Funksjonshemmede
Hvordan gi unge uføre et verdig liv?
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Funksjonshemmede
- Publisert fredag 17. september 2010 02:45
"Jeg lurer litt på hvilke tanker partiet har for å lette situasjonen det er å bo som ung, aleneboende funksjonshemmed - men ikke en som trenger hjemmespleiebesøk fordi en er syk på en annen måte enn hjemmesykepleien kan bistå med. Vi som lever på en svært liten 'pensjon'. Så liten at søsken i voksen alder kommer med kommentarer om at det er 'pinlig' at jeg ikke har råd til å spleise på og gå ut på restaurant ifb feiring av gammel mor. Og vi med absolutt fravær av å tjene seg opp pensjonspoeng - har et økonomisk håp. Vi er utelukket fra noen å dele matpakken med, og for de fleste er pc'n det sosiale liv en lever."
Skulle jeg gitt et foreløpig svar, ville jeg sagt:
1. At vi jobber med endringer i uføresystemet.
2. At SV er spesielt opptatt av unge uføre (nettopp av de grunnene Anita beskriver)
3. At vi jobber for å sikre anstendige ytelser videre
4. At SVs landsstyre vedtok vår politikk på dette i helgen
5. Videre har vi jo utvidet bostøtten med 50 000 mottakere (selv om det streves en del med å få alle som bør være i ordningen inn i den)
Men jeg spør videre til mine mange bloggbesøkende: Hva tenker og tror dere er de viktigste tiltakene for unge og varig uføre?
Les Anitas henvendelse under.
Henvendelsen fra Anita:
Jeg er opptatt av De UNGE uføre. Vi som aldri har hatt mulighet til å arbeide seg opp nok pensjonspoeng. Aldri får sjansen til å eie sin bolig. Kanskje bare betale renter, fordi noen plutselig blir ufør midt i livet- da jeg hadde kjøpt den første bolig- som trengte oppgradering...noe en planla å gjøre selv...men ikke klarer det lenger,
Dem (bla meg selv) som aldri har helse til å arbeide inn 1G i løpet av et år. Det en juridisk sett har lov til. Da jeg har en helse som gjør det risikofyllt for meg å utsette meg for andre påkjenninger enn det er å stå opp, utføre personlig hygiene, spise, og så hvile- for kanskje en gang i uken kanskje orke å bli hentet med taxi tur/retur for trening fysikalsk. Den ene gangen en er ute blandt andre mennesker. Vi som har lite nettverk, også fordi vi ikke har ork/helse til å være blandt andre menneskemengder lenger, noe en kanskje maktet før, over tid (en kveld). Det er sterkt å være utelukket fra et nettverk av jobb, familie og ikke lenger ha de menneskene som en gang var sine 'venner' - da en faktisk var frisk. Noen av oss,- da..
Jeg lurer litt på og er spent på - da vi tilsammen fysisk, psykisk, sosialt faktisk utgjør mange mennesker, -hvilke tanker partiet SV har omkring denne gruppen, utrolig mange enslige (og ensomme). Også mange rusmisbrukere kommer inn under gruppen.
- Ja, jeg lurer litt på hvilke tanker partiet har for å lette situasjonen det er å bo som ung, aleneboende funksjonshemmet - men ikke en som trenger hjemmesykepleiebesøk fordi en er syk på en annen måte enn hjemmesykepleien kan bistå med. Vi som lever på en svært liten 'pensjon'. Så liten at søsken i voksen alder kommer med kommentarer om at det er 'pinlig' at jeg ikke har råd til å spleise på og gå ut på restaurant ifb feiring av gammel mor. Og vi med absolutt fravær av å tjene seg opp pensjonspoeng - har et økonomisk håp. Vi er utelukket fra noen å dele matpakken med, og for de fleste er pc'n det sosiale liv en lever...
Har du som politiker noen tanker om hva som kan gjøres for at vi- gruppen UNGE OG VARIG UFØRE- (og som grunnet sykdommen gjør det veldig vanskelig å være sosial) skal kunne leve et verdig liv resten av livet - som kan vare lenge....
Med vennlig hilsen
anita
Dette lurer jeg på, det er MANGE av oss, men vi er pasientgruppe i litt - HER OG DER-grupper. Vi har forskjellige sykdommer eller årsak til varig uførhet. Men samlet sett utgjør vi mange mennesker som rammes på samme måte.