Funksjonshemmede
Funksjonshemmede og arbeid: Kommunen ivaretar ikke aktivitetsplikten
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Funksjonshemmede
- Publisert søndag 25. oktober 2009 03:33
Fra: SAF Synshemmede Akademikeres Forening
Til: Oslo kommune v/finansbyråd Kristin Vinje
Stokke, 21. oktober 2009
HVORDAN KAN OSLO KOMMUNE BEST MULIG BIDRA TIL Å SIKRE FUNKSJONSHEMMEDES INTERESSER SOM ARBEIDSTAKERE OG ARBEIDSSØKERE
SAF Synshemmede Akademikeres Forening er en interessepolitisk organisasjon. Vi er partipolitisk uavhengige. Foreningen arbeider for å ivareta synshemmede akademikeres interesser i arbeid og utdanning.
I januar innledet vi en dialog med bystyrerepresentant Ivar Johansen, der vi tok opp Oslo kommunes sysselsettingspolitikk overfor funksjonshemmede. Med utgangspunkt i denne dialogen utarbeidet bystyrerepresentant Johansen et notat som ble sendt finansbyråden. Våre innspill i dette brevet tar utgangspunkt i Byrådets svar på Ivar Johansens brev av 21.05.2009. SAF har følgende kommentarer til byrådens brev:
Aktivitetsplikt
vi oppfatter kommunens sysselsettingspolitikk overfor funksjonshemmede, som uegnet til å ivareta funksjonshemmedes interesser på det ordinære arbeidsmarkedet. Hvis kommunens etater tillates å ivareta sin aktivitetsplikt ved bare å gjennomføre tiltak i tråd med de tiltakene kommunen selv skisserer for å inkludere funksjonshemmede i arbeidsstyrken vil Oslo kommune etter vår mening ikke ivareta aktivitetsplikten overfor funksjonshemmede arbeidssøkere og arbeidstakere på en tilfredsstillende måte, skriver Synshemmede Akademikeres Forbund
En bevisst bruk av aktivitetsplikten jemlet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er etter vår mening det beste sysselsettingspolitiske virkemidlet kommunen kan ta i bruk for å sikre funksjonshemmede like muligheter i arbeidslivet. Av byrådens svarbrev framgår det at de enkelte etatene skal følge opp den lovpålagte aktivitetsplikten ved å utarbeide rutiner for å melde tilbake til finansbyråden. Disse rutinene skulle utarbeides når veilederen fra BLD forelå. Nå er veilederen fra departementet publisert, og vi vil komme med følgende innspill til hvilke momenter vi mener etatene bør vektlegge når de skal utarbeide disse rutinene.
Vi har i tidligere korrespondanse påpekt at vi oppfatter kommunens sysselsettingspolitikk overfor funksjonshemmede, som uegnet til å ivareta funksjonshemmedes interesser på det ordinære arbeidsmarkedet. Hvis kommunens etater tillates å ivareta sin aktivitetsplikt ved bare å gjennomføre tiltak i tråd med de tiltakene kommunen selv skisserer for å inkludere funksjonshemmede i arbeidsstyrken vil Oslo kommune etter vår mening ikke ivareta aktivitetsplikten overfor funksjonshemmede arbeidssøkere og arbeidstakere på en tilfredsstillende måte.
Skal kommunen gjennom aktivitetsplikten bidra til å sikre funksjonshemmedes stilling som likeverdige arbeidstakere og arbeidssøkere må de tiltakene som treffes for å oppfylle plikten også tuftes på en forståelse av funksjonshemmede som en diskriminert gruppe på arbeidsmarkedet. De må derfor omfatte tiltak som bygger på den samme mangfoldstenkningen som legges til grunn i sysselsettingspolitikken rettet mot etniske minoriteter. Vi vil derfor hevde at tiltak i tråd med de forslagene vi fremmer nedenfor er gode eksempler på hvordan kommunen i praksis bør utforme sine rutiner når de skal utforme tiltak for å i ivareta sine forpliktelser på en måte som møter kravene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven på en fyllestgjørende måte.
Universell utforming ved anskaffelser innen IKT
Vi er svært tilfredse med at Byrådet erkjenner og vil legge opp til prinsippet om universell utforming ved anskaffelser innen IKT. Dette er en god intensjon som vi mener trenger oppfølging for å få til en betryggende implementering. Fra Byrådet ønsker vi derfor å se rundskriv eller annen forpliktende instruks om hvordan Lov om universell utforming skal ivaretas ved alle sider av, og hele prosessen rundt IKT-anskaffelser.
Publikumsfrie soner
Mange typer funksjonsnedsettelser avstedkommer behov for spesielt tilrettelagte arbeidsstasjoner. I praksis kan publikumsfrie soner tenkes å være kun én av flere slag kontormiljøorganisering som vil føre til krav om utførelse av arbeidsoppgaver fra annen arbeidsstasjon enn den individuelt tilpassede. Vi registrerer at Byrådet ikke ønsker å legge bånd på virksomhetene hva angår arealplanlegging i denne sammenheng. Vi finner det derfor formålstjenelig å henlede fokus til betydningen av en generelt sett universelt utformet arealplanlegging. Det må altså ikke velges barrierer i form av kontorløsninger som skaper behov for ytterligere særløsninger som eventuelt blir for dyre eller en «uforholdsmessig byrde» å iverksette. Blir ikke dette tatt hensyn til, skapes ytterligere funksjonshemmende barrierer for arbeidstakere med funksjonsnedsettelser: Barrierer som vil gjøre funksjonshemmede mindre attraktive å ansette, idet man under ovennevnte omstendigheter må forholde seg til et større omfang av ressurskrevende særløsninger.
Eksempelvis ved bruk av publikumsfrie soner, må dette i praksis innebære at arbeidsstasjoner i soner med møter mellom ansatte og publikum, også må ha krav om å være universelt utformet for å kunne betjenes av en funksjonshemmet operatør.
I NOU nr. 14, 2009, fremhever Graverutvalget at nytten av individuell tilrettelegging skal veie tyngre enn kostnadene forbundet med dette. Vi viser til denne referansen fordi Byrådet i sitt svar på spørsmålet om individuell tilrettelegging rundt publikumsfrie soner, trekker en grense for plikt til individuell tilrettelegging, nettopp ut fra eventuelt høye kostnader.
Rekruttering av mennesker med funksjonsnedsettelser – krav om å bli tatt med i mangfoldet
Her ser byrådet ikke ut til å ha oppfattet SAF sitt anleggende. Byrådet henviser igjen til ulike attførings-, rehabiliterings-, og attføringstiltak. Vårt poeng er å løfte frem funksjonshemmede som kvalifisert arbeidskraft. Med fokus på at funksjonshemmede skal rehabiliteres og attføres, opprettholdes en forståelse av at funksjonshemmede leverer dårligere enn andre. At det finnes funksjonshemmede som trenger en håndsrekning for å komme inn i arbeidsmarkedet, er åpenbart. Men å gå ut fra at dette gjelder alle funksjonshemmede, vil være å underkjenne funksjonshemmede som en nyansert gruppe. En slik nyansert tilnærming lagt for dagen, ser vi gjennom Oslo kommunes innsats for inkludering av etniske minoriteter i arbeidsstokken: Etniske minoriteter tilkjennes både å være en ressurs og mangfoldsberikende. SAF krever derfor at funksjonshemmede inkluderes i Oslo kommunes mangfoldsstrategi. Dette må komme til uttrykk i kommunens stillingsannonser.
Som eksempel til etterfølgelse for Oslo kommune, limer vi nedenfor inn utdrag fra en stillingsannonse fra Utdanningsdirektoratet.
«Det er ledig et vikariat som rådgiver i Avdeling for læreplan fra juli 2009 til juli 2010. (...) Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med minoritetsbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne.».
Vi imøteser en positiv dialog rundt de temaene vi har tatt opp i dette brevet. Vi ønsker avslutningsvis å be om et møte for å utdype våre synsmåter.
Med vennlig hilsen
Magne Bolme
Leder
Kommentarer
Da ny lov om rådene for funksjonshemmed e kom opp ville KS at det ikke skulle være lovpålagt. Ha ingen illusjoner kamerater.
Mangfoldsprisen som årlig deles ut av Arbeids- og inkluderingsdep artementet ekskluderer oss funksjonshemmed e som utgjør 12 – 17 % av befolkningen. Funksjonshemmed e er Norges største og mest diskriminerte majoritet.
Mangfoldsprisen 2009 deles ut for femte gang til en virksomhet som har utmerket seg i forhold til etnisk mangfold på arbeidsplassen. Hensikten med prisen er å sette fokus på de gode eksemplene på etnisk mangfold i arbeidslivet
Integrerings- og mangfoldsdirekt oratet (IMDI) utgjør sekretariatet for prisen og juryen består av representanter for arbeidslivets parter, Kontaktutvalget mellom innvandrerbefol kningen (KIM) og NAV.
Hvorfor er ikke funksjonshemmed es interesseorgani sasjoner med i juryen ? Hører ikke funksjonshemmed e (fysisk og psykisk) med til mangfoldet ?
Arbeidsledighet en blant innvandrere er 6,8 % og 54,7 % av mennesker med nedsatt funksjonsevne står utenfor arbeidslivet. Blant sistnevnte er det en høy prosent med skjult arbeidsledighet da mange ikke er registrert som arbeidssøkere. Ledigheten blant den øvrige befolkningen er 2,6 %. Antall uføretrygdede i Norge er i dag 343 277 og under halvparten av funksjonshemmed e i yrkesaktiv alder har en fot innenfor arbeidsmarkedet . Funksjonshemmed e tjener 75 % av gjennomsnitteli g bruttoinntekt. Utestengning fra arbeidsmarkedet er hovedårsak til dårlig økonomi.
Den 25. oktober 2004 ble Menneskerettsal liansen stiftet med Stopp diskrimineringe n, Antirasistisk senter, Landsforeningen for transeksuelle og Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring og funksjonshemmed es organisasjoner som initiativtagere . Menneskerettsal liansen arbeider for samme grad av rettslig vern for alle diskriminerte grupper, enten diskrimineringe n skyldes kjønn, hudfarge, seksuell orientering, funksjonshemnin g eller andre ting. Landsmøtet i Mental Helse Norge 2004 uttrykte glede over at Menneskrettsall iansen ble stiftet. Kamp mot alle former for diskriminering fører og vil bli ført av Mental Helse.
Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) kom i gang i 2001. IA-avtalen er ønske om å skape et arbeidsliv med plass til ALLE som kan og vil arbeide.
Lov om forbud mot diskriminering p.g.a. nedsatt funksjonsevne trådte i kraft 1. januar 2009. Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre muligheter og rettigheter til samfunnsdeltake lse for alle, uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering p.g.a. nedsatt funksjonsevne. Loven gjelder på alle samfunnsområder (inkludert arbeidslivet) med unntak av familieliv og andre forhold av personlig karakter.
Det er et paradoks at funksjonshemmed e (både fysisk og psykisk) ikke er representert i juryen som deler ut Mangfoldsprisen . Dette oppfatter jeg som tydelig diskriminering.
Er det en mulighet for at virksomheter som utmerker seg i forhold til mangfold på arbeidsplassen INKLUDERT FUNKSJONSHEMMED E kan bli aktuelle kandidater til Mangfoldsprisen ? Kan vi få til at funksjonshemmed es interesseorgani sasjoner får plass i juryen ? Eller må vi funksjonshemmed e etablere en egen Mangfoldspris ? I så fall er det veldig synd, for det kan føre til flere ENFOLDSRPISERr istedenfor en MANGFOLDSPRIS.
Vennlig hilsen
Gunn Pound
Leder Mental Helse Stovner
Er det slik at Oslo kommune ekskluderer oss funksjonshemmed e i mangfoldsperspe ktivet ?
OXLO – Oslo extra large står for en åpen og inkluderende by med rom for mangfold og livsutfoldelse. Enhet for mangfold og integrering (EMI) skal være et kunnskapsmiljø for dialog og likeverd. Enheten drives av Oslo kommune. På EMI `s hjemmesider leser jeg at etniske minoritetsgrupp er, homofile, lesbiske og bifile er målgruppene i Oslo kommunes integreringsarb eid. Her er funksjonshemmed e utelatt. Dette gjelder ellers også i samfunnets integreringsdeb att.
I 2006 vedtok Bystyret en treårig handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile for mangfold og likeverd. Nå etterlyser jeg Bystyrets handlingsplan mot diskriminering av funksjonshemmed e.
OXLO-prisen er en årlig pris på kr. 50 000 som på FN `s internasjonale toleransedag tildeles en organisasjon eller et kommunalt tjenestested som har gjort en særskilt innsats for å gjøre Oslo til en romslig og inkluderende by. I juryen sitter representanter fra Byrådsavdelinge n for kultur og utdanning, Rådet for innvandrerorgan isasjoner i Oslo og EMI. Hvorfor er ikke Rådet for funksjonshemmed es organisasjoner også representert ?
Funksjonshemmed e utgjør 15-20% av befolkningen og gruppen er sammensatt. Men det som alle i denne gruppen har til felles er at de blir diskriminert og ekskludert fra store deler av samfunnslivet p.g.a. fysisk el. psykisk nedsatt funksjonsevne. Funksjonshemmed e blir hindret i å delta på nær sagt alle samfunnsområder sammenlignet med den generelle befolkningen enten det er utdanningsmulig heter, arbeid, økonomiske levekår el. fritidsmulighet er. Kun 43% av funksjonshemmed e er i arbeid.
Diskriminerings loven som trådte i kraft 1. januar 2009 gir rettslig vern mot diskriminering som er motivert av nedsatt funksjonsevne.
Min mening er at OXLO bør endres til OXXLO dvs. Oslo extra extra large, og da får også vi funksjonshemmed e plass i vår inkluderende by med rom for mangfold og livsutfoldelse.
Min oppfordring til alle funksjonshemmed e : VI MÅ KREVE VÅR PLASS I SAMFUNNSLIVETS MANGFOLD, og funksjonshemmed es interesseorgani sasjoner bør inviteres i mangfoldsarbeid et.
Gunn Pound
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.