Funksjonshemmede

Hvordan gi unge uføre et verdig liv?

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Funksjonshemmede
Publisert fredag 17. september 2010 02:45
Jeg har fått et klokt spørsmål fra Anita, ung og varig ufør. Hun spør bl.a.:

"Jeg lurer litt på  hvilke tanker partiet har for å lette situasjonen det er å bo som ung, aleneboende funksjonshemmed - men ikke en som trenger hjemmespleiebesøk fordi en er syk på en annen måte enn hjemmesykepleien kan bistå med. Vi som lever på en svært liten 'pensjon'. Så liten at søsken i voksen alder kommer med kommentarer om at det er 'pinlig' at jeg ikke har råd til å spleise på og gå ut på restaurant ifb feiring av gammel mor. Og vi med absolutt fravær av å tjene seg opp pensjonspoeng - har et økonomisk håp. Vi er utelukket fra noen  å dele matpakken med, og for de fleste er pc'n det sosiale liv en lever."

Skulle jeg gitt et foreløpig svar, ville jeg sagt:

1.  At vi jobber med endringer i uføresystemet.
2.  At SV er spesielt opptatt av unge uføre (nettopp av de grunnene Anita beskriver)
3.  At vi jobber for å sikre anstendige ytelser videre
4.  At SVs landsstyre vedtok vår politikk på dette i helgen
5. Videre har vi jo utvidet bostøtten med 50 000 mottakere (selv om det streves en del med å få alle som bør være i ordningen inn i den)

Men jeg spør videre til mine mange bloggbesøkende: Hva tenker og tror dere er de viktigste tiltakene for unge og varig uføre?

Les Anitas henvendelse under.


Henvendelsen fra Anita:

Jeg er opptatt av De UNGE uføre. Vi som aldri har hatt mulighet til å arbeide seg opp nok pensjonspoeng. Aldri får sjansen til å eie sin bolig. Kanskje bare betale renter, fordi noen plutselig blir ufør midt i livet- da jeg hadde kjøpt den første bolig- som trengte oppgradering...noe en planla å gjøre selv...men ikke klarer det lenger,

Dem (bla meg selv) som aldri har helse til å arbeide inn 1G i løpet av et år. Det en juridisk sett har lov til. Da jeg har en helse som gjør det risikofyllt for meg å utsette meg for andre påkjenninger enn det er å stå opp, utføre personlig hygiene, spise, og så hvile- for kanskje en gang i uken kanskje orke å bli hentet med taxi tur/retur for trening fysikalsk. Den ene gangen en er ute blandt andre mennesker. Vi som har lite nettverk, også fordi vi ikke har ork/helse til å være blandt andre menneskemengder lenger, noe en kanskje maktet før, over tid (en kveld). Det er sterkt å være utelukket fra et nettverk av jobb, familie og ikke lenger ha de menneskene som en gang var sine 'venner' - da en faktisk var frisk. Noen av oss,- da.. 

Jeg lurer litt på og er spent på - da vi tilsammen fysisk, psykisk, sosialt faktisk utgjør mange mennesker,  -hvilke tanker partiet SV har omkring denne gruppen, utrolig mange enslige (og ensomme). Også mange rusmisbrukere kommer inn under gruppen.

- Ja, jeg lurer litt på hvilke tanker partiet har for å lette situasjonen det er å bo som ung, aleneboende funksjonshemmet - men ikke en som trenger hjemmesykepleiebesøk fordi en er syk på en annen måte enn hjemmesykepleien kan bistå med. Vi som lever på en svært liten 'pensjon'. Så liten at søsken i voksen alder kommer med kommentarer om at det er 'pinlig' at jeg ikke har råd til å spleise på og gå ut på restaurant ifb feiring av gammel mor. Og vi med absolutt fravær av å tjene seg opp pensjonspoeng - har et økonomisk håp. Vi er utelukket fra noen å dele matpakken med, og for de fleste er pc'n det sosiale liv en lever...

Har du som politiker noen tanker om hva som kan gjøres for at vi- gruppen UNGE OG VARIG UFØRE- (og som grunnet sykdommen gjør det veldig vanskelig å  være sosial) skal kunne leve et verdig liv resten av livet - som kan vare lenge.... 

Med vennlig hilsen

anita

Dette lurer jeg på, det er MANGE av oss, men vi er pasientgruppe i litt - HER OG DER-grupper. Vi har forskjellige sykdommer eller årsak til varig uførhet. Men samlet sett utgjør vi mange mennesker som rammes på samme måte.

Kommentarer   

#1 mia 17-09-2010 08:17
Det gjør vondt å se hva Anita spør om. For jeg tror ikke noen kan gi henne noe i nærheten av, et betryggende svar.

Jeg vet at man har det man har greid å bygge seg opp gjennom livet; dersom noe. Mister man det, har man sannsynligvis ingenting.
Litt avhengig av hva som gjør en ufør, selfølgelig.
Men...
Nettverk? Egen bolig?? Økonomi utover eksistensnivå? Sosial og materiell trygghet?!

Det ser ikke ut til å være mye å få fra det offentlige.
De klatter litt her og der, så har de gjort noe.
Mens det løftet mange trenger - til og med kunne få et så bra liv av, at de kunne komme i arbeid igjen - nei. Dessverre.

Skulle man bli ufør, er man prisgitt sine omgivelser, familie (om man har noen), og egen velstand i utgangspunktet.
"Livskvalitet" slik det defineres som noe alle har krav på, er ikke reellt å oppnå - med mindre hovedelementene finnes idet uførhet blir et faktum. Og da fortsatt vil kunne være en del av livet til den uføre.

Det er i hvert fall min erfaring.
#2 Kirstin. 17-09-2010 10:16
Ja,henviser til punkt 5. Det er korrekt at bostøtten gis til fler, aberet er at man IKKE opplyser om at inntektsgrensen ble satt ned for nye søkere, samt at det er store endringer i forhold til strømutgifter og dekning av disse. Igjen gir man ved døren, for å ta igjen med den andre.


SV i denne regjering er dessverre ingen sikkerhetsgaran ti,da de hadde gjort en mye bedre jobb utenfor regjeringen. For folk flest synes det som om de har lagt seg paddeflate for høyresiden i AP, kanskje for taburetter, samt få gjennom barnehageutbygg ingen til Kristin.
Meningsmålingene taler også for seg selv, der selv sprerregrensa synes faretruende nær!

Hadde SV ikke vært så regjeringskåte, men valgt stå utenfor den rødgrønne regjering, kunne de bedre ha satt søkelys på all urett som har skjedd de siste år i forhold til Nav-reformen. (Selv om jeg betviler det er noe rell vilje igjen i "partiet for den utdannede middelklasse."

Folk har fått det betydelig verre siden 2005.Herunder uføre mennesker,men,o gså mennesker på arbeidsavklarin gspenger, herunder tidligere "tidbegrenset uføresstønad" som nå er blitt under potten "arbeidsavklari ngspenger" fra 1 mars 2010.
Som et apopos til dette

www.arbeidsmiljo.no/.../511350

Unge uføre sliter enormt, men SV har ikke grepet fatt i den økende fattigdommen innenlands. Noe Kristin til sist tårevått måtte innrømme, at SV hadde sviktet de fattige,om enn for ei tid tilbake. Og verre har det faktisk blitt.
Nå trengs handling, og ikke mer tåketale fra maktkåte SV politikere uten evne eller vilje til handling!
#3 Anna Maria Gabourel 17-09-2010 10:57
Det var et sabla godt spørsmål du fikk der, Ivar Johansen. Hva kan en politiker svare? Undrer jeg på; ganske glad for at jeg ikke er politiker. Også.
#4 Johnny 17-09-2010 16:02
Hvem andre enn de det gjelder kan si om de har et verdig liv??
Uansett hva du gjør er det ikke sikkert de synes det samme som de som tror de har gitt et et verdig liv.
#5 Erling Westenvik 17-09-2010 18:31
Begrepet 'et verdig liv' har blitt klamt og diskriminerende . I dagligtale har det blitt redusert til en pen måte å si 'et liv med akkurat nok til ikke å dø'. Si heller 'et normalt liv'!
#6 Dag Ljosland 17-09-2010 18:36
Erling Westenvik: Støtter oppom det du sier så godt. Et normalt liv - med de samme forutsetningene for alle - er det ikke det poenget?
#7 Jon Vogt 17-09-2010 18:57
Ordningen med «vernede arbeidsplasser» mener jeg bør utvides i betydelig grad slik at alle arbeidsløse, og uføre, i det minste kan gå til et sted for å kunne spise sin matpakke i et arbeidsfellessk ap. Det selv om det ikke finnes passende arbeid til dem der, men kanskje man der kan få tilgang til ressurser til å skape arbeidsplasser ut fra egne ideer?

Mange grundere har nok funnet ut at det blir en for tung og ensom startfase når man ikke har arbeidskolleger .

Dette mener jeg bør være en god politikk for å prøve å motvirke utstøtning og ensomhet blant svakerestilte, men det bør ikke bli som det ofte blir hos NAV, det vil si at man der ofte prøver å presse siste arbeidsrest ut av vedkomne selv om det er rekreasjon vedkomne egentlig trenger for sin helse.

Hilsen Jon Vogt, jovotekst.no
#8 Erling Westenvik 17-09-2010 19:12
Dag: Takk. Jo, og jeg tror det kan være en god mental øvelse å gå noen av de begrepene vi kaster om oss med til daglig litt etter i sømmene. Jeg vet at NAV opererer med et kurs for arbeidsløse/try gdede som de kaller for "Vilje Viser Vei". Høres flott ut? Vel, kjenn litt på ettersmaken på det navnet...
#9 Dag Ljosland 17-09-2010 19:22
Hehe, jo det kan være mye skjult i begrepene som brukes. Om sterk funksjonshemmed e f.eks., benytter Oslo kommune "sterkt ressurskrevende ". Og da med hentydning til det økonomiske, selvsagt.]
#10 Erling Westenvik 17-09-2010 23:41
Dag: Er det sant? Internt da?
#11 Dag Ljosland 18-09-2010 14:55
Erling: Nei, det brukes også utad - f.eks. i anbudskonkurran ser.
#12 ung ufor 31-10-2010 03:45
Jeg er også ung ufør, men til forskjell fra Anita nevnt i artikkelen her ovenfor, synes jeg at jeg tross alt har det bra! Jeg er ikke så ung lenger har ikke hatt helse til å få barn og heller ikke helse til å ha kjæreste. Så jeg tilbringer dagene hjemme alene, spiser all maten min hjemme og er glad for at jeg slipper å gå på jobb pga min dårlige helse. Prøver å gjøre det beste ut av dagene selv om jeg er alene. Har man ikke helse til å jobbe så bør man være glad når man får nok penger til mat og tak over hodet! Synes Anita bør sette mer pris på hva hun har, med en ung uføretrygd på nesten 200 000 kr brutto i året er det fullt å leve et verdig liv synes jeg ihvertfall!! Hva mener du partiet SV skal gjøre for deg Anita?
#13 jada 09-03-2011 17:09
man skal ikke miste sine rettigheter til et normalt liv, bare fordi man plutselig er ung ufør..alle i Norge fortjener å leve godt liv.i et land som Norge så burde det ikke gjøres forskjell på de som er ufør fra de andre som jobber...det er ingen som planlegger et vanskelig liv som ung ufør.. dette er noe som skjer plutselig.jeg er også ung ufør, men det var ikke noe jeg valgte, det skjedde plutselig...og nå så lever jeg et liv som ikke er verdt å leve engang..et liv med ingen verdier , og for det mesteparten av tiden så tenker jeg på hvor lite rettigheter jeg har som ung ufør...man skal ikke leve sitt hele liv hjemme foran tv , men dette er det som skjer , man skal kunne leve et godt liv, uansett hvem du er i Norge. til og med hunder lever bedre i Norge enn de som er ung ufør...hundene får turene sine hver dag, de blir godt passet på , de får måltidene sine og til og med ferier engang iblant. ,men vi som er unge ufør må hele leve et vanskelig liv. lite hjelp , lite oppfølging nesten ingen ferier ..ingen trygghet .vi skal ikke måtte forklare våre rettigheter til å leve et godt og verdig fullt liv ....vi er ikke automatisk mindre verdig fulle mennesker bare fordi vi ikke klarer å jobbe ...måten ung ufør blir behandlet i Norge er noe av det verste som er , og ingen vil gjøre noe med dett,..dette er akkurat fordi vi blir ansett som 2. hand citizens . og i tillegg så mister vi de penger hvis vi skulle flytte ut av landet ... det SV burde gjøre for Anita er å gi henne friheten til bo hvor hun vil i verden , uten å miste tilleggspensjon sdel som tilsvarer 70 % av inntekten ...og for alle ung ufør er å gi de rettigheten til å velge selv hva de vil ut av livet som unge ufør ... hvor de vil bo o.s.v .det å både være hjemme hele tiden, være deprimert og å ikke ha sol ,ingen glede ..da blir det egentlig ingen ting mer å leve for..og i tillegg ingen å dele livet med ...det er mye en ung ufør må gjennom bare for å oppleve litt trygghet og glede...
#14 Jørgen 02-07-2013 07:51
Veldig godt skrevet Anita. Jeg har startet prosessen for å bli ung ufør, siden jeg ikke klarte fullføre studier og ikke klarer å arbeide. Blir nok sendt inn en søknad i løpet av året, ifølge NAV. Helt enig i at unge uføre har for lite og rutte med. Ofte har denne gruppen ekstra helseutgifter. Da er det rart at man må leve på et eksistensminimum.

Sjekk ut bloggen min på moldenerden.blogspot.no/ hvor jeg har skrevet en artikkel som går på litt det samme, nemlig hvor dårlig NAV-systemet er, og at fanger har det bedre enn de som er ung ufør.

You have no rights to post comments