Funksjonshemmede
NAV: Krevende for den med hjelpebehov
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Funksjonshemmede
- Publisert tirsdag 13. mai 2008 17:39
Aetats lokale beslutning om nekting av yrkesrettet attføring ble anket gjennom alle instanser, som sto på sitt. Til slutt havnet saken i Trygderetten, som ved kjennelse 21. desember i fjor - 2 år etter at anken ble fremmet - ga Arne fullt medhold, og tilkjente ham attføringspenger for skoleåret 2005/2006.
Men så skulle en jo tro at saken var løst, og at NAV (som det nå heter) var ydmyk, beklaget det hele og ga Arne den den oppfølging og støtte som han med rette burde forvente. Men neida. Som foreldrene skriver i en mail til meg:
"NAV er sikkert en fin reform, men at saksbehandlingstiden skal være så lang som i vår sak (flere år) kan umulig være i henhold til målsetningene. Saken startet i august 2005 og har nå tatt 2 år og 8 måneder uten at saken er ferdig.
21. desember 2007 konkluderte Trygderetten med at det vedtak som Aetat fattet i august 2005 var feil. Vår sønn fikk fullt medhold i sin sak. Vi trodde at saken da skulle effektueres raskt av NAV. Vi har jo ventet lenge nok. Det hører jo med til historien at NAV klarte å rote bort saken i ett år før vi etterlyste en status på behandlingen i Trygderetten, og det ble oppdaget at saken faktisk ikke var blitt sendt dit. I slutten av januar i år kontaktet vi det lokale NAV Arbeidskontor som svarte at de ikke kunne forholde seg til saken før de hadde mottatt sakspapirene fra NAV Klage- og ankeinstansen i Kristiansand. 7. mars tillot vi oss derfor å oversende papirene fra Trygderetten selv til det lokale NAV-kontor. Til dags dato har vi ikke mottatt noe svar fra NAV.
Hva gjør man så, når selv ikke et vedtak i Trygderetten følges opp av NAV? Hvor skal man henvende seg når NAV ikke responderer i henhold til regler for offentlig saksbehandling og svarfrister?
Må vi gå til media for å få fokus på denne saken?
Vi bare spør."
Man skal sannelig være rimelig ressurssterk for å få den nødvendige støtte og hjelp fra det offentlige hjelpeapparat.
Og denne familie har sannelig fått sitt. Det vet jeg, for Arnes yngres søster har også strevd med å få tilstrekkelig bistand såvel fra skolemyndigheter, bydel og psykiatrien.
Jeg har 2 ganger gitt topplederen for NAV i Oslo - Torild Lien Utvik - mulighet til å gripe inn i saken. Først ved mail av 7. mai 2007, hvor NAV gjennom dette fikk mulighet til å rette opp saksbehandlingsfeilene før Trygderetten måtte behandle saken. Den mulighet ble ikke benyttet.
Nå har jeg påny - mail 27. april - bedt NAV-direktøren om å gi Arne og familien en anstendig behandling og oppfølging.
Det er uakseptabelt at det omtrent skal være en heldagsbeskjeftigelse for hjelpetrengende å følge opp og purre den offentlige forvaltning, en forvaltning som er etablert for å bistå og støtte opp under personer som trenger bistand. I anstendighetens navn bør en jo besvare brev, og med litt service kunne en offentlig saksbehandler til og med fulgt opp med en telefon. Eller?
Kommentarer
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.