Funksjonshemmede

Bergen kommune vil flytte døve Mona til Bergen etter 36 år i Oslo

Bergen kommune vil flytte døve Mona til Bergen etter 36 år i Oslo

Døve og psykisk utviklingshemmede har også en rett til å bestemme hvor de vil bo.

Etter 36 år på samme senter i Oslo skal Mona Blindheim (52) flyttes til Bergen. Bak flyttingen ligger en langvarig krangel mellom Oslo og Bergen kommune om hvem som skal ha ansvaret for henne. Hun ble født psykisk utviklingshemmet og døv. Hun vokste opp med familien sin i Åsane i Bergen. Som 17-åring kom hun til Signo Conrad Svendsen senter for døve og døvblinde i bydel Nordstrand her i Oslo. Siden er hun blitt værende. Nå vil Bergen kommune flytte henne til Kloppedalen bofellesskap i Fana som en konsekvens av at byen hun har bodd i hele sitt voksne liv - Oslo - ikke vil ta ansvaret.

De to byene krangler ikke om hva som faglig og menneskelig er best for Mona. Det er, så langt jeg kan se, ikke engang tema.

I flere år har Bergen kommune og Oslo kommune vært uenige om hvem som skal betale for Monas omsorg og pleie, en regning som er på rundt fem millioner kroner i året. For Oslo kommune, ved bydel Nordstrand, er dette en prinsipielt viktig sak, som de ønsker skal prøves overfor Fylkesmannen. - Det er synd at det skal bli slik. Men hvis vi overtar denne beboeren vil det få store konsekvenser for hvordan vi skal gjøre det i andre lignende saker. Det er snakk om store summer, sier bydelsdirektør Per Morstad i Nordstrand bydel til Bergens Tidende.

Ikke overraskende: dette liker jeg slett ikke. Jeg vil ikke ha det sånn. Døve og psykisk utviklingshemmede har også en rett til å bestemme hvor de vil bo. Kommuner må gjerne krangle om regninger, men la det ikke ramme en uskyldig tredjepart.

Siste: Bergen kommune ombestemmer seg; hun skal få bli boende i Oslo. Men det kreves altså massiv mediamobilisering for å få et slikt resultat. Man skal altså være rimelig ressurssterk for å få en verdig behandling.

Mor til utviklingshemmet sønn: Vi tør ikke flytte til annen bydel

Mor til utviklingshemmet sønn: Vi tør ikke flytte til annen bydel

Vår sønn har et alvorlig avvikende søvnmønster og uten nattevakt går vi til grunne, skriver mor til utviklingshemmet gutt på 16 måneder. Av frykt for å miste hjelpetilbudet tør de ikke flytte til annen bydel.

"Jeg er mamma til en liten gutt med et syndrom som heter xxxx syndrom. Dette er en tilstand som gir alvorlig utviklingshemming, både fysiskt og kognitivt. Vi bor i dag i bydel Gamle Oslo, i 3 etasje uten heis og vil etterhvert måtte flytte. Vår sønn er bare 16 mnd så enn så lenge klarer vi fint å bære han opp og ned.

I desember begynte vi å se etter noe mer tilpasset og fant at bydel x var et område som er fint og innenfor hva vi har råd til. Heldigvis gjorde vi litt forundersøkelser og fikk gjennom en bekjent med god kjennskap til systemet beskjed om å overhode ikke flytte til bydel x. Hun skrev blant annet: " Familier som kommer flyttende fra andre bydeler fortviler over at de ved flytting og revurdering av tjenestene ender opp med et mye dårligere tilbud enn det de hadde. En får selvfølgelig det en absolutt må ha og etter loven har krav på, men utover dette kan en ikke regne med stort. Som hun sa; En større leilighet i denne delen av byen, vil ikke veie opp for alt annet en risikerer å miste på å flytte til akkurat bydel xxxx. Hun ville ikke engang VURDERT å flytte dit."

Vi er i den situasjonen (som mange andre med barn med utviklingshemming) at vi har behov for hjelpetiltak som ikke nødvendigvis er et krav etter loven. Vår sønn har et alvorlig avvikende søvnmønster og uten nattevakt går vi til grunne. Vi har per i dag avlastning 3 netter i uken og frykten for å miste dette gjør at vi ikke tør å flytte. Hvor skal vi gjøre av oss når sønnen vår blir for tung å bære, når vi trenger flere hjelpemidler inn i vår 62 kvm leilighet, når vi ikke lenger kan dusje han på gulvet på badet?? Vi har ikke råd til å kjøpe større leiilighet som er tilrettelagt (kan tilrettelegges) i bydel Gamle Oslo. Vi tør ikke flytte før vi vet at vi kan fortsette å få avlastningen," skriver hun i en henvendelse til meg.

Hvordan ser andre på dette, og hva er andres erfaringer?

TT-transport: Byråden tar leveringsavvik alvorlig

TT-transport: Byråden tar leveringsavvik alvorlig

Funksjonshemmede som er avhengig av TT-transport opplever stadig at leverandøren Samres ved forsinkelser endrer tidspunktene for "avtalt  henting", og at det dermed gis inntrykk av at det likevel ikke er forsinkelser. Dette vil i så fall gi leverandøren en bedre "måloppnåelse" enn den virkelighet TT-brukerne erfarer. Jeg har fått svært mange henvendelser om dette, og har tatt spørsmålet opp med byrådet.

I et notat til bystyrets samferdsels- og miljøkomite (som svar på spørsmål fra meg) tar byråden problemstillingen svært alvorlig, og skriver blant annet: "På bakgrunn av spørsmålet har jeg bedt Velferdsetaten om å bringe klarhet i om det er brudd på avtaler og regelverk. Etaten informerer om at de har mottatt en rapport fra Samres angående problemer med juleavviklingen. Velferdsetaten vil gjennomgå rapporten å avholde nødvendige møter med Samres. (...) Velferdsetaten understreker at de følger opp Samres leveranse, og avvik vil bli fulgt opp i henhold til kontrakten."

Og derfor: ikke la det bli skapt inntrykk av at dette er noen få enkeltepisoder. TT-brukere oppfordres derfor til å sende sine konkrete erfaringer direkte til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., og med Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. TT-brukere har krav på mer forutsigbare tjenester, så denne saken vil jeg holde i til den er løst.

TT-brukere forviler: Samres-statistikk stemmer ikke med fakta

TT-brukere forviler: Samres-statistikk stemmer ikke med fakta

Hentetidspunkt endres, slik at måloppnåelsen for transporttjenesten for funksjonshemmede ser bedre ut.

"Min sønn ble levert 1 time og 5 minutter etter hentetidspunkt på skolen. Han kom hjem kl. 15.15. Jeg snakket med Elin (kundebehandler) hos Samres når han kom hjem. Samres fortalte meg at eleven ble levert kl. 14.40 hjemme. Dette er feil. Sjåføren rapporterte et feil leveringstidspunkt. Eleven fikk heller ikke kvittering for sin betalte egenandel. Jeg ser svært alvorlig på at sjåfører rapporterer inn feil leveringstidspunkt."

Dette er et, av mange, eksempler som underbygger det jeg skrev her på bloggen for noen uker siden: "at TT-leverandøren Samres ved forsinkelser endrer tidspunktene for "avtalt  henting", og at det dermed gis inntrykk av at det likevel ikke er forsinkelser."

Norsk Forbund for Utviklingshemmede gir i en henvendelse til byrådet flere eksempler, og skriver blant annet: "Norsk Forbund for Utviklingshemmede Oslo viser til sak om TT-leverandør Samres som Ivar Johansen skal ta opp med dere. Vi har for tiden seks saker som beskriver lignende erfaringer. Sakene viser at Samres sliter med å klare sin oppgaver."

NFU Oslo er bekymret. Personer med utviklingshemming er spesielt sårbare mennesker. De har spesielle behov som gjør at deres foreldre må ha en sterk og ofte krevende logistikk for at alt skal fungere på en god måte. Det blir en påkjenning for dem når hjelp utenfra ikke fungerer.

Margareta Forrestad, tidligere leder av Blindeforbundets Osloavdeling, skriver:

"Vi, dvs handikapporganisasjonene, har i adskillige møter med Oslo kommune --- og med Samres, tatt opp triksing med hentetider for å få statistikken til å gå opp i opp. Vi opplevde jo også -- jeg må si opploevde siden jeg ikke vet hvordan det forholder seg i dag, at kommunen ga Samres romsligere og romsligere tidsmarginer for måloppnåelse, dvs for at det skulle se ut som om Samres hentet og bragte til rett tid." Les mer nedenfor.

Anbudsutsettelse skal gi bedre kvalitet, sier alltid byrådet med store bokstaver. Men i mange år har TT-brukerne erfart at så ikke stemmer, og uten at byrådet har vist evne eller vilje til å stille nødvendige krav til leverandøren.

TT-leverandør Samres: Trikses det med fakta for å skjule kvalitetssvikt?

TT-leverandør Samres: Trikses det med fakta for å skjule kvalitetssvikt?

Foreldre med en sterkt funksjonshemmet datter opplever stadig at TT-leverandøren Samres ved forsinkelser endrer tidspunktene for "avtalt  henting", og at det dermed gis inntrykk av at det likevel ikke er forsinkelser.

Foreldrene er svært konkret i sin dokumentasjon, og jeg har ikke noen grunn til å tro at faktaene ikke stemmer. I så fall beskriver dette en triksing med bestillingene som bidrar til at rapporter/statistikk for måloppnåelse i forhold til firmaets avtale med Oslo kommune framstår som mer gunstige enn virkeligheten.

Jeg tar saken opp med byrådet, som bes besvare følgende spørsmål overfor bystyret: Anses dette akseptabelt? Foranlediger dette noen tiltak overfor leverandøren?

Les foreldrenes dokumentasjon nedenfor. Har andre TT-brukere tilsvarende erfaringer?

Ny handlingsplan for funksjonshemmede: Er dette godt nok?

Ny handlingsplan for funksjonshemmede: Er dette godt nok?

Oslo kommune har en "handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser." Den gjeldende plan er for perioden 2012 - 2014 og hvor tiltaksdelen har 48 tiltak. Handlingsplanen har som hovedmål:

- Å legge forholdene til rette for at mennesker med funksjonsnedsettelser skal leve et mest mulig aktivt og selvstendig livmed full deltakelse og likestilling

- Å bidra til en likeverdig behandling av mennesker med funksjonsnedsettelser

- Å legge til rette for brukermedvirkning, som gir økt innflytelse over egen livskvalitet og bidrar til tjenester av god kvalitet

Byrådet har nå sendt fram forslag til en rullering av planen, for perioden 2015 - 2016, og som nå skal behandles i bystyret. Samtidig rapporterer byrådet på statusen i den gjeldende plan.

Jeg synes nok måloppnåelsen på mange av tiltakene er relativt dårlig, og at forslag til mål og tiltak i ny plan kunne være dristigere og at vi i fellesskap kunne strukket oss lenger. Vi har fortsatt veldig langt igjen i forhold til de overordnede mål byrådet trekker opp.

Du kan jo ta en titt selv. Hva synes du?

Attføringsbedrifter: Anbud avgjøres av et aksjeselskapsstyre

Attføringsbedrifter: Anbud avgjøres av et aksjeselskapsstyre

Bystyret vedtok i siste møte å slå sammen attføringsbedriftene Karea Oslo KF og Varbas i et nytt aksjeselskap.

I den sammenheng hadde jeg to refleksjoner: I saken er brukernes interesseorganisasjoner helt fraværende. Ikke har de fått være med i utredningsgruppa, og heller ikke referansegruppa. Byrådssaken har ikke så mye som en eneste setning om hvordan berørte brukere ser på forslaget vi hadde til behandling. Jeg forutsetter at de da ikke er spurt. Er det sånn vi vil ha det?  Settes brukermedvirkning helt til side?

Byrådet og bystyreflertallet ville ha aksjeselskap. Byrådssaken beskriver helt riktig: «Organisasjonsformen aksjeselskap vil begrense kommunens styrings-, kontroll- og tilsynsmyndighet.» Dette saksfeltet krever opplagt at kommunen har større politisk styring og kontroll enn f.eks. kommunen hadde i aksjeselskapet Oslo Vei. Og skal vi ivareta det prisverdige engasjement Kr.F i i disse dager har på nasjonalt nivå vedrørende attføringsbedriftene, kan vi ikke overlate sensitive beslutninger som f.eks. hvorvidt hjelpetiltak for psykisk utviklingshemmede skal ut på anbud, til et aksjeselskapsstyre.

Derfor mener SV at den sammenslåtte virksomheten skal organiseres som et kommunalt foretak, og at vi søker NAV om adgang til slik organisering, slik Forskrift om arbeidsrettede tiltak åpner for.

Les hele innlegget mitt under "les mer."

Institusjoner for utviklingshemmede: Svikt i sikring av kvaliteten

Institusjoner for utviklingshemmede: Svikt i sikring av kvaliteten

Byrådet: "Bydeler burde ha en bedre oppfølging av de private virksomheter de benytter som en del av sitt tjenestetilbud." Det erkjenner nå byrådet, på spørsmål fra meg, i et notat framsendt til bystyret. Her heter det blant annet:

"Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, samt de bydelene som kjøper tjenester av BAB omsorg og Aleris Ungplan og BOI AS, har fått oversendt i kopi Fylkesmannens tilsynsrapporter. Disse rapporter viser at enkelte bydeler burde ha en bedre oppfølging av de private virksomheter de benytter som en del av sitt tjenestetilbud. Det har allerede vært kontakt mellom byrådsavdelingen og de aktuelle bydeler.

Jeg vil sørge for at de aktuelle bydeler blir tilskrevet for å sikre at de gjennomgår tilsynsrapporten og sine rutiner for kontraktsoppfølging. Oppfølgingen skal være i tråd med gjeldende retningslinjer og i tråd med veileder for kontraktsoppfølging av tjenestekjøp i EST-sektoren. Jeg vil også i min dialog med aktuelle bydeler forsikre meg om at aktuelle brukere følges opp på en god måte med forsvarlige helsetjenester fremover."

Og opplever noen det annerledes: ta kontakt med meg.

Tvangsovergrep og kvalitetssvikt: Oslo har ikke ivaretatt sitt tilsynsansvar

Tvangsovergrep og kvalitetssvikt: Oslo har ikke ivaretatt sitt tilsynsansvar

Når Oslo kommune benytter private institusjoner til bo- og omsorgstilbud for psykisk utviklingshemmede er det selvsagt fortsatt kommunen selv som har ansvaret for å sikre at disse får en forsvarlig behandling og at det ikke begås overgrep.

To nylige tilsynsrapporter fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus viser at her gjør ikke Oslo kommune jobben sin. Som det oppsummeres:

"Aleris Ungplan og BOI AS sikrer ikke at bruk av tvang og makt etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 brukes i henhold til lovverket overfor brukerne ved Bjørklundtunet."

"Aleris Ungplan og BOI AS sikrer ikke tilstrekkelig opplæring og veiledning av tjenesteyterne ved Bjørklundtunet. Videre sikres ikke forsvarlig informasjon og dokumentasjon ved tjenestestedet."

"BAB Omsorg AS sikrer ikke at alle ansatte ved avdeling Trasopp har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter vedrørende kapittel 9. Det sikres heller ikke at lovens dokumentasjonskrav blir etterfulgt."

"BAB Omsorg AS sikrer ikke at de aktuelle brukerne ved avdeling Trasopp mottar et forsvarlig tjenestetilbud etter lov om kommunale helse -og omsorgstjenester § 3-2 nr. 6 bokstav b."

To sitater fra tilsynsrapporten for Trasopp illustrerer hvordan vi kan havne så galt ut: "I følge personalliste er det 46 ansatte inkludert tilkallingsvikarer som jobber på tjenestestedet. Kun 6 av disse har relevant 3-årig høyskoleutdanning."

"Oversikt over kursdeltagelse Trasopp viser at 17 av 46 ansatte ikke har deltatt på kurs i kapittel 9." (kap. 9 omhandler bruk av tvang og makt overfor mennesker med utviklingshemning, dvs. inngrep som er ulovlige å anvende overfor andre utenom i nødrettssituasjoner.)

Kvalitet og rettssikkerhet kan opplagt styrkes ved offentlige bo- og behandlingstilbud overfor denne gruppen. Anbud og konkurranseregimet har bragt inn en ny dimensjon, hvor det primært er en konkurranse på pris. Det skal selvsagt ikke bety at det - for å vinne anbud og presse priser- ikke gis forsvarlig behandling eller begås overgrep. Kommunen selv har et tilsynsansvar for å sikre at utviklingshemmede får forsvarlig behandling. Her har Oslo-bydeler opplagt ikke gjort jobben sin. Jeg tar saken opp med byrådet.

Les også kommentar fra Fellesorganisasjonen og Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

TT-kjørekontor fra Senegal?

TT-kjørekontor fra Senegal?

At Oslo kommune har inngått ny kontrakt med Samres AB om drift av kjørekontor og korttjeneste i TT-tjenesten har, ikke overraskende, skapt sterke reaksjoner hos TT-brukerne. Et av dagens ankepunkter mot Samres er at det er store språkproblemer å snakke med deres svenske ansatte. At Samres nå har opprettet en bestillingssentral i det afrikanske landet Senegal har ikke akkurat stagget frykten. VD hos Samres, Björn Falck, argumenterer for at alle vinner når transporttjenester styres fra Afrika.

Jeg har derfor stilt følgende spørsmål til Velferdsetatens seksjonssjef Hedda Aas: "Har avtalen noen formuleringer som hindrer Samres i å lokalisere aktiviteten til andre land, f.eks. Senegal?"

Og hun svarer:

"Nei, det har den ikke. I regelverket om offentlige anskaffelser er det et grunnleggende krav om at oppdragsgiver ikke kan diskriminere leverandører på grunn av nasjonalitet eller lokal tilhørighet.  I avtalen er det stilt krav til gjennomføring og kvalitet i tjenesten som skal leveres. Det er for eksempel stilt høyere krav til norskkunnskaper enn vi har i dag, kravet i ny avtale er: Kundebehandlere skal beherske meget godt norsk muntlig og skriftlig, tilsvarende bergenstesten.

Videre stilles det krav som: Leverandør kan benytte et planleggingssystem for å planlegge transporten, men planleggingen skal kontrolleres og justeres manuelt av personer med gode geografikunnskaper om Oslo og Akershus for manuell kvalitetssikring av den planlagte transporten. Leverandør skal også sikre seg oppdatert kjennskap til endringer i trafikkbildet, f.eks. omkjøringsruter ved trafikkulhell, særskilt kødannelser en dag o.l."

Jeg er i tvil om Velferdsetatens lovforståelse nødvendigvis er rett, for det dreier seg om noe annet og mer enn "nasjonalitet eller lokal tilknytning." I Sverige har Samres stått veldig på for å flytte tjenestene til Senegal. Som det heter i Gøteborgsposten:

"Under en lång tid har det pågått en rättslig tvist om anbudsföretaget Samres ska ha rätt att utföra uppdraget från Senegal eller inte. Västtrafik har sagt nej och hänvisat till osäkerhet kring hanteringen av personuppgifter enligt kraven i personuppgiftlagen (Pul). Senegal har exempelvis inte skrivit under Europarådskonventionen, vilket Västtrafik kräver. Samres AB har överklagat Västtrafiks krav men förlorade senast i kammarrätten. Nu ligger tvisten i Högsta förvaltningsdomstolen. Samtidigt har Västtrafik och Samres träffat ett avtal där det enligt Västtrafik finns skrivningar som gör det omöjligt för Samres att bedriva någon del av den upphandlade verksamheten från Senegal. Den rättsliga tvisten anses därmed som död."

Men Oslo kommune vil altså ikke, på samme måte som svenskene, motsette seg at TT-henvendelser håndteres fra Senegal dersom Samres nå eller i senere i kontraktsperioden skulle ønske det. Eneste kravet kommunen har i den sammeheng er at språk- og geografikunnskapskrav tilfredsstilles.

Sol Albertsen, mor til funksjonshemmet barn, får svar fra NAV

Sol Albertsen, mor til funksjonshemmet barn, får svar fra NAV

"Vi som jobber i NAV, blir berørt av «Mitt liv er antakelig ditt mareritt», innlegget ditt her på bloggen 17. juli. Der beskriver du hverdagen med et alvorlig sykt barn. Vi forstår godt at du som forelder er i en vanskelig situasjon, og at det kan oppfattes som en ekstrabelastning å måtte bruke tid på søknader til offentlige etater," skriver NAVs May Britt Christoffersen blant annet i et tilsvar til Sol Albertsen innlegg her på bloggen - et blogginnlegget som har hatt mer enn 12.000 besøkende.

Men, skriver Sol Albertsen i en kommentar til dette: "Det er ikke sånn ”at det kan oppfattes som en ekstrabelastning å måtte bruke tid på søknader…”. Det ER en ekstra belastning å fokusere så mye og detaljert på det som er vondt og som ikke fungerer, når vi i nesten alt annet bare ønsker å tro på det som kan fungere. Tiden er ikke viktig i dette."

"Mitt forslag er at dere som vil hjelpe og råde, etablerer et forhold til dem dere skal bistå, sånn at dere selv sitter inne med den kunnskapen som er så viktig for at brukerne deres skal få en best mulig og mest mulig rettferdig og riktig ytelse. Så slipper jeg å skrive så veldig mye, og dere å kontrollere det. Tanken min er at når dere møter og blir kjent med oss oss, så vil dere slippe å bruke tid på å forsøke å forestille dere oss gjennom en søknad. Å komme hjem til oss og se på barnet, familien og livet vårt og prate med oss vil gjøre dere i stand til å gjøre både en bedre og mer effektiv jobb. Ofte kan jeg også kjenne på at skjemaene ikke klarer å fange opp barnet mitt. Du selv skriver jo for eksempel ”sykt barn” i overskriften. Hun er altså ikke syk, men hun har en veldig skadet hjerne."

Les NAVs svar og Sol Albertsens kommentar nedenfor.