Funksjonshemmede

TT-konkurranseutsetting gir dårligere skoletilbud

TT-konkurranseutsetting gir dårligere skoletilbud

Kontaktlæren for elevene til en tilrettelagt klasse for psykisk og fysisk utviklingshemmede av forskjellig karakter sendte i går kveld denne beskjeden til foreldrene:

"Nå er jeg rimelig sint og frustrert etter å ha fått beskjed om at den planlagte turen på fredag må avlyses. Vi hadde som sagt tenkt til å kjøre rundt for å se hvor elevene bor, i forbindelse med temaperioden "Min fremtid". Det skulle ikke være alle, men 5 elever skulle være med. Dette blir for komplisert for Samres å få til siden det vil oppta to biler litt for lenge. Vi fikk også beskjed om at når vi skal reise på tur så må skolen stille med egen buss for at våre elever som er avhengig av rullestol skal få komme seg ut. Dette er info fra Velferdsetaten, men medfører ikke riktighet da elevene kan velge å bruke TT-kortet sitt og egenandel på slike skoleturer. Vi reiser jo tross alt på kinoturer og andre turer året rundt uten å ha gått til innkjøp av egen buss på avdelingen!!?

Det skulle gå ut infoskriv på onsdag om turen og elevene har gledet seg. Jeg fikk beskjed av Samres om at dette er veldig leit og at selv om det evt er sjåfører som er ledige, så kan ikke Samres' statistikk eller system få til dette. Vi har virkelig argumentert og kjempa for å få det til, men her er det bom stopp. Det er på grensen/over grensen for hva vi mener er diskriminering av en gruppe elever. 1,5 timer i taxi for elevene ble for lang tur å ordne, og det faktum at vi skal såpass langt omkring. Jeg mener det burde vært mulig å få til med litt smidighet. Vi opplever dessverre at det er mye vanskeligere å booke turer etter at Samres har ansvaret. Tidligere kunne vi ta direkte kontakt med sjåfører som kjente oss og dermed få til smidige løsninger som fungerte godt for alle parter.

Beklager at dette går ut over deres barn, men vi kommer ikke til å slippe denne saken så lett. Hvis det virkelig ikke går an å få til denne turen, så må vi reise på en kortere tur som er mulig å få til for Samres. Det er kjedelig for alle at dette selskapet stikker kjepper i hjula for oss istedenfor å være med på å tilrettelegge. Vi forsøker i hvert fall å få til et alternativ, så får vi se."

Anbud og konkurranse skal sikre kvalitet og kostnadseffektivitet, sier bystyreflertallet. For TT-tjenesten er konsekvensen en kvalitativt dårligere skolehverdag for dem som mer enn noen andre trenger særskilt tilretteleggelse og kvalitet.

Les mer nedenfor.

Formidling av tekniske hjelpemidler: Hvordan fungerer det?

Formidling av tekniske hjelpemidler: Hvordan fungerer det?

I 2008 vedtok bystyret at "Ansvaret for hjelpemiddeltekniske tjenester overføres fra 31.12.2009 fra bydelene til en byomfattende hjelpemiddelteknisk pool som administreres av bydelsdirektør i Bydel Bjerke."

Målet for endringen ble formulert slik fra Byrådets side: "Byrådet vil tilrettelegge for at personer som har behov for hjelpemidler skal kunne få dette på en enklere og raskere måte enn før. Byrådet forventer at de foreslåtte endringene vil føre til økt brukertilfredshet, mer effektive arbeidsprosesser og et nært og godt samspill mellom NAV hjelpemiddelformidling i Oslo og Oslo kommune, til beste for brukerne. Dette forventes å gi positive ringvirkninger for rehabiliterings-, pleie- og omsorgstjenestene i kommunen.

Fordelene for brukerne vil blant annet være:

- Det blir ett primært kontaktpunkt for alle som har behov knyttet til tekniske hjelpemidler, og det blir enklere for brukerne å få tilgang til personer med kompetanse om hjelpemiddelformidling både i kommunen/bydelene og hos NAV. Det legges til rette for raskere utlevering av folketrygdfinansierte hjelpemidler

- Det legges opp til en organisering av hjelpemiddeltekniske tjenester som gjør tjenesten mindre sårbar, mer effektiv og bedre i stand til å utføre kvalitativt godt arbeid som følge av bedre muligheter for å opparbeide kompetanse."

Jeg fikk foran bystyrebehandlingen dengang mange bekymrede henvendelser, stemte i mot forslaget og ønsket at altmuligmanntjenesten og denne delen av bistand med tekniske hjelpemidler fortsatt skulle ligge på bydel. Men det borgerlige bystyreflertallet ville det annerledes.

Men hvordan har det gått? Hva er erfaringene? Jeg har bedt Byrådet overfor bystyret besvare følgende spørsmål: "Hva er erfaringene 4 år senere, sett fra henholdsvis bydel og brukerorganisasjonene?" Og på samme måte spør jeg mine besøkende her på bloggen: Hva er deres erfaringer?

TT: Byrådet erkjenner at klagebehandling tar for lang tid

TT: Byrådet erkjenner at klagebehandling tar for lang tid

I snitt er det nå 3 måneders saksbehandlingstid dersom du klager på en avgjørelse vedrørende TT-tjenesten. Er du uheldig og bor i "gal" bydel, kan det ta opp til nesten 7 måneder. Rettsikkerheten for TT-brukerne er alvorlig truet, og dette er selvsagt helt uakseptabelt.

Som svar på spørsmål fra meg gir Byrådet i et notat til bystyrets samferdsels- og miljøkomite en oversikt over situasjonen, og konkluderer: "Jeg er (...) enig i at saksbehandlingstiden er for lang. Det er så vel i brukernes som kommunens egen interesse at behandlingstiden kommer på et tilfredsstillende nivå. Velferdsetaten har opplyst til byrådsavdelingen at saker om tilleggsreiser blir prioritert, og dermed er det en reell mulighet for å få overprøvd klager på tilleggsreiser. For øvrig har etaten satt inn en ekstra innsats i TT-saker fordi saksmengden er økende."

Vi får la bydelene og Velferdsetaten få noen uker på seg til å rette opp, men vedvarer dette vil jeg gjerne at berørte tar kontakt med meg.

Boliger for funksjonshemmede: For store, og ikke-integrerende?

Boliger for funksjonshemmede: For store, og ikke-inkluderende?

I utredningen for Oslo kommunes boligbehovsplan for perioden 2013 - 2016 heter det at det totalt er ca. 800 utviklingshemmede som i denne perioden har behov for egen bolig. Brukerorganisasjonene mener selv at det reelle tall er at så mange som 1500 funksjonshemmede pr i dag venter på sin egen bolig. Kommunen mottar ifølge Helsedirektoratet i dag rammetilskudd for 1355 utviklingshemmede over 16 år.

Brukerorganisasjonene er bekymret når det i øyeblikket er under planlegging 124 boliger for funksjonshemmede er under planlegging, fordelt på ni steder. Det blir 13 – 14 personer på samme sted, og minst dobbelt så mange som er anbefalingene basert på erfaring og forskning.

Forskning (Kittelsaa og Tøssebro, 2011) viser bl.a. at små bofellesskap (mindre enn åtte) gir bedre boforhold, bedre personlige relasjoner, gir større muligheter for individuelle tjenester, gir bedre forhold for ansatte og glir bedre inn i nærmiljøet. Store bofellesskap kommer dårligere ut på alle områder og funnene viser at pårørende ikke ønsker store bofellesskap, heller ikke pårørende til de som bor slik, - når de gis reelle valgmuligheter.

Mange psykisk utviklingshemmede kan, som andre funksjonshemmede, opplagt profitere på å bo i bofelleskap, men å bygge opp store institusjonspregede tilbud som til 13- 14 personer mener jeg er svært uheldig og undergraver tenkningen om normalsering og integrering. Men kanskje andre ser annerledes på dette?

Er det en reell klagemulighet på avslag på tilleggsreiser på TT?

Er det en reell klagemulighet på avslag på tilleggsreiser på TT?

Rett til å få overprøvd forvaltningens vedtak gjennom en second opionion er viktig i et rettssikkerhetsperspektiv. Bl.a. derfor har kommunen etablert klageordninger på bynivå. For vedtak som fattes lokalt i den respektive bydel kan en gjennom dette også bidra til at det ikke etableres en urimelig forskjellsbehandling mellom bydelene.

En slik tjeneste er TT-tjenesten, hvor det kan klages både på avslag på søknad om TT-kort og avslag på søknad om tilleggsreiser. Både den faste kvote og tildelte tilleggsreiser følger der kalenderåret.

Det fortelles meg at bydeler nå har opptil 12 ukers behandlingstid på TT-søknader. I den utstrekning dette gjelder søknad på tilleggsreiser vil søknaden i praksis - ved at den ikke blir behandlet i år - innebære avslag.

Det fortelles også at Klagenemnda for transportsaker for forflytningshemmede i Oslo har svært lang saksbehandlingstid. I det klage skal framsendes til bostedsbydel, og deretter videresendes sentral klagenemnd, blir det saksbehandlingstid begge steder. Det er vel de facto grunn til å anta at det derfor ikke er en reell mulighet for å få overprøvd klager på tilleggsreiser framsatt etter, kanskje, 1. juli.

Jeg har derfor sendt fram følgende spørsmål Byrådet skriftlig skal besvare overfor bystyret:

1. Det bes foretatt en kjapp opptelling pr. dato på de saker som p.t. ligger til behandling i Klagenemnda for transportsaker for forflytningshemmede i Oslo, for å sette opp en oversikt over når klagen er datert fra klagers side, oppsummert uke for uke. Dette for å synliggjøre saksbehandlingstid.

2. Denne situasjonen har vedvart over flere år, og jeg spør derfor: Hvilke tiltak vil Byrådet sette inn for å få til en dramatisk bedring av situasjonen?

T-banen: Også tilgjengelig for rullstolbrukere?

T-banen: Også tilgjengelig for rullstolbrukere

Ordfører Fabian Stang har tidligere uttalt at Oslo skal være den mest tilgjengelige hovedstaden i Europa. Byrådet sier at man vil ”fortsette å arbeidet med universell utforming i det ordinære kollektivtilbudet, slik at flest mulig kan benytte seg av dette."

Men her gjenstår det sannelig en stor jobb når det gjelder kollektivtrafikken: I dag er avstanden mellom tog og plattform opptil 20 cm. Dette er farlig. Stasjoner som er ombygget i 2013 tilfredsstiller heller ikke krav til universell utforming. Lambertseter har glippe på 12 cm mellom tog og perrong og en høydeforskjell på 7 cm. Atkomst til stasjonen på Karlsrud har en stigning på 1:7, mens kravet er 1:20. Ruter har estimert kostnadene til oppjustering til universell utforming til 1,8 mrd. (Ruterrapport 2011).

En universelt utformet reisekjede vil bety at flere kan klare seg uten, eller med vesentlig lavere bruk av TT. Det vil også bety at den ordinære kollektivtrafikken vil være et reelt alternativ til bilkjøring for mange flere – både bevegelseshemmede, blinde/ svaksynte, eldre, barnefamilier, reisende med stor eller tung bagasje m fl. En universelt utformet reisekjede vil bety at personer med funksjonsnedsettelser i mye større grad vil kunne delta i vanlig samfunnsaktiviteter knyttet til fritid, trening, kulturaktiviteter, politikk osv., - dvs. leve et mer likeverdig liv.

I bystyret snakker vi så varmt om tilgjengelighet og universelt utformede tilbud. Allikevel ser vi at den virkelighet mange møter i denne byen er stengsler og begrenset mulighet til å komme seg fram. Jeg forstår veldig godt den utålmodighet Norges Handikapforbund fremmer gjennom blant annet argumentasjonen overfor, og slik den ble framført overfor bystyrets finanskomite denne uka. Kampen de fører er på vegne av oss alle!

TT-transport: Multifunksjonshemmede barn, hensatt i Oslo, på feil adresse

TT-transport: Multifunksjonshemmede barn, hensatt i Oslo, på feil adresse

Hverdagen kan bli relativt utrygg med et funksjonshemmet barn som er avhengig av TT-transport for å komme på skolen. Les Tore Barekstens beretning:

"Jeg er så heldig at jeg har fast sjåfør til skolekjøring for min funksjonshemmede sønn. Hver morgen samler samme sjåfør sammen tre-fire elever som skal leveres på Lambertseter skole og samme person leverer dem tilbake etter skoletid. Dette gir oss en trygghet i hverdagen siden vi har et fast telefonnummer å ringe til hvis drosja er forsinket.Dessverre gjelder ikke skolekjøring i skoleferier. Da må vi bestille fra Samres som har gitt anbudet til et firma med mange sjåfører som verken er kjent i Oslo eller flinke til å snakke norsk. Siden det kan være to nye ulike sjåfør hver dag, har vi heller ikke noen telefon å ringe til. Og hvis Aslak skal til avlaster kan vi ikke gi beskjed om dette til han som henter, fordi det er en annen som leverer.

Sist fredag ringte avlaster 17.30 og lurte på hvor det ble av Aslak. Han kom jo vanligvis hjem til henne fra skolen klokka 17. Vi ringte Samres som fant ut hvilken drosje som hadde fått det oppdraget og fortalte at drosja hadde registrert levering 17.58, men Samres fikk ikke tak i drosjesjåføren som ikke tok telefonen. Jeg visste derfor at Aslak nok var levert på feil sted, men ikke hvor eller i hvilken bydel. Ute regnet det. Hvor var Aslak? Hva skulle jeg gjøre? Jeg ringte avlaster som straks dro av sted for å lete i sitt nabolag. Jeg ringte Samres på nytt. De fikk fremdeles ikke tak i sjåføren, men ba meg holde meg i nærheten av telefonen. Jeg satte meg hjelpesløs ned og tenkte hvorfor det er blitt slik.

Det er ikke så lett for elever som er døve, stumme eller psykisk funksjonshemmede med TT-kort. Ofte går det galt. Vi er priviligerte nok til å ha fast sjåfør. Men for foreldre som kan ha opptil 10 ulike sjafører pr uke kan hverdagen bli spennende. Mange morgener i Oslo står spesialskolelærere og aktivitetsskoleansatte speider etter drosjer med elever, mens foreldre på ettermiddagen venter spent på om barnet kommer hjem eller ikke. Selv opplever jeg bare denne spenningen når han skal til aktivitetsskole i skoleferiene. Hver ferie er det en eller to sjåfører som ringer meg for å spørre hvor Lambertseter skole ligger. Og heldigvis er Aslak såpass godt kjent etter daglige skolebesøk på Lambertseter i flere år at han finner fram bare han blir satt av et sted i nærheten. Denne gangen gikk det bra 17.50 ringte avlaster og fortalte at hun hadde oppdaget en regnvåt gutt som var glad for å bli funnet. Aslak hadde vært ute i regnet og høstmørket nesten en time. Jeg ringte Samres og fortalte om det glade budskapet. Da hadde fremdeles ikke sjåføren tatt telefonen," skriver Tore Bareksten blant annet.

Les hans refleksjoner nedenfor.

TT-ordningen: Full seier for brukerorganisasjonene

TT-ordningen: Full seier for brukerorganisasjonene

Flertallet i bystyrets samferdsels- og miljøkomite, og som kommer til å bli et flertall i bystyret, er krystallklare i å avvise Byrådets forslag om en betydelig svekking av Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-tjenesten):

"Komiteens flertall, medlemmene fra A, F og SV viser til at brukerorganisasjoner står samlet bak kravet om å beholde dagens ordning med bestemt antall turer framfor byrådets forslag om ”penger på kort”. Disse medlemmer støtter opprettholdelsen av dagens modell, og går imot byrådets forslag om penger på kort. Disse medlemmer mener en ordning med penger på kort vil gi et dårligere tilbud da brukere vil betale forskjellig for ulike reiser. Dessuten vil de som ikke bor sentralt i Oslo få dårligere tilbud enn andre som bor mer sentralt.

Disse medlemmer mener at i tillegg til å beholde dagens ordning med bestemt antall turer, må byrådet sørge for at ordningen kan brukes utenfor Oslo kommunes grenser. Det er også viktig å sikre fritt brukervalg. Byrådet må komme tilbake til bystyret med en sak om hvordan fritt brukervalg samt bruk av ordningen over kommunegrensen kan sikres."

Bystyrets skal sluttbehandle saken i sitt møte onsdag. Takk for det sterke engasjement organisasjonene og enkeltpersoner har vist.  Det viser at kamp nytter, og det viser betydningen av samvirke mellom parlamentarisk og utenomparlamentarisk arbeid.

Botilbud til utviklingshemmede: Byrådet sjekker kvaliteten

Botilbud til utviklingshemmede: Byrådet sjekker kvaliteten

Dette er resultat av en henvendelse jeg sendte fram til Byrådet på bakgrunn av flere bekymringsmeldinger fra pårørende og ansatte i bydelenes heldøgns bo- og omsorgstilbud til psykisk utviklingshemmede, og andre grupper med sterkt hjelpebehov som bor i tilsvarende boliger. I et svarnotat skriver Byrådet:

"Det har ikke vært gjennomført kvalitetsrevisjoner i boliger med heldøgns bo- og omsorgstilbud, slik som kommunen har gjort i sykehjem. Jeg har bedt Helseetaten foreta en gjennomgang på kvaliteten ved et utvalg at denne type boliger slik at vi vinner erfaringer med kvalitetsrevisjoner for disse tjenester.

Det vil også bli satt i gang legemiddelgjennomgang i boliger med heldøgns bo- og omsorgtilbud. Det er Utviklingssenter for hjemmetjenestene som gjennomfører dette.

Det er allerede en del ernæringskurs for personale ved boliger med heldøgns bo- og omsorgstilbud. Jeg vil sikre at disse kursene fortsetter, dessuten utvides."

Dette er bra. Men samtidig ser det ut til at det er svært uklare ansvarsforhold når det gjelder internkontroll og uavhengig av tilsyn. Her ser det ut til at det er en herlig sammensausing hvor man i realiteten kontrollerer seg selv. Oslo kommune har selvsagt selv ansvaret bo- og omsorgstilbud som tilbys byens utviklingshemmede, ikke Staten, ved Fylkesmannen eller Arbeidstilsynet.

Nå skal jeg straffes

Nå skal jeg straffes

"I dag denne kommentaren fra en god, gammel venn: «Noen av de menneskene jeg ser mest opp til, og som har lært meg mest om livet av er handikappet. Du er en av dem. Du er en fantastisk fighter du Stine.»

Han har rett. Jeg kjempet kampene en gang. Den gangen jeg orket. Nå ser jeg ikke lys i tunnelen. Kostnaden på disse timene er allerede oppe i over 100 000 kroner.

Jeg er dyr. Bydelens BPA-vedtak tvinger meg til å se meg selv som en utgift, i stedet for en ressurs. Som barn ble jeg fortalt at det var greit å være annerledes, at jeg hadde krav på hjelp når jeg trengte det. Nå er jeg lei av å måtte bevise det selvsagte. Flytter jeg inn en bolig får jeg hjelp 24/7 uten å måtte se kostnaden. Det frister selv om jeg da mister friheten, jobben og dermed muligheten til å være en ressurs.

Derfor spør jeg, hva vil dere politikere? Skal jeg bare koste eller skal jeg også bidra? Valget er deres!", spør funksjonshemmede Stine Machlar i en artikkel i Dagsavisen.

Politikken på dette området er opplagt ikke god nok, verken på lokalt eller nasjonalt nivå.

Jeg vil leve sammen med barna mine, akkurat som du

Jeg vil leve sammen med barna mine, akkurat som du

"Hun er så nydelig! Hun har knallblå øyne, den mykeste hud og når hun en sjelden gang ler, er det som det risler perler gjennom hele kroppen min. Hun er syv år og har aldri sagt mamma. Men hun slutter å gråte når jeg trøster henne og hun har holdt ut alt livet har bydd henne av store anfall, stive skall for å holde kropp og føtter, undersøkelser, sprøyter, en kropp som ikke adlyder og en hjerne som ikke kommanderer.

En gang stod jeg akkurat som du med ny baby; jeg kjente at dette lille underet skulle jeg gjøre alt i min makt for å verne og beskytte. Jeg håpet intenst at jeg alltid skulle være sterk og viktig for henne. Jeg var full av planer, og så ble det helt annerledes. Jenta mi vil alltid være baby. Hun vil sannsynligvis alltid være omtrent seks måneder mentalt. Og derfor skal hun alltid bo sammen med oss.

Det virker som om, hvis vi vil ha hjelp, så må vi få vårt behov til å passe inn i kommunens tilbud. Men det går bare ikke for oss. Med Oslo kommunes praksis må alle inn på institusjoner hvis de skal få hjelp og støtte," skriver Sol Albertsen, mor til et sterkt fysisk og psykisk utviklingshemmet barn som i tillegg har en heftig epilepsi, i dette gjesteblogginnlegget.