Funksjonshemmede

Funksjonshemmede er kvalifisert arbeidskraft

Funksjonshemmede er kvalifisert arbeidskraftDet blir galt når byrådet henviser til ulike attførings-, og rehabiliteringsstiltak når sysselsetting av funksjonshemmede skal drøftes. Derved opprettholdes en oppfatning av at funksjonshemmede som gruppe leverer dårligere enn andre. At det finnes funksjonshemmede som trenger en håndsrekning for å komme inn i arbeidsmarkedet, er åpenbart. Men å gå ut fra at dette gjelder alle funksjonshemmede, vil være å underkjenne funksjonshemmede som en nyansert gruppe. Vi vil løfte frem funksjonshemmede som kvalifisert arbeidskraft, understreker Synshemmede Akademikeres Forening som en reaksjon på et notat byråd Stian Berger Røsland har sendt fram til bystyrets finanskomite på bakgrunn av spørsmål fra meg.



KOMMENTARER TIL NOTAT FRA FINANSBYRÅDEN VEDRØRENDE OSLO KOMMUNES SYSSELSETTINGSPOLITIKK OVERFOR FUNKSJONSHEMMEDE
 
Synshemmede Akademikeres Forening v/Arbeidsmarkedspolitisk utvalg viser til svar fra Byrådet på ditt innspill vedrørende kommunens politikk overfor funksjonshemmede arbeidstakere og arbeidssøkere, som vi fikk formidlet fra deg 22. mai 2009. Vi har nå hatt saken oppe til drøfting i utvalget, og vi har følgende kommentarer/reaksjoner vi vil formidle til byrådens notat.

Aktivitetsplikt

En bevisst bruk av aktivitetsplikten jemlet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er etter vår mening det beste sysselsettingspolitiske virkemidlet kommunen kan ta i bruk for å sikre funksjonshemmede like muligheter i arbeidslivet. Av byrådens svarbrev framgår det at de enkelte etatene skal følge opp den lovpålagte aktivitetsplikten ved å utarbeide rutiner for å melde tilbake til finansbyråden. Disse rutinene skulle utarbeides når veilederen fra BLD forelå. Nå er veilederen fra departementet publisert, og vi vil komme med følgende innspill til hvilke momenter vi mener etatene bør vektlegge når de skal utarbeide disse rutinene.

Vi har i tidligere korrespondanse påpekt at vi oppfatter kommunens sysselsettingspolitikk overfor funksjonshemmede, som uegnet til å ivareta funksjonshemmedes interesser på det ordinære arbeidsmarkedet. Hvis kommunens etater tillates å ivareta sin aktivitetsplikt ved bare å gjennomføre tiltak i tråd med de tiltakene kommunen selv skisserer for å inkludere funksjonshemmede i arbeidsstyrken vil Oslo kommune etter vår mening ikke ivareta aktivitetsplikten overfor funksjonshemmede arbeidssøkere og arbeidstakere på en tilfredsstillende måte.

Skal kommunen gjennom aktivitetsplikten bidra til å sikre funksjonshemmedes stilling som likeverdige arbeidstakere og arbeidssøkere må de tiltakene som treffes for å oppfylle plikten også tuftes på en forståelse av funksjonshemmede som en diskriminert gruppe på arbeidsmarkedet. De må derfor omfatte tiltak som bygger på den samme mangfoldstenkningen som legges til grunn i sysselsettingspolitikken rettet mot etniske minoriteter. Vi vil derfor hevde at tiltak i tråd med de forslagene vi fremmer nedenfor er gode eksempler på hvordan kommunen i praksis bør utforme sine rutiner når de skal utforme tiltak for å i ivareta sine forpliktelser på en måte som møter kravene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven på en fyllestgjørende måte.   
 
Universell utforming ved anskaffelser innen IKT

Vi er svært tilfredse med at Byrådet erkjenner og vil legge opp til prinsippet om universell utforming ved anskaffelser innen IKT. Dette er en god intensjon som vi mener trenger oppfølging for å få til en betryggende implementering. Fra Byrådet ønsker vi derfor å se rundskriv eller annen forpliktende instruks om hvordan krav til universell utforming hjemlet i Lov om offentlige anskaffelser, skal ivaretas ved alle sider av, og hele prosessen rundt IKT-anskaffelser.

Publikumsfrie soner


Mange typer funksjonsnedsettelser avstedkommer behov for spesielt tilrettelagte arbeidsstasjoner. I praksis kan publikumsfrie soner tenkes å være kun én av flere slag kontormiljøorganisering som vil føre til krav om utførelse av arbeidsoppgaver fra annen arbeidsstasjon enn den individuelt tilpassede. Vi registrerer at Byrådet ikke ønsker å legge bånd på virksomhetene hva angår arealplanlegging i denne sammenheng. Vi finner det derfor formålstjenelig å henlede fokus til betydningen av en generelt sett universelt utformet arealplanlegging. Det må altså ikke velges barrierer i form av kontorløsninger som skaper behov for ytterligere særløsninger som eventuelt blir for dyre eller en «uforholdsmessig byrde» å iverksette. Blir ikke dette tatt hensyn til, skapes ytterligere funksjonshemmende barrierer for arbeidstakere med funksjonsnedsettelser: Barrierer som vil gjøre funksjonshemmede mindre attraktive å ansette, idet man under ovennevnte omstendigheter må forholde seg til et større omfang av ressurskrevende særløsninger.

Eksempelvis ved bruk av publikumsfrie soner, må dette i praksis innebære at arbeidsstasjoner i soner med møter mellom ansatte og publikum, også må ha krav om å være universelt utformet for å kunne betjenes av en funksjonshemmet operatør.

I NOU nr. 14, 2009, fremhever Graverutvalget at nytten av individuell tilrettelegging skal veie tyngre enn kostnadene forbundet med dette. Vi viser til denne referansen fordi Byrådet i sitt svar på spørsmålet om individuell tilrettelegging rundt publikumsfrie soner, trekker en grense for plikt til individuell tilrettelegging, nettopp ut fra eventuelt høye kostnader.

Rekruttering av mennesker med funksjonsnedsettelser – krav om å bli tatt med i mangfoldet

Her ser byrådet ikke ut til å ha oppfattet SAF sitt anleggende. Byrådet henviser igjen til ulike attførings-, rehabiliterings-, og attføringstiltak. Vårt poeng er å løfte frem funksjonshemmede som kvalifisert arbeidskraft. Med fokus på at funksjonshemmede skal rehabiliteres og attføres, opprettholdes en oppfatning av at funksjonshemmede som gruppe leverer dårligere enn andre. At det finnes funksjonshemmede som trenger en håndsrekning for å komme inn i arbeidsmarkedet, er åpenbart. Men å gå ut fra at dette gjelder alle funksjonshemmede, vil være å underkjenne funksjonshemmede som en nyansert gruppe. En slik nyansert tilnærming lagt for dagen, ser vi gjennom Oslo kommunes innsats for inkludering av etniske minoriteter i arbeidsstokken: Etniske minoriteter tilkjennes både å være en ressurs og mangfoldsberikende. SAF krever derfor at funksjonshemmede inkluderes i Oslo kommunes mangfoldsstrategi. Dette må komme til uttrykk i kommunens stillingsannonser. Som eksempel til etterfølgelse for Oslo kommune, limer vi nedenfor inn utdrag fra en stillingsannonse fra Utdanningsdirektoratet.

«Det er ledig et vikariat som rådgiver i Avdeling for læreplan fra juli 2009 til juli 2010. (...) Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med minoritetsbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne.».

Vi håper Oslo SV tar med seg våre innspill, og vi vil gjerne ha dine synspunkt på hvordan saken best kan fremmes for politisk behandling i bystyret. Vi stiller gjerne til flere møter hvis det er ønskelig.

Med hilsen

Synshemmede Akademikeres Forening

Magne Bolme
Leder

Kommentarer   

#1 Rune Grimsrud 19-07-2009 20:34
Det b lir feil å legge dette som et problem knyttet til Byrådet i Oslo.
Dette problemet har sitt utspring i den sosialpolitikk som føres og som i dag ledes av vår rød-grønne regjering. Ikke det at den har det fulle ansvar her, mem dette må sees i tilknytning til de problemene som NAV sliter med i dag. Det er for få tiltak som knyttes til ulike grupper funksjonshemmed e, alt kanaliseres til rehabilitering (som er basis for syke mennesker under behandling) eller Attføring (som er å gi folk et nytt arbeid/yrke nå man ikke lenger fungerer i det yrket man har.. pga sykdom, lyte , funksjonshemmin g.).
Man har altså ikke et system i Norge i dag som sørger for at funksjonehemmed e kan få bistand til tilrettelagt utdanning og plasser i arbeidslivet. Der er laget et vell av retningslinjer for hvodan dagens ordning kan brukes på ulike grupper som blant annet funksjonshemmed e , men dette ser ikke ut til å gi annet enn tilfeldig behandling avhengig av hvilket NAV kontor man sogner til.
Jeg menere bestemt at denne ballen hører hjemme hos sittende helses og sosialminister som bør sørge for at vi får et system for alle uavengig av bostedskommune.
#2 Ivar J 19-07-2009 21:52
Til Rune Grimsrud: Men er det noen som har sagt at dette er et særskilt problem knyttet til Byrådet i Oslo da?

Jeg mener at ALLE arbeidsplasser her har et ansvar, offentlige som private. Oslo kommune er av de alle største arbeidsgivere i Oslo, og bør være mer offensive enn i dag.
Det er da ingen grunn til å sitte å vente på NAV ?

Funksjonshemmede sitter på en betydelig kompetanse som kommunen trenger, og så har mange av dem en tilleggskompeta nse som de har fått gjennom sin funksjonshemming.

Jeg har prøvd å få til at kommunen setter måltall på hvor stor andel funksjonshemmed e bør være representert med blant de nyansatte, slik Staten har forsøk på. Men bystyreflertall et vegret seg, og stemte i mot forslaget.
#3 Jon Torp 20-07-2009 21:13
Merete Agerbak-Jensen tar 100% feil når hun tror at Oslo har kommet lengre mht. universell utforming enn London og Chicago. Vi er milevis bak! Les her om hvordan det står til i Chicago: uloba.no/.../Page.aspx?id=5231

You have no rights to post comments