Byråd Kvalbein baserer seg på ikke-gyldig rundskriv

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert torsdag 13. februar 2014 05:08

"Representanten Ivar Johansen peker på en viktig problemstilling, og jeg deler hans anliggende. Etter helse- og omsorgstjenesteloven har de som oppholder seg i kommunen rett til nødvendig helse- og omsorgstjenester. Når noen flytter mellom bydelene i Oslo har tilflytningsbydelen ansvar for å gi tjenester. Fra- og tilflyttingsbydel skal samarbeide for å sikre en god faglig løsning for bruker, og at det ikke blir opphold i tjenesten. Dette fremgår av fellesskriv til bydelene 4/2013 som fastsetter bydelenes ansvar i saker om personrettede tiltak," skriver byråd Aud Kvalbein som svar på spørsmål fra meg.

Tilsynslatende høres jo dette beroligende ut. Det er bare en alvorlig svakhet med byrådens svar. Det rundskrivet hun henviser til er et rundskriv som ikke lenger er gjeldende. Det er i alle fall den beskjed alle kommunens ansatte får beskjed om når de går inn på Oslo kommunes intranett-sider. Der er rundskrivet ikke ført opp blant "gjeldende rundskriv og fellesskriv."

Så da er det kanskje ingen grunn til å være beroliget like vel?

Bystyresak om prinsipper for universell utforming

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert tirsdag 04. februar 2014 05:09

Oslo kommunes første strategiske plan for universell utforming ble vedtatt i bystyret i 2009. Planen ble forutsatt revidert hvert 4. år.

På oppdrag fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, har Velferdsetaten gjennomført en revisjon av planen, og Byrådet fremmer nå sak for bystyret om felles prinsipper for universell utforming i Oslo kommune. Et bredt utvalg etater, bydeler og foretak i Oslo kommune samt representanter for Det sentrale eldreråd og Rådet for funksjonshemmede, har bidratt i arbeidet.

Strategisk plan for universell utforming fra 2009 er utdatert på grunn av innføringen av nytt nasjonalt lovverk og allerede innførte forskrifter og veiledere. Oppfølgingen har avdekket et behov for bedre koordinering og forankring av arbeidet for å sikre at kommunen oppfyller lov- og forskriftskrav. I denne saken tilpasser kommunen seg gjeldende lover og retningslinjer og innfører felles prinsipper for universell utforming. Er dette godt nok?

Les saken og kom med innspill.

For mange ikke-universelt utformede T-banestasjoner

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert søndag 26. januar 2014 05:40

Handikapforbundet bruker den oppgraderte Karlsrud T-banestasjon som eksempel: Etter oppgraderingen er avstanden mellom plattform og vogn så stor at en rullestol eller rullatorbruker vil ha store problemer med å komme inn og ut av vognen uten å sette fast hjulene.

Våren 2012 gjennomførte Ruter en kartlegging av universell utforming og tilgjengelighet ved 94 metrostasjoner i Oslo og Akershus. Kartleggingen omfatter hele reisekjeden. Resultatet viser at 65 av 94 stasjoner er å anse som ikke tilgjengelige stasjoner. Ingen av de 94 stasjonene kommer inn under definisjonen «høystandard metrostasjon». Jeg har utfordret Byrådet/Ruter til å kommentere Handikapforbundets kritikk.

Byråden skriver:

"Byrådet legger til grunn at alle nye T-banestasjoner som bygges skal ha universell utforming etter gjeldende normer.

Når eksisterende stasjoner skal oppgraderes, kan det imidlertid være vanskeligere å få disse til å  tilfredsstille kravene til universell utforming. Jeg har bedt Ruter kommentere kritikken fra tidsskriftet Quarten (se vedlagte brev). Som det fremgår av Ruters svar, er det ofte flere hensyn som gjør det vanskelig eller umulig fullt ut å oppfylle kravene til universell utforming ved oppgradering av eksisterende infrastruktur."

Les Byrådets/Ruters kommentar. Er dette godt nok? .

Aktiv læring for multifunksjonshemmede

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 25. januar 2014 05:06

"Kvaliteten på spesialundervisningen i norsk skole er svært varierende, og for multifunksjonshemmede barn er kvaliteten enda mer varierende. Multifunksjonshemmede barn er barn som lærer svært langsomt. Spesialpedagogene har ikke oppdatert kunnskap om hvordan barn som lærer svært langsomt skal undervises. Små barn på under 4 års utvikling kan ikke undervises eller trenes gjennom ulike former for ytre styring. Små barn lærer gjennom egen aktivitet, slik lærer også disse barna. Resultatet av denne manglende kunnskapen er en undervisning som til dels kan være skadelig," mener Elin Kristiansen. 

Og hun skriver: "Les om hvordan min datter Yngvild etter hvert har fått en god undervisning. Dessverre har ikke barnehage og skole vært direkte behjelpelig de første årene, slik at det er mye som er tapt. Disse artiklene er skrevet for at andre foreldre og barn skal slippe å kaste bort unødig mye tid på å skjønne hva som er galt med den pedagogikken som bedrives, og siden bruke tid og krefter for å overbevise skole/barnehage og pedagoger om hvordan undervisningen skal være.

Mitt håp er at foreldrene, og evt. gode krefter i skolen, kan se hva som skjer og at de kan bidra til å endre skolesystemet slik at ikke undervisningen skal bli tilfeldig og personavhengig.  Skolemyndighetene og andre myndigheter er lite opptatt av utbytte av opplæringen for disse barna, og derfor er det foreldrene som må forandre systemet. Dette sier også professor i spesialpedagogikk Kjell Skogen i en artikkel i Aftenposten," skriver Elin Kristiansen.

Hva er andres erfaringer og synspunkter? Skriv gjerne innspill i kommentarfeltet.

Klokt TT-vedtak

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 11. januar 2014 04:58

På mitt initiativ fattet et enstemmig bystyret før jul et klokt vedtak vedrørerende Transporttjenesten for funksjonshemmede:

«Byrådet bes i forbindelse med ny forskrift for TT-tjenesten komme med forslag til hvordan en bedre kan legge til rette for å kunne bruke TT-tjenesten mellom Oslo og de nærmeste nabokommunene i Akershus. I påvente av en slik sak gis bydelene i særskilte tilfeller adgang til helt unntaksvis å praktisere dette der sterke helse- eller sosialmessige grunner tilsier dette.»

Årsaken til dette er naturligvis at kommunegrensa ikke er en naturlig grense for å besøke venner, eller delta i fritidsaktiviter eller kulturtilbud. Og i påvente av at vi mer permanent får på plass en endelig løsning kan altså bydelene praktisere nåværende regler noe fleksibelt der sterke helse- eller sosialmessige grunner tilsier det.

Jeg er fornøyd med at bystyreflertallet etterhvert snudde, og at dette enstemmig ble vedtatt.

TT-konkurranseutsetting gir dårligere skoletilbud

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert onsdag 08. januar 2014 04:16

Kontaktlæren for elevene til en tilrettelagt klasse for psykisk og fysisk utviklingshemmede av forskjellig karakter sendte i går kveld denne beskjeden til foreldrene:

"Nå er jeg rimelig sint og frustrert etter å ha fått beskjed om at den planlagte turen på fredag må avlyses. Vi hadde som sagt tenkt til å kjøre rundt for å se hvor elevene bor, i forbindelse med temaperioden "Min fremtid". Det skulle ikke være alle, men 5 elever skulle være med. Dette blir for komplisert for Samres å få til siden det vil oppta to biler litt for lenge. Vi fikk også beskjed om at når vi skal reise på tur så må skolen stille med egen buss for at våre elever som er avhengig av rullestol skal få komme seg ut. Dette er info fra Velferdsetaten, men medfører ikke riktighet da elevene kan velge å bruke TT-kortet sitt og egenandel på slike skoleturer. Vi reiser jo tross alt på kinoturer og andre turer året rundt uten å ha gått til innkjøp av egen buss på avdelingen!!?

Det skulle gå ut infoskriv på onsdag om turen og elevene har gledet seg. Jeg fikk beskjed av Samres om at dette er veldig leit og at selv om det evt er sjåfører som er ledige, så kan ikke Samres' statistikk eller system få til dette. Vi har virkelig argumentert og kjempa for å få det til, men her er det bom stopp. Det er på grensen/over grensen for hva vi mener er diskriminering av en gruppe elever. 1,5 timer i taxi for elevene ble for lang tur å ordne, og det faktum at vi skal såpass langt omkring. Jeg mener det burde vært mulig å få til med litt smidighet. Vi opplever dessverre at det er mye vanskeligere å booke turer etter at Samres har ansvaret. Tidligere kunne vi ta direkte kontakt med sjåfører som kjente oss og dermed få til smidige løsninger som fungerte godt for alle parter.

Beklager at dette går ut over deres barn, men vi kommer ikke til å slippe denne saken så lett. Hvis det virkelig ikke går an å få til denne turen, så må vi reise på en kortere tur som er mulig å få til for Samres. Det er kjedelig for alle at dette selskapet stikker kjepper i hjula for oss istedenfor å være med på å tilrettelegge. Vi forsøker i hvert fall å få til et alternativ, så får vi se."

Anbud og konkurranse skal sikre kvalitet og kostnadseffektivitet, sier bystyreflertallet. For TT-tjenesten er konsekvensen en kvalitativt dårligere skolehverdag for dem som mer enn noen andre trenger særskilt tilretteleggelse og kvalitet.

Les mer nedenfor.

Formidling av tekniske hjelpemidler: Hvordan fungerer det?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert søndag 29. desember 2013 05:17

I 2008 vedtok bystyret at "Ansvaret for hjelpemiddeltekniske tjenester overføres fra 31.12.2009 fra bydelene til en byomfattende hjelpemiddelteknisk pool som administreres av bydelsdirektør i Bydel Bjerke."

Målet for endringen ble formulert slik fra Byrådets side: "Byrådet vil tilrettelegge for at personer som har behov for hjelpemidler skal kunne få dette på en enklere og raskere måte enn før. Byrådet forventer at de foreslåtte endringene vil føre til økt brukertilfredshet, mer effektive arbeidsprosesser og et nært og godt samspill mellom NAV hjelpemiddelformidling i Oslo og Oslo kommune, til beste for brukerne. Dette forventes å gi positive ringvirkninger for rehabiliterings-, pleie- og omsorgstjenestene i kommunen.

Fordelene for brukerne vil blant annet være:

- Det blir ett primært kontaktpunkt for alle som har behov knyttet til tekniske hjelpemidler, og det blir enklere for brukerne å få tilgang til personer med kompetanse om hjelpemiddelformidling både i kommunen/bydelene og hos NAV. Det legges til rette for raskere utlevering av folketrygdfinansierte hjelpemidler

- Det legges opp til en organisering av hjelpemiddeltekniske tjenester som gjør tjenesten mindre sårbar, mer effektiv og bedre i stand til å utføre kvalitativt godt arbeid som følge av bedre muligheter for å opparbeide kompetanse."

Jeg fikk foran bystyrebehandlingen dengang mange bekymrede henvendelser, stemte i mot forslaget og ønsket at altmuligmanntjenesten og denne delen av bistand med tekniske hjelpemidler fortsatt skulle ligge på bydel. Men det borgerlige bystyreflertallet ville det annerledes.

Men hvordan har det gått? Hva er erfaringene? Jeg har bedt Byrådet overfor bystyret besvare følgende spørsmål: "Hva er erfaringene 4 år senere, sett fra henholdsvis bydel og brukerorganisasjonene?" Og på samme måte spør jeg mine besøkende her på bloggen: Hva er deres erfaringer?

TT: Byrådet erkjenner at klagebehandling tar for lang tid

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert torsdag 05. desember 2013 05:05

I snitt er det nå 3 måneders saksbehandlingstid dersom du klager på en avgjørelse vedrørende TT-tjenesten. Er du uheldig og bor i "gal" bydel, kan det ta opp til nesten 7 måneder. Rettsikkerheten for TT-brukerne er alvorlig truet, og dette er selvsagt helt uakseptabelt.

Som svar på spørsmål fra meg gir Byrådet i et notat til bystyrets samferdsels- og miljøkomite en oversikt over situasjonen, og konkluderer: "Jeg er (...) enig i at saksbehandlingstiden er for lang. Det er så vel i brukernes som kommunens egen interesse at behandlingstiden kommer på et tilfredsstillende nivå. Velferdsetaten har opplyst til byrådsavdelingen at saker om tilleggsreiser blir prioritert, og dermed er det en reell mulighet for å få overprøvd klager på tilleggsreiser. For øvrig har etaten satt inn en ekstra innsats i TT-saker fordi saksmengden er økende."

Vi får la bydelene og Velferdsetaten få noen uker på seg til å rette opp, men vedvarer dette vil jeg gjerne at berørte tar kontakt med meg.

Boliger for funksjonshemmede: For store, og ikke-integrerende?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 16. november 2013 01:53

I utredningen for Oslo kommunes boligbehovsplan for perioden 2013 - 2016 heter det at det totalt er ca. 800 utviklingshemmede som i denne perioden har behov for egen bolig. Brukerorganisasjonene mener selv at det reelle tall er at så mange som 1500 funksjonshemmede pr i dag venter på sin egen bolig. Kommunen mottar ifølge Helsedirektoratet i dag rammetilskudd for 1355 utviklingshemmede over 16 år.

Brukerorganisasjonene er bekymret når det i øyeblikket er under planlegging 124 boliger for funksjonshemmede er under planlegging, fordelt på ni steder. Det blir 13 – 14 personer på samme sted, og minst dobbelt så mange som er anbefalingene basert på erfaring og forskning.

Forskning (Kittelsaa og Tøssebro, 2011) viser bl.a. at små bofellesskap (mindre enn åtte) gir bedre boforhold, bedre personlige relasjoner, gir større muligheter for individuelle tjenester, gir bedre forhold for ansatte og glir bedre inn i nærmiljøet. Store bofellesskap kommer dårligere ut på alle områder og funnene viser at pårørende ikke ønsker store bofellesskap, heller ikke pårørende til de som bor slik, - når de gis reelle valgmuligheter.

Mange psykisk utviklingshemmede kan, som andre funksjonshemmede, opplagt profitere på å bo i bofelleskap, men å bygge opp store institusjonspregede tilbud som til 13- 14 personer mener jeg er svært uheldig og undergraver tenkningen om normalsering og integrering. Men kanskje andre ser annerledes på dette?

Er det en reell klagemulighet på avslag på tilleggsreiser på TT?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert søndag 10. november 2013 01:12

Rett til å få overprøvd forvaltningens vedtak gjennom en second opionion er viktig i et rettssikkerhetsperspektiv. Bl.a. derfor har kommunen etablert klageordninger på bynivå. For vedtak som fattes lokalt i den respektive bydel kan en gjennom dette også bidra til at det ikke etableres en urimelig forskjellsbehandling mellom bydelene.

En slik tjeneste er TT-tjenesten, hvor det kan klages både på avslag på søknad om TT-kort og avslag på søknad om tilleggsreiser. Både den faste kvote og tildelte tilleggsreiser følger der kalenderåret.

Det fortelles meg at bydeler nå har opptil 12 ukers behandlingstid på TT-søknader. I den utstrekning dette gjelder søknad på tilleggsreiser vil søknaden i praksis - ved at den ikke blir behandlet i år - innebære avslag.

Det fortelles også at Klagenemnda for transportsaker for forflytningshemmede i Oslo har svært lang saksbehandlingstid. I det klage skal framsendes til bostedsbydel, og deretter videresendes sentral klagenemnd, blir det saksbehandlingstid begge steder. Det er vel de facto grunn til å anta at det derfor ikke er en reell mulighet for å få overprøvd klager på tilleggsreiser framsatt etter, kanskje, 1. juli.

Jeg har derfor sendt fram følgende spørsmål Byrådet skriftlig skal besvare overfor bystyret:

1. Det bes foretatt en kjapp opptelling pr. dato på de saker som p.t. ligger til behandling i Klagenemnda for transportsaker for forflytningshemmede i Oslo, for å sette opp en oversikt over når klagen er datert fra klagers side, oppsummert uke for uke. Dette for å synliggjøre saksbehandlingstid.

2. Denne situasjonen har vedvart over flere år, og jeg spør derfor: Hvilke tiltak vil Byrådet sette inn for å få til en dramatisk bedring av situasjonen?