Funksjonshemmede

Skoletransport i Oslo for funksjonshemmede barn: Erfaringer fra 3 små virkeligheter

Skoletransport i Oslo for funksjonshemmede barn: Erfaringer fra 3 små virkeligheter

Livet med et sterkt funksjonshemmet barn blir mer krevende enn nødvendig når kommunen ikke kan gi en trygg skoletransport.

Lise skriver til meg: "Vår faste sjåfør gjennom to år (Å -halleluja, hvor godt det har vært, hvor trygg gutten er, hvor glad han forteller fra livet sitt til sjåføren om morgenen - som med min hjelp forstår litt og smiler til han. Hvor trygg jeg er på at når det kommer feilmeldinger om henting fra sentralen - for det skjer jevnlig - så ringer sjåføren og spør meg: "Skal han virkelig hentes kl 14 i dag?" - "-Nei, for Guds skyld! Jeg er i Fredrikstad på jobb, han skal være på skolen til kl 16 og derfra til farmor". Denne gangen måtte jeg ikke ringe politiet eller finne ham på bakrommet til Rimi fordi han var satt av i veikanten ved en feiltakelse uten at det var noen hjemme og hadde begynt å vandre rundt i nabolaget ved Ring 3.) Men altså: Vår faste sjåfør melder denne uka at han må si opp - han kjører med tap med den nye måten Oslo taxi nå honorerer fastkjøringen på fra dette skoleåret.  Bunnen går da igjen ut av hverdagen vår.

Fordi Oslo taxi - et stort privat foretak som Oslo kommune kjøper tjenester av til funksjonshemmede barn - ikke får klare nok instrukser. Ikke får retningslinjer som gjør det mulig for de voksne trygge sjåførene som fortsatt finnes å kunne ta faste oppdrag. Det betyr ENORMT mye at disse ungene - på sine daglige lange kjøreturer som de må ta fordi Oslo kommune ikke lar dem gå på nærskolen - er trygge og glade barn underveis.

Forstår ikke folk at vi ikke kan sette våre skjøre overgrepstruede barn inn i biler med sjåfører som ikke kjenner dem, spiller kjempehøy musikk, kjefter, eller setter dem av i veikanten. Vi får det igjen så det synger - i urolige netter, redde utrygge barn som trekker seg inn i seg selv, ikke får det ut av den viktige skoledagen sin som de må og trenger så sårt. Og vi klarer ikke å konsentrere oss på jobb, når vi er redde for at det skjer dem noe galt på skoleveien. Og vi kommer svette og heseblesende 20 minutter for seint på jobb etter for lite søvn - igjen!"

Les hele Lises henvendelse og 2 andre eksempler nedenfor. Jeg tar saken opp med byrådet.

Funksjonshemmede: Stem i tråd med dine verdier

Funksjonshemmede: Stem i tråd med dine verdier

"Funksjonshemmede bør bruke sin stemmerett for å få valgt politikere som har innsikt i funksjonshemmedes saker og som vil slåss for dem," skriver jeg blant annet i en kronikk i siste Handikapnytt, medlemsbladet til Norges Handikapforbund.

Ofte snakker politikere om «bortkastede» stemmer, og velgere sier de ikke finner noe parti som passer. Som en ytring fra innbyggerne kan aldri noen stemme på en partiliste være bortkastet, selv om det reelt har mening å si at det er klokt å stemme på et parti som er innenfor rekkevidde av mulighet for representasjon. Ingen finner partilister hvor man er enig i absolutt alt. Det gjelder å se på helhetssynet og de store linjer.

Og så kan du jo som velger sette sammen «ditt kommunestyre». Du kan sette kryss ved enkeltkandidater på din partiliste som du har særlig tro på, og sånn sett gi vedkommende en ekstra personstemme. Men uansett hvilken partiliste du bruker kan du føre opp enkeltpersoner fra andre lister på partilisten du bruker, og dermed gi disse en større mulighet til å komme inn i kommunestyret.

Les hele min artikkel i Handikapnytt på linken nedenfor.

Handikapforbundet utfordrer

Handikapforbundet utfordrer

Den aller fineste politiske parolen noe parti har hatt er «ulike mennesker – like muligheter.»

På mange måter oppsummerer parolen det som er mitt verdisyn: Vi kommer til verden med forskjellige forutsetninger, som arv, miljø og sosial status. Noen i fattige land, og andre i rike. Og noen vokser opp med fysiske hindringer og funksjonshemninger. Samfunnspolitikken blir da å sette inn tiltak som så langt som rimelig og mulig kompenserer for disse ulikhetene. Alle bør ha like muligheter. Det innebærer at vi forskjellsbehandler i tilbudet, for i resultat å få likhet.

Magnhild Sørbotten, regionstyreleder i Norges Handikapforbund, utfordrer meg på sentrale spørsmål for funksjonshemmede i Oslo:

- barn får ikke gå på sin egen nærskole fordi den ikke har tilgjengelighet for funksjonshemmede

- T-banestasjoner som er bygd slik at ordinære rollestoler ikke kommer på T-banen

- funksjonshemmede i bydelene som ikke får tilgang til hjelpemidler når de trenger det.

På videoen nedenfor kan du høre hennes spørsmål og mine svar på dem.

Vi må få en plan for at Osloskolene blir dysleksi og dyskalkuli-vennlige

Vi må få en plan for at Osloskolene blir dysleksi og dyskalkuli-vennlige

"Bystyret ber byrådet legge fram konkrete forslag og tidsplan for at alle Osloskolene blir dysleksi- og dyskalkulivennlige." Det er forslaget Marianne Borgen og jeg har sendt fram til behandling i Oslo bystyre.

Ca. fem pst. av elevmassen har dysleksi, som er en spesifikk vanske. Opplæringstiltak som egner seg til å forbedre ferdighetene til elever med dysleksi vil være til hjelp for alle med lese- og skriveutfordringer. Lykkes man med en skole som ivaretar elevene med dysleksi, lykkes man med å hjelpe mange andre elever med andre utfordringer også.

Dysleksi Norge har i ti år arbeidet med å sertifisere dysleksivennlige skoler de mener oppfyller et sett fastsatte kriterier. I den nylig utkomne boken Dysleksivennlig skole – et brukerperspektiv på god skole, vises det til at det i dag er 22 skoler som har arbeidet særskilt med dette, slik at de kalles «dysleksivennlige». Ingen av disse skolene ligger i Oslo kommunen. Dette mener SV er alvorlig.

Dysleksi Norge mener at en dysleksivennlig skole ikke handler om mirakelkurer, men om godt systemrettet arbeid. På en dysleksivennlig skole er det etablert systemer som sikrer at elevene får riktig hjelp. Skolene har gode systemer for kartlegging, og enda viktigere: iverksetting av tiltak som følge av kartleggingen.

Også på problemområdet dyskalkuli må det settes i gang arbeid for mer forskning, utvikling og for å systematisere arbeid slik at alle skoler har kompetanse, metoder og rutiner som gjør dem til dyskalkulivennlige skoler.

Les hele forslaget under "les mer."

Transporttilbudet til psykisk utviklingshemmede: Sjåfører skaper uro

Transporttilbudet til psykisk utviklingshemmede: Sjåfører skaper uro

Mor til psykisk utviklingshemmet sønn er fortvilet. Taxi-sjåfører oppfører seg på en måte som gjør sønnen utrygg. Hun skriver blant annet dette om en opplevelse fredag:

"B gikk til bilen i dag, glad og fornøyd. Han elsker jobben sin på Ragna Ringdal og den beste belønningen var at han skulle hjem til pappa etter jobb. Han satte seg inn i bilen, klar for ny dag, med smil om munn.

Så kommer slangen i Paradiset frem. Taxisjåføren begynte å diskutere med meg om levering av B. Det hadde skjedd ham flere ganger at han kom før kl. 0800 og Ragna Ringdal tar ikke imot før kl. 0800, "enda det er 20 folk der inne". Jeg forsøkte å forklare at de åpner ikke før 0800. Hva skal jeg gjøre da spør sjåføren. Da må du vente til noen kommer, svarte jeg. Men han kaster seg ut av bilen, sier sjåføren. Ja, men du kan ikke dra før han blir hentet, svarte jeg. Det er ikke lov, sa sjåføren. Hvis jeg får mer penger av å vente enn å kjøre får jeg ikke penger, det er ikke lov, sa sjåføren igjen. Da må du snakke med Norgestaxi og SAMRES, svarte jeg samtidig som jeg forklarte at det er en ganske vanskelig oppgave å få en bil til rett tid som kommer fram i rett tid. Uten taxifelt og en uforutsigbar trafikk gjør det umulig og vi kan ikke klandre noen.

Jeg vet av erfaring at slike diskusjoner gjør B veldig urolig. Jeg ba ham stoppe og forklarte at B blir urolig av dette. Det endte med at den glade gutten sparket i gulvet og rev i selene på sekken. Jeg klemte han og sa at alt er i orden, han er ikke sint osv. Han gjorde et tappert forsøk på å smile, men det hele ble en grimase.

Det skulle være helt unødvendig at vi skal oppleve slike sjåfører. Vi er kunden og han bør ikke ta ut sin frustrasjon på oss. For å si det mildt er jeg også ganske frustrert over taxitilbudet til B, det er vi alle, tror jeg. B er psykisk utviklingshemmet og har ikke den intellektuelle kapasitet til å forstå hva som foregår. Han opplever det som en sint mann som kjefter og han blir veldig utrygg. Hvor mange traumatiske opplevelser den gutten har hatt i disse taxiene har jeg ikke lenger oversikt over."

Les hele hennes henvendelse nedenfor. Har andre tilsvarende opplevelser?

Trygghetsalarm også for fattigfolk: Kommunen må ta ansvar for mobilabonnementet

Trygghetsalarm også for fattigfolk: Kommunen må ta ansvar for mobilabonnementet

At kommunen tar ansvar for mobilabonnementet er eneste måte å sikre at også fattigfolk får trygghetsalarm.

Bjørn Andrè Gulbrandsen skrev til meg:

Jeg heter Bjørn og har epilepsi. Har fått innvilget trygghetsalarm, men får ikke dette fordi det kreves et abonnement fra Telenor som mennesker med gjeldsordning eller betalingsanmerkninger ikke får av Telenor. Oslo kommune har valgt denne løsningen for trygghetsalarm som ekskluderer mennesker med betalingsvansker og gjeldsproblematikk.

På torsdag lå jeg på badegulvet etter epilepsianfall med venstresidig lammelse i ca 45 min uten å få hjelp fordi jeg ikke har trygghetsalarm. Angsten var rimelig høy mens jeg hørte det ringte i mobilen som lå på stuebordet.

I Oslo kommune i dag er det sånn at når du har gjeldsproblematikk får du ikke trygghet. Er dette noe som kan gjøres noe med straks? De som leverer tjenesten for kommunen var ikke ukjent med at det var flere som ikke fikk trygghetsalarm pga betalingsanmerkninger. Er det sånn det skal være?"

Jeg har tatt saken opp med byrådet, som i notat til bystyret bekrefter fakta: Den som ikke består en kredittvurdering hos Telenor vil ikke få det mobilabonnementet hos Telenor som er en forutsetning for trygghetsalarm. Dette er en helt uakseptabel situasjon. Helsedirektoratet har anbefalt at kommunene tar ansvaret for hele kommunikasjonskjeden inkludert eventuelle telefonabonnement, med det økonomiske ansvaret dette medfører.

Oslo kommunes Helsetaten er i dialog med Telenor og Utviklings- og kompetanseetaten for å kartlegge ulike framtidige løsninger og prismodeller for abonnementer med trygghetsalarm i hjemmet, og hvor kommunen har ansvaret for abonnementet.

Da forventer jeg at denne saken finner sin snarlige løsning.

Fagre løfter

Fagre løfter

Enkelte hevdar at kommunevalg ikkje er så viktig – meir feil går det ikkje an å ta, skriver lederen for Handikapforbundet i Oslo, Magnhild Sørbotten.

"Er det viktig for deg om du kjem inn og ut av T-banen, inn på utestader, butikkar, kontor og offentlege bygningar? Er det viktig for deg at det finst ei god TT-ordning som kan kompensere for manglande universelt utforma reisekjede – også etter at du blir 67, utan at du må beregne å bruke tre ganger så lang tid på reisa som dei som tar trikken? Er det viktig for deg at barnet ditt får gå på nærskolen, saman med vennene i nabolaget? Er det viktig for deg at du får rask hjelp av ergoterapeut i bydelen, at du, eller barnet ditt, får gode og koordinerte tenester, at du får BPA – og sjøl får velge kva for ein leverandør du skal bruke? Er det viktig for deg at det ikkje blir bygd omsorgsgettoar der du eller barnet ditt må bu saman med fleire titalls andre funksjonshemma? Er det viktig for deg at det blir gjort mest mulig for at funksjonshemma som kan det, skal få arbeide?

Alt dette er beslutningar som tas i bystyre, byråd og bydeler – sjølsagt påvirker dette korleis du har det i dagleglivet – og det er vel viktig?" skriver Magnhild Sørbotten blant annet i dette gjesteblogginnlegget.

Handlingsplan for funksjonshemmede: Her statusrapport, men er dette godt nok?

Handlingsplan for funksjonshemmede: Her statusrapport, men er dette godt nok?

Eller burde ambisjonene og oppfølging vært høyere?

Helseetaten har foretatt en kartlegging av status på hvordan tiltakene i Oslo kommunes handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser følges opp. Etaten har samlet informasjon fra virksomhetenes årsmeldinger og årsberetninger for 2014, resultatene er koblet til satsningen i Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser bystyresak 280/12.

Av rapporten fremgår at de fleste virksomheter har utarbeidet egne handlingsplaner for mennesker med funksjonsnedsettelser. Men siden ikke alle bydeler/etater ennå har utarbeidet egne planer, er det nå presisert i eget brev til virksomhetene at egne planer skal utarbeides i tråd med bystyrets vedtak.

Les gjerne, og kom med innspill i kommentarfeltet nedenfor.

Beboer- og pårørende-undersøkelse i samlokaliserte boliger

Beboer- og pårørende-undersøkelse i samlokaliserte boliger

Nå foreligger resultatene av "bruker og pårørendeundersøkelsen i samlokaliserte boliger," i hovedsak for utviklingshemmede.

177 beboere og 262 pårørende er spurt. Resultatene er gjennomgående positive. Når det spørres om de alt i alt er fornøyd med den hjelpen de får svarer 93 % av beboerne ja, mens det blant de pårørende er noe mer broket: 25 % er helt enig, 34 % er enig, 23 % er litt enige og 18 % er misfornøyd.

På enkeltsvarene identifiseres det flere forbedringspunkter som det bør arbeides videre med, som f.eks. at kun 58 % av de pårørende vet at det foreligger en individuell plan for beboeren.

Jeg tar gjerne i mot innspill på resultatene.

Utviklingshemmedes interesseorganisasjon: Anbudsutsettelse gir dårligere TT-tjeneste

Utviklingshemmedes interesseorgasjon: Anbudsutsettelse gir dårligere TT-tjeneste

De er krystallklare: Gjennom flere år har TT-brukerne i Oslo erfart at kvaliteten går nedover.

"Vi er opptatt av at våre brukere blir tatt på alvor og respektert som likeverdige personer. TT-tjenesten er en viktig tjeneste for våre medlemmer. Utførelsen av tjenesten har gjennom flere år hatt store konsekvenser for brukerne, ikke minst gjennom det daglige stress og den påkjenning utførelsen av tjenesten påfører både brukere og pårørende.

Anbudsutsettelse skal gi bedre kvalitet, men gjennom flere år har TT-brukerne erfart at kvaliteten går nedover. Byrådet har vist liten evne eller vilje til å stille nødvendige krav til leverandøren og å følge opp leveransen. Det synes som om byrådet kun er opptatt av at det er en billigst mulig tjeneste og ikke av kvaliteten på tjenesten, og brukerne av tjenestene er ikke i stand til å følge opp kvaliteten. Det er årsaken til at kvaliteten ikke bedrer seg," skriver Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende LUPE) i en hendelse til bystyret og byrådet.

Les hele henvendelsen nedenfor.

Ulike mennesker - like muligheter

Ulike mennesker - like muligheter

I helga var jeg på årsmøtet til Handikapforbundet i Oslo.

I min hilsen til årsmøtet sa jeg blant annet:

"Den aller beste SV-parole synes jeg er «Ulike mennesker – like muligheter.» SVs – og min – visjon er et samfunn der alle yter etter evne og får etter behov . Eller sagt på en annen måte - et samfunn der man deler goder og byrder.

Det finnes ingen «svake» mennesker, men noen trenger tilretteleggelse og bistand. De funksjonshemmede jeg kjenner er ressurssterke mennesker, som ut fra sine forutsetninger har svært mye å bidra med til fellesskapet.

Svært mye av det SV – og jeg – gjør i bystyret har et omfordelingsperspektiv. For å få resultatlikhet, at alle innbyggerne skal få et likeverdig liv, forutsetter at vi forskjellsbehandler i tilbudet," sa jeg blant annet.

Les hele teksten nedenfor.