Funksjonshemmede

Rådet for funksjonshemmede: Får ytre seg, men får ikke info

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Funksjonshemmede
Publisert onsdag 07. oktober 2009 03:00
Rådet for funksjonshemmede: Får ytre seg, men får ikke infoSpesialundervisningen i Oslo grunnskoler har utfordringer, både når det gjelder organisering, innhold og dimensjonering. Derfor har Byrådet fått utredet og forbereder sak til bystyret om "samordning og styrking av spesialundervisningen i grunnskolen." Kommunens "Rådet for funksjonshemmede" er bedt om å avgi høringsuttallelse til saken. Men det utrolige skjer: Rådet gis ikke innsyn i sakens dokumenter, verken selve saken eller de 4 omfattende dokumenter/utredninger som er grunnlaget for saken.

Som rådet skriver i sitt vedtak: "I høringer som dette er det nødvendig med et høyt presisjonsnivå for at tiltakene skal bli best mulig. Rådet for funksjonshemmede i Oslo beklager derfor at selve innstillingen ikke fulgte med brevet og at den er unntatt offentlighet. Det samme gjelder tilgangen til underlagsmaterialet. Rådet vil derfor ta denne høringspraksisen opp til diskusjon da vi mener rådet som kompetent organ ikke har fått de opplysninger vi trenger i saken for å kunne gi utfyllende svar på høringen." Som et medlem av Rådet skriver til meg: "Situasjonen er ren Kafkas", og sånn kan vi ikke ha det. Se rådets høringsuttalelse under.


29. september 2009Til Byrådsavdeling for kultur og utdanning

(sendt pr. e-post)
HØRING - SAK OM SAMORDNING OG STYRKING AV SPESIALUNDERVISNINGEN I GRUNNSKOLEN

Rådet for funksjonshemmede ønsker å avgi følgende uttalelse til saken:

Rådet ser det slik at vi ikke har fått innsyn i selve saken ettersom det kun er et brev som inneholder noen presiseringer i forkant av saken og noen punkter som sier noe om hva saken inneholder om planlagte og iverksatte tiltak. Derfor vil rådet presisere at det er ønskelig og nødvendig å få hele innstillingen til gjennomsyn og behandling slik at det kan gis en uttalelse på et sikkert og helhetlig grunnlag.

Med utgangspunkt i det vi har fått av opplysninger ser rådet at

- det er redegjort for sakens premisser, mål og føringer
- det er tydeliggjort hvilke føringer, anbefalinger og konklusjoner som ligger til grunn for saken.
- det er tydeliggjort hvilke hovedgrep som foreslås i saken.

Under denne redegjørelsen om føringer, savner rådet Skolebehovsplan 2010-2020. Denne saken har også betydning for spesialundervisning i grunnskolen.

Rådet har spesielt sammenholdt de foreslåtte hovedgrepene i saken med rapporten fra Universitetet i Oslo. Institutt for spesialpedagogikk (2008): Kartlegging av innhold og kvalitet i spesialundervisningen i Oslo-skolen. Denne rapporten avdekker forhold som gjelder spesialundervisning som må tas på alvor og arbeides grundig med. Det gjelder alle områder og alle nivåer i skolen.

Rapporten oppsummerer noe:

- Ressurser
- Kompetanse
- Organisering
- Foreldresamarbeid og elevmedvirkning
- Skolenes planløsninger
- Skoleledelsens lederstrategier
- Utvikling av lederteam

Rapporten inneholder en rekke presiseringer innenfor disse og andre områder som gjelder spesialundervisning i grunnskolen.
På bakgrunn blant annet av dette, oppsummeres i brevet kort forslag som gjelder planlagte og iverksatte tiltak:

- Tidlig innsats og forebygging
- Kompetanseheving i alle ledd
- Økt samordning av den spesialpedagogiske kompetansen i Oslo-skolen
- Økt handlingsrom for bostedsskolen

Rådet støtter opp om alle de foreslåtte tiltakene og mener at de er helt nødvendige. Og kanskje er økt handlingsrom for bostedsskolen det mest iøynefallende og positive tiltaket ettersom det fra foreldre stadig er uttrykt misnøye med at de faktisk ikke har et reelt skolevalg for sine barn. Noe som ofte er blitt begrunnet i skolenes økonomi.

Det er derfor helt avgjørende at denne saken om samordning og styrking av spesialundervisningen i Oslo-skolen følges opp i kommunens årlige budsjetter. Det er en kjent sak at flere elever enn tidligere har behov for spesialundervisning.

Rådet vil minne om at en inkluderende skole skal være en hovedmålsetting for alle tiltak som iverksettes. Først nå denne målsettingen er innfridd, kan vi si oss fornøyd med å ha fått en skole for alle!

I høringer som dette er det nødvendig med et høyt presisjonsnivå for at tiltakene skal bli best mulig. Rådet for funksjonshemmede i Oslo beklager derfor at selve innstillingen ikke fulgte med brevet og at den er unntatt offentlighet. Det samme gjelder tilgangen til underlagsmaterialet. Rådet vil derfor ta denne høringspraksisen opp til diskusjon da vi mener rådet som kompetent organ ikke har fått de opplysninger vi trenger i saken for å kunne gi utfyllende svar på høringen.