Funksjonshemmede
Utviklingshemmedes botilbud: Flyttes utenbys, mot sin vilje?
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Funksjonshemmede
- Publisert onsdag 28. oktober 2009 03:10
"Vi erfarer oftere og oftere at bydelene i Oslo ønsker å kjøpe tilbud til utviklingshemmede hos private aktører. Disse botilbudene ligger ofte et stykke utenfor Oslo kommune. Har du sett på denne praksisen opp mot intensjonene i ansvarsreformen om å få botilbud i nærmiljøet/der en er vokst opp? Jeg ønsker å følge opp dette litt videre da jeg ser at mange pårørende blir "presset" til å gi samtykke til denne type flytting da de kanskje over år ikke har vært fornøyd med tilbudet i bydelen.Denne problemstillingen har vært særdeles gjeldende for utviklingshemmede som har bodd på Dikemark sykehus på avdeling for psykotisk psykisk utviklingshemmede og autister. Det er kun et fåtall av de som har bodd der i flere tiår som har blitt flyttet til hjemme bydelen. De har nå i hovedsak bolig hos private aktører."
Er det andre som kan bidra med erfaringer og synspunkter?
Kommentarer
Dette dreier seg om våre holdninger til livet og menneskeverdet som skal gjenspeiles i en solidarisk velferdsstat med en inkluderende tanke for alle borger. Det blir aldri for mye om å gjenta verdi synet i forhold til solidaritet med de svake grupper og viktigheten med at alle kan få bo hjemme så lenge de selv ønsker.
Vi må ikke skru tiden tilbake hvor funksjonshemmed e gjemtes fra andre i samfunnet. (Lurer på om noen husker eller hørt om dette…). Ser faktisk tendenser til dette på valg av så kalt omsorgsboligene.
Jeg ser det som riktig og viktig å la brukere selv få bestemme hvor de vil bo. Hva med nærheten til familien?
Kan man ikke selv bestemme hvor de vil bo, må bydelene ha en god dialog med de pårørende. Erfaring på dette er nødvendighet med nytenkning og god samarbeid mellom bydel og den det gjelder er veien å gå. Men ikke minst riktig politisk føring på hvordan bydelen skal håndtere dette i tiden framover.
Det er nesten så en gammel miljøarbeider savner sentralinstitus jonen Emma Hjorths Hjem. Der var beboerne i det minste samlet i et fellesskap og hadde et ganske sterkt og solidarisk fagmiljø rundt seg. Er sannelig ikke så sikker på at HVPU-reformen var av det gode den gang da ...?
HVPU reformen, eller ansvarsreformen som den het, var nødvendig, men den har ikke blitt fulgt opp slik intensjonen i reformen var.
Oppfordrer til å gå å se utstillingen som nå er åpen på Teknisk museum(!), der kan man lese om HVPU reformen i ord og bilder. Anbefalt i siste nummer av SOR-rapport :-)
Men dessverre er det blitt tradisjon å gi blaffen i de statlige føringene. En av statens viktigste redskaper i boligbyggingen er Husbanken. Det er mange eksempler på at Husbanken gir støtte til prosjekter som er i direkte strid med regjeringens holdninger og stortingets enstemmige føringer fra ansvarsreformen . Det er også mange eksempler på at Fylkesmannen både godtar og anbefaler prosjekter i strid med de statlige føringene. Når det gjelder kommunene, later det til at de, under dekke av lokalt selvstyre, fritt kan velge om de ønsker å følge statlige føringer eller ikke. Jeg finner det interessant å lese kurl.no/66cS
Her jubler daværende byrådsleder Erling Lae over Haugentunet, en omsorgsgetto med 60 beboere. Et eksempel på moderne omsorg kaller den tidligere byrådslederen prosjektet. Ikke med ett ord blir de statlige føringene nevnt. Oslo er blitt veldig flinke til å sortere mennesker. Ansvarsreformen ble gjennomført for å skape et samfunn for alle. Svært mange er blitt så opptatt av å sortere at de har glemt både de statlige føringer og sitt samfunnsansvar.
Mht utstillingen jeg nevnte, så er det en vandre-utstilli ng. At museer har plass til andre utstillinger enn de egentlig er bygget for, er jo postivt.
Vi hadde faktisk en flink FRP'er i min tid i rådet, og vi hadde faktisk en god samarbeidd når det gjaldt å fremme våre politiske saker. Derfor tror jeg at det er viktig å ha en god dialog med alle i politikken og gi de facts når det trengs. Min erfaring på dette har vært , dessverre, at ikke alle er klar over hva det er å være funksjonshemmed e. Det er en rolle som ingen av oss valgt selv, men det er slik for de aller fleste, at vi er selv de best eksperter på oss selv . Derfor viktigheten med å snakke MED hverandre, og ikke snakke OM hverandre.
De funksjonshemmed e jeg har kontakt med, er opptatt av å få mer likeverdighet, uten at de sees på som noen stakkars som bare trenger hjelp og tjenester til alt. Jeg tror de flest av oss ønsker å komme bort fra slik tanker og mye tid med sykdom.
Det blir også slitsom tid tider for mange, alltid måtte kjempe for å leve eget liv etter eget ønske. I det siste har jeg faktisk tenkte mye på dette. Tankene går også tilbake til alle jeg kjente og som hadde en forferdelig kamp mot systemet, og som dessverre er nå borte fra oss. Bjørn du kjente noen av dem. Personlig vet ikke om jeg hadde maktet det de gjenomgått. (dagens sukk … uff må legge fra meg tankene i dag. Men det går ikke en dag uten at jeg tenker på det) I rådet hadde vi også en representant fra høyre Hun ble veldig positiv etter hvert. Hun fortalt oss i rådet at hun hadde lært kjempe masse om hva det vil si å være funksjonshemmed e. Hun hadde aldri tenkt på problemstilling vi tok opp i der.
Ha en god dag alle sammen, og stå på for likeverd i samfunnet for alle borger.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.