Funksjonshemmede
Pasienttransport, diskriminering og sunn fornuft
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Funksjonshemmede
- Publisert onsdag 02. september 2009 03:39
"Jeg har kronisk sykdom som jeg er helt avhengig av at skal følges opp av helsevesenet, og fordi jeg er blind er jeg også avhengig av pasienttransport. Jeg er også enslig mor til en 8 måneder gammel gutt. Da jeg på vanlig måte skulle bestille pasienttransport her om dagen, fikk jeg beskjed om at reglene tilsier at man ikke har lov til å ta med seg barn. Jeg måtte finne barnevakt til sønnen min. Førerhunden som kunne greid å ligge hjemme alene kunne jeg ta med. En ledsager også. Sønnen min går ikke i barnehage, og jeg fullammer ham ennå. Dermed har jeg i praksis to valg: Å ikke følge opp egen helse, eller å presse de som formidler pasienttransporten hver gang til å bryte regelverket og la meg ta med ungen min. Jeg har forsøkt å finne ut av dette, men folk kan bare bekrefte at regelen eksisterer. De kan ikke svare meg på hvorfor jeg ikke skal kunne ta med sønnen min til legen eller sykehuset når jeg må dit selv. Kan du? Og hva gjør jeg den dagen jeg støter på en person i pasienttransportformidlingen som ikke er villig til å bryte reglene?"
Jeg har lest forskriftene for pasienttransporten, og den er så detaljert at den ikke engang åpner for ved en bisetning for en bitteliten mulighet for saksbehandlerne til å gi dispensasjon og mulighet for å utøve alminnelig sunn fornuft der forskriften kolliderer med virkelighetens verden. Jeg skal gripe fatt i saken.
Kommentarer
Pasientransport systemet er noe av det dårligste som har skjedd norsk helsevesen! Ja kansje det spares noen kr, men pasientene taper på alle punkter!
Kaos, venting, forsinkelser, feilbestillinge r, kanskje kommer det èn drosje, kanskje to, kanskje ingen, kanskje kommer de i morgen i stedet...Behand linger man ikke kommer til.
Mennesker behandles som en eneste stor grå masse, den enkeltes helse og behov er det ingen som er opptatt av.
Dette handler om penger, om hvor mye man tror man kan spare.
Og til det har man laget det pengesluket som heter Pasienttranspor t.. Forstå det den som kan!
Siste nytt fra fronten er følgende:
Vi er mange som i en årrekke har følt trygghet ved å kjøre med den samme drosjen når vi skal til behandling, ofte daglig.
Vi får den hjelpen vi trenger, ut og inn av bilen, i trapper, over brøytekanter etc., og vi kommer frem i tide.
"Men nå skal det bli slutt," sier Pasienttranspor t.
(Det samme sa de i fjor, men da snudde de etter oppslag i media)
I dag må man søke Pasienttranspor t om slik luksus som en fast drosje - med legerklæring. Men Pasienttranspor t overprøver leger, og avslagene flommer. Avslag som ikke engang oppfyller Forvaltningslov ens krav til enkeltvedtak!
Man skylder på teknikken og på Oslo Taxi. Tull beegge deler!
Menneskers hverdag settes fullstendig på hodet, og dette er mennesker som har det vanskelig nok fra før.
Behandlere opplever at pasienter kommer gråtende til behandling
etter møte med "systemet", eller ikke kommer i det hele tatt.
Dette er en uverdig behandling av mennesker som bare er mulig fordi dette dreier seg om mennesker som har vanskelig for å stå opp for seg selv, syke mennesker,- pasienter.
De menneskelige omkostningene ved dette systemet er enorme og ofte usynlige. Og ingen virker som de bryr seg.
Dette er skandaløst i seg selv.
Skandaløst er det også - og dette burde ihvertfall noen gripe fatt i - at man ikke engang tar seg bryet med å følge Forvaltningslov en (hvilke andre lover man også ser suverent bort fra, kan man jo bare lure på)
- har Pasienttranspor t i det hele tatt kompetanse til å
overprøve leger?
- har Pasienttranspor t dispensasjon fra å følge
Forvaltningslov en?
Dette er noen - blant mange - forhold som gir grunn til ettertanke.
Elisabeth
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.