Funksjonshemmede
Et Oslo for alle?
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Funksjonshemmede
- Publisert torsdag 25. august 2011 01:58
Et Oslo for alle ?
av Magnhild Sørbotten, Regionleder Norges Handikapforbund, Oslo
Når Oslos politikere priser byens mangfold og viktigheten av at alle er med, snakker de som regel om hudfarge, etnisitet, religion, seksuell legning og alder. Med unntak av i festtaler og politisk korrekte handlingsplaner, hører jeg få av dem inkludere byens 60-70.000 funksjonshemmede i dette mangfoldet. Gang på gang ser vi da også eksempler på at politikerne ofrer funksjonshemmede sin samfunnsdeltagelse på andre politiske fanesakers alter. Jeg vil hevde at mange politikere ikke tar funksjonshemmede på alvor.
Ett nærliggende eksempel er tilrettelagt transport (TT). Byrådet satte TT ut på anbud for å sikre konkurranseutsetting. Da valgte byrådet og Helse- og Velferdsetaten bevist å se bort fra alle råd gitt av funksjonshemmedes organisasjoner. Dermed endte man med en løsning som har kostet Oslo kommune mer enn 20 millioner ekstra, bare i første halvår. I tillegg fikk man en løsning som fortsatt, etter over 8 måneder, gir store negative konsekvenser for mange brukere. At personer som bor og jobber relativt langt fra hverandre skal kjøres sammen, gir mange unødvendig lang reisetid. Senest denne uken opplevde en ung mann å måtte sitte nesten 3 timer i TT-transporten for å komme seg de ca 2 milene fra jobb og hjem. At denne turen tar ham mer enn en time, er ganske normalt. Med ordinær bil ville den tatt mindre enn 30 minutter.
Jeg får henvendelser fra mennesker som ikke lenger tør dra på restaurantbesøk, fordi de er redde for at de ikke får transport hjem når de trenger det. Jeg får e-post fra foreldre som ikke tør sende sine funksjonshemmede barn på aktivitetsskolen, fordi TT-transporten er for utrygg. Jeg hører om multifunksjonshemmede barn som ikke blir hentet av TT før etter aktivitetskolens stengetid. Vi hører om blinde som blir skadet når de skal klatre inn i spesialbiler beregnet på rullestoltransport. Vi hører om barn som mister skoletimer og sosialt liv. Vi hører om voksne som blir hentet ut fra kundemøter, fordi det passer TT-transporten å komme 30 min før tiden. Hvilke konsekvenser får dette for funksjonshemmedes utdanning og yrkesdeltagelse? Ville resten av Oslos befolkning funnet seg i dette? Selvfølgelig ikke. Et farlig spørsmål melder seg: Er dette mer akseptabelt fordi det gjelder mennesker med funksjonsnedsettelser?
Ett annet eksempel: Når skolebyråden og byrådslederen setter fokus på kvalitet og språkopplæring i skolen er det flott. Samtidig overlates elever i spesialskolene til ufaglærte, i en grad man aldri ville akseptert for elevene i den vanlige skolen. Vi hører om elever med fysiske funksjonshemminger som ikke kommer inn på de samme skolerommene som alle andre elever. Hvorfor fremhever ikke skolebyråden hvor viktig det er å få ordnet opp i disse problemene? Det samme spørsmålet melder seg: Er dette mer akseptabelt fordi det gjelder mennesker med funksjonsnedsettelser?
Jeg forventer at byens politikere fremover viser oss at de ikke aksepterer at mennesker med funksjonsnedsettelser får et dårligere tilbud enn andre. Oslo trenger likeverdige borgere. Derfor trenger Oslo også politikere som viser reell politisk vilje til å inkludere mennesker med funksjonsnedsettelser i byens mangfold. Vi trenger politikere som er rakryggede nok til å stå fast på at Oslo skal være byen med det store hjertet - for alle.
Følg Ivar Johansen på Twitter eller Facebook
Kommentarer
Oslo er bra sammenlignet med mange storbyer jeg har vært i rundt omkring i verden, men Oslo er ikke i nærheten av å være så bra tilrettelagt som de tilsynelatende liker å tro, eller som vi kunne og burde ha mulighet for å være. I disse valgtider kan mange merke det ekstra godt siden mange skoler brukes som stemmelokale, og det er definitivt ingen selvfølge at alle skoler er tilrettelagt for funksjonshemmed e.
Btw, du nevner et tall på 60-70 000 funksjonshemmed e. Det kommer vel helt an på definisjonen på en funksjonshemmet . Min personlige måte å se det på er at ingen er funksjonshemma hele tiden, men alle er funksjonshemma noe av tiden. Det er situasjonen du er i og hvilken utfordring du har foran deg som avgjør om du selv føler deg funksjonshemma, uansett hva slag fysisk eller psykisk hemming man teknisk sett har på papiret.
Problemet for samfunnets sin del er at når det er få funksjonshemma synlige i bybildet blir det enda vanskeligere å jobbe med holdninger og "normalisere" menneskers syn på funksjonshemma, og dette fører igjen til at x antall arbeidsgivere ikke er så ivrige på å ansette funksjonshemma pga litt feilslåtte antagelser om vår evne til å fungere bra nok på en arbeidsplass, og dette fører til sist til at vi for å overleve ender opp som en utgiftspost på trygdebudsjettet.
"Hele folket i arbeid" forutsetter at arbeidsgivere får anledning til å oppleve at funksjonshemma kan være en ressurs.
Svar nå for en gangs skyld :
Har Fabian Stang vært noe annet enn inkluderende?
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.