Funksjonshemmede

Flexus: Neglisjeres bystyrets forutsetning om tilgjengelighet for funksjonshemmede?

Flexus: Neglisjeres bystyrets forutsetning om tilgjengelighet for funksjonshemmede?Sporveiens/Ruters nye billett og betalingssystem er ikke bare helt på trynet når det gjelder budsjettoverskridelser, framdrift og gjennomføringsevne. Det er også helt på trynet når det gjelder selskapets vilje og evne til å gjennomføre de klare forutsetninger Oslo bystyre stilte for å garantere for låneopptak. Ikke minst gjelder dette at systemet skal være tilpasset funksjonshemmede. Jeg har derfor nå bedt byrådet skriftlig klargjøre overfor bystyrets finanskomite:

1. Vil byrådet fremme sak for bystyret om at bystyret endrer/fraviker/frafaller kravene for kommunens lånegaranti?

2. Eller alternativt: Vil byrådet sikre at Ruter AS/Oslo Sporveier AS oppfyller de krav kommunen her stilte som forutsetning for lånegarantien, og som senere også er blitt et krav i den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven?

Handikapforbund: Oslo svak på universell utforming

Handikapforbund: Oslo svak på universell utforming"Den 1. januar 2009 trådte diskriminerings- og tilgjenglighetsloven i kraft. Alle landets kommuner har hatt mulighet til å stille krav om tilgjenglighet for alle gjennom håndhevelse av plan- og bygningsloven siden 1995. Denne muligheten har Oslo kommune valgt å ikke benytte seg av. Bystyret har vedtatt at byrådet skal legge inn føringer for universell utforming i alle nye reguleringsplaner, men heller ikke dette blir fulgt opp. Alt dette medfører at Oslo ligger lenger og lenger bak andre store byer og hovedsteder i Skandinavia når det gjelder universell utforming," heter det bl.a. i en uttalelse fra årsmøtet i Norges Handikapforbunds Osloavdeling.

Oslo kommune som arbeidsplass for synshemmede

Oslo kommune som arbeidsplass for synshemmede Synshemmede Akademikeres Forening utfordret Oslo kommune på tiltak for rekruttere og inkludere funksjonshemmede arbeidstakere, og på dette grunnlag ba jeg byrådet avklare følgende: Hvilke tiltak/endringer av rutiner og regelverk mener Byrådet er aktuelle for å sikre ivaretakelse av aktivitetsplikten som følger av den nye diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 3?
Oslo kommunes bruk av terminalservere utestenger synshemmedes IKT-tilgang. Er Byrådet enig i målet om universelle IKT-løsninger, og vil Byrådet i så fall implementere de mål/tiltak som foreningen anbefaler?

Nå foreligger Byrådets svar, og sant og si er dette mange ord, men er det noe mer enn det minimum loven uansett krever? Les byrådets svar under, og skriv gjerne egne synspunkter og innspill i kommentarfeltet.

Livsløp og hverdagsliv med utviklingshemming

"Livsløp og hverdagsliv med utviklingshemming", er tittelen på en ny bok signert NOVA-forsker Kirsten Thorsen og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Vigdis Hegna Myrvang. De har registrerte det forslaget jeg har fremmet i bystyret om en evaluering at tilbudet til personer med utviklingshemning i Oslo. Som de skriver: "Det er høyst påkrevd."

Og de utdyper dette: "Boken gir inngående beskrivelser av hvordan hverdagslivet oppleves av de eldre foreldrene og deres voksne barn – bak idealene og hensiktene i den offentlige omsorgen. Foreldrene forteller at boligene til de utviklingshemmede personene ofte ikke holder mål. Manglende kontinuitet – mange tjenesteytere i korte engasjementer og små stillingsbrøker, og ofte ustabil ledelse – fører til uforutsigbare og utrygge livsforhold for dem som bor der. Hjelpen blir ofte tilfeldig og mangelfull, behov ivaretas ikke. Fordi de fleste utviklingshemmede har redusert språkevne – noen er uten talespråk – er det helt vesentlig med stabile relasjoner til personale som kjenner den enkeltes vaner, kroppsspråk og forhistorie. Diskontinuiteten i boligene gjør at oppfølgingen av beboernes helse svikter. Dette kan ha livstruende konsekvenser. Fortellingene om hverdagslivet viser en systemsvikt som truer med å undergrave HVPU-reformens hensikter om et godt liv for de utviklingshemmede. Dette må det gjøres noe med!", sier de to forskerne.

Les også en kronikk av dem

Oslo trenger en handlingsplan for funksjonshemmede

Oslo trenger en handlingsplan for funksjonshemmede Byrådets forslag til "handlingsplan" for mennesker med funksjonshemninger er langt fra lykkelig lesning, heter det i en uttalelse vedtatt av årsmøtet i Norges Handikapforbunds Osloavdeling. "Ettersom det har tatt kommunen over tre år å komme fram til et forslag hadde Norges Handikapforbund Oslo forventet et gjennomarbeidet dokument med klare mål, tiltak og tidsfrister, men planen inneholder ingen tiltak, enn si frister. Når det bestilles en handlingsplan, burde produktet også være en handlingsplan. Skal Oslo leve opp til målet om å bli Europas mest tilgjengelig hovedstad må det settes i gang nå," sier Handikapforbundet i sin uttalelse.

Utviklingshemmede i Oslo: Pendelen svinger

Forankret i begrunnelser om ensomhet, økonomi og faglig fellesskap skjer det nå i betydelig grad en samlokalisering av tjenester til personer med utviklingshemning, og personer med ulike diagnoser / ulike bistandsbehov. Det er blitt mye vanligere at personer med utviklingshemming plasseres i omsorgskomplekser beregnet på mange ulike grupper.  Konsekvensene er mange og ofte alvorlige for de det gjelder. Erfaring viser en klar sammenheng mellom samlokalisering og forekomst av utfordrende atferd, samt sammenheng mellom samlokalisering og bruk av tvang og makt.  De ansatte, representert ved FO i Oslo, er bekymret for utviklingen.

Handlingsplan for funksjonshemmede: Mange kokker og lite penger til råvarer?

Handlingsplan for funksjonshemmede: Mange kokker og lite penger til råvarer?Byrådet i Oslo vil gjerne likestille funksjonshemmede – så lenge det ikke koster noe. - Ansvarsfraskrivelse, kaller Osloombud Ivar Johansen, byrådets handlingsplan for funksjonshemmede. Nå oppfordres alle berørte til å si sin mening før den behandles av bystyret. Byrådssaken omfatter alt fra bolig, transport, arbeid og rehabilitering, til tiltak på det individuelle plan. Målet er at borgere med funksjonsnedsettelser skal få muligheter for å leve et selvstendig og likestilt liv i Oslo kommune.  Byrådet kaller handlingsplanen et strategidokument som skal gi en ramme for hvordan hver enkelt bydel eller virksomhet skal lage planer tilpasset tjenestemottakernes behov og erfaringer.
- Dette er et uforpliktende dokument, preget av ord, ord, ord, sier Ivar Johansen til Magasinet Selvsagt.

Les artikkelen

Oslos IKT-løsninger utestenger synshemmede

Jeg har hatt et møte med Synshemmede Akademikeres Forening. De er opptatt av hvordan Oslo kommune kan rekruttere og inkludere funksjonshemmede arbeidstakere. Foranlediget av dette har jeg sendt fram spørsmål byrådet bes besvare overfor bystyrets finanskomite.

Hvilke tiltak/endringer av rutiner og regelverk mener Byrådet er aktuelle for å sikre ivaretakelse av aktivitetsplikten som følger av den nye diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 3?

Oslo kommunes bruk av terminalservere utestenger synshemmedes IKT-tilgang. Er Byrådet enig i målet om universelle IKT-løsninger, og vil Byrådet i så fall implementere de mål/tiltak som foreningen anbefaler? Les flere av spørsmålene under "Les  mer".

Les innspillene fra foreningen her

Handlingsplan for funksjonshemmede, tom for handlinger

Handlingsplan for funksjonshemmede, tom for handlinger"Handlinger" er for meg konkrete. Og på samme måte må en handlingsplan være konkret: på tiltak, prioriteringer og gjennomføringstidspunkt. Byrådet i Oslo ser annerledes på dette. I april i fjor vedtok bystyret at "Bystyret ber byrådet i løpet av 2008 både legge fram et revidert og videreført utkast til handlingsplan for mennesker med funksjonshemminger og sak om universell utforming. Handlingsplanen for mennesker med funksjonshemninger revideres heretter hvert annet år. Berørte organisasjoner og virksomheter inviteres til å delta i planarbeidet."

Nå foreligger resultatet, og som byrådet skriver: "Planen inneholder ikke konkrete tiltak". Dermed blir dette et uforpliktende dokument, preget av ord, ord, ord. Det vil overraske meg om bystyret vil akseptere dette. Funksjonshemmede og deres organisasjoner bør si tydelig fra overfor bystyret om hvordan de ser på forslaget.

Les "handlingsplanen"

Igjen omlegging for TT-tjenesten

Igjen omlegging for TT-tjenestenFor mange år siden jobbet jeg som miljøarbeider ved et behandlingshjem for psykotiske barn. Det har lært meg at for mange tar det måneder å bygge opp et tillitsfullt til medmennesker, og mange er svært sårbare for selv de minste endringer i hverdagen. Stabilitet er da helt grunnleggende. Dersom kvalitet derfor er det viktigste, og viktigere enn om en kan spare noen kroner, kan byens politiske ledelse (Høyre og Fr.P) vektlegge stabilitet framfor å spare noen få kroner.

Men de funksjonshemmede som ikke kan benytte ordinær kollektivtrafikk og er avhengig av TT-transport skal stadig oppleve nye driftsoperatører (med de overgangsproblemer det skaper), og nye sjåfører. Etter en anbudsrunde har Go'e Bussa tapt anbudet og Oslo Taxi overtar hele avtalen fra 1. januar 2009. På en 1-årskontrakt: neste nyttår kan det bli ny driftsoperatør og nye sjåfører. På mitt initiativ har bystyret vedtatt både evaluering og en mulig omlegging av TT-tjenesten, men i påvente av denne ville jeg sett det som naturlig at nåværende driftsavtaler hadde blitt forlenget ytterligere et år, - om kvalitet og brukerhensyn hadde stått i sentrum.

Les mer hos Helse- og velferdsetaten

Bystyreflertallet sviktet de med nedsatt funksjonsevne

Bystyreflertallet sviktet de med nedsatt funksjonsevneBystyreflertallet svikter når det gjelder målsettingen om også å gi personer med nedsatt funksjonsevne en plass hos Oslo kommune som arbeidsgiver. Jeg foreslo for bystyret en målsetting om at 5 % av alle nytilsatte skal være personer med nedsatt funksjonsevne (og fikk støtte fra Ap. og Rødt), men det borgerlige bystyreflertallet (Høyre, Fr.P, Venstre og Kristelig Folkeparti) mente det holdt med en passe diffuse og uforpliktende formulering om "å tilsette langt flere med nedsatt funksjonsevne.