Funksjonshemmede

Min bror er for dyr for kommunen

Detaljer: Overordnet kategori: Temaer; Kategori: Funksjonshemmede; Publisert fredag 10. september 2010 02:37

Min bror er svært syk, men tross advarsler fra legehold tvinges han til å flytte fra sitt hjem. Som ressurskrevende multifunksjonshemmet er han for dyr for Oslo kommune.

Så syk som han er, frykter vi det verste ved en ny flytting. Pleiernes rapporter understreker hans behov for kontinuitet. Fastlegen som besøker ham ukentlig, advarer mot at han kan bli skadelidende i flere år om han flyttes. I sakens anledning innhentet vi også uttalelser fra landets ledende fagekspertise fra Sunnaas sykehus, som sier han kan bli «svært skadelidende» av et slikt miljøskifte," skriver Dag Ljosland.

Min bror er for dyr for kommunen

Av Dag Ljosland, pårørende

Etter å ha levd et innholdsrikt liv som ressursmenneske - blant annet som arkitekt i et av landets mest internasjonalt profilerte arkitektbyråer - ble min bror ressurskrevende døgnpleiepasient over natten. En svikt i helsevesenet forårsaket store hjerneskader, og fratok ham de fleste kroppsfunksjonene og taleevnen. Min bror er seg bevisst sine omgivelser og har et indre liv, og etter all sannsynlighet er hans refleksjoner over egen situasjon skyld i psykiske plager. Ettersom hans evne til å dele sine tanker med omverdenen er begrensede, må vi pårørende tale hans sak.

På anbudstorget

Min bror får sitt pleietilbud gjennom bydel Frogner i Oslo kommune. Kommunen har nylig vedtatt å legge sterkt funksjonshemmede på anbud for å spare penger, slik den er blitt pålagt av politikerne. Konsekvensen for min bror er at han skal flyttes til det billigste pleietilbudet. Om denne anbudspraksisen får fortsette, vil mange sterkt funksjonshemmede tvangsflyttes enten det er forsvarlig eller ei.

Et godt hjem

Min bror har gjennom årene blitt flyttet rundt på ulike pleiehjem med for lav kapasitet til å ta seg av ham. Da hans forrige tilbud opphørte, foreslo bydel Frogner å flytte ham til et aldershjem. Vi husker tilbake med gru på forrige gang han var plassert på aldershjem, og derfor protesterte vi. Bydelen besluttet dermed å flytte ham til hans nåværende hjem. Og på dette hjemmet har den store forandringen skjedd: Min bror er mindre sint og frustrert, og har falt mer til ro. Dette skyldes at pleierne har fått en spesiell kjennskap til uttrykksmåtene hans, noe det tok dem halvannet år å opparbeide. Når han så tydelig har det bedre her enn ved forhenværende institusjoner, kunne vi ikke sitte og se på at dette ble fratatt ham. Men vi har måttet kjempe mot en bydel som har tatt de fleste midler i bruk for å motarbeide oss.

Bydelen kontra ekspertisen

Å tilpasse seg helt nye og ukjente miljøer, kan være skremmende nok - selv for dem som kan dele tanker og bekymringer med andre. For min bror oppleves slike påkjenninger som spesielt angstfylte. Så syk som han er, frykter vi det verste ved en ny flytting. Pleiernes rapporter understreker hans behov for kontinuitet. Fastlegen som besøker ham ukentlig, advarer mot at han kan bli skadelidende i flere år om han flyttes. I sakens anledning innhentet vi også uttalelser fra landets ledende fagekspertise fra Sunnaas sykehus, som sier han kan bli «svært skadelidende» av et slikt miljøskifte. De bygger ikke sine vurderinger på synsing, men på de mange rapporter og utredninger som er gjort av min bror gjennom årene.

Livskvalitet vs. bydelskvalitet

Bydelen forsvarer sin forretningsmessige avgjørelse ved å hevde at ekspertisens advarsler «ikke fremstår tilstrekkelig begrunnet». Bydelen har ikke selv fremlagt medisinskfaglige uttalelser, men etter press fra Fylkesmannen kom de til slutt med en egen tolkning. I denne hevder de at min bror er så ubevisst sine omgivelser at han ikke vil registrere en flytting. Fremstillingen av min bror som et objekt uten sanseevne, strider mot alle rapporter og utredninger fra fagmiljøet. Dermed har bydelen ikke bare underkjent fagekspertene som faktisk vet hva de snakker om, men gjennomført en medisinsk vurdering på ikke-faglige antagelser.

Funksjonshemmet og rettsløs

Loven sier at pårørende i slike saker både skal bli forhåndsvarslet og hørt. Bydelen har unngått vår involvering ved å starte anbudskonkurransen i stillhet. Da vi fikk høre om dette, var beskjeden at det var for sent å protestere, fordi avgjørelsen om flytting allerede var tatt. Etter dette har bydelen forhindret oss gjennom å holde igjen informasjon, nektet oss innsyn i saksdokumenter, nektet oss klagerett og andre rettigheter vi etter loven har. Bydelsdirektøren selv har gitt ufullstendig og forvrengt informasjon til både Fylkesmann og politikere for å forsvare sin beslutning. Eksemplene er mange.

Rett til å bli hørt

Min bror er ikke bare fratatt funksjonsevnene, men også retten til å bli hørt. Hvem skal få tale på vegne av en språkløs? Byråkrater med økonomi som agenda?

I februar sa helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen at «det skal ikke være slik at noen (funksjonshemmede) kan tvangsflyttes til en bestemt bolig for å få de tjenestene man har rett på». Dessverre har Fylkesmannen i Oslo og Akershus nylig godkjent flyttingen, til tross for at Fylkesmannen tidligere påpekte at saken var uforsvarlig utredet og loven ikke fulgt.

Et prinsipielt spørsmål

Denne saken reiser flere prinsipielle spørsmål, blant annet om Oslo kommune har anledning til å fatte beslutninger på tvers av lovverk og en samlet ekspertise. Skal bydelen og kommunen kunne fatte vedtak som rammer funksjonshemmede - med utgangspunkt i lokalpolitisk synsing og økonomi?

(Aften 9. sept. 2010)

Les Fylkesmannens avgjørelse i saken (pdf-dokument)

Følg meg på Facebook her
Følg meg på Twitter her