivennlig.

På Utdanningsetatens intranettsider leser jeg om en del av oppfølging av bystyrets vedtak:

"Mange elever i Osloskolen har lese-, skrive- og matematikkvansker. Flere av disse har dysleksi og dyskalkuli. Skolene inviteres nå til prosjektet «Dysleksivennlige skoler».

Utdanningsetaten ber skolene om å identifisere elever med dysleksi og dyskalkuli, og iverksette tiltak for å sikre at elevene får opplæring tilpasset deres vansker. For å øke skolenes kompetanse, og bidra til et mer systematisk arbeid på dette området har Dysleksi Norge, som er en brukerorganisasjon for dyslektikere, iverksatt et prosjekt "Dysleksivennlige skoler", som Osloskolene inviteres til å delta i. Noen skoler er allerede godkjent som dysleksivennlig skole."

Dette er en viktig oppfølging. Hva er en dysleksivennlig skole? Les under "les mer."

Et glass pils: 400 kroner

Et glass pils: Over 400 kroner

Dette er en historie om et av Oslos største konsertsteder, som diskriminerer rullestolsbrukere.

Sentrum Scene i Oslo plasserer rullestolbrukerne der det ikke er ølservering. Dermed må de ha med ledsager for å komme til baren. Men konsertstedet aksepterer ikke ledsagerbevis.

Henriette Nielsen (26) føler langt i fra at hun er like viktig som de andre kundene på Sentrum Scene.  – Det er jo på sett og vis kjempefint at jeg kan drikke en øl under konserten. Det er bare utrolig synd at min øl kommer til å koste over 400 kroner, sier Nielsen irritert.

Ølen i seg selv koster det samme for henne som alle andre under konserten, men Sentrum Scene godtar ikke ledsagerbevis. Derfor må Nielsen i praksis betale for to om noen skal være med for å hjelpe henne å kjøpe øl.

- Spesielt siden jeg må betale dobbelt for at assistenten må gjøre det jeg anser er Sentrum Scene sin jobb. Jeg kunne kjøpt meg en øl selv om utsalgsstedet var universelt utformet, sier Henriette Nielsen til tidsskriftet Handikapnytt.

HC-parkeringskort: Byrådet svarer

HC-parkeringskort: Byrådet svarer

Byrådet har sendt fram svar til bystyret på mitt spørsmål om tildeling av parkeringstillatelse for forflytningshemmede.

Om praksisen skriver byrådet blant annet:"Ved Bymiljøetatens tildeling av parkeringskort for forflytningshemmede legges det vekt på forflytningsevne og forflytningsbehov. En persons forflytningsevne kan være sterkt redusert når vedkommende er avhengig av rullestol, men også for eksempel hjerte- og lungesykdommer kan medvirke til en redusert forflytningsevne.

Ved vurdering av behov for forflytning sees det hen til behov for parkering ved hjem og spesielt arbeidssted. Det kan også eksistere behov for parkering ved regelmessig sykehusbehandling eller annen type regelmessig behandling, for eksempel fysioterapi. Regelmessig sosial aktivitet kan også inngå i vurdering av om parkeringstillatelse skal tildeles.

Tildelingen skjer etter en streng og skjønnsmessig vurdering med sikte på å tildele tillatelser til søkere med størst behov. Det kreves legeerklæring for å dokumentere det medisinske grunnlaget for å vurdere søkerens helsetilstand.

Sosial angst har ikke alene vært grunnlag for tildeling av parkeringstillatelse, men har inngått sammen med andre forhold i vurderingen når tillatelse har vært gitt.

Den beskrevne praksisen har ikke vært endret de siste årene."

Les hele svaret på linken nedenfor. Stemmer dette med folks egne erfaringer? Skriv gjerne i artikkelens kommentarfelt.

Handikapforbundet om universelt utformede skoler: Tilfredsstillende

Handikapforbundet om universelt utformede skoler: Tilfredsstillende

En perle av en skole, sier Handikapforbundet om nye Tokerud skole.

"Vår tilgjengelighetsrådgiver har besøkt flere av de nyåpnede skolene i Oslo kommune i tiden rundt skolestart. Han gir tommelen opp for Tokerud skole. Norges Handikapforbund Oslo vil bare gratulere elever og ansatte med en skole som vi uten å blunke gir karakteren universell utformet."

"Vår tilgjengelighetsrådgiver er godt fornøyd med at Munkerød skole kan defineres som universelt utformet - til tross for utfordrende uteområde. Med litt betenkning gir jeg skolen karakteren universell utformet. På en særdeles bratt tomt har arkitektene gjort en tilfredsstillende jobb."

Handikapforbundet har testet ut om Osloskolene tilfredsstiller kravene til universell utforming.