Funksjonshemmede

Fagre løfter

Fagre løfter

Enkelte hevdar at kommunevalg ikkje er så viktig – meir feil går det ikkje an å ta, skriver lederen for Handikapforbundet i Oslo, Magnhild Sørbotten.

"Er det viktig for deg om du kjem inn og ut av T-banen, inn på utestader, butikkar, kontor og offentlege bygningar? Er det viktig for deg at det finst ei god TT-ordning som kan kompensere for manglande universelt utforma reisekjede – også etter at du blir 67, utan at du må beregne å bruke tre ganger så lang tid på reisa som dei som tar trikken? Er det viktig for deg at barnet ditt får gå på nærskolen, saman med vennene i nabolaget? Er det viktig for deg at du får rask hjelp av ergoterapeut i bydelen, at du, eller barnet ditt, får gode og koordinerte tenester, at du får BPA – og sjøl får velge kva for ein leverandør du skal bruke? Er det viktig for deg at det ikkje blir bygd omsorgsgettoar der du eller barnet ditt må bu saman med fleire titalls andre funksjonshemma? Er det viktig for deg at det blir gjort mest mulig for at funksjonshemma som kan det, skal få arbeide?

Alt dette er beslutningar som tas i bystyre, byråd og bydeler – sjølsagt påvirker dette korleis du har det i dagleglivet – og det er vel viktig?" skriver Magnhild Sørbotten blant annet i dette gjesteblogginnlegget.

Handlingsplan for funksjonshemmede: Her statusrapport, men er dette godt nok?

Handlingsplan for funksjonshemmede: Her statusrapport, men er dette godt nok?

Eller burde ambisjonene og oppfølging vært høyere?

Helseetaten har foretatt en kartlegging av status på hvordan tiltakene i Oslo kommunes handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser følges opp. Etaten har samlet informasjon fra virksomhetenes årsmeldinger og årsberetninger for 2014, resultatene er koblet til satsningen i Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser bystyresak 280/12.

Av rapporten fremgår at de fleste virksomheter har utarbeidet egne handlingsplaner for mennesker med funksjonsnedsettelser. Men siden ikke alle bydeler/etater ennå har utarbeidet egne planer, er det nå presisert i eget brev til virksomhetene at egne planer skal utarbeides i tråd med bystyrets vedtak.

Les gjerne, og kom med innspill i kommentarfeltet nedenfor.

Beboer- og pårørende-undersøkelse i samlokaliserte boliger

Beboer- og pårørende-undersøkelse i samlokaliserte boliger

Nå foreligger resultatene av "bruker og pårørendeundersøkelsen i samlokaliserte boliger," i hovedsak for utviklingshemmede.

177 beboere og 262 pårørende er spurt. Resultatene er gjennomgående positive. Når det spørres om de alt i alt er fornøyd med den hjelpen de får svarer 93 % av beboerne ja, mens det blant de pårørende er noe mer broket: 25 % er helt enig, 34 % er enig, 23 % er litt enige og 18 % er misfornøyd.

På enkeltsvarene identifiseres det flere forbedringspunkter som det bør arbeides videre med, som f.eks. at kun 58 % av de pårørende vet at det foreligger en individuell plan for beboeren.

Jeg tar gjerne i mot innspill på resultatene.

Utviklingshemmedes interesseorganisasjon: Anbudsutsettelse gir dårligere TT-tjeneste

Utviklingshemmedes interesseorgasjon: Anbudsutsettelse gir dårligere TT-tjeneste

De er krystallklare: Gjennom flere år har TT-brukerne i Oslo erfart at kvaliteten går nedover.

"Vi er opptatt av at våre brukere blir tatt på alvor og respektert som likeverdige personer. TT-tjenesten er en viktig tjeneste for våre medlemmer. Utførelsen av tjenesten har gjennom flere år hatt store konsekvenser for brukerne, ikke minst gjennom det daglige stress og den påkjenning utførelsen av tjenesten påfører både brukere og pårørende.

Anbudsutsettelse skal gi bedre kvalitet, men gjennom flere år har TT-brukerne erfart at kvaliteten går nedover. Byrådet har vist liten evne eller vilje til å stille nødvendige krav til leverandøren og å følge opp leveransen. Det synes som om byrådet kun er opptatt av at det er en billigst mulig tjeneste og ikke av kvaliteten på tjenesten, og brukerne av tjenestene er ikke i stand til å følge opp kvaliteten. Det er årsaken til at kvaliteten ikke bedrer seg," skriver Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende LUPE) i en hendelse til bystyret og byrådet.

Les hele henvendelsen nedenfor.

Ulike mennesker - like muligheter

Ulike mennesker - like muligheter

I helga var jeg på årsmøtet til Handikapforbundet i Oslo.

I min hilsen til årsmøtet sa jeg blant annet:

"Den aller beste SV-parole synes jeg er «Ulike mennesker – like muligheter.» SVs – og min – visjon er et samfunn der alle yter etter evne og får etter behov . Eller sagt på en annen måte - et samfunn der man deler goder og byrder.

Det finnes ingen «svake» mennesker, men noen trenger tilretteleggelse og bistand. De funksjonshemmede jeg kjenner er ressurssterke mennesker, som ut fra sine forutsetninger har svært mye å bidra med til fellesskapet.

Svært mye av det SV – og jeg – gjør i bystyret har et omfordelingsperspektiv. For å få resultatlikhet, at alle innbyggerne skal få et likeverdig liv, forutsetter at vi forskjellsbehandler i tilbudet," sa jeg blant annet.

Les hele teksten nedenfor.

Alna bydel: Hvordan en bolig klarte å komme ut av kaos

Alna bydel: Hvordan en bolig klarte å komme ut av kaos

Utagering, sykefravær og mistrivsel holdt på å sprenge Huset boliger i bydel Alna.

Huset er et hjem for seks mennesker i 20-30-årene med dyp utviklingshemming inkludert autismediagnoser. Ny leder og nye fagansvarlige lyktes med snuoperasjon i boliger for personer med dyp utviklingshemning. En viktig lærdom var, som vi kjenner det fra andre virksomheter: Med færre ansatte rundt hver beboer er det lettere å få jevne rutiner, trygge beboere og ansatte med senkede skuldre.

De-institusjonaliseringen av omsorgen for personer med utviklingshemning har utvilsomt gitt pårørende en økt byrde. Som fulltids ubetalte advokater løper de etter og prøver å sikre at kommunen yter barna deres verdige tilbud.

– Forholdet mellom Huset og foreldrene var anstrengt, de var utrygge på hvordan barna deres hadde det her, sier Jannicke Nysveen, leder i Huset til tidsskriftet Fontene. Foreldre og pårørende er mer involvert nå, gjennom fellesmøte to ganger i året. Siden omorganiseringen startet, har Huset hatt kontakt med likepersongruppa i Oslo-avdelingen av Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU).

– De boligene vi oftest hører om er de dårlige. Man har laget et system for pappfigurer, ikke mennesker, sier leder Helena Wilberg i Oslo NFU til Fontene. – Som foreldre blir vi så kjørt at det er lett å få tunnelsyn, alt blir dårlig. Men her var det noe som faktisk var bra.

Erfaringene fra Huset boliger i Alna har overføringsverdi til mange steder i helse- og omsorgstjenester.

TT-forskriften for Oslo: Denne uka kommer det nye forslaget

TT-forskriften for Oslo: Denne uka kommer det nye forslaget

Byrådet legger denne uka fram forslag til ny TT-forskrift for Oslo.

Forskriftsforslaget vil opplagt skape debatt, særlig knyttet til de to viktigste spørsmål hvor byrådet ikke tar hensyn til brukerorganisasjonenes syn:

- diskriminering på alder, knyttet til ikke-primærbrukergruppen, og som er over 67 år

- mulighet for å benytte TT-fritidsreiser til kommuner i Akershus

Byrådet forventes å avgi saken tirsdag. Utkast til sak ligger på linken nedenfor.

Så vil bystyrets samferdsels- og miljøkomite forberede og utarbede innstilling overfor bystyret. Jeg oppfordrer TT-brukere, interesseorganisasjoner og andre fagfolk om å ytre seg og påvirke bystyrebehandlingen.

Gratulerer, byens utviklingshemmede: Fra anbudstorg til brukerbestemmelse

Gratulerer, byens utviklingshemmede: Fra anbudstorg til brukerbestemmelse

Utviklingshemmede - og andre dagsenterbrukere - har nå fått større innflytelse over sin egen hverdag.

Fra i går fikk alle utviklingshemmede og andre med kommunalt vedtak om dagsenterplass selv velge hvilken tilbyder de vil benytte. Oslo kommune har inngått tjenestekonsesjonsavtale med seks leverandører: BAB Omsorg AS, Stiftelsen Ragna Ringdal dagsenter,Stiftelsen Radarveien dagsenter, Holmenkollen dagsenter og boliger, Conrad Svendsen dagsenter og Aurora Verksted SA. Disse kommer da i tillegg til tilbudene i kommunens egen regi.

Jeg har lenge, på vegne av SV og de hjelpetrengende dette gjelder, slåss for å avslutte de særs uverdige anbudene. Jeg er svært glad for at dette nå er plass. Dette har vært komplisert juss, og har derfor tatt noe tid. Gjennom dette flytter vi nå makt fra forvaltningen og anbudskonkurranser til den som har de aller beste forutsetning for å bestemme hva som er det mest egnede tilbudet: den hjelpetrengende selv og deres pårørende.

Da er den saken løst. Neste etappe er å få på plass den tilsvarende ordning for bo- og omsorgstilbud i bydelene. Dette er avtalt mellom flertallspartiene i Oslo bystyre, og jeg antar dette er operativt på nyåret.

Downs Syndrom og Alzheimer: Trenger fleksibel avlastning for krevende omsorg

Downs Syndrom og Alzheimer: Trenger fleksibel avlastning for krevende omsorg

Anita ber om hjelp og avlastning. De stiller opp døgnet rundt for sin 60 år gamle søster som har Downs og Alzheimer, men nå føler de at forvaltningen viser liten fleksibilitet. Hun skriver blant annet:

"I 40 år har vi tatt oss av min søster som har Down Syndrom,og nå Alzheimer i tillegg. Hun er blitt 60 år, og bodd i vårt felles hjem hele livet. Først de to siste årene har vi virkelig trengt hjelp til hverdagen på grunn av hennes sviktende helse. Det føles så galt om vi ikke skal kunne få til det den tiden hun har igjen å leve. Vi strekker oss langt, svært langt for å ta vare på henne, men har liten forståelse for at et "snevert lovverk" skal sette stopper for dette. Samtidig er jeg selvfølgelig glad for at det finnes lovverk som regulerer arbeidstid m.m., men innenfor visse yrker må det være åpning for fleksibilitet. Vi trenger kreftene våre til å ta vare på henne hver dag, ikke sloss mot bydelen og systemene, og blir fortvilet når vi må kjempe slik vi gjør nå om dagen."

Alt de ber om er fleksibilitet i forhold til arbeidstiden for avlastere hver 3. helg og 2 uker om sommeren. Men får nei. BPA og medleverturnus er kanskje ikke ment for situasjoner som dette, men: Har andre innspill til kreative løsninger? Hvordan har andre løst dette. Les mer under "les mer."

Avlastning: Ikke krav til enkeltmannsforetak

Avlastning: Ikke krav til enkeltmannsforetak

Bydelsansvarlige for å rekruttere og inngå avtale med avlastere er krystallklare: De stiller ikke krav om at individuelle avlastere skal måtte opprette eget firma.

Jeg har fått en henvendelse hvor det blant annet het: "Jeg har en datter med downs syndrom  som har hatt individuell helgeavlastning 1-2 helger pr mnd og 1 uke med sommeravlastning siden 2002 pga at jeg er alene om omsorgen etter at hennes far døde for 15 år siden. I januar i år fikk avlaster beskjed om at hun må opprette enkeltmannsforetak for å kunne fortsette som avlaster." Se mitt tidligere bloggoppslag om saken, og hvor det ligger mange nyttige kommentarer fra brukere som har avlastning.

De fleste bydelene ansetter avlasterne som oppdragstakere. Eneste problem er der det gjelder kommunalt ansatte som skal være avlastere og som har høy stillingsbrøk i kommunen. Avlasterjobben ville da kunne medført krav om overtidsbetaling. En som er avlaster for et barn/ungdom i eget hjem, f.eks en helg i måneden, bestemmer jo selv hvilken helg og hvordan oppdraget skal utføres, og det er det som må til dersom de skal være ansatt som oppdragstaker.  Dersom en avlaster har full fleksibilitet ad når og hvordan oppdraget skal utføres har kommunen ingen styring med oppdraget.

De fleste bydeler løser dette ved at avlasterne er oppdragstakere, men tydeligvis ikke alle. Jeg håper runden her på bloggen har bidratt til noe avklaring.

Avlastere: hva er erfaringene?

Avlastere: hva er erfaringene?

Oslo kommune krever at ansatte avlastere må opprette eget firma. Brukerne fortviler. Hva er folks erfaringer?

Jeg har fått denne henvendelsen:

"Jeg har en datter med downs syndrom  som har hatt individuell helgeavlastning 1-2 helger pr mnd og 1 uke med sommeravlastning siden 2002 pga at jeg er alene om omsorgen etter at hennes far døde for 15 år siden.

I januar i år fikk avlaster beskjed om at hun må opprette enkeltmannsforetak for å kunne fortsette som avlaster, og i følge bydelen var dette bare en formalitet !? Avlaster tar kontakt med Skatt Øst for å opprette enkeltmannsforetak men ble der rådet til ikke å gjøre det siden dette er en relativt liten stilling , ca 40 %, og at ikke var bare bare og få gjort alt riktig for det krevde litt kunnskap om sånt. De anbefalte at hun fikk noen til å hjelpe henne med regnskapet og blir det jo lite igjen  for den jobben hun gjør for meg. De får betalt for de våkne timene, men det er ikke snakk om noe tillegg for helgejobbing og for avlastning som kanskje faller på helligdager osv . Kun vanlig timelønn for de timene hun har henne.

Hun kontaktet også Fagforbundet og hun fikk samme svar hos dem. Dette blir en for enkel løsning på problemet kommunen har fått med sine avlastere. Siden de er ansatt i kommunen og har avlastning en hel helg får de ikke hviletid slik de skal fordi de er ansatt i kommunen, men hun kan jo ikke avlevert henne noe annet sted heller.  Men hun får jo ikke betalt for alle timene hun er der , og om natten sover hun som alle andre selvom hun trenger litt oppfølging ellers.Ikke lett å få tak i trygge gode individuelle avlastere fra før av og det blir enda verre etter dette for ingen vil ha alt det arbeidet for så lite. Noe annet enn induviduell avlastning for min datter er ikke aktuelt for henne i den situasjonen hun er i nå. Så slik det er nå står hun, og jeg, uten noe avlastning.

Synes nok kommunen og bydelen bør se på den ordningen de har stelt i stand, for slik det er nå kommer de til å miste flere avlastere når de finner ut at dette ikke er en så enkel løsning som de ble forespeilet."

Er dette en enkeltbydels initiativ, eller opplever andre det samme kravet? Hva er andres erfaringer?