Funksjonshemmede

Ansvarsreformen for psykisk utviklingshemnede: Bystyret vil ha brukerundersøkelse

Ansvarsreformen for psykisk utviklingshemnede: Bystyret vil ha brukerundersøkelseJeg har tatt initiativ i bystyret til at Oslo skal skal evaluere statusen for ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede. Bystyret vedtok i går at : "Byrådet bes gjennomføre en brukerundersøkelse i gruppen som er berørt av ansvarsreformen, både brukerne selv og deres pårørende, dessuten personale i bydelene som arbeider med gjennomføring av ansvarsreformen. Hensikten er å få avdekket hvordan de berørte selv opplever gjennomføringen av reformen."

Les mitt innlegg i bystyret under.


Oslo bystyre 23. sept 2009

Ivar Johansen, SV

Sak 262 Privat forslag fra Ivar Johansen (SV) om ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede i Oslo

Ordfører

I slutten av forrige uke fikk jeg en  kort mail fra pårørende til psykisk utviklingshemmede, som jeg vil sitere:

”Jeg kontakter deg ang. en ”stygg” boligsak som er under planlegging i Bydel Sagene. Det dreier seg om samlokalisering av 47 personer med behov for oppfølging. Det åpnes opp for at andre bydeler kan kjøpe seg plass i et 5-etasjers boligkompleks. Denne saken viser at det mer enn noen gang tidligere er påkrevd å få til en evaluering av ansvarsreformen. Kan du ta kontakt for nærmere informasjon; dette var kortversjonen.”

Og det dreide seg nok en gang om ansvarsreformens aller viktigste innhold: Nedbygging av institusjonstilværelsen, slik at psykisk utviklingshemmede også skulle bo i tilnærmet ordinære – selvstendige – boliger, og krav på levekår, skole og fritid som alle oss andre. Normalisering, ikke særomsorg, var reformens hovedbudskap.

Men som de pårørende på Sagene – som så mange andre - merker: bolignormaliseringen utfordres hele tida, ved at det bygges opp mini-institusjoner eller som det nå planlegges på Sagene: omsorgsghettoer, hvor funksjonshemmede av alle slag samles. Autister, multihandikappede, epilepsi, de med utfordrende adferd, i tillegg  til å leie ut til andre bydeler og til barnevernet.

De psykisk utviklingshemmede og deres pårørende mener det nå går gale veien. Hovedhensikten med mange av boforslagene er ikke begrunnet i å gi gode og verdige boforhold til de som trenger hjelp til å bo, men å rasjonalisere i samlokaliseringens navn - utelukkende for å spare penger.
At kommunen i budsjetteffektiviseringens navn reelt sett står for en institusjonalisering igjen. Og pårørende sier samtidig at kommunen ikke gjør tilstrekkelig på arbeid, utdanning, kultur og fritid.

Rett eller ikke, det er i alle fall dette som gjør meg nysjerrig, og som gjør at jeg mener evaluering er viktig.

For parallelt med dette hører jeg også at administrative og politiske ledere framfører faglige argumenter for å bygge opp igjen institusjonstilværelsen: de psykisk utviklingshemmede blir isolert i sine boliger, og kommer ikke ut i ordinære kultur- og fritidsaktiviteter. At de har lite sosial omgang med andre.

Ja, jeg tror dette er en utfordring også for psykisk utviklingshemmede, på samme måte som ensomhet er en stor utfordring for mange andre i storbyen.

Jeg har foreslått en evaluering. Kristelig Folkeparti foreslår i stedet en brukerundersøkelse. Det kan være litt hipp som happ, for det er klart brukerundersøkelse bør inngå i en evaluering. Men evaluering er noe mer. Det dreier seg da om å gå bak de Excel-ark og tall som brukerundersøkelser og gi en kvalitativ, faglig, vurdering av status som en veiledning på hvordan vi bør gå videre.

Men uansett vedtak: Det aller viktigste nå er å ta den frykt og fortvilelse som råder blant mange av byens psykisk utviklingshemmede og deres pårørende på alvor. Dette er særs sårbare mennesker som har krav på å bli lyttet til, og bli tatt på alvor.

Les bystyrets behandling