Funksjonshemmede

Har psykisk utviklingshemmede mindre behov for sosial kontakt ved passering 67 år?

Har psykisk utviklingshemmede mindre behov for sosial kontakt etter 67 år?Bydel Vestre Aker mener en psykisk utviklingshemmet kvinne som bor i en kommunalt bofelleskap i bydelen bør få begrenset sin bevegelsesfrihet fordi hun passerer 67 år. Eller rett nok; bystyreflertallet mener TT-tjenesten skal være slik. Som en pårørende til kvinnen spør: Er det meningen at noen psykisk utviklingshemmede skal bli nødt til å sitte hjemme uten mulighet til å være med på aktiviteter fordi de er eldre? Denne gruppa har ofte hele livet behov for spesielle tilbud for å fungere i hverdagen.

Dette er uklok politikk.


Fra:
Sendt: 27. september 2010 21:20
Til: LUPE

Emne:
TT-kjøring

vedr. TT kjøring 

Hei.

Jeg er pårørende til en psykisk utviklingshemmet dame på 68 år. Hun er beboer i et bofellesskap i bydel Vestre Aker og har plass på dagsenter for eldre p.u.h. i  bydelen  4 dager i uken. Hun har, fram til fylte 67 år hatt fritidsreiser og reiser til dagsenter gjennom TT systemet pga sin helse og høye alder. Etter fylte 67 år, fikk hun beskjed  om at fritidsreisene gikk ned til 50 reiser og at reise til dagsentret ikke lenger var aktuelt. Dagsenterkjøringen har jeg tatt opp med bydelen ved flere anledninger og til flere instanser. Vi er nå beroliget med at den fortsetter til bruker er 70 år. ( etter veldig håpløse diskusjoner om tolkninger)  

Vi søkte nå om tilleggsreiser til henne, da hun hadde brukt opp sine reiser. Begrunnelsen var at hun er med på helsedans 1 g.pr. uke (på andre siden av byen), må storhandle 1 g.pr. uke og ellers når behovet dukker opp. Hun er avhengig av å ha med seg personalet og de har ingen mulighet til å bruke timer på kollektivtransport til alle aktiviteter. Noe heller ikke vedtaket hennes legger opp til. Hun har ingen midler utenom sin vanlige pensjon og ingen familie å støtte seg til økonomisk. Hun tok taxi fram og tilbake på helsedans i forrige uke og det kostet henne 800 kr. Vi fikk avslag på søknaden med denne begrunnelsen: Det er imidlertid slik at reisekvoten kun utvides dersom du blir avhengig av rullestol/bæring og får behov for spesialtransport, eller at du får problemer med synet slik at du kommer inn under WHO’s kategori for blind/sterkt svaksynt. I følge din søknad er ingen av disse kriteriene oppfylt. Vi kan heller ikke se at det foreligger særlige grunner til å gjøre unntak i ditt t

ilfelle. Søknaden avslås følgelig med hjemmel i hovedregelen i forskriftens § 10. Jeg blir helt fortvilet over at det er slike kriterier man setter for å få tilleggsreiser. Er det meningen at noen psyk.utv.hemmede skal bli nødt til å sitte hjemme uten mulighet til å være med på aktiviteter fordi de er eldre? Denne gruppa har ofte hele livet behov for spesielle tilbud for å fungere i hverdagen. Jeg kan ikke se at man legger til rette for det i denne saken. Selv blir hun nervøs og oppjaget over dette og spør om hun må bli hjemme hver dag. 

Har Lupe tidligere sett på lignende saker og hva kan vi som pårørende gjøre i slike situasjoner?

Mvh.

Følg med på Twitter eller Facebook

You have no rights to post comments