Funksjonshemmede

Funksjonshemmede og arbeid: Kommunen ivaretar ikke aktivitetsplikten

Detaljer: Overordnet kategori: Temaer; Kategori: Funksjonshemmede; Publisert søndag 25. oktober 2009 03:33

Vi oppfatter kommunens sysselsettingspolitikk overfor funksjonshemmede, som uegnet til å ivareta funksjonshemmedes interesser på det ordinære arbeidsmarkedet. Hvis kommunens etater tillates å ivareta sin aktivitetsplikt ved bare å gjennomføre tiltak i tråd med de tiltakene kommunen selv skisserer for å inkludere funksjonshemmede i arbeidsstyrken vil Oslo kommune etter vår mening ikke ivareta aktivitetsplikten overfor funksjonshemmede arbeidssøkere og arbeidstakere på en tilfredsstillende måte, skriver Synshemmede Akademikeres Forening i en henvendelse til Byrådet.

Fra: SAF Synshemmede Akademikeres Forening
Til: Oslo kommune v/finansbyråd Kristin Vinje

Stokke, 21. oktober 2009

HVORDAN KAN OSLO KOMMUNE BEST MULIG BIDRA TIL Å SIKRE FUNKSJONSHEMMEDES INTERESSER SOM ARBEIDSTAKERE OG ARBEIDSSØKERE

SAF Synshemmede Akademikeres Forening er en interessepolitisk organisasjon. Vi er partipolitisk uavhengige. Foreningen arbeider for å ivareta synshemmede akademikeres interesser i arbeid og utdanning.

I januar innledet vi en dialog med bystyrerepresentant Ivar Johansen, der vi tok opp Oslo kommunes sysselsettingspolitikk overfor funksjonshemmede. Med utgangspunkt i denne dialogen utarbeidet bystyrerepresentant Johansen et notat som ble sendt finansbyråden. Våre innspill i dette brevet tar utgangspunkt i Byrådets svar på Ivar Johansens brev av 21.05.2009. SAF har følgende kommentarer til byrådens brev:

Aktivitetsplikt

vi oppfatter kommunens sysselsettingspolitikk overfor funksjonshemmede, som uegnet til å ivareta funksjonshemmedes interesser på det ordinære arbeidsmarkedet. Hvis kommunens etater tillates å ivareta sin aktivitetsplikt ved bare å gjennomføre tiltak i tråd med de tiltakene kommunen selv skisserer for å inkludere funksjonshemmede i arbeidsstyrken vil Oslo kommune etter vår mening ikke ivareta aktivitetsplikten overfor funksjonshemmede arbeidssøkere og arbeidstakere på en tilfredsstillende måte, skriver Synshemmede Akademikeres Forbund

En bevisst bruk av aktivitetsplikten jemlet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er etter vår mening det beste sysselsettingspolitiske virkemidlet kommunen kan ta i bruk for å sikre funksjonshemmede like muligheter i arbeidslivet. Av byrådens svarbrev framgår det at de enkelte etatene skal følge opp den lovpålagte aktivitetsplikten ved å utarbeide rutiner for å melde tilbake til finansbyråden. Disse rutinene skulle utarbeides når veilederen fra BLD forelå. Nå er veilederen fra departementet publisert, og vi vil komme med følgende innspill til hvilke momenter vi mener etatene bør vektlegge når de skal utarbeide disse rutinene.

Vi har i tidligere korrespondanse påpekt at vi oppfatter kommunens sysselsettingspolitikk overfor funksjonshemmede, som uegnet til å ivareta funksjonshemmedes interesser på det ordinære arbeidsmarkedet. Hvis kommunens etater tillates å ivareta sin aktivitetsplikt ved bare å gjennomføre tiltak i tråd med de tiltakene kommunen selv skisserer for å inkludere funksjonshemmede i arbeidsstyrken vil Oslo kommune etter vår mening ikke ivareta aktivitetsplikten overfor funksjonshemmede arbeidssøkere og arbeidstakere på en tilfredsstillende måte.

Skal kommunen gjennom aktivitetsplikten bidra til å sikre funksjonshemmedes stilling som likeverdige arbeidstakere og arbeidssøkere må de tiltakene som treffes for å oppfylle plikten også tuftes på en forståelse av funksjonshemmede som en diskriminert gruppe på arbeidsmarkedet. De må derfor omfatte tiltak som bygger på den samme mangfoldstenkningen som legges til grunn i sysselsettingspolitikken rettet mot etniske minoriteter. Vi vil derfor hevde at tiltak i tråd med de forslagene vi fremmer nedenfor er gode eksempler på hvordan kommunen i praksis bør utforme sine rutiner når de skal utforme tiltak for å i ivareta sine forpliktelser på en måte som møter kravene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven på en fyllestgjørende måte.

Universell utforming ved anskaffelser innen IKT

Vi er svært tilfredse med at Byrådet erkjenner og vil legge opp til prinsippet om universell utforming ved anskaffelser innen IKT. Dette er en god intensjon som vi mener trenger oppfølging for å få til en betryggende implementering. Fra Byrådet ønsker vi derfor å se rundskriv eller annen forpliktende instruks om hvordan Lov om universell utforming skal ivaretas ved alle sider av, og hele prosessen rundt IKT-anskaffelser.

Publikumsfrie soner

Mange typer funksjonsnedsettelser avstedkommer behov for spesielt tilrettelagte arbeidsstasjoner. I praksis kan publikumsfrie soner tenkes å være kun én av flere slag kontormiljøorganisering som vil føre til krav om utførelse av arbeidsoppgaver fra annen arbeidsstasjon enn den individuelt tilpassede. Vi registrerer at Byrådet ikke ønsker å legge bånd på virksomhetene hva angår arealplanlegging i denne sammenheng. Vi finner det derfor formålstjenelig å henlede fokus til betydningen av en generelt sett universelt utformet arealplanlegging. Det må altså ikke velges barrierer i form av kontorløsninger som skaper behov for ytterligere særløsninger som eventuelt blir for dyre eller en «uforholdsmessig byrde» å iverksette. Blir ikke dette tatt hensyn til, skapes ytterligere funksjonshemmende barrierer for arbeidstakere med funksjonsnedsettelser: Barrierer som vil gjøre funksjonshemmede mindre attraktive å ansette, idet man under ovennevnte omstendigheter må forholde seg til et større omfang av ressurskrevende særløsninger.

Eksempelvis ved bruk av publikumsfrie soner, må dette i praksis innebære at arbeidsstasjoner i soner med møter mellom ansatte og publikum, også må ha krav om å være universelt utformet for å kunne betjenes av en funksjonshemmet operatør.

I NOU nr. 14, 2009, fremhever Graverutvalget at nytten av individuell tilrettelegging skal veie tyngre enn kostnadene forbundet med dette. Vi viser til denne referansen fordi Byrådet i sitt svar på spørsmålet om individuell tilrettelegging rundt publikumsfrie soner, trekker en grense for plikt til individuell tilrettelegging, nettopp ut fra eventuelt høye kostnader.

Rekruttering av mennesker med funksjonsnedsettelser – krav om å bli tatt med i mangfoldet

Her ser byrådet ikke ut til å ha oppfattet SAF sitt anleggende. Byrådet henviser igjen til ulike attførings-, rehabiliterings-, og attføringstiltak. Vårt poeng er å løfte frem funksjonshemmede som kvalifisert arbeidskraft. Med fokus på at funksjonshemmede skal rehabiliteres og attføres, opprettholdes en forståelse av at funksjonshemmede leverer dårligere enn andre. At det finnes funksjonshemmede som trenger en håndsrekning for å komme inn i arbeidsmarkedet, er åpenbart. Men å gå ut fra at dette gjelder alle funksjonshemmede, vil være å underkjenne funksjonshemmede som en nyansert gruppe. En slik nyansert tilnærming lagt for dagen, ser vi gjennom Oslo kommunes innsats for inkludering av etniske minoriteter i arbeidsstokken: Etniske minoriteter tilkjennes både å være en ressurs og mangfoldsberikende. SAF krever derfor at funksjonshemmede inkluderes i Oslo kommunes mangfoldsstrategi. Dette må komme til uttrykk i kommunens stillingsannonser.

Som eksempel til etterfølgelse for Oslo kommune, limer vi nedenfor inn utdrag fra en stillingsannonse fra Utdanningsdirektoratet.

«Det er ledig et vikariat som rådgiver i Avdeling for læreplan fra juli 2009 til juli 2010. (...) Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med minoritetsbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne.».

Vi imøteser en positiv dialog rundt de temaene vi har tatt opp i dette brevet. Vi ønsker avslutningsvis å be om et møte for å utdype våre synsmåter.

Med vennlig hilsen

Magne Bolme
Leder