Kan jeg få litt senere leggetid i kveld?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert tirsdag 26. januar 2016 05:27

Noen voksne må spørre kommunen om lov.....

«En ting flere av våre brukere opplever fortsatt som en utfordring er å få legge seg når de ønsker, være ute å oppleve uten å «måtte forhandle om senere leggetid», uverdig?»

Det skriver en ansatt som jobber i kommunalt tjenestetilbud i Oslo for hjemmeboende funksjonshemmede. Det hun formidler er derfor ønsker fra hjemmetjenestens brukere. Mennesker som kanskje er helt avhengig av hjelp for å komme i seng eller ta nødvendige medisiner.

Det hører jo så opplagt ut: Ønske om å få legge seg noe senere fordi en planlegger en sammenkomst med venner, eller kanskje gå på en konsert. Jeg håper jo at tjenesten som oftest klarer dette på det forhåndsplanlagte og forutsigbare, men brukernes ønsker er selvsagt å ha samme mulighet for et impulsivt liv som alle oss andre. F.eks. på sparket kunne si ja, når venner etter en konsert foreslår: Kan vi ikke gå ut å ta en øl?

Men dette har selvsagt også en annen side: Bydelens behov for å planlegge turnus, og disponere personalet, og ansattes behov for en forutsigbar arbeidssituasjon.

Men jeg håper, og tror, den planlagte tillitsreformen skal kunne gi betydelig mer fleksible tjenester, ikke minst for brukerne av tjenestene.

De hjemmebaserte tjenestene har vært basert på en bestiller/utførermodell med sterke kontrollrutiner og rapporteringskrav. Detaljerte vedtak og stramt definerte tidsrammer er lagt til grunn for tjenester den enkelte mottar. Fagpersoner har hatt liten mulighet for fleksibilitet og faglige vurdering ved endring av behov og tilstand. Det er behov for å prøve ut nye modeller for tjenestetildeling og utførelse. Den enkelte som mottar tjenester skal i større grad involveres med utgangspunkt i hva som er viktig for dem. Medarbeidernes faglig stolthet, arbeidsglede og kreativitet skal verdsettes. Tillitsmodellen i Oslo skal implementere nyere tilnærmingsmåter som legger vekt på den enkeltes ressurser, egenmestring og kontroll over eget liv.

Som for eksempel senere leggetid, og impulsivt gå ut å ta et glass øl. Hva tror brukere og ansatte? Er dette løsbart?

Multifunksjonshemmet barn: Bydelen avviste bistand, men ombestemte seg

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert tirsdag 24. november 2015 05:10

June Wallum skrev lørdag blant annet dette:

«Jeg har en datter som er multifunksjonshemmet. Hun har en ekstremt komplisert epilepsi, får all mat og medisiner med peg til tarmen, hun sover med c-pap. Hun er avhengig av å bli observert 24/7 pga en epilepsi som ofte har endt i respirator eller aspirasjon av oppkast til lungene. Hun har vært på boligavlastning 50% siste 10 månedene og jeg har sykepleiere jobbene fast hver natt når hun er hjemme.

Det har vært mange ting på boligen som jeg ikke har vært fornøyd med, mange unge mennesker, mange forskjellige, lite kontinuitet og mange med lite fagkunnskaper. Som da har endt med at det blir gjort mange feil. De har seponert medisiner på egen hånd, latt henne ligge i serieanfall uten å medisinere, gitt medisiner i feil inngang på peg (hun har to innganger, en til tarm og en til mage, medisiner skal gis i magen) uten å legge merke til at det var feil inngang før etter et døgn.

Nå har hun akkurat for en måned siden operert inn ny peg som også går til tarmen. Denne hadde gått tett forrige uke. På avlastningen hadde de prøvd å åpne den først med Cola, men når det ikke gikk stakk de en binders ned for å prøve å stake den opp. Dette endte med at de har stukket i stykker peggen på innsiden, sprukket ballongen. Peg ble fullstendig ødelagt og begynte å falle ut, og kunne ikke brukes mer til medisiner eller mat. Det ble ringt sykehus først dagen etter. Det ble en lang dag på sykehus med mye røntgen og en midlertidig nesesonde og hun måtte inn i en ny operasjon med ny narkose.

Jeg kjenner at jeg ikke tør å sende henne dit nå. Jeg synes det har vært vanskelig før dette pga så mange feil hele året. Men nå synes jeg de opptrådde grovt uaktsomt (fikk beskjed om at dette var normal prosedyre ved tett peg hos dem). Sykepleiere og leger er sjokkerte over at noen har tatt dette valget. Jeg er kjempefrustrert, kjempelei meg og vet ikke hva jeg skal gjøre.»

Bydelen avviste å bistå i denne særs fortvilte og alvorlige situasjon for June og hennes datter. Jeg tilskrev da søndag kveld den ansvarlige bydelsdirektør:

«Jeg er blitt kjent med en sak behandlet i bydelen, og som jeg vil utfordre dere til å ta en second opinion på. For meg ser det ut som hennes/datterens totale hjelpetilbud bør vurderes på ny, og ikke minst: at det bør reageres overfor dem som leverer bolig-avlastningstilbudet.»

I går ettermiddag kom følgende svar fra bydelen: «Bydelen bekrefter å ha mottatt mail fra deg vedrørende bekymring for en bruker i bydelen. Bydelen kan dessverre ikke uttale seg i enkeltsaker der melder ikke er part i saken. Vi kan imidlertid bekrefte at vi er kjent med saken og følger den opp. Det er viktig for bydelen at slik bekymring blir meldt og takker deg for at du har tatt deg tid til å melde.»

Få minutter etter kom følgende melding fra June: «Bydelen ringte meg akkurat og endret. Jeg får nå nattevakter hele denne uken. Og leder vil ringe meg i morgen for å gå igjennom prosedyren med avlastningsbolig fremover. Dette er kjempebra at de har endret. Jeg kan senke skuldrene litt, vel viten om at jeg i alle fall kan sove denne uken.»

Jeg ønsker meg en sosialtjeneste som er på tilbudssiden i situasjoner som dette, men det er bra at bydelen endret standpunkt etter min henvendelse.

Når politikken forstyrres av fakta

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert mandag 12. oktober 2015 05:22

Byråd Anniken Hauglie vil ikke forholde seg brukernes erfaringer med tjenestetilbudet.

Livet med et sterkt funksjonshemmet barn blir mer krevende enn nødvendig når kommunen ikke kan gi en trygg skoletransport. Dette er barn som er sterkt avhengig av et stabilt og forutsigbart transporttilbud hvor særlig fast sjåfør er viktig. Men det kommer hopetall av eksempler på at skoletransporten ikke fungerer som den skal.

Jeg utfordret byråd Anniken Hauglie på dette gjennom 3 konkrete eksempler og det enkle spørsmål: «Hvilke initiativ kan/vil byrådet ta for å gi funksjonshemmede barn en mer forutsigbar og trygg skoletransport?»

Byrådens svar er: Hun vil ikke foreta seg noen verdens ting. Brukernes opplevelser, fakta, skal ikke forstyrre hennes politiske prosjekt.

Skoletransport i Oslo for funksjonshemmede barn: Erfaringer fra 3 små virkeligheter

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 19. september 2015 05:52

Livet med et sterkt funksjonshemmet barn blir mer krevende enn nødvendig når kommunen ikke kan gi en trygg skoletransport.

Lise skriver til meg: "Vår faste sjåfør gjennom to år (Å -halleluja, hvor godt det har vært, hvor trygg gutten er, hvor glad han forteller fra livet sitt til sjåføren om morgenen - som med min hjelp forstår litt og smiler til han. Hvor trygg jeg er på at når det kommer feilmeldinger om henting fra sentralen - for det skjer jevnlig - så ringer sjåføren og spør meg: "Skal han virkelig hentes kl 14 i dag?" - "-Nei, for Guds skyld! Jeg er i Fredrikstad på jobb, han skal være på skolen til kl 16 og derfra til farmor". Denne gangen måtte jeg ikke ringe politiet eller finne ham på bakrommet til Rimi fordi han var satt av i veikanten ved en feiltakelse uten at det var noen hjemme og hadde begynt å vandre rundt i nabolaget ved Ring 3.) Men altså: Vår faste sjåfør melder denne uka at han må si opp - han kjører med tap med den nye måten Oslo taxi nå honorerer fastkjøringen på fra dette skoleåret.  Bunnen går da igjen ut av hverdagen vår.

Fordi Oslo taxi - et stort privat foretak som Oslo kommune kjøper tjenester av til funksjonshemmede barn - ikke får klare nok instrukser. Ikke får retningslinjer som gjør det mulig for de voksne trygge sjåførene som fortsatt finnes å kunne ta faste oppdrag. Det betyr ENORMT mye at disse ungene - på sine daglige lange kjøreturer som de må ta fordi Oslo kommune ikke lar dem gå på nærskolen - er trygge og glade barn underveis.

Forstår ikke folk at vi ikke kan sette våre skjøre overgrepstruede barn inn i biler med sjåfører som ikke kjenner dem, spiller kjempehøy musikk, kjefter, eller setter dem av i veikanten. Vi får det igjen så det synger - i urolige netter, redde utrygge barn som trekker seg inn i seg selv, ikke får det ut av den viktige skoledagen sin som de må og trenger så sårt. Og vi klarer ikke å konsentrere oss på jobb, når vi er redde for at det skjer dem noe galt på skoleveien. Og vi kommer svette og heseblesende 20 minutter for seint på jobb etter for lite søvn - igjen!"

Les hele Lises henvendelse og 2 andre eksempler nedenfor. Jeg tar saken opp med byrådet.

Funksjonshemmede: Stem i tråd med dine verdier

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert tirsdag 08. september 2015 05:02

"Funksjonshemmede bør bruke sin stemmerett for å få valgt politikere som har innsikt i funksjonshemmedes saker og som vil slåss for dem," skriver jeg blant annet i en kronikk i siste Handikapnytt, medlemsbladet til Norges Handikapforbund.

Ofte snakker politikere om «bortkastede» stemmer, og velgere sier de ikke finner noe parti som passer. Som en ytring fra innbyggerne kan aldri noen stemme på en partiliste være bortkastet, selv om det reelt har mening å si at det er klokt å stemme på et parti som er innenfor rekkevidde av mulighet for representasjon. Ingen finner partilister hvor man er enig i absolutt alt. Det gjelder å se på helhetssynet og de store linjer.

Og så kan du jo som velger sette sammen «ditt kommunestyre». Du kan sette kryss ved enkeltkandidater på din partiliste som du har særlig tro på, og sånn sett gi vedkommende en ekstra personstemme. Men uansett hvilken partiliste du bruker kan du føre opp enkeltpersoner fra andre lister på partilisten du bruker, og dermed gi disse en større mulighet til å komme inn i kommunestyret.

Les hele min artikkel i Handikapnytt på linken nedenfor.

Handikapforbundet utfordrer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert tirsdag 25. august 2015 08:00

Den aller fineste politiske parolen noe parti har hatt er «ulike mennesker – like muligheter.»

På mange måter oppsummerer parolen det som er mitt verdisyn: Vi kommer til verden med forskjellige forutsetninger, som arv, miljø og sosial status. Noen i fattige land, og andre i rike. Og noen vokser opp med fysiske hindringer og funksjonshemninger. Samfunnspolitikken blir da å sette inn tiltak som så langt som rimelig og mulig kompenserer for disse ulikhetene. Alle bør ha like muligheter. Det innebærer at vi forskjellsbehandler i tilbudet, for i resultat å få likhet.

Magnhild Sørbotten, regionstyreleder i Norges Handikapforbund, utfordrer meg på sentrale spørsmål for funksjonshemmede i Oslo:

- barn får ikke gå på sin egen nærskole fordi den ikke har tilgjengelighet for funksjonshemmede

- T-banestasjoner som er bygd slik at ordinære rollestoler ikke kommer på T-banen

- funksjonshemmede i bydelene som ikke får tilgang til hjelpemidler når de trenger det.

På videoen nedenfor kan du høre hennes spørsmål og mine svar på dem.

Vi må få en plan for at Osloskolene blir dysleksi og dyskalkuli-vennlige

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert mandag 20. juli 2015 05:35

"Bystyret ber byrådet legge fram konkrete forslag og tidsplan for at alle Osloskolene blir dysleksi- og dyskalkulivennlige." Det er forslaget Marianne Borgen og jeg har sendt fram til behandling i Oslo bystyre.

Ca. fem pst. av elevmassen har dysleksi, som er en spesifikk vanske. Opplæringstiltak som egner seg til å forbedre ferdighetene til elever med dysleksi vil være til hjelp for alle med lese- og skriveutfordringer. Lykkes man med en skole som ivaretar elevene med dysleksi, lykkes man med å hjelpe mange andre elever med andre utfordringer også.

Dysleksi Norge har i ti år arbeidet med å sertifisere dysleksivennlige skoler de mener oppfyller et sett fastsatte kriterier. I den nylig utkomne boken Dysleksivennlig skole – et brukerperspektiv på god skole, vises det til at det i dag er 22 skoler som har arbeidet særskilt med dette, slik at de kalles «dysleksivennlige». Ingen av disse skolene ligger i Oslo kommunen. Dette mener SV er alvorlig.

Dysleksi Norge mener at en dysleksivennlig skole ikke handler om mirakelkurer, men om godt systemrettet arbeid. På en dysleksivennlig skole er det etablert systemer som sikrer at elevene får riktig hjelp. Skolene har gode systemer for kartlegging, og enda viktigere: iverksetting av tiltak som følge av kartleggingen.

Også på problemområdet dyskalkuli må det settes i gang arbeid for mer forskning, utvikling og for å systematisere arbeid slik at alle skoler har kompetanse, metoder og rutiner som gjør dem til dyskalkulivennlige skoler.

Les hele forslaget under "les mer."

Transporttilbudet til psykisk utviklingshemmede: Sjåfører skaper uro

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert søndag 21. juni 2015 05:30

Mor til psykisk utviklingshemmet sønn er fortvilet. Taxi-sjåfører oppfører seg på en måte som gjør sønnen utrygg. Hun skriver blant annet dette om en opplevelse fredag:

"B gikk til bilen i dag, glad og fornøyd. Han elsker jobben sin på Ragna Ringdal og den beste belønningen var at han skulle hjem til pappa etter jobb. Han satte seg inn i bilen, klar for ny dag, med smil om munn.

Så kommer slangen i Paradiset frem. Taxisjåføren begynte å diskutere med meg om levering av B. Det hadde skjedd ham flere ganger at han kom før kl. 0800 og Ragna Ringdal tar ikke imot før kl. 0800, "enda det er 20 folk der inne". Jeg forsøkte å forklare at de åpner ikke før 0800. Hva skal jeg gjøre da spør sjåføren. Da må du vente til noen kommer, svarte jeg. Men han kaster seg ut av bilen, sier sjåføren. Ja, men du kan ikke dra før han blir hentet, svarte jeg. Det er ikke lov, sa sjåføren. Hvis jeg får mer penger av å vente enn å kjøre får jeg ikke penger, det er ikke lov, sa sjåføren igjen. Da må du snakke med Norgestaxi og SAMRES, svarte jeg samtidig som jeg forklarte at det er en ganske vanskelig oppgave å få en bil til rett tid som kommer fram i rett tid. Uten taxifelt og en uforutsigbar trafikk gjør det umulig og vi kan ikke klandre noen.

Jeg vet av erfaring at slike diskusjoner gjør B veldig urolig. Jeg ba ham stoppe og forklarte at B blir urolig av dette. Det endte med at den glade gutten sparket i gulvet og rev i selene på sekken. Jeg klemte han og sa at alt er i orden, han er ikke sint osv. Han gjorde et tappert forsøk på å smile, men det hele ble en grimase.

Det skulle være helt unødvendig at vi skal oppleve slike sjåfører. Vi er kunden og han bør ikke ta ut sin frustrasjon på oss. For å si det mildt er jeg også ganske frustrert over taxitilbudet til B, det er vi alle, tror jeg. B er psykisk utviklingshemmet og har ikke den intellektuelle kapasitet til å forstå hva som foregår. Han opplever det som en sint mann som kjefter og han blir veldig utrygg. Hvor mange traumatiske opplevelser den gutten har hatt i disse taxiene har jeg ikke lenger oversikt over."

Les hele hennes henvendelse nedenfor. Har andre tilsvarende opplevelser?

Trygghetsalarm også for fattigfolk: Kommunen må ta ansvar for mobilabonnementet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert fredag 19. juni 2015 05:28

At kommunen tar ansvar for mobilabonnementet er eneste måte å sikre at også fattigfolk får trygghetsalarm.

Bjørn Andrè Gulbrandsen skrev til meg:

Jeg heter Bjørn og har epilepsi. Har fått innvilget trygghetsalarm, men får ikke dette fordi det kreves et abonnement fra Telenor som mennesker med gjeldsordning eller betalingsanmerkninger ikke får av Telenor. Oslo kommune har valgt denne løsningen for trygghetsalarm som ekskluderer mennesker med betalingsvansker og gjeldsproblematikk.

På torsdag lå jeg på badegulvet etter epilepsianfall med venstresidig lammelse i ca 45 min uten å få hjelp fordi jeg ikke har trygghetsalarm. Angsten var rimelig høy mens jeg hørte det ringte i mobilen som lå på stuebordet.

I Oslo kommune i dag er det sånn at når du har gjeldsproblematikk får du ikke trygghet. Er dette noe som kan gjøres noe med straks? De som leverer tjenesten for kommunen var ikke ukjent med at det var flere som ikke fikk trygghetsalarm pga betalingsanmerkninger. Er det sånn det skal være?"

Jeg har tatt saken opp med byrådet, som i notat til bystyret bekrefter fakta: Den som ikke består en kredittvurdering hos Telenor vil ikke få det mobilabonnementet hos Telenor som er en forutsetning for trygghetsalarm. Dette er en helt uakseptabel situasjon. Helsedirektoratet har anbefalt at kommunene tar ansvaret for hele kommunikasjonskjeden inkludert eventuelle telefonabonnement, med det økonomiske ansvaret dette medfører.

Oslo kommunes Helsetaten er i dialog med Telenor og Utviklings- og kompetanseetaten for å kartlegge ulike framtidige løsninger og prismodeller for abonnementer med trygghetsalarm i hjemmet, og hvor kommunen har ansvaret for abonnementet.

Da forventer jeg at denne saken finner sin snarlige løsning.

Fagre løfter

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 13. juni 2015 05:49

Enkelte hevdar at kommunevalg ikkje er så viktig – meir feil går det ikkje an å ta, skriver lederen for Handikapforbundet i Oslo, Magnhild Sørbotten.

"Er det viktig for deg om du kjem inn og ut av T-banen, inn på utestader, butikkar, kontor og offentlege bygningar? Er det viktig for deg at det finst ei god TT-ordning som kan kompensere for manglande universelt utforma reisekjede – også etter at du blir 67, utan at du må beregne å bruke tre ganger så lang tid på reisa som dei som tar trikken? Er det viktig for deg at barnet ditt får gå på nærskolen, saman med vennene i nabolaget? Er det viktig for deg at du får rask hjelp av ergoterapeut i bydelen, at du, eller barnet ditt, får gode og koordinerte tenester, at du får BPA – og sjøl får velge kva for ein leverandør du skal bruke? Er det viktig for deg at det ikkje blir bygd omsorgsgettoar der du eller barnet ditt må bu saman med fleire titalls andre funksjonshemma? Er det viktig for deg at det blir gjort mest mulig for at funksjonshemma som kan det, skal få arbeide?

Alt dette er beslutningar som tas i bystyre, byråd og bydeler – sjølsagt påvirker dette korleis du har det i dagleglivet – og det er vel viktig?" skriver Magnhild Sørbotten blant annet i dette gjesteblogginnlegget.