BPA-brukere: Opphør av driftskonto

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert søndag 23. mars 2014 05:11

Jeg har i det siste fått mange henvendelser fra BPA-brukere som har fått beskjed om at ordningen med driftskonto opphører. Derfor har jeg bedt Byrådet sende fram informasjon til bystyret om hvorfor dette skjer, og hvilke konsekvenser dette får for brukerne. I sitt notat skriver byråden blant annet:

"UKE opplyser at de i forbindelse med konsesjonsprosessen og i forkant av innføring av brukervalgsordningen for BPA var kjent med at enkelte leverandører opererte med det som blant annet har vært kalt «brukerkonto», «driftskonto», «administrasjonskonto» og lignende. Det varierte fra leverandør til leverandør hvordan dette ble gjort i praksis. I arbeidet med tjenestekonsesjonsordningen for BPA valgte UKE å ta inn som en egen bestemmelse i kontrakten at det er kommunen som skal dekke arbeidsleders driftsutgifter. Dette fordi denne utgiftsdekningen anses som en oppgave for forvaltningen, og ikke noe som bør overlates til leverandørene. Begrunnelsen for dette var at det kan medføre ulik behandling avbrukere ut fra hvilken leverandør som står for utgiftsdekningen. Dette kan i sin tur medføre at valg av leverandør i brukervalgordningen blir styrt av hvor en mottar den mest generøse utgiftsdekningen."

Arbeidslederens driftsutgifter i ordningen dekkes av kommunen, med kr 400,- per måned. Byråden opplyser: "De 400 kr. er ment å skulle dekke brukers direkte utgifter knyttet til det å organisere arbeidet assistentene gjør i hans/hennes ordning. Det kan være bruk av telefon, porto, papir til skriver, skriverblekk og lignende. I tillegg er de ment å skulle dekke merutgifter ved å ha assistentene i brukers hjem. Det kan være ekstra toalettartikler, tørkeruller, vaskemidler og lignende. Til disse formålene mener UKE at summen normalt er tilstrekkelig. Dersom det skulle være utgifter knyttet til ordningen som gjør at et beløp på 4800 pr. år ikke dekker disse, har brukeren anledning til å søke bydelen om dekning av ytterligere utgifter."

Les hele notatet nedenfor, og legg gjerne inn synspunkter og innspill i kommentarfeltet.

Universell utforming?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert onsdag 05. mars 2014 04:53

Byrådet har fremmet sak for bystyret om felles prinsipper for universell utforming i Oslo kommune. Og det er jo utmerket. Men så får jeg følgende mail fra Norges Blindeforbund:

"Hei Ivar. Kan du skaffe meg en utgave av denne saken i word-format? Evt om du vet hvem som er saksbehandler på den i kommunen? Dette fordi PDF i liten grad er lesbart for synshemmede."

Ja, Blindeforbundet har rett: det er kun en pdf-utgave som finnes på kommunens nettsider. Kanskje strøk kommunen på de gode prinsipper for universell utforming allerede på hoppkanten?

Jeg har tilskrevet byråden og bedt ham skaffe meg en Word-utgave av saken, slik at jeg kan legge det ut her på bloggen min.

Og dokumentene ligger nå nedenfor, i Word-format. Da er den saken løst.

Camilla ble nektet å reise med bussen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert søndag 02. mars 2014 04:42

"Jeg har ikke lov å ha med sånne rullestoler, de kan ødelegge gulvet," hevdet en sjåfør da han nektet å la Camilla Huggins Aase (33) være med bussen.

- Utsagnet viser at en del av Ruters sjåfører enten er for dårlig informert eller at de har holdninger som ikke hører hjemme i et serviceyrke, sier Camilla til Handikapnytt.

33-åringen reiser med buss i Oslo i hvert fall 3-4 ganger i uken. Det er mer regelen enn unntaket at hun må krangle med sjåførene for å komme inn på bussen. Noen ganger blir hun rett og slett nektet å komme om bord.

Her er det opplagt en jobb å gjøre! Vi kan jo ikke ha det sånn.

Handikapforbundets Stine Machlar: Ikke glem trikkene!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert mandag 24. februar 2014 05:13

"Debatten om t-baner med store mellomrom til plattformer, bussjåfører som ikke vipper ut rampa av seg selv og TT-taxier som er forsinket, er noe de fleste funksjonshindrede tar til orde for. Men hva med trikken, tenker jeg.

De fleste ungdommene i Handikapforbundet har tilgang på TT-kort, likevel er ikke det godt nok. 75 turer  tur/retur i året er ikke mye å snakke om for en ungdom i en løsrivelsesprosess. Og det er det bare de med størst behov som får, mange får mindre. Et annet aspekt her er inkludering i det sosiale fellesskapet. Den uplanlagte samtalen og den spontane turen innom en venn, kjøpesenteret eller favorittkaféen som ofte oppstår når ungdommen sammen forflytter seg med kollektivtrafikk, blir funksjonshindret ungdom holdt borte fra når de ikke kan benytte all kollektivtrafikken på lik linje som sine venner.

Kan dere være så snill å ta kampen for tilgjengelige trikker snart? Jeg vil også kunne forflytte meg kollektivt på Grünerløkka og ta raskeste vei til jobb. Ikke synes jeg det er for mye for langt at vi skal kunne forflytte oss med våre venner heller. Vi er sosiale mennesker som vil være en del av det norske fellesskapet. Det gjelder også kollektivtrafikken, da inklusiv trikkene," skriver Stine Machlar, ungdomskoordinator Norges Handikapsforbunds Ungdom, i dette gjesteblogginnlegget.

Byråd Kvalbein baserer seg på ikke-gyldig rundskriv

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert torsdag 13. februar 2014 05:08

"Representanten Ivar Johansen peker på en viktig problemstilling, og jeg deler hans anliggende. Etter helse- og omsorgstjenesteloven har de som oppholder seg i kommunen rett til nødvendig helse- og omsorgstjenester. Når noen flytter mellom bydelene i Oslo har tilflytningsbydelen ansvar for å gi tjenester. Fra- og tilflyttingsbydel skal samarbeide for å sikre en god faglig løsning for bruker, og at det ikke blir opphold i tjenesten. Dette fremgår av fellesskriv til bydelene 4/2013 som fastsetter bydelenes ansvar i saker om personrettede tiltak," skriver byråd Aud Kvalbein som svar på spørsmål fra meg.

Tilsynslatende høres jo dette beroligende ut. Det er bare en alvorlig svakhet med byrådens svar. Det rundskrivet hun henviser til er et rundskriv som ikke lenger er gjeldende. Det er i alle fall den beskjed alle kommunens ansatte får beskjed om når de går inn på Oslo kommunes intranett-sider. Der er rundskrivet ikke ført opp blant "gjeldende rundskriv og fellesskriv."

Så da er det kanskje ingen grunn til å være beroliget like vel?

Bystyresak om prinsipper for universell utforming

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert tirsdag 04. februar 2014 05:09

Oslo kommunes første strategiske plan for universell utforming ble vedtatt i bystyret i 2009. Planen ble forutsatt revidert hvert 4. år.

På oppdrag fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, har Velferdsetaten gjennomført en revisjon av planen, og Byrådet fremmer nå sak for bystyret om felles prinsipper for universell utforming i Oslo kommune. Et bredt utvalg etater, bydeler og foretak i Oslo kommune samt representanter for Det sentrale eldreråd og Rådet for funksjonshemmede, har bidratt i arbeidet.

Strategisk plan for universell utforming fra 2009 er utdatert på grunn av innføringen av nytt nasjonalt lovverk og allerede innførte forskrifter og veiledere. Oppfølgingen har avdekket et behov for bedre koordinering og forankring av arbeidet for å sikre at kommunen oppfyller lov- og forskriftskrav. I denne saken tilpasser kommunen seg gjeldende lover og retningslinjer og innfører felles prinsipper for universell utforming. Er dette godt nok?

Les saken og kom med innspill.

For mange ikke-universelt utformede T-banestasjoner

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert søndag 26. januar 2014 05:40

Handikapforbundet bruker den oppgraderte Karlsrud T-banestasjon som eksempel: Etter oppgraderingen er avstanden mellom plattform og vogn så stor at en rullestol eller rullatorbruker vil ha store problemer med å komme inn og ut av vognen uten å sette fast hjulene.

Våren 2012 gjennomførte Ruter en kartlegging av universell utforming og tilgjengelighet ved 94 metrostasjoner i Oslo og Akershus. Kartleggingen omfatter hele reisekjeden. Resultatet viser at 65 av 94 stasjoner er å anse som ikke tilgjengelige stasjoner. Ingen av de 94 stasjonene kommer inn under definisjonen «høystandard metrostasjon». Jeg har utfordret Byrådet/Ruter til å kommentere Handikapforbundets kritikk.

Byråden skriver:

"Byrådet legger til grunn at alle nye T-banestasjoner som bygges skal ha universell utforming etter gjeldende normer.

Når eksisterende stasjoner skal oppgraderes, kan det imidlertid være vanskeligere å få disse til å  tilfredsstille kravene til universell utforming. Jeg har bedt Ruter kommentere kritikken fra tidsskriftet Quarten (se vedlagte brev). Som det fremgår av Ruters svar, er det ofte flere hensyn som gjør det vanskelig eller umulig fullt ut å oppfylle kravene til universell utforming ved oppgradering av eksisterende infrastruktur."

Les Byrådets/Ruters kommentar. Er dette godt nok? .

Aktiv læring for multifunksjonshemmede

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 25. januar 2014 05:06

"Kvaliteten på spesialundervisningen i norsk skole er svært varierende, og for multifunksjonshemmede barn er kvaliteten enda mer varierende. Multifunksjonshemmede barn er barn som lærer svært langsomt. Spesialpedagogene har ikke oppdatert kunnskap om hvordan barn som lærer svært langsomt skal undervises. Små barn på under 4 års utvikling kan ikke undervises eller trenes gjennom ulike former for ytre styring. Små barn lærer gjennom egen aktivitet, slik lærer også disse barna. Resultatet av denne manglende kunnskapen er en undervisning som til dels kan være skadelig," mener Elin Kristiansen. 

Og hun skriver: "Les om hvordan min datter Yngvild etter hvert har fått en god undervisning. Dessverre har ikke barnehage og skole vært direkte behjelpelig de første årene, slik at det er mye som er tapt. Disse artiklene er skrevet for at andre foreldre og barn skal slippe å kaste bort unødig mye tid på å skjønne hva som er galt med den pedagogikken som bedrives, og siden bruke tid og krefter for å overbevise skole/barnehage og pedagoger om hvordan undervisningen skal være.

Mitt håp er at foreldrene, og evt. gode krefter i skolen, kan se hva som skjer og at de kan bidra til å endre skolesystemet slik at ikke undervisningen skal bli tilfeldig og personavhengig.  Skolemyndighetene og andre myndigheter er lite opptatt av utbytte av opplæringen for disse barna, og derfor er det foreldrene som må forandre systemet. Dette sier også professor i spesialpedagogikk Kjell Skogen i en artikkel i Aftenposten," skriver Elin Kristiansen.

Hva er andres erfaringer og synspunkter? Skriv gjerne innspill i kommentarfeltet.

Klokt TT-vedtak

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 11. januar 2014 04:58

På mitt initiativ fattet et enstemmig bystyret før jul et klokt vedtak vedrørerende Transporttjenesten for funksjonshemmede:

«Byrådet bes i forbindelse med ny forskrift for TT-tjenesten komme med forslag til hvordan en bedre kan legge til rette for å kunne bruke TT-tjenesten mellom Oslo og de nærmeste nabokommunene i Akershus. I påvente av en slik sak gis bydelene i særskilte tilfeller adgang til helt unntaksvis å praktisere dette der sterke helse- eller sosialmessige grunner tilsier dette.»

Årsaken til dette er naturligvis at kommunegrensa ikke er en naturlig grense for å besøke venner, eller delta i fritidsaktiviter eller kulturtilbud. Og i påvente av at vi mer permanent får på plass en endelig løsning kan altså bydelene praktisere nåværende regler noe fleksibelt der sterke helse- eller sosialmessige grunner tilsier det.

Jeg er fornøyd med at bystyreflertallet etterhvert snudde, og at dette enstemmig ble vedtatt.

TT-konkurranseutsetting gir dårligere skoletilbud

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert onsdag 08. januar 2014 04:16

Kontaktlæren for elevene til en tilrettelagt klasse for psykisk og fysisk utviklingshemmede av forskjellig karakter sendte i går kveld denne beskjeden til foreldrene:

"Nå er jeg rimelig sint og frustrert etter å ha fått beskjed om at den planlagte turen på fredag må avlyses. Vi hadde som sagt tenkt til å kjøre rundt for å se hvor elevene bor, i forbindelse med temaperioden "Min fremtid". Det skulle ikke være alle, men 5 elever skulle være med. Dette blir for komplisert for Samres å få til siden det vil oppta to biler litt for lenge. Vi fikk også beskjed om at når vi skal reise på tur så må skolen stille med egen buss for at våre elever som er avhengig av rullestol skal få komme seg ut. Dette er info fra Velferdsetaten, men medfører ikke riktighet da elevene kan velge å bruke TT-kortet sitt og egenandel på slike skoleturer. Vi reiser jo tross alt på kinoturer og andre turer året rundt uten å ha gått til innkjøp av egen buss på avdelingen!!?

Det skulle gå ut infoskriv på onsdag om turen og elevene har gledet seg. Jeg fikk beskjed av Samres om at dette er veldig leit og at selv om det evt er sjåfører som er ledige, så kan ikke Samres' statistikk eller system få til dette. Vi har virkelig argumentert og kjempa for å få det til, men her er det bom stopp. Det er på grensen/over grensen for hva vi mener er diskriminering av en gruppe elever. 1,5 timer i taxi for elevene ble for lang tur å ordne, og det faktum at vi skal såpass langt omkring. Jeg mener det burde vært mulig å få til med litt smidighet. Vi opplever dessverre at det er mye vanskeligere å booke turer etter at Samres har ansvaret. Tidligere kunne vi ta direkte kontakt med sjåfører som kjente oss og dermed få til smidige løsninger som fungerte godt for alle parter.

Beklager at dette går ut over deres barn, men vi kommer ikke til å slippe denne saken så lett. Hvis det virkelig ikke går an å få til denne turen, så må vi reise på en kortere tur som er mulig å få til for Samres. Det er kjedelig for alle at dette selskapet stikker kjepper i hjula for oss istedenfor å være med på å tilrettelegge. Vi forsøker i hvert fall å få til et alternativ, så får vi se."

Anbud og konkurranse skal sikre kvalitet og kostnadseffektivitet, sier bystyreflertallet. For TT-tjenesten er konsekvensen en kvalitativt dårligere skolehverdag for dem som mer enn noen andre trenger særskilt tilretteleggelse og kvalitet.

Les mer nedenfor.