Funksjonshemmede

Hva er det som skjer? Politikk og funksjonshemmede i Oslo

Hva er det som skjer? Politikk og funksjonshemmede i Oslo"Norge skal ha en inkluderende skole, men det som skjer i Osloskolen er alvorlig. Oslo har den høyeste andel i % av elever i spesialskoler. Foreldre som kommer med sitt funksjonshemmede barn til den lokale skolen blir ofte møtt av en skoleledelse som stiller følgende spørsmål. ”Hadde ikke spesialskole vært det beste?” Dette til tross for at vi har en lov om en inkluderende og ikke diskriminerende skole", skriver Bjørn Hansen fra Handikapforbundet i Oslo ii en gjennomgang av det som skjer i Oslo-politikken hva gjelder funksjonshemmede-spørsmål.


Hva er det som skjer? Politikk og funksjonshemmede i Oslo

Av Bjørn Hansen, Norges Handikapforbund i Oslo


Det har vært valg og vi er midtveis i kommunevalgperioden. Hvordan er situasjonen og hva har forgår i forhold til kommunale tiltak og funksjonshemmede. Først skal vi ta for oss det mest positive. Merete Agerbakk Jensen la frem og fikk vedtatt en strategisk plan for universell utforming i Oslo kommune. Det har ikke bare blitt med vedtaket. Det er nå og satt ned en gruppe på tvers av fagetatene i kommunen som skal sikre at kunnskap og kompetanse på universell utforming bli blir utviklet og forstått hos de ansatte i Oslo kommune.  Dette viser at vedtak følges opp.

Går vi til Handlingsplanen for funksjonshemmede som skulle revideres kan vi dessverre ikke si det samme. Hele planens kunnskapsmessige premiss var svakt fundert. Den tok ikke utgangspunkt i livssituasjon eller levekår for funksjonshemmede i Oslo. I levekårsundersøkelsen for Oslo som kom for 2 år siden er det heller ikke mulig å lese noe om dette. På den måten er utgangspunktet for undersøkelsen feil og byrådet legger frem en handlingsplan for funksjonshemmede som ikke omhandler viktige livsområder for funksjonshemmede. Eksempelet er bolig, arbeid, kultur, deltagelse i kultur og organisasjonsliv, utesteniging fra det sivile samfunn osv. På denne måten unngikk byrådet å få på bordet et instrument som kunne brukes til å handle aktivt i forhold til funksjonshemmede borgere i Oslo.

I 2008 vedtok bystyret at Holmekolbanen skulle være fult tilgjengelig og universelt utformet. Nå viser det seg at bare en stasjon blir tilgjengelig og i overensstemmelse med bystyrets vedtak nemlig Holmekollen stasjon. Da konstaterer vi at utestengin av forflyttningshemmede fortsetter, men samtidig kan vi konstatere at demokratiet ikke er viktig når enstemmige vedtak i bystyret ikke blir fulgt opp.

Man renoverte Tøyenbadet, men la man opp til skikkelig tilretteleggingen for funksjonshemmede brukere. Nei! Dette er ren og aktiv diskriminering. Man kan ikke skylde på ubetenksomhet. Det er dårlig planlegging, dårlig prosjektering, dårlig kvalitetssikring, og som det nå viser seg dårlig håndverk. 
Vi kan gå videre med ulike infrastruktur installasjoner og hva som gikk galt der, men det vil føre for langt. Det må vi se på er en del underliggende strømninger som ikke kommer så tydelig frem i dagen, men som på sikt vil ha alvorlige konsekvenser.

Norge skal ha en inkluderende skole, men det som skjer i Osloskolen er alvårlig. Oslo har den høyeste andel i % av elever i spesialskoler. Foreldre som kommer med sitt funksjonshemmede barn til den lokale skolen blir ofte møtt av en skoleledelse som stiller følgende spørsmål. ”Hadde ikke spesialskole vært det beste?” Dette til tross for at vi har en lov om en inkluderende og ikke diskriminerende skole. Videre vet vi at kvaliteten på de assistentene som tas inn ikke er tilfredsstillende. De mangler utdanning, de får dårlig eller ingen opplæring, veiledning er det så som så med og målet med deres arbeid er ofte uklart i forhold til den funksjonshemmede elvens behov og de mål som skolen setter. Vi vet at det skjer eksklusjon fra deltagelse på ekskursjoner, utflukter, leirskoler og det er manglende tilrettelegging av uteområder i skolen.

Norges Handikapforbund Oslo gjennom flere år påpekt av for at vi skal få en fullverdig skole for alle, er det nødvendig at det tilføres ytterligere 120 millioner i året. Dette skal styrke veiledningstjenesten i PP- tjenesten, opplæring av skoleledelse og lærerstab i arbeidet med funksjonshemmede og til opplæring av assistenter og aktivt integreringsarbeid i skolen. For den funksjonshemmede elven som har utenlandsk bakgrunn er situasjonen ennå verre.

Skolen er det viktigste instrumentet vi har for å ivareta demokratiet. Professor Frank Aarebrot sier at noe av det underligste som er med skolen i dag er at når man for eksempel kjemper for å bevare skolen sin eller stå mot nedskjæringer, så sendes foreldre og elver i front, mens lærerne gjemmer seg bak gardinene i lojalitet mot sin arbeidsgiver, kommunen ved skolesjefen. Hva er dette? Hvordan skal elevene og foreldrene forstå dette i et demokrati? Det er det samme i Osloskolen. Frykten for og den misforståtte respekten for områdesjef (budsjettkontrollør) og skolesjefens kontor blant lærere og skoleledelse gjør at vi ikke kan få til den nødvendige endring til det bedre for skolen for de elevene som trenger det. Sakene kommer alltid til overflaten som enkeltsaker og ikke som det gjennomgripende problem det er og blir derfor ikke synlig og kommer opp til debatt i samfunnet. 

Sykehjem har vært fremme i valgkampen, men et problem har ikke vært diskutert. Også funksjonshemmede skal på sykehjem. Disse kommer ikke bare med aldersdomsvekkelse, men med en kroniker diagnose som krever spesiell oppmerksomhet og kompetanse på sykehjemmet for at de skal kunne få en fullverdig livssituasjon på sykehjemmet. Det samme kan vi si om hjemmetjenestene. Det krever en helt annen innsikt arbeidet hos en eldre person med CP eller polio som trenger tjenester fra bydelen. Dette er det ikke tatt høyde for. Vi ser det blant annet på nedskjæringen av ergoterapeuter som er helt nødvendig kompetanse om man skal kunne får en kvalitetsmessig god eldreomsorg. Som skolen er dette en annen underliggende strøm.

Endringer som gjennomføres fører til tilbudet til disse gruppene forverres uten at noen er klar over det eller det kommer førstesideoppslag før en sønn eller helst, en datter slår alarm. Samtidig underinvesterer man i hjelpeutstyr for de ansatte i sykehjemmene derved øker belastningen på de ansatte, alt blir mer tidkrevende for pasienter og ansatte og til slutt har man spart seg til en kvalitet på pleie og omsorg som er direkte nedverdigende.

Sykefraværet med påfølgende uførepensjon er resultatet for den enkelte ansatte. Uverdighet, forringelse av dagliglivet og innskrenkinger i deltagelse resultatet for pasientene.

Jeg tror at skal vi få tak i det som foregår av underliggende strømninger som kommer til å ramme oss sterkt som borgere, er det nødvendig at vi går dypere inn i materien og bruker kreftene våre på få opp disse underliggende strømninger slik at vi kan forholdene opp i det offentlige rom til debatt.
   
   

Kommentarer   

#1 Maria Teresa Notstad 23-10-2009 08:13
At skoleledelse stiller slik spørsmål er rett og slett diskriminerende ...stå på Bjørn :-)
#2 Gry Karlsen 23-10-2009 09:12
Vet alt om det der!! Mye "slit" med elever litt utenom A4 formatet. Skolene jobber veldig mye for å komme langt opp på listen når det gjelder "ferdigheter", og det er elever utenom A4, med på å trekke ned.......Men mange av disse elevene føler seg faktisk heller IKKE velkommen på skolen og trives IKKE veldig bra!........... ...........
#3 Kristin Kranstad 23-10-2009 09:49
Kan det da være riktig at skolen har et slikt fokus på akademiske "ferdigheter"?? Skolen mister fokus på det lille mennesket og blir mer og mer opptatt av å oppfylle systemer for systemenes skyld.. - ref. f.eks. nasjonale prøver og premiering av "beste" skole i forhold til karakterer.

Den virkelige skolen skulle jo hatt fokus på nettopp utvikling av barns evner til å omgås og inkludere, samhandling og mental og åndelig utvikling. Kunnskap kommer deretter, slik jeg ser det. I dagens skole faller ikke bare funksjonshemmed e utenfor, men svært svært mange som ikke er a4.

Slik skolen opererer i dag kan det hende at elever med funksjonshemmin g vil trives bedre utenfor dette systemet, dessverre.

Skolen må tilrettelegges - ikke bare i lovverket - for barn som er forskjellige på alle plan!!
#4 Berit Ovesen 23-10-2009 11:09
For noen barn er spesialskole/av deling bedre. Min språkløse psykisk utviklingshemme de 15 åring hadde ikke hatt et godt liv på den lokale skolen i en vanlig klasse. Hun var ensom og ikke inkludert allerede da hun gikk fra liten til stor avdeling i barnehagen. 18 unger løp rundt henne. Hun kunne ikke gå eller snakke, og hun ble ikke invitert i bursdager.
#5 Gry Karlsen 23-10-2009 11:09
Det har jeg i alle fall full forståelse for Berit! Min sønn har "en del" å slite med, men ingen synlige "ting". Men for meg er han en STOR utfordring for han tar alt ut på hjemmebane. Blir også slitsomt når man hele tiden må "passe på" at folk gjør jobben sin! Hvis ting IKKE blir fulgt opp blir det straks en utrygg situasjon for han og da kan myyyye være ødelagt i lang tid framover. Skal ikke så mye til, men da MÅ det følges opp 100% fra alle kanter!!
#6 Maria Teresa Notstad 23-10-2009 11:11
Uenig at funksjonshemmed e må ut av systemet som du skriver Kristin. På den måte får skoleledelse rundt omkring en bjørnetjeneste, og kan fortsette som Bjørn har skrevet. Det er dette praksis som må forandres. Noen med politisk makt må gjøre at elever med funksjonshemnin ger ikke diskrimineres.
#7 Gry Karlsen 23-10-2009 11:12
Tok en tlf til BUP nå nettopp. Han var ikke reg. Det tok ca. 14 dager før vi fikk svar og deretter ca. 12-13 uker før.......
Flere år har gått bare på ventelister..Je g startet da han var 3 år med utredn. osv.... slik at alt skulle være klart til skolestart!!! Har det hjulpet?? NEI........Da BUP trekker seg ut gang på gang må vi beg helt fra START hver eneste gang.
SSBU er det eneste stedet vi har blitt tatt godt i mot og fått god hjelp. Men hva hjelper vel det når ingen ting av det de anbefaler blir fulgt opp videre derfra!????
Han er hjemme i sin "trygge hule" i dag fordi han er KVALM!
JA, kanskje han er det, kvalm av hele........... ...............
#8 Ken Lauritzen 23-10-2009 13:44
Norge har ikke råd til å tilpasse skolene for å ha funksjonshemmed e på skolen. Bare se hva NAV gjør når man trenger hjelpemidler i hjemmene og på skolen, jo de sendes ut til bydeler og kommuner slik at de får ansvaret for montering. Dette bør gjøres av fagfolk ! og opplæring av lærere og andre i bruk av utstyr, så hadde alle hatt nytte av det... En klasse hvor man har en funksjonshemmed er en klasse med disiplin og elevene lærer seg å bry seg om hverandre...
#9 Ole Petter Olsen 23-10-2009 15:36
Forskning viser at inkluderte elever oppnår bedre resultater i skolen enn elever i segregerte tiltak. Da er det ille at pedagoger (les: rektorer m.fl.) nærmest som en regel anbefaler segregerte tiltak.

Og jeg registrerte også at Stortingets yngste medlem (Hanekamhaug, FrP) anbefaler å gjenåpne spesialskolene. HUFF!!

Stå på for å sikre barnas rett til å gå på sin egen hjemmeskole, sammen med venner og nabobarn.
#10 Ole Johan Beck 23-10-2009 16:02
Det er ingen tvil om at funksjonshemmed e barn har rett til tilrettelagt skolegang på sin lokale skole. Det største problemet er ofte den mangel på nødvendige tilleggsressurs er som finnes lokalt. Som andre nevner, så finnes det individuelle eksempler på elever som vil få et langt bedre tilbud på en spesialskole, enn på en lokal skole. Men også spesialskolene sliter jo med budsjettene...

Her i Oslo, er det vel Skoleetaten som har det overordnede ansvaret for lokal skolegang, og det er en velkjent sak at det finnes for få plasser for spesialelever.
Ideelt sett er jeg enig i at skolen skulle inkludere alle, men det viktigste er at hver enkelt elev får et best mulig tilbud utfra sine forutsetninger. Enten det skjer lokalt, eller på spesialskole.
#11 Anne Kathrine Eckbo 23-10-2009 17:56
Dagens fantastiske, enorme, gledelige opplevelse (har egentlig ikke noe dekkende ord!) er en elev som "alle" mente ikke kunne ha noe faglig utbytte av å gå i vanlig skole, han fikk i dag tilbake sin tyskprøve (startet med tyskundervisnin g for under to mndr siden) og fikk karakter 4/5....DET NYTTER å jobbe mot systemet, og for individet!!! Man må bare tro på akkurat det, at det nytter...og ikke gi seg!!!! ;-)))))))
#12 Gry Karlsen 23-10-2009 17:57
SÅ BRA Anne Kathrine E og gratulerer til han for kjempeinnsats!! !! Ja, det nytter, men for en jobb.......åres vis med jobb og det tar aldri slutt. Ønsker deg en kjempefin og rolig helg!
#13 Alf Sigurd Anvedsen 23-10-2009 20:57
Alle skal med. Samfunn for alle. Hvordan skal vi oppnå et inkluderende samfunn når segregeringen starter i skolen? Illevarslende er situasjonen for skolen i Oslo og mange andre kommuner i landet; ikke bare for skolen, men også for arbeid, bolig og fritid. Mønsteret må brytes. Det er derfor en inkluderende skole er så viktig.
#14 Marit Heggelund 24-10-2009 19:40
Bare ungene får frukt kan vi ikke klage! Og de som ikke kommer inn på skolen, kan sikkert få kastet noe nedfallsfrukt over gjerdet......
#15 Alf Sigurd Anvedsen 25-10-2009 00:24
Bra bilde dette med frukt. Forbuden frukt er hva elever med funksjonshemnin g tilbys. Frukt som er ulovlig. Et segregert skoletilbud.
#16 EBM 25-10-2009 00:30
Jeg kan tenke meg å trekke denne problemstilling en så langt som å si at Opplæringsloven s §§ om retten til tilrettelagt opplæring har 0 verdi.

Vi har et barn i spesialskole, og når vi utfordrer bostedsskolen på samhandling for å forsøke tilbakeføring delvis eller helt, så får vi bare til svar " Det kan vi ikke klare. Vi har ikke ressurser!" Og det viser seg at skolene ikke får ekstrabevilgnin ger knyttet til de vedtak som er fattet om spesialundervisning.

Kjære politikere!
Kan dere kjempe for at det må følge øremerkede midler med vedtak om spesialundervis ning? Ellers kan dere like gjerne jobbe for at Opplæringsloven s §§ om tilrettelagt undervisning fjernes.
#17 Kynikeren 25-02-2010 11:57
Det er bedre fro elever med spesielle behov å få lov til å jobbe fra 8. klasse. Arbeid som f.eks. snømåking eller renhold er bedre enn et utvannet skoletilbud.
I dag ser man at ressurssterke middelklassefor eldre krever at de autistiske barna deres skal få dyrt datautstyr eller tilrettelegging av studiespesialis ering mens det de trenger er hardt fysisk arbeid fra tidlig alder.
Tilrettelegging av skolen er snylting og handler om foreldrenes ego.

You have no rights to post comments