Funksjonshemmede

Institusjoner snikes inn bakveien

Institusjoner snikes inn bakveienInstitusjonene for mennesker med utviklingshemning er nedlagt i Norge. På papiret. Rundt i kommunene snikinnføres institusjonene igjen. Gjeninnføringen skjer på tvers av faglig kunnskap og politiske vedtak. Kommunene trenger ikke bry seg med statlige føringer. De har jo selvstyre. Derfor bygger de opp omsorgsgettoer som er til forveksling lik de institusjonene som ble nedlagt, og kaller det «samlokalisering». Kommunale administrasjoner velger å se bort fra faglig kunnskap som viser at det er uheldig med store boenheter for mennesker med spesielle behov. All erfaring viser at slik oppsamling fører til stigmatisering, ekskludering fra fellesskapet, pasifisering og tap av livskvalitet. Individuelle behov drukner i gruppetenkningen, skriver Kari Gåsvatn i Nationen.

Les kommentaren

Kommentarer   

#1 Wenche Vatne 05-01-2010 10:03
Denne utviklingen har pågått en stund. Alt handler om penger. Dessverre
#2 Maria Teresa Notstad 05-01-2010 10:19
Så kan snart hele landet være på tilbakevei inn i institusjonssam funnet igjen… Dessverre har vi sett tendenser til dette i mange år nå, og kan være realitet hvis ikke politikerne går nøye gjennom helheten for den type boform, og ser hvordan saker framføres for at de skulle nå fram til de besluttende myndigheter som IKKE gjøre dette mulig. Det er på tide at det tas på alvor levekår, boform og rettssikkerhet for valg av slik boformer rundt omkring i landet. Dette har blitt tatt opp av organisasjoner en del år nå. Lurer faktisk på om de tas på alvor, når vi ser igjen og igjen atdet kommer opp ønsker om snikkført form for institusjon, for slik grupper menneske som er avhengig av tjenesteyting . Det glemmes at hvert individ må sees for seg og ikke som gruppe.
#3 Thomas F. H. Torjusen 05-01-2010 11:33
Gåsvatns engasjement er prisverdig, all hønnør til henne for artikkelen.

Som gammel miljøarbeider fra storinstitusjon en Emma Hjorths Hjem i Bærum, har jeg fulgt utviklingen på dette området med en viss bekymring etter at HVPU-reformen i sin tid ble innført. Allerede den gangen var endel av oss bekymret for hva utviklingshemme de kunne komme til å bli utsatt for i de såkalte integrerte boligene der faglig kompentanse og innsyn i hverdagslivet for den enkelte kunne være så som så.

Det ovenstående er ikke ment å være et forsvar for gjeninnføring av storinstitutsjo nene, men med årene mener jeg våre bange anelser er blitt bekreftet i retning av at store ghettoer er blitt til mange små, og er nå egentlig det så mye bedre da?

Det er ikke første gang psykisk utviklingshemme de blir offer for politisk prinsipprytteri , og det er all grunn til å spørre om det kommunale lokaldemokratie t er i stand til å ta vare på denne brukergruppen. Dessverre kan det se ut til at psykisk utviklingshemme de ikke er den eneste gruppen som lider under den politiske tesen om at lokaldemokratie t i form av kommunalt ansvar skal være i alles interesse.

Spørsmålet om ivaretagelsen av demokratiet på død og liv skal gå gjennom kommunal forvaltning bør være den viktigste prinsippiellle politiske debatten i tiden fremover mot neste lokalvalg, særlig innad i Arbeiderpartiet og SV, men kanskje spesielt i Senterpartiet som er det partiet som kanskje klarest har profilert seg på kravet om å styrke det lokale selvstyret.

Etter min mening må en ta et valg, enten overføre større deler av ansvaret for omsorgssektoren til statlige myndigheter, eller øke kommunenes rammevilkår for å ivareta det ansvaret de blir pålagt. Dersom svaret blir det siste, så må det i alle fall være et organ med reelle sanksjonsmuligh eter som holder lokalpolitikern e i ørene. I motsatt fall kommer dette til å ende med forferdelige forhold for dem som "sitter nederst ved bordet"
#4 Kristin B. Bruun 05-01-2010 11:36
Trist godt poeng, Thomas. Vi har et forvaltningssys tem som nærmest forsvarer makta, og desentraliserin gen uten kontrollinstans er har gjort det enda vanskeligere å føre tilsyn, kontrollere og ikke minst sette inn sanksjoner, ansvarliggjøre "råtne epler". De vil alltid finnes, men i dagens system har de litt for stor spillerom.
#5 Åsne Norendal 05-01-2010 11:50
Penga styrer! og de som skriker høyest får mest
#6 Thomas F. H. Torjusen 05-01-2010 12:56
Visst styrer marked og penger Åsne, enig med deg der. Men i dennne saken, som altså ikke bare dreier seg om hvordan vi best kan ivareta psykisk utviklingshemme des interesser men også interessene til en lang rekk andre omsorgstrengend e, handler det om hvordan vi rent politisk og demokratisk fordeler det felles ansvaret vi har for at mennesker som ikke kan ta vare på seg selv blir i varetatt.

Det er i dette perspektivet jeg mener begrepet "lokalt selvstyre" får en hul klang. Slik jeg mener det har utviklet seg, er det bevist over enhver tvil at lokalt selvstyre ikke er i stand til å ivareta omsorgstrengend es interesser. Til det er de fleste kommunene for små og rammene de gis utilstrekkelige . Dermed tvinges mange dyktige og velmenende lokalpolitikere opp i et håpløst hjørne, der valgene de må ta burde gjøre dem søvnløse. (De som ikke blir søvnløse er jeg en smule bekymret for)

Selvsagt tror jeg ikke et mer statlig ansvar er noe simsalabimsvar for omsorgstrengend e, bevare meg vel. Vi som har fartstid fra arbeid i de store sentralinstiuts jonene i sin tid vet bedre enn som så. Men det var ikke bare elendighet og gru, det var faktisk også store og solide fagmiljøer som skapte en forutsigbar ramme for både brukere og pårørende. Jeg er redd mye av den kunnskapen og miljøfaglige gevinsten disse storinstiutsjon ene tross alt sto for ble slått ut med badevannet den gang da.

Norge er et lite land med knappe 5 millioner innbyggere og et uhorvelig antall små kommuner, tildels spredd over store avstander. Kombinert med prinsippet om lokalt selvstyre tuftet på at det skal være garantisten for opprettholdelse av det demokratiske prinsipp, er jeg redd både vi og alle dem som trenger omsorg ligger åpent til for enhver sparekniv. Det er i denne sammenhengen jeg mener at den politiske venstresiden i Norge har en jobb å gjøre. Høyresiden i norsk politikk - her inkludert den sosialdemokrati ske høyresiden i Arbeiderpartiet - applauderer dette politiske tankegodset, ikke fordi de mener det er politisk og demokratisk viktig, men fordi prinsippet gir dem mulighet til å kutte og spare med en poltisk aktverdig overbygning i ryggen!

Dette er i praksis det professor Bernt Hagtvedt nylig advarte mot.
#7 Kirstin Egeland 05-01-2010 12:58
Litt på sidelinja. Men, jeg er sjeleglad for journalister som Gåsvatn. Jeg tror man må ha sett ting på nært hold, skal man ikke legge seg langflat for pressemeldinger , utformet av mediefolk på oppdrag fra de priviligerte. Journalister svikter etter mitt syn, generelt det som en gang var hovedoppdraget, være en motvekt mot maktelite, og en stemme for den lille mann og kvinne, samt marginaliserte grupper. Nå er det alt for ofte dessverre, rungende tyst.
#8 Maria Teresa Notstad 05-01-2010 13:00
Jeg synes det er bra at alle som kan være med og belyse dette, enten de er journalister eller hva de er, er viktig...verre hvis alle som har tanker og erfaringer forholder seg tyst og håper og tror at det går bra politisk. Vi må ikke glemme at boformen vi snakker om her, ikke bare er tiltenkt utviklingshemme de, men alle sterkfunksjonsh emmede.
#9 Kirstin Egeland 05-01-2010 13:04
Ja, Maria. Dette gjelder flere grupper, ikke minst psykisk syke rundt om i kommunene. Ellers er dette også en spørsmål, synes seg i forhold til den manglende sosiale bolig byggingen i Norge generelt. Mange marginaliserte grupper, eier aldri sin egen bolig. Mens, 82 prosent ellers i befolkningen gjør nettopp det i følge SSB. Igjen, er det ofte de sterkeste stemmer som blir hørt, dessverre. Dette har selvsagt også noe med Husbanken å gjøre, økonomi styrer ikke minst kommunenes tenkemåte.
#10 Thomas F. H. Torjusen 05-01-2010 14:17
La meg i all beskjedenhet tiltrede Egelands syn på sviktende journalistikk. Det var i sin tid mitt arbeid på Emma Hjorths Hjem som førte meg inn i journalistikken , jeg ble nemlig en av "ofrene" for Dagbladets oppslag i den såkalte "Solsaken" på midten av 70-tallet. (For de som ikke vet om det fra før; "Solsaken" verserte samtidig som "Grosaken" og handlet grovt gjenfortalt om bruken av adferdsterapi som behandlingsform ) Gjennom journalistikken som der ble utvist ble jeg så provosert over den totale mangel på faktasjekk og innside kunnskap, det til tross for at saken i stor grad ble håndtert av en av Norges nestorer innen journalistikk den gang.

Med skinnende rustning og kvesset penn tok jeg meg inn på journalistutdan ningen, proppfull av ungdommelig mot og ambisjoner om å rette opp forfallet og urettferdighete n. Akk ja, som verden så grei og liketil ut den gang, naiv som jeg var. Siden er det jo blitt verre. Nå til dags er VG og Dagbladet fallert til ukeblad, og det er Aftenposten - av alle - som fremstår som nogenlunde oppegående hva kritisk journalistikk angår. Heldigvis har vi også Dagsavisen og Klassekampen, ja faktisk også Morgenbladet å støtte oss til.

Det er desto mer gledelig med Gåsvatn og et knippe journalister til som fortsatt holder ut og biter seg fast i kravet om å utføre sitt yrke i den hensikt å opplyse, avkle og kritisere makt og myndighet.

Så Egeland; min smule pessimistiske anskuelse til tross, det finnes da fortsatt enkelte yrkesutøvere ut i journalistikken en kan ta av seg hatten for. Resten av ruklet røkla produserer får vi bare forsøke å lukke øyne og ører for.

Men altså; hva gjør vi med omsorgstrenende som er havnet i den politiske skyttergravskri gen om et lokalt selvstyre eller ei?
#11 Tore G. Bareksten 05-01-2010 14:25
Jeg har ikke noe i mot at det etableres bokollektiv hvor mennesker med samme problem kan få hjelp av fagpersonell og hjelpe hverandre. Mange bokollektiver for psykisk funksjonshemmed e er utmerket alternativ til ensom isolasjon i egen bolig.
Problemet er når sykdom, rus, syndromer og kriminalitet buntes sammen. Vi som har bodd i Oslo en stund husker sosialblokka på Hovseter med Vinmonopol, matbutikk, stoffmisbrukere , småkriminelle, unge rullestolpasien ter og eldre småsenile. De to siste ble lett offer for de to første gruppene.
Vi husker også de kommunale boforetakene a la Ungbo hvor ungdom fra bygdene som skulle studere fikk ansvaret for Oslos egne narkomane og psykiatriske pasienter.
Tanken om at alle sosialklienter er like og kan bo på samme sted er feil. Også sosialklienter er enkeltmennesker med ulike behov.
#12 Kirstin Egeland 05-01-2010 14:25
Ikke uenig, og ikke personlig kritikk av noen journalist.
I forgagne år, gikk jeg selv på Gimlekollen Mediehøgskole.
Avis linjen. Men, som enslig forsørger med sykt barn, og en pappa som ikke stilte opp, samt engasjement for marginaliserte grupper, havnet jeg på sidelinja i forhold til så ymes.
Kommuner har det nemlig med å ikke stille opp.
Og, av og til må man ta personlige valg ut fra livssituasjonen.
(Men, dette fikk nesten en privat vinkling, noe jeg misliker;-))

Dette var i utgangspunktet ros til Gåsvatn, og ja, en krass kritikk til journalistene som driver på med fragmentert journalistikk, tabloid journalistikk. Underbusker til diverse kjendiser synes viktigere enn brudd på diverse menneskerettigh eter også i Norge.
Det er dette jeg kritiserer dere for, dere som fremdeles er skriveføre, har et publikum, en fast plattform å skrive ut i fra. Vi andre er henvist til debattforum, blogger og Facebook for å formidle grasrotsyn.
#13 Kirstin Egeland 05-01-2010 14:30
Til,Bareksten. Du har mange gode poeng :-)
#14 Thomas F. H. Torjusen 05-01-2010 14:35
Må jo trekke litt på smilebåndet Bareksten, for jeg bodde flere år rett vis a vis blokken på Hovseter du snakker om. Jeg kan 100% bekrefte at det var slik du beskriver. En silo med tragedier stablet oppå hverandre. Fornedrende var det, både for de som ble "forvist" dit, og for alle andre som ved nedslått selvsyn måtte konstatere velferdsstatens feilgrep.

For øvrig tror jeg du glemte å ta med gruppen ressurssvake innvandrere blant beboerne i blokka .....
#15 Tore G. Bareksten 05-01-2010 19:13
Er det noen som vet om Hovseterblokka framdeles er like ille som jeg og Thomas husker at en var?
#16 Jens Petter Gitlesen 05-01-2010 19:14
Det er enkelt å sette en stopper for denne institusjonalis eringsbølgen som stadig vokse. Både Stortinget og regjeringen har fattet mange fine avgjørelser på dette feltet. Hvis Husbanken ikke fikk lov til å subsidiere og finansiere boligbygging som var i strid med nasjonale føringer, ville kommunene valgt andre løsninger.
#17 angelique Tangen 16-01-2010 12:02
Hvem gir Husbanken føringer på hva den skal finansiere?
Og ikke bare finansierer Husbanken denne forkastelige boligbyggingen, de har en hel avdeling som tegner de såkalte "leilighetene" som funksjonshemmed e tvangsflyttes til og som for det meste ligner enkle hotellrom med bad. Toromsleilighet ene på turisthotellene i syden er rene slott i sammenligning. Hvem har ansvar for at Husbanken ble premissleverand ør for hvor og hvordan mennesker med spesielle behov skal leve sine liv?
For det påvirker ens liv at på disse leilighetene ikke er mulig å ha privat liv da det ikke er plass til f.eks. å ha familien samlet på besøk og da er man nødt til å være på et fellesrom med de øvrige beboere som selv heller ikke har annet alternativt hva plass angår!
#18 Ivar J 16-01-2010 16:05
Angelique spør: Hvem gir Husbanken føringer på hva den skal finansiere?

Svaret er Staten, ved det respektive departement. Og dermed den politiske ledelse i departement og regjering.

F.eks. er det for disse
kurl.no/Nwjf
midlene Helse- og omsorgsdepartem entet.

You have no rights to post comments