Funksjonshemmede

Kollektivtrafikken: Universiell utforming ikke så viktig?

Kollektivtrafikken: Universiell utforming ikke så viktig?Enstemmig stilte bystyret som forutsetning for lånegaranti til Sporveiens nye billett- og betalingssystem, at det "er tilpasset funksjonshemmede.” Etter min oppfatning burde et minimum da være at systemet tilfredsstiller det lovmessige kravet om universell utforming: "Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming," heter det i den offisielle, autoriserte definisjonen av begrepet.

Sporveien/Ruter har ikke oppfylt denne forutsetning og når bystyret onsdag skal behandle nye garantistillelser for Flexus foreslår jeg at forutsetningen for at Oslo kommune stiller slik garanti er at "billett- og betalingssystemet ivaretar hensynet til universell utforming, slik at funksjonshemmede kan betjenes på samme sted som øvrige trafikanter."

Det ser ut til at bystyreflertallet (Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre) ikke ser dette som viktig nok, og vil stemme ned forslaget.

Les dokumentet "Universell utforming - begrepsavklaring" fra Miljøverndepartementet


Dette er finanskomiteens innstilling overfor bystyret:

Sak 141 Kommunal garanti for lån til Ruter AS - Anskaffelse av nytt billett- og betalingssystem - Byrådssak 236 av 26.11.2009

Sendt til bystyret.

Finanskomiteen har behandlet saken i møtet 02.12.2009 sak 141

Følgende representanter deltok under behandlingen av saken:

Eirik Lae Solberg (H), Trond Jensrud (A), Janne Kristin Svegården (A), Ahmed Ali Wais (A), Brit Andreassen (H), Per Trygve Hoff (H), Anette Wiig Bryn (F), Kristian Norheim (F), Ivar Johansen (SV), Olaf Thommessen (V), Gro Bratteli Jamholt (A)

MERKNADER:

Komiteen viser til at bystyret ved vedtak 27. august 2003 garanterte for et lån på 163 millioner kroner til anskaffelse av nytt billett- og betalingssystem.

En enstemmig finanskomité understreket at lånegarantien ble stilt på følgende forutsetninger:

”Finanskomiteen forutsetter at det nye billett- og betalingssystemet bl.a.

- bygger på kjente datateknologiske løsninge
- er moderne og framdriftsrettet
- er utprøvd med gode erfaringer andre steder
- har tilstrekkelig fleksibilitet for framtidige endringer i billett- og betalingsstruktur, både lokalt og i samarbeid med andre transportselskaper
- passer til Sporveiens organisasjon
- er tilpasset funksjonshemmede.”

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV og V viser til at bystyrets forutsetning for lånegarantien om at systemet ”bygger på kjente datateknologiske løsninger” og ”er utprøvd med gode erfaringer andre steder” er brutt. Når forutsetning for lånegarantien brytes kan garantien trekkes tilbake.

For bystyrets del er det byrådet som har ansvaret for å sikre oppfølging av bystyrets vedtak.

Å trekke tilbake garantien vil ha betydelige negative konsekvenser for kollektivtrafikken i Oslo, og disse medlemmer vil ikke foreslå dette.

Komiteen understreker behovet for at det legges til rette for universelt utformede løsninger.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV viser til at bystyret også forutsatte at billettsystemet ”er tilpasset funksjonshemmede”, forstått som at billettsystemet skal være universelt utformet ved at for eksempel blinde og svaksynte skal betjenes av terminaler på samme sted som den øvrige befolkning. Flexus-systemet bryter med denne forutsetning, og trolig derfor også intensjonene i Nasjonal transportplan 2006 – 2015 og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Byråden argumenterer i notat til Samferdsels- og miljøkomiteen av 17.6.2009 for at universell-utforming-hensynet er ivaretatt ved at blinde- og svaksynte rett nok ikke kan benytte de ordinære billettautomater, men kan kjøpe billetter hos kommisjonærer og Trafikanten. Dette er å sammenligne med at rullestolsbrukere pga. manglende tilgjengelighet ikke kan slippe til et sosialkontor eller helsestasjon, men blir henvist til særordninger, særskilte løsninger og spesielle saksbehandlere i nabobygget.

Disse medlemmer vil stille som forutsetning for videre garantier til nytt billett- og betalingssystem at dette oppfylle intensjonene for universell utforming.
 

Disse medlemmer viser til at det er flere år siden Flexus-systemet skulle vært innfaset og i full drift. Syv år senere har systemet fortsatt store problemer med å fungere på en skikkelig måte. Innkjøpet av systemet og byrådets håndtering av oppfølgingen er under enhver kritikk. Det er
ikke akseptabelt at et system som i utgangspunktet skal være standardisert har så store overskridelser og mangler. Disse medlemmer mener byrådet har påført kommunen et stort omdømmetap og et stort økonomisk tap i håndteringen av dette systemet.

Disse medlemmer konstaterer at det, til tross for at systemet nå i hovedsak skal fungere, fortsatt ikke er innført i stor skala og at Ruter ønsker å ta innføring svært gradvis på grunn av usikkerhet. Dette er bekymringsverdig. Da bystyret godkjente lånegarantien i 2003 var forutsetningen at Flexus-systemet skulle redusere snikingen så mye at systemet slik sett finansierte seg selv. Nå vet vi at kollektivtransporten har gjort en svært god jobb i arbeidet mot sniking og at denne beregnede gevinsten allerede er tatt ut. Dermed fremstår innkjøpet av dette systemet som en ren utgift for
kommunen, og det er uklart på hvilken måte systemet vil forbedre tilbudet til byens mange kollektivreisende.

Komiteen forutsetter at den praksis Ruter hadde planlagt når det gjelder håndtering av personopplysninger er skrinlagt. Komiteen forutsetter at bruk av elektroniske reisekort ikke vil medføre en registrering av personlige opplysninger i strid med Datatilsynets krav til systemet i fremtiden.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV oppfatter at bystyret ikke har annet valg enn å godkjenne nok en lånegaranti, men vil påpeke at implementeringen av elektronisk billettering, som skulle være en forbedring av kommunens kollektivtilbud, har på grunn av byrådets håndtering et problem for kommunen. Noe disse medlemmer mener er svært uheldig og lite ønskelig. Byrådet må ta ansvaret for at dette har blitt en fiasko så langt for kommunen.

Komiteen understreker behovet for at det legges til rette for universelt utformede løsninger.

Komiteens mindretall, medlemmene fra H og F slutter seg til byrådets forslag om kommunal garanti for lån til Ruter AS.

FORSLAG:

Trond Jensrud på vegne av A og Ivar Johansen på vegne av SV fremmet nytt forslag til vedtakspunkt 2, hvoretter vedtakspunkt 2 blir nr. 3:

Forutsetning for lånegarantien er at billett- og betalingssystemet ivaretar hensynet til universell utforming, slik at funksjonshemmede kan betjenes på samme sted som øvrige trafikanter.

Votering:

A og SVs forslag fikk 5 stemmer (A og SV).

Byrådets innstilling ble enstemmig tiltrådt.

Etter dette er finanskomiteens innstilling:

1. Oslo kommune garanterer ved simpel kausjon for lån til Ruter AS på inntil kr 30 122 520,- pluss renter og omkostninger, dog maksimalt kr 36 147 024,- til finansiering av nytt billett- og betalingssystem. Lånet forutsettes tatt opp som serielån med maksimal avdragstid på 15 år. Garantiansvaret gjelder inntil lånet er nedbetalt, dog ikke utover 15 år.

2. Bystyrets vedtak om å stille garanti sendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus til godkjenning.

Kommentarer   

#1 Helene Holand 13-12-2009 11:47
Enig ved nye bestillinger må denne gangen billett- og betalingssystem et og senere materiellet tilfredstille det lovmessige kravet om universell utforming. Nå må ikke Oslo lage nye begreper som "tilpasset funksjonshemmed e". Dette begrepet er ikke definert og blir derfor for upresist.
#2 Johan Hemming Wiqvist 13-12-2009 13:21
Men vad hjelper det med at billett å betalningssyste met er tilpassa før oss som er handikappa når det sen ikke er muligt at komme seg på trikken, bussen eller t-banen. Det blir ju som at gjøre det muligt før folk at tanke en bil men sen ikke gjøre det muligt at kjøre den. Bruker jeg manuell rullestol så kanskje jeg kommer på, men bruker jeg den elektriske så er det enaste jeg kommer på er T-banen, men sen er det langt i fra sikkert at jeg kommer av. På Oslo-s å de fem centrum stasjonerne går det greit, men sen blir det veldi usikkert viss det går at komme av. Så ett forslag er at Tt-kort ordningen skulle ha samme pris som kollektivtrafik ken. Jeg reiser ju ikke i drosje for at jeg er sløv, uten for at jeg ikke greier å reise med kollektiv utbudet.
#3 Ivar J 13-12-2009 13:24
Johan: Selvsagt er det prinsipielt riktig at TT bør koste det samme ordinær kollektivtrafik k. Har argumentert for og foreslått dette i bystyret flere ganger, men bystyreflertall et viker unna.
#4 Unni Hegle 13-12-2009 15:17
Ja, det er viktig å være på vakt hele veien. Vanvittig ikke å sette krav til universell utforming ved nye bestillinger.
#5 Knut Oderud 13-12-2009 17:13
Herregud, er de ikke lovpålagt da?

Videre burde sporveiene bygge om busser og t-banevognene slik at det er enkelt for rullestolbruker e, barnevogner og syklister å komme seg inn og ut og parkere i vognen uten hinder. Forstadstogene i København er et godt eksempel til etterfølgelse med sine tog som er stolløse i den ene enden.
#6 Christian Hellevang 13-12-2009 17:31
Diskriminerings - og tilgjengelighet sloven (DTL) som ble innført 1.januar 2009 gjelder nok også på dette området!

I tillegg har SD kommet med en forskrift om UU på motorvogner:
kurl.no/Vz5q

EU styrker også kravene til UU og Norge skal ratifisere dette i 2010:
kurl.no/YxJb

Helsedirektoratet fokuserer også på UU i transport:
kurl.no/VSQw
#7 Ole Johan Beck 13-12-2009 18:06
Jeg tenkte også på at nå er det vel ikke lovlig for et bystyre å unngå den nye loven? Hva er det som gjør at de tre partiene evt ikke vil anbefale forslaget om å ta hensyn til universell utforming?
#8 Hanne Lyssand 13-12-2009 19:20
Hvis du har dårlig håndmotorikk og/eller dårlig balanse er flexus uegnet. Jeg har prøvd å få et offisielt svar på hva som kan gjøres, feks få et unntak for verifisering på hvert transportmiddel , men det eneste jeg har fått er "takk for spørsmålet vi kommer tilbake med svar". I akershus brukes månedskort som egenandel på jobbreiser.
#9 Ivar J 13-12-2009 19:22
Ole Johan: jeg vil anta det vil dekke seg bak at den nye loven ikke gjaldt da billettsystemet ble planlagt, og i hovedsak installert.
#10 Hanne Lyssand 13-12-2009 22:04
Især land med dårlig kollektivtrafik k har de strengeste lovene. Så det er en liten avveining mellom effektiv/billig kollektiv og fullstendig universiell utforming. Når de bygger nytt er en ting, men hvis vi må avvikle bussruter fordi de ikke er universelle så oppnår vi lite.
#11 Johan Hemming Wiqvist 13-12-2009 22:21
Takk Ivar før at du prøver å jobbe før at tt-ordningen skall ha samme pris som kollektivtrafik k avgiften. En annen ting er antalet reser. Jeg kan ikke bruke kollektivtrafik k, på grund av stolen min å så har jeg sterke smerter i rygg å nakke som gjør at alle skakninger å vibrasjoner som er i buss, t-bane å trikk. Men viss jeg hadde klart så er ju alle rullestols brukere(å mange andre med andre handikapp)hindr a før vi kommer ikke av eller på, de fleste t-baner å trikker å busser har plass, ikke i rush tiden førstås da er så gott som umuligt. Sen det med tt-ordningen(je g er så klart veldi takksam før at det tilbudet finnes). Men jeg får 150 resere på ett å, vilket egentli blir 75 før har enn åkt til ett sted så enn som oftest hjem senere. Før oss hvor tt er det eneste transport alternativ så er ikke dette mye, omtrent 1,5 turer i vekka. Hvordan skulle 'vanlige' folk reagere på viss de fikk ett sånt tak på kollektiv reserne sine. Innfør ett tak på att du har bare lov at bruke kolletiv transport 150 enkelt turer på ett år å da til kostnaden 30 kr per tur. Så skulle vi se vilket skrik det skulle bli. Så Ivar det er gott å vite at i vart fall en politikker som prøver å gjøre noe med dette. Å jeg håper virkeligen ikke at denne loven om universiell utformning bare skall bli ett tomt skall uten innehold. Å sen er det mange som virker tru at Norge er så gode på dette område å at denne loven er så spesiell. Men det er den ikke, mange andre lender har en mye strenger lov angående dette.
Fortsett Ivar å kjempe på for oss som ikke tilhører de mest resursstarke personerne i Norge. Takk.
#12 Agnes Persen 13-12-2009 23:57
Takk for all innformasjon jeg får fra deg Ivar Johansen. Jeg er veldig glad vi har en person som overvåker alt som foregår.Når det gjelder kollektiv transport,er det nok en del av handikappedesom kan bruke kollektiv transport, gående eller rullestolbruker e. Men for oss som er henvist til TT-kjøring og ikke kan bruke offentlig transport, er det urettferdig at vi som TT-bukere må betale kr. 30,-- pr. enkeltreise. Jeg er nemlig Pensjonist og har en god venninde som da kan reise med trikk/buss og bane for kr. 10,-- hver vei, altså kr. 20 tur/retur. Mens jeg som rullestolbruker og avhengig av TT-transport må betale kr. 30,-- pr. enkeltreise,alt så kr. 60,-- tur/retur. Det er en forskjellbehand ling på kr. 40,-- for oss pensjonister. Er dette rettferdig? Etter min mening ikke. Vi blir alltid straffet for at vi er handikappet, og henvist til spesialtranspso rt/behandling.
#13 Janne Skei 15-12-2009 00:29
Hvordan skal man kunne forvente respekt for krav om universell utforming når ikke offentlige myndigheter følger opp? Det er elendig dersom ikke bystyreflertall et i Oslo følger opp dette.

You have no rights to post comments