Funksjonshemmede
Vi har et sorteringssamfunn
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Funksjonshemmede
- Publisert søndag 21. august 2011 01:49
Det Hareide burde snakket om, er at vi allerede har dette sorteringssamfunnet. Alle funksjonshemmede sorteres vekk når funksjonshemningen kommer til syne. Slik har det vært i mange tiår.Vi har et sorteringssamfunn," skrev Petter Tomren, selv far til kvinne med autisme, forleden.
Vi har et sorteringssamfunn
Av Petter Tomren - far til kvinne på 47 år med autisme
KrF-leder Knut Arild Hareide uttalte seg søndag om situasjonen i Danmark, hvor det nesten ikke fødes barn med Downs syndrom. Han snakket om sorteringssamfunnet og om at vi ikke måtte gjøre den samme feilen.
Det Hareide burde snakket om, er at vi allerede har dette sorteringssamfunnet. Alle funksjonshemmede sorteres vekk når funksjonshemningen kommer til syne. Slik har det vært i mange tiår.
Når det gjelder utviklingshemmede, hadde vi et legdsystem, så fikk vi institusjoner, så fikk vi Helsevernet for psykisk utviklingshemmede-reformen(HVPU). Hele tiden en sortering og en plassering på siden av samfunnet. HVPU-reformen skulle føre til at ca. 5500 som var i institusjoner skulle få det like bra eller bedre. Det har ikke skjedd, muligens med unntak av barn i de første leveårene.
I dag er situasjonen for utviklingshemmede i mange sammenhenger i ferd med å utvikle seg i negativ retning. De behandles som gjenstander, settes ut på anbuds om en vare, noe som er moralsk og etisk forkastelig.
Det bisarre med anbudssystemet er at det trolig koster mer å utforme anbudsmaterialet, besvare anbudene, evaluere, velge og forhandle, enn den gevinsten man eventuelt kan oppnå.
Direkte forhandlinger ville trolig gi like gode resultater, og ville være ressursbesparende, noe jeg har trodd var viktig og riktig politikk.
I tillegg fører anbudssystemet til at de gode tilbudene som finnes, for eksempel dagsentrene for utviklingshemmede i private stiftelser, får problemer i konkurransen med mer og mindre seriøse aktører som ønsker å sko seg på anbudssystemet. Kvalitet i tilbudet er tydeligvis ikke viktig lenger. Her er det sortering til fulle. Ingen evner eller vil gjøre noe med det, til tross for at dette ikke bare går ut over de funksjonshemmede som rammes, men også deres familier.
Det er tydeligvis viktigere å bygge praktbygg i Bjørvika og andre steder,enn å ta vare på menneskene. Det vil neppe opprøre noen om driftsutgiftene til byggene tas fra funksjonshemmede når vi kommer dit.
(Aftenposten 21. juli 2011)
Kommentarer
kommunenes utstrakte bruk av anbud. Funksjonshemmed e og deres familier må leve med utstrakt usikkerhet før anbudsrundene avsluttes. Hvordan vil tjenestetilbude t bli de neste årene framover? Har ikke funksjonshemmed e rett på forutsigbarhet i livet sitt med hensyn til f eks. bolig, tjenster i boligen og transport ? Jeg vil også nevne at det ikke bare var psykisk utviklingshemme de som ble institusjonalis ert. En god del av oss med fysisk funksjonshemnin ger opplevde dette. Selv havnet jeg på institusjon fire år gammel, 100 mil fra mitt hjemsted og familie.
En fyr jeg kjenner fikk tre år på verna bedrift etter å ha vært innlagt på Dikemark. Han likte å lage datakablerr på Nora Sonde, var stolt over å ha en jobb, men ble etter tre år vurdert som bare 70 % effektiv. Dermed ble det trygd. Han savnet vennene sine på jobben så sterkt at han fyllte lommene med stein og hoppet ut fra et stupebrett mens mange så på. Han håpet et selvmordsforsøk ville medføre en ny innleggelse og kanskje nye tre år på verna bedrift. Men slik gikk det ikke. Han var en av de mange funksjonshemmed e som før kunne fått jobb i en verna bedrift, men nå skyves ut av arbeidslivet på grunn av kravene om at også verna bedrifter skal ha overskudd. Og det overskuddet måles bare i penger. Andre verdier passer imme med målstyringsideo logien
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.