Funksjonshemmede
TT: Transport til avlastning ikke fritidsreiser
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Funksjonshemmede
- Publisert torsdag 06. august 2009 04:31
I Oslo har det vært praksis at transport til avlastning for funksjonshemmede barn regnes som fritidsreiser, og bystyret har vedtatt at funksjonshemmede barn over 7 år kan få innvilget 150 fritidsreiser i året. For familier med barn som er avhengige av spesialtransport kan dette innebære at en stor del av - eller alle - tildelte fritidsreiser brukes opp til transport til og fra avlastning, og at det ikke blir igjen noe til det som fritidsreisene var ment å dekke; besøk til familie og venner, utflukter etc. Dette er helt urimelig. Forholdet er tatt opp med Byrådet og som overfor bydelene nå har understreket at "ved innvilgelse av søknad om avlastning er det naturlig at bydelene samtidig sikrer at det foreligger en transportordning mellom hjem/skole og avlastningstiltaket. Transporten skal ordnes uavhengig av om avlastningen gis i eller utenfor kommunens grense. Det understrekes at tildelte fritidsreiser (TT) ikke skal anvendes til transport knyttet til avlastning. Dette gjelder kjøring for alle (både under og over 18 år) som er på avlastningstiltak. Det er viktig med en enhetlig praktisering av transporten til og fra avlastning og jeg vil understreke dette overfor bydelene."
Da er den saken løst.
Fra en mor til en tungt funksjonshemmet barn fikk jeg denne henvendelsen:
Det hadde vært på sin plass om kommunens tilbudet om fritidsreiser også kunne gjelde også for de barna som har de mest omfattende funksjonshemmingene, men som likevel bor hjemme. Videre ville det være fint om all TT-kjøring mellom hjem og avlastning ble automatisk innvilget. I dag blandes nemlig kjøring for fritidsformål sammen med kjøring fram og tilbake til avlastning. Denne sammenblandingen har følgende konsekvenser for vår familie og andre i vår situasjon: I løpet av året er de 150 såkalte ”fritidsreisene” med TT brukt opp, selv om vi ikke tør å bruke en eneste av disse til fritidsformål. Omfattende arbeid er nødvendig fra vår side for å forsøke å få innvilget kjøring til og fra avlastning resten av året. I den situasjonen har vi ingen garanti for at bydelens bestillerkontor viser et skjønn som innebærer at avlastningskjøringen finansieres. Samtidig har vi ingen reelle fritidsreiser.
Vi hadde en stund fritidstransport for datteren vår, ved at vi kjøpte en bil som kunne ha med rullestol. Til dette fikk vi noe støtte, og dette ble brukt mot oss av kommunen i forbindelse med avlastningstransporten. Vi følte oss tvunget til å selge denne bilen, siden bydelen ellers tvang oss til å betale kostnader på omlag 1000 kroner for kjøring i forbindelse med hver eneste avlastning. Uten rullestoltilpasset bil kan vi i dag ikke ta med datteren vår for eksempel på besøk til besteforeldrene hennes og på andre turer slik vi pleide før. Datteren vår har altså ikke fritidsreiser, samtidig som at vi heller ikke har noe garanti for å få dekket all avlastningstransport.
Det er viktig å poengtere at Oslo kommunes praksis ikke er i samsvar med statlige pålegg. I forskrift til lov om sosiale tjenester m.v. (desember 1992 nr. 915, para. 8-2) går det fram at det ikke kan kreves vederlag for avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. I vårt tilfelle er det ingen tvil om at det dreier seg om et særlig tyngende omsorgsarbeid, siden vår datter verken er i stand til å gå eller spise selv, og hun fungerer på et babynivå. I flere dokumenter fra statlige myndigheter går det klart fram at transport mellom hjem og avlastningssted skal betraktes som del av avlastningstiltaket, for eksempel Rundskriv I-1/94, pkt 4.2.2.b. Dermed skal ikke kommuner kunne pålegge de pårørende å organisere eller dekke utgifter til slik transport. Helsetilsynet har i flere rapporter påpekt at kommuner unnlater å ta med transport til og fra avlastning som en del av tjenestetilbudet, og at dette står i kontrast til myndighetenes krav (se helsetilsynet.no). Fylkesmannen i Oslo og Akershus understreker selv i sitt informasjonsskriv 2/2007 at slike pålegg fra kommuner er lovstridige.
Det jeg primært håper du kan gjøre er å få bystyret med på et vedtak om at all transport til og fra avlastning skal dekkes automatisk (i likhet med skoletransporten) og altså ikke defineres inn som en del av de såkalte ”fritidsreisene”.
Saken ble tatt oppå med byrådet, som skar igjennom, og ga instruksjon til bydelene som understreket:
"Ved innvilgelse av søknad om avlastning er det derfor naturlig at bydelene samtidig sikrer at det foreligger en transportordning mellom hjem/skole og avlastningstiltaket. Transporten skal ordnes uavhengig av om avlastningen gis i eller utenfor kommunens grense.
Det understrekes at tildelte fritidsreiser (TT) ikke skal anvendes til transport knyttet til avlastning. Dette gjelder kjøring for alle (både under og over 18 år) som er på avlastningstiltak. Det er viktig med en enhetlig praktisering av transporten til og fra avlastning og jeg vil understreke dette overfor bydelene."
Til: Samferdsels- og miljøkomiteen
Fra: Byråden for velferd og sosiale tjenester
23. juni 2009
SVAR PÅ SKRIFTLIG SPØRSMÅL FRA REPRESENTANT HEIDI RØMMING (SV) VEDRØRENDE TRANSPORT TIL AVLASTNING FOR HJEMMEDBOENDE
FUNKSJONSHEMMEDE BARN MED BEHOV FOR AVLASTNING
Jeg viser til spørsmål fra bystyrerepresentanten Heidi Rømming (SV) som i brev mottatt 17. juni d.å. skriver følgende:
”Vi er gjort kjent med at transport til avlastning for funksjonshemmede barn regnes som fritidsreiser. Bystyret har vedtatt at funksjonshemmede barn over 7 år kan få innvilget 150 fritidsreiser i året.
For familier med barn som er avhengige av spesialtransport kan dette innebære at en stor del av - eller alle - tildelte fritidsreiser brukes opp til transport til og fra avlastning, og at det ikke blir igjen noe til det som fritidsreisene var ment å dekke; besøk til familie og venner, utflukter etc.
Bystyret har også vedtatt at det kan søkes om tilleggsreiser, men her vises det til at det er svært ulik praksis bydelene imellom, og at noen bydeler ikke innvilger tilleggsreiser utover de ordinære 150 fritidsreisene pr. år.
• Hvilke lover og retningslinjer gjelder for transport til og fra avlastning for barn med behov for spesialtransport? Jeg tenker da både på statlige og kommunale forordninger og forskrifter.
• Hvordan vurder byrådet dagens praksis og Oslo kommunes TT- forskrift når det gjelder kjøring til og fra avlastning for barn under 18? Er forskrift og praksis – etter byrådets oppfatning – i tråd med statlige retningslinjer og lovgiving?”
Svar:
Jeg viser til tidligere spørsmål og svar i forbindelse med transport til og fra avlastingen, senest i notat til bystyrets organer av 28.11.2007.
Etter lov om sosiale tjenester § 4-2 kan det gis avlastning for familier og personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Dersom bydelen har innvilget avlastning etter sosialtjenesteloven kan ikke bydelen kreve egenbetaling etter reglene i forskrift om vederlag for sosiale tjenester. I
følge forskrift til lov om sosiale tjenester § 8 -2 annet ledd, kan det ikke kreves vederlag for avlastningstiltak.
Ved innvilgelse av søknad om avlastning er det derfor naturlig at bydelene samtidig sikrer at det foreligger en transportordning mellom hjem/skole og avlastningstiltaket. Transporten skal ordnes uavhengig av om avlastningen gis i eller utenfor kommunens grense.
Det understrekes at tildelte fritidsreiser (TT) ikke skal anvendes til transport knyttet til avlastning. Dette gjelder kjøring for alle (både under og over 18 år) som er på avlastningstiltak. Det er viktig med en enhetlig praktisering av transporten til og fra avlastning og jeg vil understreke dette
overfor bydelene.
Med vennlig hilsen
Sylvi Listhaug
byråd
Kopi til: Bydel 1 - 15
Kommentarer
Fritidsreiser derimot, er vel ikke en lovpålagt tjeneste- så den praksis som har vært i Oslo må sies å være noe merkelig- en tar en ikke lovpålagt velferdgode (fritidsreiser) og benytter til et lovpålagt tjenesteyting (transport til/fra avlastning) - snodig! Godt at det blir rettet opp i! Jeg vet fra mine mange års tillitsverv i HBF (Handikappede Barns Foreldreforenin g) at i landets mange kommuner syndes det mye mot dette! Svært ofte er det foreldre som må hente og bringe barna til/fra avlastning. Foreldrene vet ikke at det er et kommunalt ansvar, eller de orker ikke ta opp kampen, man må velge sine kamper med omhu! Slik er det bare!
Hva med " den " som ikke sjøl kan kontakte de rette instanser, ei heller forstår det som står å lese om rettigheter ? Den bruker opp TT turene til dette og hint og blir til slutt sittende heime, uten mulighet til å komme seg ut. Frustrert bestemor.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.