Funksjonshemmede

Transporttilbudet til psykisk utviklingshemmede: Sjåfører skaper uro

Transporttilbudet til psykisk utviklingshemmede: Sjåfører skaper uro

Mor til psykisk utviklingshemmet sønn er fortvilet. Taxi-sjåfører oppfører seg på en måte som gjør sønnen utrygg. Hun skriver blant annet dette om en opplevelse fredag:

"B gikk til bilen i dag, glad og fornøyd. Han elsker jobben sin på Ragna Ringdal og den beste belønningen var at han skulle hjem til pappa etter jobb. Han satte seg inn i bilen, klar for ny dag, med smil om munn.

Så kommer slangen i Paradiset frem. Taxisjåføren begynte å diskutere med meg om levering av B. Det hadde skjedd ham flere ganger at han kom før kl. 0800 og Ragna Ringdal tar ikke imot før kl. 0800, "enda det er 20 folk der inne". Jeg forsøkte å forklare at de åpner ikke før 0800. Hva skal jeg gjøre da spør sjåføren. Da må du vente til noen kommer, svarte jeg. Men han kaster seg ut av bilen, sier sjåføren. Ja, men du kan ikke dra før han blir hentet, svarte jeg. Det er ikke lov, sa sjåføren. Hvis jeg får mer penger av å vente enn å kjøre får jeg ikke penger, det er ikke lov, sa sjåføren igjen. Da må du snakke med Norgestaxi og SAMRES, svarte jeg samtidig som jeg forklarte at det er en ganske vanskelig oppgave å få en bil til rett tid som kommer fram i rett tid. Uten taxifelt og en uforutsigbar trafikk gjør det umulig og vi kan ikke klandre noen.

Jeg vet av erfaring at slike diskusjoner gjør B veldig urolig. Jeg ba ham stoppe og forklarte at B blir urolig av dette. Det endte med at den glade gutten sparket i gulvet og rev i selene på sekken. Jeg klemte han og sa at alt er i orden, han er ikke sint osv. Han gjorde et tappert forsøk på å smile, men det hele ble en grimase.

Det skulle være helt unødvendig at vi skal oppleve slike sjåfører. Vi er kunden og han bør ikke ta ut sin frustrasjon på oss. For å si det mildt er jeg også ganske frustrert over taxitilbudet til B, det er vi alle, tror jeg. B er psykisk utviklingshemmet og har ikke den intellektuelle kapasitet til å forstå hva som foregår. Han opplever det som en sint mann som kjefter og han blir veldig utrygg. Hvor mange traumatiske opplevelser den gutten har hatt i disse taxiene har jeg ikke lenger oversikt over."

Les hele hennes henvendelse nedenfor. Har andre tilsvarende opplevelser?

Trygghetsalarm også for fattigfolk: Kommunen må ta ansvar for mobilabonnementet

Trygghetsalarm også for fattigfolk: Kommunen må ta ansvar for mobilabonnementet

At kommunen tar ansvar for mobilabonnementet er eneste måte å sikre at også fattigfolk får trygghetsalarm.

Bjørn Andrè Gulbrandsen skrev til meg:

Jeg heter Bjørn og har epilepsi. Har fått innvilget trygghetsalarm, men får ikke dette fordi det kreves et abonnement fra Telenor som mennesker med gjeldsordning eller betalingsanmerkninger ikke får av Telenor. Oslo kommune har valgt denne løsningen for trygghetsalarm som ekskluderer mennesker med betalingsvansker og gjeldsproblematikk.

På torsdag lå jeg på badegulvet etter epilepsianfall med venstresidig lammelse i ca 45 min uten å få hjelp fordi jeg ikke har trygghetsalarm. Angsten var rimelig høy mens jeg hørte det ringte i mobilen som lå på stuebordet.

I Oslo kommune i dag er det sånn at når du har gjeldsproblematikk får du ikke trygghet. Er dette noe som kan gjøres noe med straks? De som leverer tjenesten for kommunen var ikke ukjent med at det var flere som ikke fikk trygghetsalarm pga betalingsanmerkninger. Er det sånn det skal være?"

Jeg har tatt saken opp med byrådet, som i notat til bystyret bekrefter fakta: Den som ikke består en kredittvurdering hos Telenor vil ikke få det mobilabonnementet hos Telenor som er en forutsetning for trygghetsalarm. Dette er en helt uakseptabel situasjon. Helsedirektoratet har anbefalt at kommunene tar ansvaret for hele kommunikasjonskjeden inkludert eventuelle telefonabonnement, med det økonomiske ansvaret dette medfører.

Oslo kommunes Helsetaten er i dialog med Telenor og Utviklings- og kompetanseetaten for å kartlegge ulike framtidige løsninger og prismodeller for abonnementer med trygghetsalarm i hjemmet, og hvor kommunen har ansvaret for abonnementet.

Da forventer jeg at denne saken finner sin snarlige løsning.

Fagre løfter

Fagre løfter

Enkelte hevdar at kommunevalg ikkje er så viktig – meir feil går det ikkje an å ta, skriver lederen for Handikapforbundet i Oslo, Magnhild Sørbotten.

"Er det viktig for deg om du kjem inn og ut av T-banen, inn på utestader, butikkar, kontor og offentlege bygningar? Er det viktig for deg at det finst ei god TT-ordning som kan kompensere for manglande universelt utforma reisekjede – også etter at du blir 67, utan at du må beregne å bruke tre ganger så lang tid på reisa som dei som tar trikken? Er det viktig for deg at barnet ditt får gå på nærskolen, saman med vennene i nabolaget? Er det viktig for deg at du får rask hjelp av ergoterapeut i bydelen, at du, eller barnet ditt, får gode og koordinerte tenester, at du får BPA – og sjøl får velge kva for ein leverandør du skal bruke? Er det viktig for deg at det ikkje blir bygd omsorgsgettoar der du eller barnet ditt må bu saman med fleire titalls andre funksjonshemma? Er det viktig for deg at det blir gjort mest mulig for at funksjonshemma som kan det, skal få arbeide?

Alt dette er beslutningar som tas i bystyre, byråd og bydeler – sjølsagt påvirker dette korleis du har det i dagleglivet – og det er vel viktig?" skriver Magnhild Sørbotten blant annet i dette gjesteblogginnlegget.

Handlingsplan for funksjonshemmede: Her statusrapport, men er dette godt nok?

Handlingsplan for funksjonshemmede: Her statusrapport, men er dette godt nok?

Eller burde ambisjonene og oppfølging vært høyere?

Helseetaten har foretatt en kartlegging av status på hvordan tiltakene i Oslo kommunes handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser følges opp. Etaten har samlet informasjon fra virksomhetenes årsmeldinger og årsberetninger for 2014, resultatene er koblet til satsningen i Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser bystyresak 280/12.

Av rapporten fremgår at de fleste virksomheter har utarbeidet egne handlingsplaner for mennesker med funksjonsnedsettelser. Men siden ikke alle bydeler/etater ennå har utarbeidet egne planer, er det nå presisert i eget brev til virksomhetene at egne planer skal utarbeides i tråd med bystyrets vedtak.

Les gjerne, og kom med innspill i kommentarfeltet nedenfor.

Beboer- og pårørende-undersøkelse i samlokaliserte boliger

Beboer- og pårørende-undersøkelse i samlokaliserte boliger

Nå foreligger resultatene av "bruker og pårørendeundersøkelsen i samlokaliserte boliger," i hovedsak for utviklingshemmede.

177 beboere og 262 pårørende er spurt. Resultatene er gjennomgående positive. Når det spørres om de alt i alt er fornøyd med den hjelpen de får svarer 93 % av beboerne ja, mens det blant de pårørende er noe mer broket: 25 % er helt enig, 34 % er enig, 23 % er litt enige og 18 % er misfornøyd.

På enkeltsvarene identifiseres det flere forbedringspunkter som det bør arbeides videre med, som f.eks. at kun 58 % av de pårørende vet at det foreligger en individuell plan for beboeren.

Jeg tar gjerne i mot innspill på resultatene.

Utviklingshemmedes interesseorganisasjon: Anbudsutsettelse gir dårligere TT-tjeneste

Utviklingshemmedes interesseorgasjon: Anbudsutsettelse gir dårligere TT-tjeneste

De er krystallklare: Gjennom flere år har TT-brukerne i Oslo erfart at kvaliteten går nedover.

"Vi er opptatt av at våre brukere blir tatt på alvor og respektert som likeverdige personer. TT-tjenesten er en viktig tjeneste for våre medlemmer. Utførelsen av tjenesten har gjennom flere år hatt store konsekvenser for brukerne, ikke minst gjennom det daglige stress og den påkjenning utførelsen av tjenesten påfører både brukere og pårørende.

Anbudsutsettelse skal gi bedre kvalitet, men gjennom flere år har TT-brukerne erfart at kvaliteten går nedover. Byrådet har vist liten evne eller vilje til å stille nødvendige krav til leverandøren og å følge opp leveransen. Det synes som om byrådet kun er opptatt av at det er en billigst mulig tjeneste og ikke av kvaliteten på tjenesten, og brukerne av tjenestene er ikke i stand til å følge opp kvaliteten. Det er årsaken til at kvaliteten ikke bedrer seg," skriver Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende LUPE) i en hendelse til bystyret og byrådet.

Les hele henvendelsen nedenfor.

Ulike mennesker - like muligheter

Ulike mennesker - like muligheter

I helga var jeg på årsmøtet til Handikapforbundet i Oslo.

I min hilsen til årsmøtet sa jeg blant annet:

"Den aller beste SV-parole synes jeg er «Ulike mennesker – like muligheter.» SVs – og min – visjon er et samfunn der alle yter etter evne og får etter behov . Eller sagt på en annen måte - et samfunn der man deler goder og byrder.

Det finnes ingen «svake» mennesker, men noen trenger tilretteleggelse og bistand. De funksjonshemmede jeg kjenner er ressurssterke mennesker, som ut fra sine forutsetninger har svært mye å bidra med til fellesskapet.

Svært mye av det SV – og jeg – gjør i bystyret har et omfordelingsperspektiv. For å få resultatlikhet, at alle innbyggerne skal få et likeverdig liv, forutsetter at vi forskjellsbehandler i tilbudet," sa jeg blant annet.

Les hele teksten nedenfor.

Alna bydel: Hvordan en bolig klarte å komme ut av kaos

Alna bydel: Hvordan en bolig klarte å komme ut av kaos

Utagering, sykefravær og mistrivsel holdt på å sprenge Huset boliger i bydel Alna.

Huset er et hjem for seks mennesker i 20-30-årene med dyp utviklingshemming inkludert autismediagnoser. Ny leder og nye fagansvarlige lyktes med snuoperasjon i boliger for personer med dyp utviklingshemning. En viktig lærdom var, som vi kjenner det fra andre virksomheter: Med færre ansatte rundt hver beboer er det lettere å få jevne rutiner, trygge beboere og ansatte med senkede skuldre.

De-institusjonaliseringen av omsorgen for personer med utviklingshemning har utvilsomt gitt pårørende en økt byrde. Som fulltids ubetalte advokater løper de etter og prøver å sikre at kommunen yter barna deres verdige tilbud.

– Forholdet mellom Huset og foreldrene var anstrengt, de var utrygge på hvordan barna deres hadde det her, sier Jannicke Nysveen, leder i Huset til tidsskriftet Fontene. Foreldre og pårørende er mer involvert nå, gjennom fellesmøte to ganger i året. Siden omorganiseringen startet, har Huset hatt kontakt med likepersongruppa i Oslo-avdelingen av Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU).

– De boligene vi oftest hører om er de dårlige. Man har laget et system for pappfigurer, ikke mennesker, sier leder Helena Wilberg i Oslo NFU til Fontene. – Som foreldre blir vi så kjørt at det er lett å få tunnelsyn, alt blir dårlig. Men her var det noe som faktisk var bra.

Erfaringene fra Huset boliger i Alna har overføringsverdi til mange steder i helse- og omsorgstjenester.

TT-forskriften for Oslo: Denne uka kommer det nye forslaget

TT-forskriften for Oslo: Denne uka kommer det nye forslaget

Byrådet legger denne uka fram forslag til ny TT-forskrift for Oslo.

Forskriftsforslaget vil opplagt skape debatt, særlig knyttet til de to viktigste spørsmål hvor byrådet ikke tar hensyn til brukerorganisasjonenes syn:

- diskriminering på alder, knyttet til ikke-primærbrukergruppen, og som er over 67 år

- mulighet for å benytte TT-fritidsreiser til kommuner i Akershus

Byrådet forventes å avgi saken tirsdag. Utkast til sak ligger på linken nedenfor.

Så vil bystyrets samferdsels- og miljøkomite forberede og utarbede innstilling overfor bystyret. Jeg oppfordrer TT-brukere, interesseorganisasjoner og andre fagfolk om å ytre seg og påvirke bystyrebehandlingen.

Gratulerer, byens utviklingshemmede: Fra anbudstorg til brukerbestemmelse

Gratulerer, byens utviklingshemmede: Fra anbudstorg til brukerbestemmelse

Utviklingshemmede - og andre dagsenterbrukere - har nå fått større innflytelse over sin egen hverdag.

Fra i går fikk alle utviklingshemmede og andre med kommunalt vedtak om dagsenterplass selv velge hvilken tilbyder de vil benytte. Oslo kommune har inngått tjenestekonsesjonsavtale med seks leverandører: BAB Omsorg AS, Stiftelsen Ragna Ringdal dagsenter,Stiftelsen Radarveien dagsenter, Holmenkollen dagsenter og boliger, Conrad Svendsen dagsenter og Aurora Verksted SA. Disse kommer da i tillegg til tilbudene i kommunens egen regi.

Jeg har lenge, på vegne av SV og de hjelpetrengende dette gjelder, slåss for å avslutte de særs uverdige anbudene. Jeg er svært glad for at dette nå er plass. Dette har vært komplisert juss, og har derfor tatt noe tid. Gjennom dette flytter vi nå makt fra forvaltningen og anbudskonkurranser til den som har de aller beste forutsetning for å bestemme hva som er det mest egnede tilbudet: den hjelpetrengende selv og deres pårørende.

Da er den saken løst. Neste etappe er å få på plass den tilsvarende ordning for bo- og omsorgstilbud i bydelene. Dette er avtalt mellom flertallspartiene i Oslo bystyre, og jeg antar dette er operativt på nyåret.

Downs Syndrom og Alzheimer: Trenger fleksibel avlastning for krevende omsorg

Downs Syndrom og Alzheimer: Trenger fleksibel avlastning for krevende omsorg

Anita ber om hjelp og avlastning. De stiller opp døgnet rundt for sin 60 år gamle søster som har Downs og Alzheimer, men nå føler de at forvaltningen viser liten fleksibilitet. Hun skriver blant annet:

"I 40 år har vi tatt oss av min søster som har Down Syndrom,og nå Alzheimer i tillegg. Hun er blitt 60 år, og bodd i vårt felles hjem hele livet. Først de to siste årene har vi virkelig trengt hjelp til hverdagen på grunn av hennes sviktende helse. Det føles så galt om vi ikke skal kunne få til det den tiden hun har igjen å leve. Vi strekker oss langt, svært langt for å ta vare på henne, men har liten forståelse for at et "snevert lovverk" skal sette stopper for dette. Samtidig er jeg selvfølgelig glad for at det finnes lovverk som regulerer arbeidstid m.m., men innenfor visse yrker må det være åpning for fleksibilitet. Vi trenger kreftene våre til å ta vare på henne hver dag, ikke sloss mot bydelen og systemene, og blir fortvilet når vi må kjempe slik vi gjør nå om dagen."

Alt de ber om er fleksibilitet i forhold til arbeidstiden for avlastere hver 3. helg og 2 uker om sommeren. Men får nei. BPA og medleverturnus er kanskje ikke ment for situasjoner som dette, men: Har andre innspill til kreative løsninger? Hvordan har andre løst dette. Les mer under "les mer."