Funksjonshemmede

Hørselshemmede barn: Rett til tegnspråkopplæring, også i privatskoler

Hørselshemmede barn: Rett til tegnspråkopplæring, også i privatskolerLinn har en hørselshemmet gutt. Han må ha bistand på tegnspråk dersom han skal ha nytte av skoledagen. Selv om han også har en diagnose som gir ham generelle lærevansker, er han en kvikk gutt, med stor lærelyst, og innsatsvilje. Han går nå på en Montesorri-skole og fungerer svært godt der. Moren har bedt om at det må gis et økonomisk tilskudd til skolen, som tar hensyn til at gutten er avhengig av hjelp på tegnspråk, og ville hatt disse rettighetene dersom han hadde gått i offentlig skole.

Men Oslo kommune, med støtte fra Fylkesmannen, vil flytte ham til den kommunale Vetland skole (for hørselshemmede med tegnspråk som førstespråk).

Jeg ba statssekretær Lisbet Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet se på saken, og hun skriver ( se nedenfor) bl.a.: "Det er ikke slik at elever i privatskoler ikke vil ha rett til tegnspråkopplæring dersom de har behov for det. Elever i private skoler som har behov for tegnspråkopplæring har rett til det etter reglene i privatskoleloven § 3-6 om spesialundervisning."

Hva er erfaringeen rundt dette?


Statssekretæren svar, slik hun har sendt det fram til guttens mor:

Vi har sett på denne saken etter at Ivar Johansen tok den opp med meg, og jeg satt og skrev på svar til deg akkurat da du sende siste e-post!

Det er ikke slik at elever i privatskoler ikke vil ha rett til tegnspråkopplæring dersom de har behov for det. Elever i private skoler som har behov for tegnspråkopplæring har rett til det etter reglene i privatskoleloven § 3-6 om spesialundervisning. Elever i private skoler har imidlertid ikke rett til opplæring etter særskilte læreplaner for døve og sterkt tunghørte og flere timer enn de andre elevene, slik som elever i offentlig skole og som får opplæring i og på tegnspråk etter § 2-6 har.

Spesialundervisning kan også bestå av tegnspråkopplæring. Det er kommunen som fatter vedtak om spesialundervisning for elever på private skoler, og det er kommunen som skal dekke utgiftene til slik undervisning. Kommunen kan ikke se bort fra elevens særlige behov for tegnspråkopplæring. Det skal foreligge en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten før det fattes vedtak om spesialundervisning, og her skal de særlige behovene til eleven beskrives. Dette følger av opplæringsloven § 5-3, som også gjelder for elever i private skoler. Vedtaket om spesialundervisning skal si noe om innholdet, omfanget og organiseringen av opplæringen, slik at det ikke er tvil om hva slags tilbud eleven skal få.

Kommunen kan velge å gi opplæring i og på tegnspråk etter § 2-6 på et annet sted enn nærskolen. Det innebærer at retten til å gå på nærskolen ikke gjelder for elever i offentlig skole som vil ha oppfylt retten etter denne bestemmelsen. Det er altså ikke forventet at alle skoler skal tilby opplæring etter § 2-6. Av den grunn er det naturlig nok ikke en tilsvarende regel i privatskoleloven. Begrunnelsen for unntaket fra retten til å gå på nærskolen er blant annet behovet for å utnytte ressursene på best mulig måte (jf. ot.prp. nr. 47 (1997-1998), pkt. 7.4.1). Dersom en elev i offentlig skole med tegnspråk som førstespråk velger å gå på nærskolen og denne skolen ikke kan tilby opplæring etter § 2-6, vil eleven likevel ha rett til et tilrettelagt tilbud etter reglene om spesialundervisning dersom eleven har behov for det. Denne spesialundervisningen kan bestå av tegnspråkopplæring.

Tar gjerne i mot synspunkter fra deg på hva som evt bør endres slik du ser det. Jeg har veldig full kalender de neste ukene, men kan sikkert få til et møte. Men kan du se på dette først og vurdere om det er behov for møte?

Med vennlig hilsen
Lisbet Rugtvedt

Følg Ivar Johansen på Twitter eller Facebook

You have no rights to post comments