Funksjonshemmede

Oslo kommune som arbeidsplass for synshemmede

Oslo kommune som arbeidsplass for synshemmede Synshemmede Akademikeres Forening utfordret Oslo kommune på tiltak for rekruttere og inkludere funksjonshemmede arbeidstakere, og på dette grunnlag ba jeg byrådet avklare følgende: Hvilke tiltak/endringer av rutiner og regelverk mener Byrådet er aktuelle for å sikre ivaretakelse av aktivitetsplikten som følger av den nye diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 3?
Oslo kommunes bruk av terminalservere utestenger synshemmedes IKT-tilgang. Er Byrådet enig i målet om universelle IKT-løsninger, og vil Byrådet i så fall implementere de mål/tiltak som foreningen anbefaler?

Nå foreligger Byrådets svar, og sant og si er dette mange ord, men er det noe mer enn det minimum loven uansett krever? Les byrådets svar under, og skriv gjerne egne synspunkter og innspill i kommentarfeltet.


Les Synshemmedes Akademikeres Forening sine innspill til Oslo kommune
og her byrådets svar:


OSLO KOMMUNES TILTAK FOR Å REKRUTTERE OG INKLUDERE
FUNKSJONSHEMMEDE ARBEIDSTAKERE

Det vises til brev datert 16.02.2009 fra Ivar Johansen SV som på grunnlag av vedlagte notat fra Synshemmede Akademikeres Forening stiller følgende spørsmål til byrådet å besvare overfor bystyret:

1. Hvilke tiltak/endringer av rutiner og regelverk mener Byrådet er aktuelle for å sikre ivaretakelse av aktivitetsplikten som følger av den nye diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 3?

2. Synshemmede Akademikeres Forening er opptatt av at kommunens IKT-løsninger skal være universelle. I notatet foreslår foreningen 4 tiltak som bør på plass for å ivareta dette. Er Byrådet enig i målet om universelle IKT-løsninger, og vil Byrådet i så fall implementere de mål/tiltak som foreningen anbefaler?

3. Er Byrådet enig i at ”publikumsfrie soner” kan innebære diskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelse, og er det evt aktuelt å foreta endringer/tiltak her?

4. Hvilke synspunkter har Byrådet på de øvrige synspunkter/innspill fra foreningen?

Spørsmål 1

Byråd og bystyret har allerede behandlet flere saker for å sikre at Oslo kommune skal være en inkluderende arbeidsplass. Jeg vil blant annet vise til bystyrets behandling av sak 139/08, Evaluering og videreføring av Oslo kommunes handlingsplan for mennesker med funksjonshemminger. Bystyret bad gjennom sin behandling av denne saken om at byrådet skulle legge frem en revidert og videreført handlingsplan for mennesker med funksjonshemminger.

Byrådet fulgte opp dette gjennom byrådssak 6/09. Det fremgår av denne saken at det er byrådets syn at realiseringen av de målformuleringer og retninger som planen angir, må skje i kommunens enkelte virksomheter. Hver virksomhet må utarbeide konkrete tiltak i egne handlingsplaner
tilpasset den enkelte virksomhet. Disse må være forankret i de prioriterte satsningsområder som fremgår av de overnevnte saker.

Ved årsskiftet inntrådte en plikt til å rapportere aktiviteter i forhold til den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Innarbeidingen av slik rapportering vil fremover skje i byrådets årsberetninger. Kommunens virksomheter blir pålagt en årlig rapportering på mål og aktiviteter i
følge loven.
 
Jeg vil endelig peke på at Barne- og likestillingsdepartementet er i ferd med å utarbeide en veileder til aktivitets- og rapporteringsplikten i loven. Denne veilederen vil bli viktig for virksomhetene i deres arbeid med aktiviteter i forhold til loven.

Spørsmål 2

Byrådet deler målsetting om at Oslo kommunes publikumsrettede IKT-løsninger skal være tilgjengelig for alle og at ansatte funksjonshemmede skal kunne benytte IKT-arbeidsverktøy som andre. Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven understreker dette. Jeg ser det som naturlig å innlemme krav til universell utforming i kommunens rammeverk på IKT-området. De konkrete og mer tekniske problemstillingene vil bli vurdert nærmere i det videre arbeidet. Jeg vil imidlertid peke på at jeg er oppmerksom på problemstillingen knyttet til de to store forestående IKT-anskaffelsene med nytt HR-system og nytt e-postsystem

Spørsmål 3

Såkalte ”publikumsfrie soner” benyttes av enkelte virksomheter i den fysiske utformingen av tjenestesteder. Etter mitt syn må virksomhetene i Oslo kommune ha stor frihet til å utforme hvordan tjenestestedene rent fysisk skal utformes ut fra praktiske og lokale behov og ønsker. Den lokale friheten vil imidlertid blant annet være begrenset av Oslo kommunes målsetting og tilgjengelighet og diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 12. Denne bestemmelsen sier at arbeidsgiver skal foreta en rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at en arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne kan få eller beholde arbeid. Av bestemmelsen fremgår imidlertid at plikten til å tilrettelegge ikke omfatter
tilrettelegging som inneholder en uforholdsmessig byrde.

For arbeidstakere som har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende skal arbeidsgiver så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få passende arbeid. For tjenestesteder som har publikumsfrie soner, vil det være en vurdering fra arbeidsgiver om tilrettelegging for synshemmede arbeidstakere på to arbeidsplasser vil medføre en uforholdsmessig byrde.

Jeg kan ikke se at det utover det overstående bør utarbeides ytterligere skranker for fysisk utforming av de enkelte tjenestesteder.

Spørsmål 4

Jeg deler det jeg oppfatter som foreningens hovedanliggende; nemlig

1. å sikre at ansatte med nedsatt funksjonsevne får tilrettelagt arbeidssituasjonen slik at de forblir i arbeidslivet.

2. å sikre at arbeidstakere som har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende skal kunne bli værende i arbeidslivet

Etter mitt syn er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet for Oslo kommune avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Alle virksomheter i Oslo kommune er IA-arbeidsplasser. For å legge til rette for at flere personer som står utenfor arbeidslivet eller er ansatt i stillinger som de på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke lenger klarer å være i, vil jeg søke å opprette flere IAplasser i Oslo kommune. Et av målene i IA-avtalen, overordnet delmål 2 i avtalen mellom partene i Oslo kommune, sier at det skal ansettes flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne.

Som følge av bystyret behandlet i sak 465 17.12.2008 Nytilsatte med nedsatt funksjonsevne i Oslo kommune skal virksomhetene i Oslo kommune gjennomføre ulike tiltak.
 
• Virksomhetene skal sette seg aktivitetsmål for sitt oppfølgings- og tilretteleggingsarbeid for sine arbeidstakere med redusert arbeidsevne for å forebygge overgang fra arbeid til uføreytelser.

• Virksomhetene skal samarbeide med Arbeids- og velferdsetaten og sette aktivitetsmål i forhold til hvordan de sammen kan stille sin IA-kompetanse og sine muligheter til disposisjon for IA-plasser (opplærings- og arbeidstreningsplasser) for personer som ikke har et arbeidsforhold.

Rapportering på IA-avtalens målformuleringer og måloppnåelse skal skje i virksomhetene årsberetninger. Gjennomgang av årsberetningene viser imidlertid at virksomhetene ennå ikke har fått helt på plass delmål 2. Jeg oversender derfor resultatet av rapporteringen til de respektive byrådsavdelingene for oppfølging mot sine underliggende virksomheter.

Med vennlig hilsen

Stian Berger Røsland