Funksjonshemmede

Bystyreflertallet sviktet de med nedsatt funksjonsevne

Bystyreflertallet sviktet de med nedsatt funksjonsevneBystyreflertallet svikter når det gjelder målsettingen om også å gi personer med nedsatt funksjonsevne en plass hos Oslo kommune som arbeidsgiver. Jeg foreslo for bystyret en målsetting om at 5 % av alle nytilsatte skal være personer med nedsatt funksjonsevne (og fikk støtte fra Ap. og Rødt), men det borgerlige bystyreflertallet (Høyre, Fr.P, Venstre og Kristelig Folkeparti) mente det holdt med en passe diffuse og uforpliktende formulering om "å tilsette langt flere med nedsatt funksjonsevne.


Oslo bystyre 17. desember 2008
Ivar Johansen, SV

Sak 465 Nytilsatte med nedsatt funksjonsevne i Oslo kommune

Med god grunn, ordfører, er ”Rådet for funksjonshemmede” utålmodig. Kommunen har svært dårlige resultater å vise til når det gjelder å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne rekrutteres til, og kan bli værende i stillinger i kommunen.

I 1987 la det daværende byrådet fram en bystyremelding som het ”målstyring i kommunen”

Der gir kommunens organisasjon følgende beskjed på hva som kjennetegner gode målformuleringer:

• Spesifiserte slik at de lett forstås av de som er ansvarlige for målene.
• Målbare slik at de kan evalueres eller kvantifiseres.
• Oppnåelige slik at målene skal representere en utfordring og motivasjonsfaktor.
• Aksepterbare slik at organisasjonen lar seg trekke med mot målene.

På nasjonalt nivå foreligger entydige måltall når det gjelder et inkluderende arbeidsliv, og sørge for at personer med nedsatt funksjonsevne sikres arbeid:

• Redusere antall personer som går fra arbeid til passive ytelser. Andelen langtidssykemeldte som kommer tilbake til arbeid skal være over 70 prosent. 
• Øke andelen langtidssykmeldte som starter opp yrkesrettet attføring i sykmeldingsperioden til minst 2,0 prosent.
• Øke andelen med redusert funksjonsevne som går fra en trygdeytelse og over til arbeid til 45 prosent.

Dette er ambisiøse mål. Men så bør da også det å sikre at de som står i utkanten av arbeidsmarkedet tilbake til arbeid ha svært høy prioritet. Da bør man sette seg ambisiøse mål så man har noe å strekke seg etter. Men det er de nasjonale målene.

Når vi leser den byrådssaken vi her behandler, og særlig protokollen for den lokale IA-avtalen som følger som vedlegg, er det tydelig at byrådet mener Oslo kommune på overordnet bynivå ikke skal ha et eneste måltall. I alle fall ikke målformuleringer slik kommunens eget målstyringsarbeid forutsetter at mål skal formuleres; som spesifiserte og målbare. 

Flertallet i finanskomiteen, Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, mener det er helt greit at vi fortsetter som før, uten målformuleringer som er etterprøvbare. De mener at det er passe diffust med en målformulering om ”å tilsette langt flere med nedsatt funksjonsevne”. Men hva betyr dett? Byrådet har jo ikke kunnet angi et eneste tall for hva som er nåsituasjonen. Da blir det uforpliktende preik å snakke om at vi skal ansatte langt flere i framtida.

Oslo kommune kan ikke være en sinke i dette arbeidet. Vi kan ikke være mindre ambisiøse enn Staten. SV har derfor i finanskomiteen fremmet et helt presist mål: 5 % av alle nytilsatte skal være personer med nedsatt funksjonsevne, og samtidig har vi noen konkrete anvisninger på hvordan vi kan sikre at dette mål kan nås. Hemmelige mål er vanskelig etterprøvbare.

Den borgerlige flokken her i bystyret sier som i juleklassikeren ”Hovmesteren og grevinnen”. Vi gjør det på samme måte som i fjor - og alle år.
 

You have no rights to post comments