Funksjonshemmede

TT: Bekymring for samkjøring for psykisk utviklingshemmede

TT: Bekymring for samkjøring for psykisk utviklingshemmedeEystein, far til en psykisk utviklingshemmet barn, har sendt meg en bekymringsmelding om den planlagte samkjøring i TT-tjenesten fra nyttår. Som han skriver: "Min bekymring gjelder først og fremst utviklingshemmede og da særlig de som har problemer med ikke stabile og oversiktelige rutiner. Mange av disse er helt avhengig av faste rutiner og stabilt personell å forholde seg til. Transport fra A til B er derfor ikke en enkel mekanisk operasjon, men en del av et totaltilbud hvor brukerens situasjon og mentale dagsform må inngå som en ufravikelig rammebetingelse for den som skal utøve tjenesten."

Jeg har igjen reist spørsmål om saken overfor Byrådet, og bedt dem besvare Eysteins avsluttende spørsmål om rask evaluering etter få uker, og mulighet for spesialløsninger for brukere som etter samkjøringsopplegget viser avvik fra tidligere daglige rutiner, f. eks ved økt fravær fra dagtilbud/sysselsetting eller ved endring i bruk av tvang.


Les henvendelsen

Om TT kjøring av utviklingshemmede til dagtilbud
 
TT-avtalen er lagt ut på anbud, og Oslo taxi tapte konkurransen om jobb/dagtilbudskjøringen. Etter dette må man bl.a. forvente økt bruk av samkjøring. Antakelig vil muligheten for faste sjåfører også i praksis bli umulig å oppnå. Det ser ut som Oslo kommune har behandlet funksjonshemmede som en ensartet gruppe og sett på mulige ”stordriftsfordeler” som et økonomisk rasjonale for sitt valg. 
 
Min bekymring gjelder først og fremst utviklingshemmede og da særlig de som har problemer med ikke stabile og oversiktelige rutiner. Mange av disse er helt avhengig av faste rutiner og stabilt personell å forholde seg til. Transport fra A til B er derfor ikke en enkel mekanisk operasjon, men en del av et totaltilbud hvor brukerens situasjon og mentale dagsform må inngå som en ufravikelig rammebetingelse for den som skal utøve tjenesten.
 
Mange utviklingshemmede har store problemer med å forholde seg til tid og tempo. Å begynne klargjøring en time tideligere for å være klar når transporten står der er ingen løsning, da det ofte er uoversiktlig om motivasjonen er der uansett når transporten kommer. Vår erfaring er at faste sjåfører med riktig personlighet og med stor fleksibilitet og kreativitet har vært redingen for mange. Vi vet også at å møte frem til daglig sysselsetting, arbeid eller dagsenter er meget viktig for mange utviklingshemmedes mentale helse. Alternativet er svært dårlig.  Men det å møte frem forutsetter et helhetlig godt tilbud fra morgenstellets begynnelse til sysselsettingsaktiviteten starter. Dette omfatter også en god, pålitelig og trygg transporttjeneste som foregår på den utviklingshemmedes premisser, noe som erfaringsmessig er en avgjørende forutsetning for å komme i gang med en meningsfull dag.
 
Muligens er det for sent å endre på det opplegget som Oslo kommune nå har inngått avtale om. Jeg ber derfor om at:
 
Tilbudet til de utviklingshemmede evalueres svært tidlig, f.eks etter én måned og etter 3 måneder for å foreta nødvendige generelle justeringer. Evalueringen må gjøres slik at mulige endringer i de utviklingshemmedes daglige helse fanges opp.

Det åpnes for spesialløsninger for brukere som viser avvik fra tidligere daglige rutiner, f. eks ved økt fravær fra dagtilbud/sysselsetting eller ved endring i bruk av tvang.