Funksjonshemmede

Byrådet: Svake ambisjoner på inkluderende arbeidsliv

Byrådet: Svake ambisjoner på inkluderende arbeidslivPå mitt initiativ vedtok bystyret allerede i 2005 at "Byrådet fremmer sak for bystyret om ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne med fastsettelse av Oslo kommunes egne mål og hvordan disse skal nås, i tråd med anbefalingene fra regjeringen og intensjonene i avtalen om et inkluderende arbeidsliv", samt at "Byrådet utarbeider en tiltaksplan slik at nåværende kommunalt ansatte med nedsatt funksjonsevne får tilrettelagt arbeidssituasjonen slik at de forblir i arbeidslivet."

Byrådet har hatt 2,5 år på å utarbeide saken, og nå foreligger den. Jeg synes det er et relativt slapt dokument. Dersom Byrådet ikke har et større ambisjonsnivå skjønner jeg godt hvorfor Oslo kommune til nå har kommet så kort på dette saksfeltet. Bystyrets finanskomite skal nå behandle saken, og innstille overfor bystyret. Jeg ber fleste mulig, enten det er brukere, fagfolk eller interesseorganisasjoner om å komme med innspill.

Les byrådsaken
Skriv til finanskomiteen
Be om deputasjon

Nøkkelen til arbeidslivet?

Arbeidsmarkedet skriker etter flere hender. Men stadig flere faller utenfor arbeidslivet. I 2008 har Norge 300 000 uføre trygdede, og til enhver tid 150 000 sykemeldte. Også andre land sliter med tilsvarende høye tall, og ingen har løsning på problemet. Myndighetene har satt i gang tre program for å få disse tilbake i jobb. Er det realistisk, spør forskere. Om IA-avtalen sier Sunniva Ørstavik i Rådet for psykisk helse: – Etter min mening burde den ha skiftet navn til «avtalen for oss som allerede er innenfor arbeidslivet». Avtalen åpner faktisk ikke døra og lar andre komme inn i varmen.

Les mer i bladet Gemini (se fra side 30 t.o.m.  side 37

Aftenposten: Altmuligmannstjenesten bør ligge på bydel

Aftenposten: Altmuligmannstjenesten bør ligge på bydelStaten (i dette tilfelle ved NAV) og kommunen (ved Byrådet) ser sentralisering som løsning på de fleste problemer. Denne gangen gjelder det service og enkelt vedlikehold av tekniske hjelpemidler, som i dag ivaretas av altmuligmannstjenesten i bydelene. Jeg har advart mot en slik løsning, og får støtte på lederplass i Aftenpostens aftenutgave: "Det burde vært mulig å løse dette problemet uten en sentralisering. SVs bystyrerepresentant Ivar Johansen har et poeng når han sier at det er viktig at førstelinjetjenesten er «nærmest mulig dem som skal ha hjelp». Samtidig har de fleste bydeler uttrykt skepsis overfor byrådets forslag. Byrådet bør lytte til protestene. Bydelene bør fortsatt ha ansvaret for altmuligmanns-tjenesten", skriver Aften på lederplass.

TT-forslag fører til reduksjon og diskriminering

TT-forslag fører til reduksjon og diskrimineringByrådet ønsker å innføre en ordning med et kronebasert system for TT, hvor brukerne får disponere et bestemt beløp, og ikke som nå: et antall reiser. Et kronebasert system vil medføre en sterk skjevfordeling og diskriminerende praksis, ettersom for eksempel en synshemmet på Majorstua vil få svært mange TT kroner, mens en synshemmet på Stovner eller Furuset vil oppleve store reduksjoner i tilbudet. Dette vil svært raskt kunne føre til en reduksjon av tilbudet. Dette vil utelukkende ramme primærgruppene for tjenesten. Dvs rullestolbrukere og blinde og svaksynte, noe som dermed vil motvirke grunnprinsippet i hele ordningen: at tjenesten skal fungere som kollektivtilbud for grupper som ikke kan benytte ordinær kollektivtrafikk. Norges Blindeforbund advarer sterkt mot de foreslåtte endringer.

Funksjonshemmede: Ekstra belastning stadig å måtte forholde seg til nye saksbehandlere

Funksjonshemmede: Ekstra belastning stadig å måtte forholde seg til nye saksbehandlereJeg får mange henvendelser fra, og er i mye dialog med, brukerne av kommunens tjenester. Her et innspill vedrørende personlig-assistent-ordningen:

"Jeg er mor til en fysisk funksjonshemmet voksen bruker av BPA. Min erfaring så langt er at man er prisgitt de enkelte saksbehandlere for å få ordninger som fungerer, og det er svært store forskjeller både mellom bydeler her i Oslo og kommuner rundt omkring.

I vår bydel har de gjentatte ganger unnlatt å ansette en person i stillingen som skal ha ansvar for de funksjonshemmede, de har i stedet konstituert andre ansatte til å fungere halv tid i stillingen og halv tid i sin vanlige jobb, og med perioder helt ned til en måned på den enkelte ansatte. Følgen er at kompetansen er alt for dårlig, og de har ikke tid til å utføre den saksbehandling og øvrige oppgaver de skal gjøre. For en del funksjonshemmede er bare det å stadig forholde seg til nye saksbehandlere en kjempestor ekstra belastning, og tilliten til både bydel og de enkelte ansatte forsvinner etter hvert helt. Det er jo utrolig at det fortsatt er så uforutsigbart for den enkelt funksjonshemmede, så vi håper inderlig retten til BPA blir lovfestet for den enkelte som har behov for det, og at yrket som personlig assistent i ordningen kan bli mer synlig og oppgradert som den utrolige viktige betydningen det har for så mange ikke minst unge mennesker som på den måten kan leve et meningsfullt  liv i stedet for å visne bort på en institusjon."

Les mer om BPA-ordningen

Altmuligmannstjenesten: Byrådet vil sentralisere, og derved vingeklippes en ubyråkratisk og god tjeneste for brukerne

Altmuligmannstjenesten: Byrådet vil sentralisere, og derved vingeklippes en ubyråkratisk og god tjeneste for brukerneSå skjer det igjen: byrådet vil vingeklippe viktige bydelstjenester som betyr mye for særlig hjemmeboende eldre og funksjonshemmede. Denne gangen gjelder det altmuligmannstjenesten.

Altmuligmanntjenesten er for personer som har behov for hjelpemidler. De håndterer de trygdefinansierte tekniske hjelpemidlene på varig utlån. De leverer og henter, monterer og demonterer hjelpemidler, samt utfører enklere reparasjoner og service. Hovedoppgavene er å tilrettelegge miljøet, vurdere behovet for tekniske hjelpemidler, og iverksette tiltak i forhold til dette. Bydelenes altmuligmenn representerer derfor en lett tilgjengelig og ubyråkratisk tjeneste som gjør en særs viktig jobb for en sikre at eldre og funksjonshemmede kan bli boende i sine hjem.

Får byrådet det som de vil kommer tjenesten fra årsskiftet til å bli tatt ut av bydelene, og lagt til en byomfattende hjelpeteknisk tjeneste, lokalisert på Økern sykehjem. Men advarslene fra bydelene er sterke, og bystyret har ennå ikke behandlet saken.

Funksjonshemmede og arbeid: Kvotering gir best resultater

Funksjonsheemde og arbeid: Kvotering gir best resultaterNOVA-forsker Tonje Gundersen har sett nærmere på hvilke erfaringer man har i andre europeiske land med bruk av kvotering for å øke sysselsettingen av funksjonshemmede. En lovbestemt obligatorisk kvoteordning synes å fungere best og bidrar til sysselsetting, skriver hun i en ny rapport.

Les mer
Les rapporten (pdf)

Brostein og rullestolbrukere

Brostein og rullestolbrukere"Jeg er ikke så ofte i sentrum om dagen, men leser i Aftenposten at det pågår mye gravearbeid i Oslo som vanlig: Kirkeristen, Europarådets plass, Jernbanetorget, Biskop Gunnerus plass og Storgata. Og når det pågår graving i Oslo blir jo alltid jeg nervøs for at det ender opp med en ny brosteinsbelagt plass/gate istedenfor asfalt, som fungerer bra for rullestolbrukere," skrev en rullestolbruker til meg. Jeg tok spørsmålet opp med byrådet. Les byrådets svar overfor bystyrets samferdsel og miljøkomite.

Les svaret (pdf)

Omfattende endring i hjelpemiddelformidlingen

Omfattende endring i hjelpemiddelformidlingenDet pågår et større arbeid med sikte på å slå sammen hjelpemiddelsentralene for Oslo og Akershus, samtidig som rådgivningstjenesten og førstelinjetjenesten skal omorganiseres, og NAVs rolle i dette skal utformes. I tillegg skal også hjelpemiddelformidlingen og reperasjon/service funksjonen gjennomgås, noe som involverer Oslos bydeler. Dette er en meget omfattende omorganisering, som berører mange brukere. Byrådet har sendt fram en orientering til bystyret om sakens framdrift og komplikasjoner.

Les notatet

TT: Krevende byråkrati for hjelpetrengende

TT: Krevende byråkrati for hjelpetrengendeHvorfor skal vi byråkratisere hjelpetjenester så mye at det nesten er umulig å nå fram for den som trenger bistand? For eksempel den som trenger transport for å nå fram til behandlende lege. Transporttjenesten for funksjonshemmede, denne gangen den statlige del - finansiert av folketrygden, er eksempel på på tjenester hvor oppfinnsomme byråkrater ikke alltid er opptatt av tjenestene skal være lett tilgjengelige for publikum. Her skal en sannelig være rimelig oppegående og ressurssterk for å nå fram. Les en brukers opplevelser, slik det beskrives i en mail jeg fikk i dag.