Funksjonshemmede

TT-tjenesten og service

Marit HeggelundOss ikke-funksjonshemmede forventer at bestilt drosje kommer til avtalt tid. Og funksjonshemmede rullestolbrukere, avhengig av TT-transport, skal naturligvis måtte forvente det samme for sin kollektivtransport. Spesielt fordi de som rullestolbrukere ikke har samme fleksibilitet til å takle avvik som oss andre. Men skal de en kald vinternatt risikere å bli sittende å vente i det uendelige? Uforutsette forhold kan sikkert oppstå også innenfor transporttjenesten for funksjonshemmede, og rullestolbruker Marit Heggelund spør seg hva slags serviceholdning TT-brukere kan forvente i en slik situasjon.

Les mer under, og skriv gjerne dine egne synspunkter.


Oslo, 2.3.2010

Marit Heggelund
Folke Bernadottesvei 2
0862 Oslo

Helse-og velferdsetaten
Pb.30, Sentrum
0105 Oslo

Oslo, 2.3.2010

Klage på TT

Jeg har brukt TT i mange år og har stort sett vært rimelig fornøyd. Det har vært episoder hvor jeg kunne hatt god grunn til å klage, men har latt være. Lørdag den 27.2.d.å.var imidlertid hendelsen så grov at jeg av hensyn til andre TT-brukere synes jeg er forpliktet til å klage.

Vi var 4 venner som skulle på Konserthuset. Vi bor på hver vår kant av byen og startet kvelden med middag på Peking Garden i Haakon 7.s gate 10. Derfra tok vi oss på egen hånd bort til Konserthuset. Undertegnede hadde bestilt retur kl.23., da jeg fikk opplyst på Konserthuset at konserten helt sikkert ville være ferdig til dette tidspunktet. De andre planla en kopp kaffe før de ville hjem og hadde bestilt retur kl.23.30, også dette fra Konserthuset.

Konserten var ferdig ca.22.30 og ca. 22.45 ringte jeg derfor TT-nummeret  for å si fra at dersom det var ledig bil, kunne de gjerne hente meg med en gang. Damen på Oslo taxi fant ingen tur fra Konserthuset til kl.23, men en kl.23.30. Hun lovte å  undersøke nærmere og ringe meg opp. Jeg hørte ikke mer fra henne. Og ingen bil kom. Jeg må nevne av været var særdeles surt med sludd og en kald vind, så jeg begynte etter hvert å fryse. Da en TT-bil endelig dukket opp, ca.23.20, skalv jeg av frost og var selvfølgelig glad for at bilen endelig kom. Sjåføren kom ut og senka rampa før han spurte hvor jeg skulle, jeg svarte Folke Bernadottes vei, hvorpå han på en meget brysk måte slamra rampa  tilbake igjen. Jeg prøvde å forklare at de han skulle hente kom om et øyeblikk, jeg hadde nettopp snakka med dem på telefon, men han ville overhodet ikke høre. Og han ville i hvert fall ikke ringe opp sentralen for å høre hvor det ble av min bil, langt mindre ta meg med. Han hadde ikke plass til mer enn 2 stoler og han sa at han ikke kunne ringe sentralen, han ville ikke prøve en gang da jeg spurte.

Da de andre kom, var jeg så frossen at tårene rant. Jeg er en voksen dame på 54 år, så jeg har ikke for vane å gråte i hytt og pine. Sjåføren sto på sitt, han ville ikke ta meg med. På mitt spørsmål om han virkelig ville la meg stå igjen på fortauet uten å hjelpe meg, spurte han hva jeg mente han kunne gjøre. Jeg svarte at han i det minste kunne kalle opp sentralen, men igjen ville han ikke gjøre dette. Jeg sa at det var  hans jobb å sørge for  at vi alle kom trygt hjem, men dette var han ikke enig i. Siden jeg på dette tidspunktet hadde stått ute i over 3 kvarter og var både våt og iskald, sa mine venner at han kunne kjøre meg hjem, så skulle de prøve å få tak i en annen bil. Det gikk han med på og jeg kom meg endelig inn i en varm bil. På turen fikk sjåføren en telefon, men jeg hørte ikke hva han sa.

Vel hjemme, fikk jeg melding fra mine venner og de fortalte at de først hadde fått en vanlig taxi, til tross for at de hadde sagt  at de hadde blått TT-kort og elektrisk rullestol da de ringte og ba om ny bil. Nå ringte mine venner ”min” sjåfør (heretter kalt sjåfør nr.1) og det var denne telefonen jeg så han ta. De spurte om ikke han  kunne komme tilbake og kjøre dem hjem siden de ikke hadde fått en rullestolbil, slik de hadde bedt om, men han svarte at det var umulig, da han gikk av jobb kl.24. Han  sa han at han måtte legge på, fordi sentralen ringte ham opp. Jeg så ikke at han snakket med flere enn denne ene samtalen, noe som må bety at han løy til dem.

Kl.23.25 kom en annen TT-bil, det viste seg at  denne egentlig skulle hente meg og han ( sjåfør nr.2) hadde fått oppgitt kl.23.30 for avhenting. Dette til tross for at jeg er 100% sikker på at jeg hadde bestilt til kl.23. Men problemene var ikke over for mine venner, fordi denne bilen var på tur til å hente en annen passasjer på Frogner (samkjøring) og han hadde heller ikke plass til 3 rullestoler i sin bil. Men til forskjell fra sjåfør nr. 1, skjønte sjåfør nr. 2 at han ikke kunne la folk stå igjen å fryse  i hjel, så han sa seg villig til å ta dem med da  de foreslo at de kunne sette seg i vanlig sete. Mine venner opplyser at de var hjemme ca. kl.01.00.

Vi er alle mildt sagt opprørt over denne behandlingen av kunder. Hadde jeg hatt dårlig helse, hadde jeg høyst sannsynlig vært innlagt på Ullevål nå med alvorlig lungebetennelse. Mange TT-brukere har så dårlig helse. Og hadde det ikke vært mine venner, men ukjente som skulle ha denne bilen med sjåfør nr.1, hadde jeg blitt stående på fortauet, helt hjelpeløs. Føret var elendig og med min stol ville jeg vært ute av stand til å bevege meg noe sted, som en kafe eller lignende. Muligheten for at jeg hadde frosset meg syk er meget stor, ja kanskje til og med dødssyk. Og dette er ingen dramatisering, det er faktisk en helt realistisk mulighet.

Slik jeg ser det, er det flere svært uheldige forhold her:

1) Dårlig eller fraværende kommunikasjon mellom sjåfør og sentral og mellom de ulike sjåfører.

2) Feilaktig tidsangivelse (hadde bestilt til 23. Ble registrert som 23.30)

3) En sjåfør (sjåfør nr.1) som ikke ville yte vanlig service og  normal høflighet. Og som heller ikke så det som sitt ansvar å utføre den jobben hans firma hadde påtatt seg å gjøre. Han var ikke villig til å jobbe et kvarter overtid, slik at kundene kunne komme seg trygt hjem. Hans vakt var nemlig over presis kl. 24. Jeg synes nok dette siste punktet er det alvorligste, fordi det under litt andre omstendigheter kunne fått tragiske følger som hadde gått ut over liv og helse. I en sånn type jobb, kan man ikke ansette folk som er så firkanta i hodet og ikke ser sitt ansvar for at den utsatte kundegruppen får den tjenesten firma har påtatt seg.

4) En sentral som lyver til kundene og sier de skal sjekke opp hvor bilen deres har blitt av og så ringe kunden tilbake. Hvorfor ringte aldri sentralen meg tilbake?  Hvordan trodde de av en person i elektrisk rullestol skulle komme seg hjem den natten på snø og slapseføret når de selv åpenbart ikke tok seg bryet med å ringe personen tilbake??

5) Hvorfor er det praktisk talt umulig å bestille en TT  Oslo Taxi etter kl 22? Kundebehandlerne vet ikke hva TT eller   blått kort er og skjønner ikke at det dreier seg om spesialbiler med rampe!

6) Et så dårlig og lite kundevennlig tilbud som TT- kjøring gjennom Oslo Taxi viser seg å være på kveldstid avspeiler en holdning om at funksjonshemmede ikke har krav på samme standard på drosjetjenesten som ikke-funksjonshemmede. Med en bil som kjører til kl 24 og en til kl 01 sier det seg selv at tilbudet ikke imøtekommer behovet og Oslo Taxi har store problemer med å utføre  oppdraget de har påtatt seg av kommunen. Sjåfør nr. 1 ga uttrykk for at bil etter kl 01 bortimot var umulig. ”Da ble det nattevakta” sa han bare, men på spørsmål om hvordan  komme i kontakt med nattevakta svarte han ikke på. Betyr det at funksjonshemmede ikke har tilbud om TT etter kl 01 i praksis? Hvis så er tilfelle, må dette opplyses kundene i klartekst.

Etter denne kalde og meget skremmende episoden, våger i hvert fall ikke jeg å bestille TT på kveldstid fra offentlig sted. Privat er man jo innendørs, så da fryser man ikke i hjel eller risikerer å bli utsatt for vold eller lignende mens man står ute å venter i evigheter. Jeg vil derfor be om at man ser alvoret i denne episoden og sørger for at andre TT-brukere heretter slipper slike opplevelser.

Hilsen

Marit Heggelund

Kopi:

Østlandssendinga
Aftenposten Aften
Ivar Johansen (bystyremedlem for SV)