Funksjonshemmede

NAV: Krevende for den med hjelpebehov

NAV: Krevende for den med hjelpebehovSaken om Arne er en historie om en 25 år gammel gutt som nekter å akseptere at det offentlige hjelpeapparat ikke har tro på hans evner, ståpåvilje og muligheter til å klare å skaffe seg utdanning. Han har en funksjonshemning i form av en liten hjerneskade og en ADD-diagnose. Han har hatt en vanskelig oppvekst og sliter med sosial angst. Arne var inkludert i et handlingsprogram med Aetat under yrkesrettet attføring som skulle støtte hans utdannelse. Imidlertid ble han og Aetats saksbehandler uenige om et skolevalg med den følge at han fra den ene dag til den andre ble fratatt sin støtte til yrkesrettet attføring høsten 2005. Aetat hadde ikke tro på at han ville klare å ta den utdannelsen som han ønsket å påbegynne. På tross av at Aetat slo hånda av ham, og nektet ham yrkesrettet attføring, har han nå klart utdanningen.


Aetats lokale beslutning om nekting av yrkesrettet attføring ble anket gjennom alle instanser, som sto på sitt. Til slutt havnet saken i Trygderetten, som ved kjennelse 21. desember i fjor - 2 år etter at anken ble fremmet - ga Arne fullt medhold, og tilkjente ham attføringspenger for skoleåret 2005/2006.

Men så skulle en jo tro at saken var løst, og at NAV (som det nå heter) var ydmyk, beklaget det hele og ga Arne den den oppfølging og støtte som han med rette burde forvente. Men neida. Som foreldrene skriver i en mail til meg:

"NAV er sikkert en fin reform, men at saksbehandlingstiden skal være så lang som i vår sak (flere år) kan umulig være i henhold til målsetningene. Saken startet i august 2005 og har nå tatt 2 år og 8 måneder uten at saken er ferdig. 

21. desember 2007 konkluderte Trygderetten med at det vedtak som Aetat fattet i august 2005 var feil. Vår sønn fikk fullt medhold i sin sak. Vi trodde at saken da skulle effektueres raskt av NAV. Vi har jo ventet lenge nok. Det hører jo med til historien at NAV klarte å rote bort saken i ett år før vi etterlyste en status på behandlingen i Trygderetten, og det ble oppdaget at saken faktisk ikke var blitt sendt dit. I slutten av januar i år kontaktet vi det lokale NAV Arbeidskontor som svarte at de ikke kunne forholde seg til saken før de hadde mottatt sakspapirene fra NAV Klage- og ankeinstansen i Kristiansand. 7. mars tillot vi oss derfor å oversende papirene fra Trygderetten selv til det lokale NAV-kontor. Til dags dato har vi ikke mottatt noe svar fra NAV. 

Hva gjør man så, når selv ikke et vedtak i Trygderetten følges opp av NAV? Hvor skal man henvende seg når NAV ikke responderer i henhold til regler for offentlig saksbehandling og svarfrister?  

Må vi gå til media for å få fokus på denne saken? 

Vi bare spør."

Man skal sannelig være rimelig ressurssterk for å få den nødvendige støtte og hjelp fra det offentlige hjelpeapparat.
Og denne familie har sannelig fått sitt. Det vet jeg, for Arnes yngres søster har også strevd med å få tilstrekkelig bistand såvel fra skolemyndigheter, bydel og psykiatrien.

Jeg har 2 ganger gitt topplederen for NAV i Oslo - Torild Lien Utvik - mulighet til å gripe inn i saken. Først ved mail av 7. mai 2007, hvor NAV gjennom dette fikk mulighet til å rette opp saksbehandlingsfeilene før Trygderetten måtte behandle saken. Den mulighet ble ikke benyttet.

Nå har jeg påny - mail 27. april - bedt NAV-direktøren om å gi Arne og familien en anstendig behandling og oppfølging.
Det er uakseptabelt at det omtrent skal være en heldagsbeskjeftigelse for hjelpetrengende å følge opp og purre den offentlige forvaltning, en forvaltning som er etablert for å bistå og støtte opp under personer som trenger bistand. I anstendighetens navn bør en jo besvare brev, og med litt service kunne en offentlig saksbehandler til og med fulgt opp med en telefon. Eller?

Kommentarer   

#1 Aziza 30-01-2010 18:19
Det er fælt å lese om slike saker. Det værste er at det er MANGE som har opplevd lignende behandling fra vårt såkalte "hjelpeapparat" . Etter 20 år inn og ut av hjelpeapparatet vet jeg hva de er, og all ære til de som orker å jobbe i organisasjoner for å forbedre systemet. De trenger en styrke og utholdenhet som bare FJELL har. Siden det ikke er sivilisert eller akseptert å si hva jeg mener om hele systemet sier jeg det sånn: dere kan brenne i helvete! Stå på dere som blir tråkka på! Ingen fortjener eller er BERETTIGA til den umenneskelige behandlinga mange får. Klag til alle instanser og gi dem hodepina de fortjener. Hva har DU gjort annet enn å be om hjelpa LOVENE hevder du har krav på...

You have no rights to post comments