Funksjonshemmede
Rett til spesialundervisning, også i privatskoler
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Funksjonshemmede
- Publisert mandag 02. november 2009 03:24
Gutten går nå i 3. klasse, og har fått gode venner ved skolen. Men læresituasjonen blir dårligere og dårligere, og jeg opplever at skolens ledelse opptrer uærlig. Fylkesmannen sier at barna ikke har de samme rettigheter i privatskolene og råder meg til å bytte skole. Dette er drastisk for en liten gutt som han. Skolens ledelse avviser nå møter med faginstanser om gutten, og jeg føler jeg må gjøre noe. Det er i tillegg sløsing med offentlige ressurser at dyktige fagfolk ved Ullevål og ulike stadped-sentra bruker tid på grundige utredninger, som ikke blir fulgt opp i skolen som er den viktigste lærearenaen.
Er det hensikten at privatskolene ikke skal være et tilbud for barn med lærevansker / funksjonsnedsettelser?"
Jeg tok saken opp med den politiske ledelse i Kunnskapsdepartementet, og deres svar følger under.
Fra Kunnskapsdepartementet 30. okt. 2009:
Det har tatt litt tid, men her kommer svar på spørsmålet ditt om hva elever i private skoler har rett til når det gjelder spesialundervisning:
Elever i privatskoler har et godt rettighetsvern. På samme måte som i den offentlige skolen har elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet rett til spesialundervisning. Dette følger av privatskoleloven § 3-6.
Eleven eller foreldrene til eleven kan tilsvarende kreve at skolen foretar nødvendig undersøkelser for å finne ut om eleven trenger spesialundervisning. Dersom det så søkes om spesialundervisning for en elev i en privat grunnskole, skal hjemkommunen til eleven sørge for at det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering før den fatter vedtak om spesialundervisning.
Opplæringsloven kapittel 9a om elevene sitt skolemiljø gjelder også for elever i privatskoler, jf. privatskoleloven § 2-4. Det innebærer blant annet at funksjonshemmede elever har rett til en tilpasset arbeidsplass, og rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse trivsel og læring.
I privatskoleloven §3-6 heter det at ”Heimkommunen eller heimfylket til eleven sørgjer for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering, gjer vedtak om spesialundervisning og dekkjer utgiftene til slik opplæring.” Dette innebærer altså at det er kommunen som utreder behovet og bestemmer hvilket tilbud som skal gis, samt at det er kommunen som betaler regningen.
Det er nok behov for å se nærmere på hvordan dette følges opp i praksis. Som du kanskje vet, har vi nylig fått en NOU om oppfølgingen av elever med særlige behov – Midtlyngutvalget. Denne problemstillingen er ikke tatt opp av utvalget, men vi kommer til å følge opp dette når vi går i gang med den politiske oppfølgingen av utredningen. Ved et trangt kommunebudsjett er det kanskje enklere å være restriktiv med midler til spesialundervisning til en privatskole, enn til spesialundervisning ved en offentlig skole, men det er viktig å holde fast ved at innsats i.f.m. spesialundervisning ikke kan utmåles på bakgrunn av budsjetter, men er rettighetstyrt.
Det er viktig at barn med lærevansker/funksjonshemning skal ha et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud i norsk skole. Dette gjelder naturligvis også de barna som går i private skoler.
Hilsen
Lisbet Rugtvedt
statssekretær
Kommentarer
Lisbeth Furu: Din påstand om at skolene får en pott til spesialundervis ning er basert på feil lovforståelse. I forarbeidene til opplæringsloven på dette punktet ble det understreket at retten til spesialundervin ing IKKE er avgrenset av om det er avsatt midler. Det er den enkeltes behov etter opplæringsloven s kap 5 som styrer dette.
Og retten gjelder selvsagt elever både i offentlige og private skoler. Kap 5 i opplæringsloven gjelder fullt ut også for barn som er elever i private skoler.
Tilsynene med opplæringsområd et i skole-Norge avdekker år etter år svært manglende forståelse av og etterlevelse av opplæringsbeste mmelsene fra skoleeierne sin side. Når er nok nok?
Jeg vil anbefale at du prøver å anskaffe en privatlærer som kan supplementere din sønns læring, istedet for å rykke ham opp fra det vennemiljøet han tross alt har fått.
Hvis ikke noe av dette fører frem, bør en prøve å få politiske løsninger.
Kampen kan være krevende. Det kan være hjelp å få gjennom aktuelle interesseorgani sasjoner.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.