Funksjonshemmede
TT-ordninga: bidrar til diskriminering og isolasjon
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Funksjonshemmede
- Publisert søndag 03. juli 2011 01:42
Det er ikke sånn at jeg, fordi jeg ikke kan gå, ikke er ute lenger enn kl. 22. For det er nemlig sånn i dag, at man ikke kan bestille bil etter dette klokkeslettet. I dette deilige sommerværet kan det hende at man impulsivt vil ta en øl til – selv om man sitter i stedet for å stå. Selv om man kjører i stedet for å gå.
Sånn det ser ut i dag, bidrar TT-tjenesten til økt diskriminering, isolasjon og undertrykkelse av en gruppe mennesker her i byen.
At byråden godtar og opprettholder denne diskrimineringen – det kan vi ikke godta, skriver Mari Storstein blant annet som dagens gjesteblogger.
TT-ordninga: bidrar til diskriminering og isolasjon
Av Mari Storstein
2. januar i år kom jeg hjem fra en uke ferie på Tenerife. Jeg hadde bestilt TT-bil fra Gardermoen før jeg reiste en uke tidligere, og jeg regnet med at alt skulle være i orden da jeg skulle hjem denne søndagskvelden.
Da bilen først kom en halvtime for sent, fikk jeg beskjed om at vi måtte vente enda litt lenger. Det var en til som skulle sitte på, og flyet til den personen var litt forsinket. Jeg sa at jeg ikke hadde mulighet til å vente, og etter mye om og men, dro vi endelig. Etter ca. ti minutter fikk sjåføren en telefon, og etter han la på snudde han bilen og kjørte tilbake mot Gardermoen. Nå hadde flyet til den andre som skulle sitte på, landet, og vi måtte tilbake for å hente han og. Jeg ble helt sjokkert, og sa at jeg absolutt ikke hadde tid til dette. Jeg var allerede en time forsinket. Det endte med at jeg selv måtte ringe sentralen, som etter mye fram og tilbake sendte en ny bil til den andre personen, og nok en gang startet vi på hjemturen.
På denne strekningen var jeg og de jeg reiste med, veldig utrygge. Sjåføren skrev meldinger på mobilen, fulgte ikke med på veien og det var flere som tutet på oss. For meg, som egentlig er redd for å fly, ble turen fra Gardermoen til Oslo langt mer skremmende enn selve flyturen, og er en av de få gangene jeg har våget å bruke TT siden Samres kom på banen 1.1.2011.
Jeg sitter i rullestol, og er hele vinteren helt avhengig av TT for å komme meg rundt. Denne våren kan jeg likevel telle på en hånd hvor mange ganger jeg har brukt TT.
Den andre gang jeg skulle ta TT i januar var til jobb. Jeg jobbet da som regiassistent på Det Norske Teatret, og siden jeg ikke kunne komme for sent, bestilte jeg bilen i god tid. Ett kvarter etter at bilen skulle vært hos meg, ringte jeg sentralen. De hadde enda ikke sendt en bil. Men om en time, da skulle bilen være der. Da bilen enda ikke hadde kommet en time og et kvarter senere, ringte jeg på nytt. Da de fortalte at de enda ikke hadde sendt en bil, kunne jeg nesten ikke tro det. Jeg kom to og en halv time for sent på jobb den dagen. Det var første og siste gang jeg tok TT til jobb.
Jeg er så heldig som har en mor som har kjørt meg til jobb i hele vinter, og jeg kan fortelle at det har blitt mange kalde turer hjem i natten, hvor assistenten min har måttet dytte meg over snøfonner og jeg har kommet hjem med iskalde fingre og tær.
For meg har den nye TT-ordningen ført til mye usikkerhet. Jeg har rett og slett ikke orket eller turt å bestille bil. Det krever for mye. Vil jeg bli hentet? Hvor mye forsinket vil jeg bli? Skal jeg droppe å gå på den festen? Kanskje jeg bare bør si nei til den jobben.
Det er ikke en hemmelighet at ordningen har blitt svært mye dårligere, og har ført til isolasjon og en uttrygg og begrenset hverdag for mange mennesker i Oslo. Folk har måttet sykemelde seg fra jobb. En pappa får ikke hentet datteren sin i barnehagen. Det har blitt en vane at studenten i rullestol kommer for sent på forelesning. Historiene er mange.
Det er faktisk ikke sånn at det er greit at jeg, siden jeg sitter i rullestol, kommer to timer for sent på jobb eller skole. Det er ikke sånn at jeg, fordi jeg ikke kan gå, ikke er ute lenger enn kl. 22. For det er nemlig sånn i dag, at man ikke kan bestille bil etter dette klokkeslettet. I dette deilige sommerværet kan det hende at man impulsivt vil ta en øl til – selv om man sitter i stedet for å stå. Selv om man kjører i stedet for å gå.
Ærlig talt kan jeg ikke skjønne hvordan Oslo kommune kunne la Samres få TT-kontrakten i Oslo, og hvorfor de enda ikke har sagt opp kontrakten.
At Oslo kommune var uviten om hvordan Samres i praksis ville fungere, kan jeg akseptere. Men det jeg ikke kan akseptere, er at de med viten og vilje har latt denne praksisen fortsette.
For meg er dette en bevisst diskriminering av funksjonshemmede. Sånn det ser ut i dag, bidrar TT-tjenesten til økt diskriminering, isolasjon og undertrykkelse av en gruppe mennesker her i byen.
At byråden godtar og opprettholder denne diskrimineringen – det kan vi ikke godta.
Les fra behandlingen av TT-tjenesten i siste bystyremøte
Følg Ivar Johansen på Twitter eller Facebook
Kommentarer
Hvis nei: Hvorfor ikke, og hva kan det gjøres med det?
hvis ja: Hvordan fungerer dette, og hvem følger opp avvikene, og hvordan?
Hvorfor skal noen få offentlig betalt taxi hjem etter øl på byen og andre betale selv ?
Høyres urimelig ut. Det må jo være behovet som er fokus. Jobber man sent kan man få det, men fritid - der skal man behandles som alle andre.
og EGENTLIG betaler de mer enn alle oss andre, for vi kan kjøpe månedskort og bruke andre rabattordninger , mens TT-brukerne ikke har slike ordninger. de må hele tiden betale enkeltprisbille tt.
Det er utrolig rigid at gående funksjonshemmed e skal bruke spesialbil. Vi har ingenting der å gjøre!!
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.